på STUDiETOppEn - Studvest

11.marS 2009 

Nr. 9 , årgang 65 

Uke 11 

www.studvest.no 

STUDVESTOnSDag 

Kommentar 

Janne g. SØrgUlen 

– Lat meg 

skrive «eg» 

SIDE 3 

Sport Vi gir deg tippeligaen 

SIDE 9-11 

på STUDiETOppEn 

•40 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn tar høyere 

utdanning. Det er mer enn for resten av befolkningen. 

•gazal aydin er en av dem. Hun mener at høyere utdanning 

gjør at man kan stå på egne ben. 

side 7 

Foto: HILDEGGUNN HOLTET 

TEMA: 

OLJEFONDET 


News in English 

Kan fondet tjene penger på 

edelt vis? 

kUlTUr 

side 16 og 17 

Klart for kake og kraftige 

diskusjoner. 

side 26 og 27 

nYHET 

Hestekrefter 

sAMFuNNET 75 år 

LETTErE å 

sLippE uNNA 

Jenter skal inn i Forsvaret, 

men færre blir innkalt til 

førstegangstjeneste. 

side 9 

Foto: FORSVARETS MEDEDIESENTER

2 

Synspunkt. 

på tide med klarsignal 

for heroin 

NESLIHAN CIN 

Nyhetsjournalist 

En Ung gUTT står stille og prøver slapt å ta stødige 

skritt framover. Han ser ut som en fugleunge 

på sin første flyrute over Torgallmenningen. 

Skuldrene trekkes tilbake, men faller fort ned 

igjen. Ryggen er krummet og brystkassa er hul. 

En blek, mager hals stikker ut, med et tomt ansiktsuttrykk 

på toppen. 

Hverdagens frykteligste syn er de menneskene 

som strever med å få tak i dagens skudd. Hver 

dag passerer jeg mennesker i de mest stakkarslige 

situasjoner. Det er på den ene siden uunngåelig 

å legge merke til dem. Og på den annen side har 

øyet utviklet en slags immunitet mot disse menneskene 

slik at hjernen ikke kan reflektere over 

problemet. Men narkotikaproblemet eksisterer og 

burde bli definert som er et helseproblem, snarere 

enn et kriminalitetsproblem. 

graTiS HErOin er en god løsning. I Norge 

har narkotikapolitikken hatt feil og mangler. 

Metadonprosjektet var en gang den store hjelpen. 

Men det var nesten umulig å komme med, blant 

annet fordi man krevde at pasienten skulle være 

Det gir følelsen av at 

samfunnet fungerer 

som et støtteapparat 

for narkomane også 

ren i perioden før han ble godkjent som pasient. Å 

holde seg unna stoff måtte de narkomane klare på 

egenhånd. Dette viser den manglende forståelsen 

som norsk behandlingspraksis har for narkomanes 

situasjon. 

Profesjonell hjelp som herointilbudet vil være, 

kan på sin side hindre at flere dør av overdose. 

Smitte av HIV vil dessuten bli unngått, og det vil 

bidra til å redusere kriminalitet som tyveri og ran. 

Tallet på prostituerte vil synke, nettopp fordi noen 

mennesker har vært nødt til ty til slike midler for 

å skaffe nok penger til det daglige skuddet. 

nOEn Er kriTiSkE til den statlige utdelingen av 

heroin fordi det ikke vil være et behjelpelig tiltak 

for de som ønsker å være rusfrie. Men for de 

som ikke ser en annen utvei enn å ruse seg er utdelingen 

av heroin den beste løsningen både for 

samfunnet som helhet og rusmisbrukerne. Det 

moralske poenget med et slikt tiltak er at det vil 

dekke behovet narkomane har, og viktigst, at det 

gir følelsen av at samfunnet fungerer som et støtteapparat 

for narkomane også. 

lEngE Har HVErDagEn til mange narkotikaavhengige 

vært en evig stoffjakt der de er forlatt i 

total ensomhet. Herointiltaket burde derfor gis 

grønt lys, spesielt også fordi det har vært et vellykket 

prosjekt der er utprøvet, som i Sveits. 

Norsk narkotikapolitikk har ikke lenger råd til å 

stryke på testen. 

Tips oss! 

studvest@uib.no 

ansvarlig redaktør: matias Helgheim 

matias@studvest.no 

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest 

blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt 

ansvar. 

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved 

lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. Studvest 

er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. 

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god 

presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, 

oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

11. mars 2009 

STUDVEST 

Leder. Personer med innvandrerbakgrunn integreres bedre enn noen 

gang, men samfunnet henger fortsatt etter. 

inn i kulden 

DEnnE UkEn kan vi lese at kvinner med innvandrerforeldre 

tar høyere utdanning i større grad enn resten 

av befolkningen. Menn i samme gruppe ligger på 

landsgjennomsnittet. Det er åpenbart gledelig lesning. 

