Innhold

Recommendations

Info

32 Dette merkelige starttidspunktet ble foreslått av en lærd italiener, Giuseppe Scalinger, i 1582 som begynnelsen på en Juliansk periode på 7980 år. Denne perioden er gitt som produktet av tre tall, solsyklusen, som er det antall år som går før alle ukedagene faller på de samme datoene, 28 år månesyklusen, som er gitt av antall månemåneder, 19 år, og den skatteperioden på 15 år som ble innført av keiser Constantin i år 313, og som var på 15 år Den forrige gang disse periodene startet samtidig var i 4713 f. kr. og den neste ville bli i år 3267 e kr. Den Julianske kalenderen, som ble innført av Julius Cesar i år 46 BC., avviker fra den kalenderen historikerne bruker, som ikke inneholder år 0. Dermed vil det være ett år avvik mellom historisk og Juliansk Datum for alle tidspunkt f. kr. Derfor vil astronomene betegne referansetidspunktet år ‐4712. Av større praktisk betydning er det at Juliansk dato (JD) for begynnelsen av hvert år er tabulert i mange almanakker, og det finnes omregningsprogrammer på nettet. Begynnelsestidspunktet for år 2002 i Juliansk Datum er gitt som 2 400 000 + 52 274,5. I 2003 er dette tallet 52 639,5. Et tidspunkt dette året finnes ved å legge til dag nummer for det aktuelle året, og den aktuelle del av en dag som kommer i tillegg, gitt som desimalbrøk. Referansetidspunktet er altså middag, kl 1200 Universal Time, 0. januar, som er 31. desember året før. Dermed vil det nøyaktige tidspunktet for ethvert årsskifte ha JD som ender på xxx,5. Eksempel: Juliansk Datum for kl. 12.30 UT den 23. februar år 2011 beregnes slik: Juliansk Datum, begynnelse av året 2002: 2455562,5 Dag nummer: 31+22= 53 Klokken 12.00: 12/24 = 0,75 Dette gir: JD = 2455562,5 + 53 + 0,5 = 2455616 Det finnes flere steder på Internett som beregner sammenhengen mellom Juliansk datum og Gregoriansk dato, som for eksempel http://aa.usno.navy.mil/data/docs/JulianDate.php For mange praktiske beregninger er det innført en modifisert Juliansk datum, MJD. For det første trekkes fra tallet 2 400 000. Dessuten flyttes starttidspunktet fra middag til midnatt.
33 3 ROMTRANSPORT Plassering av satellitter i riktig bane i rommet er en kostbar og risikofylt operasjon. Dagens teknologi er basert på bruk av flertrinnsraketter. Når vi ser bort fra den amerikanske romferja er rakettene for engangs bruk, selv om det i visse tilfeller er mulig å gjenvinne deler av det første rakettrinnet. Det arbeides intens med nye transportsystemer som skal øke sikkerhet og redusere kostnadene. Spesielt arbeides det med romtransportsystemer som tar av horisontalt, som et fly, og som tar oksygen til forbrenningsprosessen fra atmosfæren så lenge dette er mulig. Foreløpig er disse bare på utviklingsstadiet. Konkurransen på markedet er blitt sterk de siste årene etter at både Kina, India, Japan og tidligere sovjetrepublikker er kommet på markedet med sine systemer, i tillegg til det europeiske Arianespace og de amerikanske selskapene. 3.1 Hva kreves for å skyte opp en satellitt? Drømmen om reiser i rommet har eksistert til alle tider, men inntil nylig har drømmen strandet på mulighetene for å lage et system som kunne gi farkosten tilstrekkelig hastighet til at den kunne unnslippe tyngdekraften. For å få en satellitt opp i bane rundt jorda må hastigheten være minst 9,7 km/s. Hvis vi ønsker at denne satellitten skal opp i en høyere bane må hastigheten økes utover denne verdien. 