Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

i Hattfjelldal på kartet i Ekman 1922). Stedsnavn som kan fortolkes som gamle svanelokaliteter finnes flere steder omkring Laksefjord, på Varangerhalvøya og ved Jiesjavrre i Finnmark, Senja i Troms,Evenes, Hamarfly, Steigen og Umbukta i Nordland. Mer tvilsomt er det om man skal legge vekt på stedsnavn som Svånåvatn på Dovre, Svanvatn ved Geilo og Svandalsflona ved R~ldal. Svenske lokaliteter er sammenstilt av Ekman (1908, 1922). En god stamme var kjent fra de øvre skogst~k i Lule- og Torne Lappmarker og Sjaunjamyrene,og et stort antall lokaliteternevnes. Reirfunn er også kjent fra Jokkmokk og Malmesjaurre. Zetterberg (FF 20: <strong>11</strong>9-1 39) oppgir hekking i Sorsele i 1840. Gamle lokaliteter i Lycksele Lappmark, bebodd frem til 1890, er Martengren, Byssbacken,Lyksmyren, Tjangar myr. Inntil 1860 hekket arten ved Skarvsjon og Brattåker i Stensele, Svartsjon ved Dajkanvik i Vilhelmina, sist i i 880-årene ved Jadnem lengst nord i Jamtland, ved Frostviken og ved Stromsund. En ikke voksen unge ble sett i Storsjon i Jamtland i 1890, og hekking er også kjent fra Rorosjon dette år. Ifølge Wallengren (Lonnberg 1923) hekket endelig et par i Blekesjo i Ljungby helt sØr i Småland 1841-43. Stedsnavn med stammen svaner vanlige i Skåne og Småland; her dreier det seg nok om vinter- og trekklokaliteter. En annen konsentrasjon i Svealand ble av Ekman (1908) fortolket som gammelt hekkeområde. For øvrig skal vi imidlertid nord for linjcn fra Øvre Hariedalen til Skellefteå f ~ navn r som refererer til svane, ajouthainen, eller ajoutsen, atter blir vanlige. For Finland oppgir Ekman (1922) flere lokaliteter i de nordligste deler, dessuten så langt sør som i Haukipudas nord for Uleåborg, trolig også Karlo. Den viktigste forekomst har nok vært i Enontekis' fjell og i Ivaloog Inari-områdene. Tidert 1900-1950 Det er mulig at sangsvanens utbredelse, i hvert fall i Sverige, nådde et minimum omkring 1920, begrenset til området nord for 67' N, det vil si at Nrgrensen på et halvt århundre trakk seg nzr 600 km tilbake. Selv om direkte etterstrebelse fra menneskets side sikkert hadde avtatt, er det klart at noen svaner fremdeles ble skutt, både vinterstid, og fremfor alt på de avsidesliggende hekkestedene (Larsson FF 42:95-136, Betten NOT 3:203, Kokko 19 $1 ). Egg ble samlet inn b1.a. i de fredede Sjaunjamyrene (Sandgren SN 40: 50- 5 1 ). I 1943 ble 40 rastende syaner skutt på Tornetrask. (Et særlig bemerkelsesverdig eksempel på meningsl~s bekjempning nevnes fra Skottland (Bannerman 195 8) : En grunneier skj~t svanene fordi han mente de forstyrret hjortebestanden!)
Fig. 2. Sangsvanerede. Foto: Forfatteren, Island. . .. For Norge foreligger meget sparsomme opplysninger for perioden 1900-1 9 10. Sangsvanen ble av Schaanning funnet rugende i Ellenvass- draget og Hasetjern i Øvre Pasvik i 1907, men scnere ser det ut til at arten forsvant herfra som hekkefugl. Ved Cigga ved Varangerbotn ruget et par i 1926 (Schaanning NOT 3 :61-67, Betten NOT 3:203). Ved Ki- strand i Børselvdalen ruget et par i 1907, ved Akkanes et par i 1922 (Prinz, iflg. Haftorn 1971 ), og antakelig hekket arten stadig ved Kauto- keino, Karasjokka og Anarjokka. I Sverige fantcs fortsatt en stamme i de øvre skogstrpk og sporadisk helt opp i vierregionen i grenseområdet ved Vittangi, Karesuoando, Tak- kijarvi, Enontekis, Storbacken, Kaiix alv og Jukkusjarvi. Ca. 20 lokaliteter er oppgitt (Montell FF <strong>11</strong> : 1-20, Holm Norrb.Biol.For.Småskr. 3:3-9, Larson FF 42:96- 13 6, Lomberg 1923 ), skjønt en stadig, gradvis tilbake- gang må fastslåes. ifglge Rosenberg 1959 trakk hvert år 250-300 eks. opp Vittangi alv, og kanskje var den bestand som hekket i dette områ- det, 25-30 par.
Page 2 and 3: STERNA Bind 11, hefte 3 September l
Page 4 and 5: Senere har jeg via H. O. Nilsen få
Page 6 and 7: Bestandsv~~rdering Sangsvanen hekke
Page 10 and 11: Ved Muddusjavrre, hvor sangsvanen e
Page 12 and 13: etableringer på de mest uventede s
Page 14 and 15: I tillegg kommer endelig den mislyk
Page 16 and 17: I den sivfylte sjpn Draven ved V3rn
Page 18 and 19: ovcr normalen. Ikke i noen tilfelle
Page 20 and 21: 1968-69 10% og 1969-70 3 (P. Anders
Page 22 and 23: NORGES NASJONALPARKER Edvard K. Bar
Page 24 and 25: Tabell 1. Antall merkinger og gjenf
Page 26 and 27: 1935), og i 193 1-1934 på Karls~y,
Page 28 and 29: During the first summer all recover
Page 30 and 31: Vi står her etter min mening overf
Page 32 and 33: Fig. 1. Kart over gytefeltec ved Bl
Page 34 and 35: Fig. 2. Bunnsubstrat med loddeegg.
Page 36 and 37: Fra B~nunen. I forgrunnen et lite u
Page 39 and 40: nert fuglercscrva~ og landskapsvern
Page 41 and 42: Gravand, Tadorna tadorna. - En av k
Page 43 and 44: Sandlo, Charadritcs hiatic~cla. - A
Page 45 and 46: Sandlgper, Crocethia alba. - Observ
Page 47 and 48: Ringdue, Col~~iitba palntttbtis. -
Page 49 and 50: Rødstjert, Phoenicrirtis phoenicrb
Page 51 and 52: SMÅSTYKKER 22. Spurvettgle i Brrei
Page 53 and 54: Den 28. januar 1968 så jeg ei soth
Page 55 and 56: SLUTT PÅ MASSEFANGST AV SMÅFUGL I
Page 57 and 58: LOKALAVDELINGER AV N.O.F. Medlemska
Page 59:
INNKAL1.ING 'SIL ARSMOTE Norsk orni
show all

Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?