Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

1935), og i 193 1-1934 på Karls~y, Troms (Kristoffersen 1964). Edv. Holt utfprte omfattende vingemerkinger av lirype i Sirdal, Vest-Agder, i 1948-19 52 (Myrberget 1965). Av resultatene fra disse unders~kelser kan nevnes at av ryper merket i Øyer ble 50% gjenfunnet innen 2 km fra merkestedet, i Rauland og Tinn 3 8 % innen 2 km, og i Sirdal 7 1 % innen 5 km. Avstand fra merkestedet under fgrste hgstjakt (september-oktober) var noe mindre enn senere. I Øyer ble således 86% av rypene som var felt f~rste h~st, funnet innenfor 2 km fra merkestedet, mot 32% av senere gjenfangster. Tilsvarende tall fra Rauland og Tinn var 71 O/o og 20%. Lengste flytningsavstand i hver av underspikelsene lå fra 80 til 100 km. Lengste kjente vandring av merkete liryper i Norge stammer fra Dovre: 140 km (Olstad op. cir.). Av gjenfangstene fra Øyer stammer 75% fra fgrste året etter merking, fra Rauland og Tinn 83 %, fra Sirdal og også fra Karlspy 63%. Eldste kjente norske ringmerkete lirype ble avlivet i sitt 9. leveår (Olstad op. cit.). Av de ringmerkete rypekyllinger ble det fra Øyer i f~rste leveår gjenmeldt 41 %, fra Rauland og Tinn 2 5 %, og fra Karlsøy 160/0, de aller fleste som resultat av jakt og fangst. Selv om antall gjenfangete ryper fra merkingene i Setesdalen er svzrt lite, stemmer resultatene godt overens med andre norske merkinger av lirype når det gjelder vandringer og levealder. Jakttrykket synes imidlertid å ha vært noe mindre i Sctesdalen enn til samme tid på de andre undersgkte lokalitetene i SØr-Norge. Og& antall gjenfangster av orrfugl merket i Sctesdalen er svært lite, men resultatene antyder samme forhold for orrfugl og lirype i omridet når det gjelder vandringer, levealder og beskatning. En har ikke fra Norge jevnf~rbare stprre merkingmrbeider av orrfugl for sammenligning. En orrfugl merket i Elverum, Hedmark, hadde vandret 20 km før den ble drept farste vinter (Myrberget op. cit.). 19 svenske orrfugl vingemerket i 1945-19 5 8 ble gjenfunnet innenfor 26 km fra merkestedet (Hoglund 1956, 1957, 1960). Også finske merkinger antyder at orrfugl er meget stasjonære: Lengste flytning blant 37 gjenfangster av vingemerket orrfugl var 26 km. Av disse stammet 26 stk. (70%) fra farste år etter merking (Koskimies & Rajali 1959, Rajala 1959, Koivisto 1962, Vuolanto&Sten 1971).
