Innhold

26
at det er overlapp mellom banesporene. Det betyr
at punkter på jordoverflate er synlig fra satellitten
minst én gang per omløp, som er ca. 100 minutter.
Avstanden mellom banesporene er størst ved
ekvator.
2.15 Perturbasjon av
baneparametrene
Satellitter i tilnærmet polbane blir påvirket av avvik
fra kuleform for jordkloden. Flattrykking ved polene
forårsaker en dreining av satellittbanen som fører til
en variasjon av som er gitt av
d
10
cos
i grader/dag
7
dt
a 2 2
2
1 R Her er a = baneradien, R = jordradien og = eksentrisiteten.
(2.27)
For inklinasjon mindre enn 90 grader avtar (oppstigende knute driver vestover), mens
den vokser for inklinasjon over 90 grader. Virkningen er størst for satellitter i lave baner.
2.15.1 Solsynkrone baner
Ved visse kombinasjoner av baneradius og inklinasjon vil øke 360 grader per år, eller ca. 1
grad per dag. Da vil satellittbanen (baneplanet) alltid stå i et fast forhold til sola.
Figur 2‐18 Solsynkron bane, morgen ‐ kveld
Figur 2‐17 Dreiing av baneplanet
En solsynkron bane vil ligge over samme sted på
jordkloden til samme lokale tid året igjennom.
Det er da for eksempel mulig å få en satellitt til å
bevege seg i lav jordbane uten at den kommer i
jordskyggen. Dette er en morgen‐ kveld bane,
som vist på figuren.
Det er også mulig å få satellitten til å bevege seg
i en middag ‐ midnatt bane. For slike baner må
baneplanet dreie seg slik at det følger sola, dvs.
at det må dreie 360 grader østover, altså i positiv
retning, i løpet av ett år. Det tilsvarer d /dt =
0,9856 grader per dag. Denne driftshastigheten
bestemmes ved å velge riktig verdi for