Samtidig er det rimelig å tro og håpe at utdanningen 

skaper et mer integrert samfunn generelt, og at det 

forenkler mange av hindrene personer med innvandrerbakgrunn 

møter på. Det første stemmer nok heldigvis, 

noe årsrapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 

(IMDi) bekrefter. Det andre punktet 

er det verre med: Denne høyt utdannede gruppen får 

mindre igjen for utdanningen enn andre når de søker 

jobb. Hvorfor? 

HEr bUrDE DET ikkE være snakk om store tak som 

må tas eller en voldsom innsats som må til for å løse 

problemet. Det finnes ingen logikk i at et utvalg høyt utdannede 

mennesker, fra de samme institusjonene, skal 

behandles forskjellig. Det er holdninger, inngrodde rutiner 

og et samfunn som ikke følger med i tida som har 

skylda. Når mennesker med innvandrerbakgrunn selv 

tar tak og møter utfordringene med å aktivt integrere 

seg i samfunn og arbeidsliv, er det bare trist å se at arbeidslivet 

gir de en kald skulder, uansett hvor mange 

dette gjelder. 

lEDEr i nOrSk STUDEnTUniOn, Ingvild Reymert, 

ønsker seg en handlingsplan fra regjeringen for hvordan 

man skal forhindre dette. Det er vanskelig å si 

seg uenig, men samtidig trist å innse at man trenger 

handlingsplaner for å motarbeide åpenbar dumskap 

som burde vært utryddet for lenge siden. Har vi ikke 

kommet lenger? Ved Sosiologisk institutt snakkes det 

sågar om underrapportering, altså at problemet er 

større enn man har tall på. At rasisme fortsatt finnes 

er ikke ny viten, men at arbeidsgivere med høyt utdannede 

ansatte skal tenke så kort er uansett kaldt 

vann i fjeset. 

«inTEgrEringEn går i riktig retning» konkluderer 

IMDi. Sant nok, og dess lenger den kommer, dess 

tydeligere blir de gjenværende hemskoene. Det er ikke 

menneskene som har innvandret, og det er ikke utdanningsnorge, 

som er blant de viktigste faktorene for å 

fremskynde integreringen. Det er arbeidsgiverne, og 

det er mangelen på kontrollsluser som lar de fortsette 

med diskrimineringen. Her fremstår løsningen som en 

selvsagthet: 1) Oppfordre til bedre rapporteringsrutiner 

for å få flere saker fram i dagslys og 2) Straff synderne. 

DETTE Er ikkE engang så kontroversielt som den kvoteringen 

som foregår på andre områder der likestilling 

ikke har kommet langt nok. Her er det bare snakk om 

en grunnleggende menneskerettighet. Det vil alltid 

være mørketall, og å finne fram til de konkrete tilfellene 

der diskriminering har foregått er vanskelig, sikkert 

umulig i visse tilfeller. Men en mer direkte oppfølging 

og påpassing av arbeidslivet bør innebære en mindre 

tilgivende tone. Og til arbeidsgiverne er det bare én oppfordring 

å komme med: Skjerp dere. 

Uken som gikk. Metronomy spilte på Hulen på fredag og tok i bruk dette 

undervurderte instrumentet. 

Foto: Åse Holte

STUDVEST 11. mars 2009 

3 

Kommentar. Medan riksaviser ropar «JA!» til likestilling og kvinnlege prestar, seier dei nei til språkleg likestilling 

og nynorskjournalistar. 

Slepp meg inn! 

JANNE G. 

SøRGULEN 

Kulturjournalist 

kVar VEkE klarar Studvest noko 

ikkje Aftenposten, Dagbladet og 

VG klarar. Å produsere artiklar 

med «eg» og «jeg» i same avis. Eit 

døme på språkleg kaos, skal ein 

godta VG-redaktør Bernt Olufsen 

sin karakteristikk av blandingsaviser. 

Motparten finn ein hjå 

Språkrådet, som meiner at nettopp 

slike aviser burde vore sjølvsagt. 

I samband med at Stortinget 

handsamar ei ny språkmelding, 

føreslår dei at pressestønad berre 

skal myntast på toskriftlege aviser. 

Ein årleg gåvepakke frå staten til 

norske mediehus på til saman 1,3 

milliardar kroner. Stiller dei andre 

osloredaktørane seg bak karakteristikken 

til Olufsen om at 

blandingsaviser er synonymt med 

dårleg kvalitet, rakkar dei ned på 

langt fleire enn berre denne blekka 

og underteikna. 

rEDakTørar Er OfTE pionerar i 

viktige saker. Som til dømes likestilling, 

kvinnelege prestar og homofili. 

Men når det kjem til språkleg 

likestilling, rynkar ikkje vaktbikkjene 

på nasen over at dei sjølv 

diskriminerer nynorskjournalistar. 

Jamfør punkt 1.4 i Ver varsamplakaten, 

som konstaterer at aviser 

ikkje berre må kritisere andre, 

men òg gå inn i seg sjølv frå tid til 

annan: «Det er pressens rett å informere 

om det som skjer i samfunnet 

og avdekke kritikkverdige forhold. 