3.2 Rakettligningen Grunnlaget for raketter er Newtons 2. Lov. Den sier at kraft er lik motkraft. Det vil si at når vi bruker en kraft for å akselerere en masse vil det gi en nøyaktig like stor og motsatt rettet kraft. Hvordan kan vi beregne rakettytelsen? Det er flere fysiske betraktnings‐måter vi kan bruke for å forstå prinsippet for en rakettmotor. En av disse er å betrakte bevegelsesmomentet. Det fører til en differensialligning dm (3.1) dv vd m vd er utstrømmingshastigheten for drivgassen, m er den tidsvarierende massen for raketten med drivstoff og v er den tidsvarierende hastigheten Ved å integrere ligningen finner vi sammenhengen mellom hastighetsøkning fra v1 til v2 som funksjon av masseforandringen fra m1 til m2.
Page 1 and 2: 1 Innhold 1 ROMVIRKSOMHET .........
Page 3 and 4: 3 5.3 Gradientstabilisering. ......
Page 5 and 6: 5 8.2.2 Måling av Doplerforskyvnin
Page 7 and 8: ”das Wohnrad”, som var et hjul
Page 9 and 10: i Washington, og det som gjør ster
Page 11 and 12: 11 sammenhengen i 1680, og viste i
Page 13 and 14: Kjeglesnittparametre e > 1 gir en
Page 15 and 16: 15 c (2.5) a Én parameter er nø
Page 17 and 18: 17 2.6.4 Eksempel 4: Den geostasjon
Page 19 and 20: 19 satellitten er på samme side av
Page 21 and 22: Figur 2‐10 Satellitt og jordstasj
Page 23 and 24: 23 brukere er de nye systemene for
Page 25 and 26: 25 geostasjonære satellittene ikke
Page 27 and 28: inklinasjonen i og baneradien a i h
Page 29 and 30: Høyden over jordoverflaten ved per
Page 31: Line 3 31 69‐69 Check Sum (Modulo
Page 35 and 36: 35 Den spesifikke impulsen gir uttr
Page 37 and 38: 37 3.3.2 Flytende brennstoff Det er
Page 39 and 40: 39 på 5.4 meter og en høyde på 1
Page 41 and 42: 41 Figur 4‐1 Virkningen av partik
Page 43 and 44: 43 ugjennomtrengelig, er 218 K. Det
Page 45 and 46: 45 Elektroner, 2x10 6 cm ‐2 s ‐
Page 47 and 48: 5.2 Retningskontroll 47 Kapittel 2
Page 49 and 50: 49 Bruk av motroterende antenner sk
Page 51 and 52: 5.7 Treaksestabilisering. 51 Med st
Page 53 and 54: 53 grunnkonfigurasjonen kan den sup
Page 55 and 56: 55 temperatur i prosessen. Produksj
Page 57 and 58: 57 solcellene bygges sammen i grupp
Page 59 and 60: Dessuten vil dataprosessorer ombord
Page 61 and 62: Røret inneholder ei veske som ford
Page 63 and 64: 63 forskjellige geografiske område
Page 65 and 66: 65 5.18 Telemetri og fjernstyring 5
Page 67 and 68: Figur 5‐24 MARISAT‐satellitten
Page 69 and 70: 6 SATELLITKOMMUNIKASJON 69 Trådlø
Page 71 and 72: 71 C EbR N0 N0 (6.5) N0 er støye
Page 73 and 74: Figur 6‐2 Bølgeformene for BPSK
Page 75 and 76: itfeil. Hensikten med feilkorrigere
Page 77 and 78: 77 Alle mottatte signal innenfor de
Page 79 and 80: 79 Utviklingen går i retning stør
Page 81 and 82: EIRP‐verdien er retningsbestemt,
Page 83 and 84:
Figur 6‐15 Satellittlink 83 Dette
Page 85 and 86:
85 Et transmisjonsbudsjett for en n
Page 87 and 88:
87 Nedre delen av Error! Reference
Page 89 and 90:
89 avstanden mellom satellitten og
Page 91 and 92:
nøyaktigheten er gitt av den frekv
Page 93 and 94:
93 Syntetisk apertureradar (SAR). D
Page 95 and 96:
95 Instrumentene i Meteosat består
Page 97 and 98:
97 flere formål, som for eksempel
Page 99 and 100:
99 8.2.3 Avstandsmåling. Et annet
Page 101 and 102:
101 Slike sekvenser genereres i det
Page 103 and 104:
103 Det ble valgt å plassere GPS
Page 105:
105 området. Ved å bruke en god m
show all

Innhold

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?