Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Fig. 2. Bunnsubstrat med loddeegg. Bottomsirbstrat~rt~t with capelin eggs. Foto: Molvar. Fig. 3. Ekkogram som viser spor etter dykkcnde cnder på gytefelt. Echo recordittgs sboadng dtrcks diving at a sjaic~rtitrg grorrnd. - ! .
Erling K. S@n~me Bgraunen i Randaberg kommune på Nord-Jæren har gjennom lange tider vart kjent for sin fuglerikdom. Allerede for over 100 år siden gjorde datidens kjente ornitologer observasjoner på stedet, og Bgraunen er siden blitt besøkt av generasjon etter generasjon av amatgr- og fagornitologer. Fra naturens hånd ble Bflraunen skapt som det nesten ideelle oppholdssted for trekkende vade- og svgmmefugler. Det som har gitt stedet dets navn og samtidig skapt denne gunstige fuglebiotop er Rautten, en mektig, lang og geologisk sett meget interessant rullesteinsmorene som skyter i en bue ut mot havet. På og bak denne massive steinryggen, i livd for hav og vind, finner fuglene sine viktige biotoper. En stor del av dette arealet bak Raunen består av store sand- og mudderbanker som dels er tprrlagte, dels ligger under vann ettersom flo og fjære skifter. Innenfor denne sonen finnes partier med våt og sumpig gressvegetasjon, også delvis oversvgmmet under hgy sjp. Bak d' isse områdcnc igjen kommer lange sletter med dyrket mark. Disse biotopformer virker tiltrekkende på mange forskjellige fuglearter. Vadefuglene har spesiell forkjxrlighet for sand- og mudderbankene. Enkelte arter liker ogs8 den sumpige gressmarken eller de dyrkete partier (f.eks. heilo). Gressendene foretrekker gjerne den våte gressvegetasjonen. En mangfoldighet av steingjerder skjzrer på kryss og tvers gjennom heIe omr3det og danner vindskjerniede og lune parseller. Selv enkelte av steingjerdene forsvinner til tider helt i havet! En annen meget viktig faktor til Bgraunens fuglerikdom er stcdcts gode avskjerming mot vær og vind. Raunen, de mange steingjerdene og cn mengde småbukter danner uansett vindretning alltid noen rolige soner hvor fuglene kan oppholde seg. En slik avskjermet vade/sv~mmefuglbiotop er et saersyn på Jxren, der havstrendene som regel ligger fritt eksponert og åpent mot havet og vestavinden, og hvor fuglene rett og slett blir fordrevet av vind og bglger når uværet setter inn. 1972. Sterna 11:177-192 177
Page 2 and 3: STERNA Bind 11, hefte 3 September l
Page 4 and 5: Senere har jeg via H. O. Nilsen få
Page 6 and 7: Bestandsv~~rdering Sangsvanen hekke
Page 8 and 9: i Hattfjelldal på kartet i Ekman 1
Page 10 and 11: Ved Muddusjavrre, hvor sangsvanen e
Page 12 and 13: etableringer på de mest uventede s
Page 14 and 15: I tillegg kommer endelig den mislyk
Page 16 and 17: I den sivfylte sjpn Draven ved V3rn
Page 18 and 19: ovcr normalen. Ikke i noen tilfelle
Page 20 and 21: 1968-69 10% og 1969-70 3 (P. Anders
Page 22 and 23: NORGES NASJONALPARKER Edvard K. Bar
Page 24 and 25: Tabell 1. Antall merkinger og gjenf
Page 26 and 27: 1935), og i 193 1-1934 på Karls~y,
Page 28 and 29: During the first summer all recover
Page 30 and 31: Vi står her etter min mening overf
Page 32 and 33: Fig. 1. Kart over gytefeltec ved Bl
Page 36 and 37: Fra B~nunen. I forgrunnen et lite u
Page 39 and 40: nert fuglercscrva~ og landskapsvern
Page 41 and 42: Gravand, Tadorna tadorna. - En av k
Page 43 and 44: Sandlo, Charadritcs hiatic~cla. - A
Page 45 and 46: Sandlgper, Crocethia alba. - Observ
Page 47 and 48: Ringdue, Col~~iitba palntttbtis. -
Page 49 and 50: Rødstjert, Phoenicrirtis phoenicrb
Page 51 and 52: SMÅSTYKKER 22. Spurvettgle i Brrei
Page 53 and 54: Den 28. januar 1968 så jeg ei soth
Page 55 and 56: SLUTT PÅ MASSEFANGST AV SMÅFUGL I
Page 57 and 58: LOKALAVDELINGER AV N.O.F. Medlemska
Page 59: INNKAL1.ING 'SIL ARSMOTE Norsk orni

Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?