REFERERT LITTERATUR Hagen, Y. 1935: Ringmerking av lirype i Rauland og Tinn. - iMedd. Stat. viltunders. 1 (4), 46 pp. Hoglund, N., 1956: Svenska Jlgareforbundets viltmirkingar 194 1 - 1914. - Viltrevy 1: 162-224. Hoglund, N., 19 17: Svenska Jlgareforbundets viltmarkingar 19 15 och 1956. - Viltrevy 1: 283-317. Hoglund, N., 1960: Svenska Jagareforbundets viltmarkingar 1957 och 1958. - Viltrevy 1: 352-397. Hgst, P., 19301: Rypeunders@kelser på Sprlandet sommeren 1929. - NJFFT 59: 223-234, 273-284. Hpt, P., 1930b: Unders~kelser over ryper og skogsfugl på srlandet sommeren 1930. - NJFFT 59: 493-5 1 1. Koivisto, I., 1962: Game marking by the Game Rcsearch Institute 1959- 1961. - Suomett Riista 15: 196-209. Koskimies, J. & Rajala, P., 1959: Game marking by the Finnish Gamc Foundation, 1947-1956. - Pap. Game Res. 20, 16 pp. Kristoffersen, S., 1964: Vandringer, aldersfordeling og beskatning av lirype på Karlsgy, Troms. - Medd. Stat. viilirtrders. 2 (1 81, 16 pp. Myrbergct, S., 196 5 : Viltmerkinger ved Norges Jeger- og Fiskerforbund. - Medd. Stat. viltirnders. 2 (2<strong>11</strong>, 24 pp. Myrberget, S., 1972: Merkinger av noen viltarter fra 1914 til 195 1. - &fedd. Stat. z~iltutrders. 2 (36), 19 pp. Olstad, O., 1953: Rmgmerking av lirype i Øyer. - (Stat. viltunden.), 71 PP. Rajala, P., 1959: Game marking by the Gamc Research Institute 1916- 1958. - Soirmrti Riista 13: 164-175. Vuolanto, S. & Sten, I., 1971: Game marking with wing-tags in Finland in 1962-1969. - Memoranda Soc. Farrna Flora Fennica 47: 60-79. SUMMARY: RINGING OF LAGOPUS LAGOPUS AND LYRURUS TETRIX IN SETESDALEN, SOUTH-WEST NORWAY I-iere are summarizcd the results of ringing of chicks of Willow Grouse and Black Grouse undertaken by Per Hgst and Yngvar Hagen in Bygland, Aust-Agder, in 1929-1934. For the years 1929-1930 we mainly build on the preliminary repons (H~st 1930 a & b). in total 144 Willow Grouse and at last 100 Black Grouse were ringed, and at last 21 Willow Grouse and 16 Black Grouse were recovered (Table l).
Page 2 and 3: STERNA Bind 11, hefte 3 September l
Page 4 and 5: Senere har jeg via H. O. Nilsen få
Page 6 and 7: Bestandsv~~rdering Sangsvanen hekke
Page 8 and 9: i Hattfjelldal på kartet i Ekman 1
Page 10 and 11: Ved Muddusjavrre, hvor sangsvanen e
Page 12 and 13: etableringer på de mest uventede s
Page 14 and 15: I tillegg kommer endelig den mislyk
Page 16 and 17: I den sivfylte sjpn Draven ved V3rn
Page 18 and 19: ovcr normalen. Ikke i noen tilfelle
Page 20 and 21: 1968-69 10% og 1969-70 3 (P. Anders
Page 22 and 23: NORGES NASJONALPARKER Edvard K. Bar
Page 24 and 25: Tabell 1. Antall merkinger og gjenf
Page 28 and 29: During the first summer all recover
Page 30 and 31: Vi står her etter min mening overf
Page 32 and 33: Fig. 1. Kart over gytefeltec ved Bl
Page 34 and 35: Fig. 2. Bunnsubstrat med loddeegg.
Page 36 and 37: Fra B~nunen. I forgrunnen et lite u
Page 39 and 40: nert fuglercscrva~ og landskapsvern
Page 41 and 42: Gravand, Tadorna tadorna. - En av k
Page 43 and 44: Sandlo, Charadritcs hiatic~cla. - A
Page 45 and 46: Sandlgper, Crocethia alba. - Observ
Page 47 and 48: Ringdue, Col~~iitba palntttbtis. -
Page 49 and 50: Rødstjert, Phoenicrirtis phoenicrb
Page 51 and 52: SMÅSTYKKER 22. Spurvettgle i Brrei
Page 53 and 54: Den 28. januar 1968 så jeg ei soth
Page 55 and 56: SLUTT PÅ MASSEFANGST AV SMÅFUGL I
Page 57 and 58: LOKALAVDELINGER AV N.O.F. Medlemska
Page 59: INNKAL1.ING 'SIL ARSMOTE Norsk orni

Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?