Det er pressens plikt å sette et 

kritisk søkelys på hvordan mediene 

selv fyller sin samfunnsrolle.» 

la OSS lEggjE pressestønaden til 

sides i denne debatten. Ved å dra 

pressestønad-kortet opp av lomma, 

har riksavis-redaktørane allereie 

funne skjul langt nede i kvar 

si skyttelgrav. Dømd ut i frå språ- 

Sitert. Fra media de siste dagene. 

Tidsrammen er skåret 

ned til smertegrensen. 

gunnar Skirbekk, professor og filosof, 

vil ha et lengre ex.phil-studieløp. 

(Morgenbladet) 

ket i riksavisene, har vandringa til 

Ivar Aasen vore fånyttes. Trist, men 

diverre ein realitet som neppe vert 

endra over natta ved å halde osloredaktørane 

som gissel i byte mot 

nynorskkvote. 

å pOTEnSiElT raSErE eksistensgrunnlaget 

til ei avis som seier 

nei til nynorskkvote, kan på ingen 

måte gagne omdømet til nynorsk 

som skriftspråk. Når det er 

sagt: Tvang har aldri vore eit godt 

utgangspunkt for ein god handel. 

Ikkje frå staten si side. Og ikkje frå 

riksavisene si side. Slepp avissjefane 

nynorsken inn på desken per 

Den første er å forkynne 

Kristus. Dessuten vil jeg 

bidra til å utvikle gode 

menigheter, og jeg vil 

arbeide for en bedre 

verden. 

Halvor nordhaug, ny biskop i 

Bjørgvin, vil utover denne prioriteringen 

også ha flere kvinnelige 

prester. (Dagsavisen) 

i dag, vil det vere av frykt. Ikkje av 

sjølvinnsikt. Vi treng ikkje eit påbod 

eller ei kvote, men oppheving av eit 

målforbod. Kulturminister Trond 

Giske har i debatt på RedaksjonEN 

tydeleg tilkjennegitt at han ikkje 

vil nytte pressestønaden mot pressa. 

Ei opning for meir nynorsk i 

riksavisene, er derimot både Giske 

og underteikna samde om. I staden 

for å stange hovudet i veggen, 

bør Språkrådet difor gå over til ein 

plan B. 

rikSaViSEnE Har EiT dekkingsområde 

med over ein halv million 

nynorskbrukarar. Såleis er det 

Vi er inne i et generasjonsskifte 

og må utvikle 

oss. Dagens unge 

feminister viser vei ved 

å aktivisere seg på nye 

måter. 

Torill nustad, leder av 

Kvinnefronten, prøver å finne 

forklaring på at kvinneorganisasjoner 

opplever en medlemsflukt. 

(Dagsavisen) 

vanskeleg å ta på alvor argumentasjonen 

«Vi vel bokmål med tanke 

på lesarane». I 2005 klarte Noregs 

Mållag på kort tid å samle inn rundt 

40 000 underskrifter i kampen om 

å la journalistar som ønskjer det 

skrive nynorsk. Mange av desse 

bokmålsfolk. Når fattige studentaviser 

som Studvest har pengar til å 

redigere på to målføre, burde riksavisene 

klare det same. Problemet 

er meir at der ikkje er vilje hjå redaktørane: 

«Om vi hadde meint 

det var interessant for lesarane, 

hadde vi brukt ressursar på det,» 

forklarte VG-redaktør Olufsen til 

RedaksjonEN på NRK. 

Skolens undervisning tar 

heteroseksualitet som utgangspunkt. 

Norsk seksualitet 

er idealisert og 

langt fra så likestilt som 

den framstilles som. 

åse røthing, kjønnsforsker, mener 

vi i Norge «ikke [er] så likestilte 

som vi tror» i undervisningen. 

(Under Dusken) 

kjærE OSlO-prESSE: Kvifor er du 

så redd målforma mi? Det einaste 

de risikerer er at eg skriv meir flytande, 

betre og kjappare enn om eg 

skal følgje den noverande malen 

dykkar. Når kvinnebladet ELLE 

kan sitere Jessica Simpson på nynorsk, 

kan de skrive om gummistøvlane 

til Drillo på same målføre. 

Forbodet dykkar gir eit inntrykk av 

at nynorsk er eit tullespråk som 

ikkje duger til noko. På tide å rette 

opp inntrykket. 

Vaskemaskinen og frigjøringen 

av kvinnen: 

putt inn pulveret, lukk 

døren og slapp av. 

Osservatore romano, vatikanets 

dagsavis, kobler vaskemaskinen 

og kvinnenes frigjøring, i «skjønn 

forening med alle hjelpemidlene i 

huset». (AFP) 

Illustrasjon: Åge Peterson

4 

NYHeT 

Examen philosophicum. 

– Omleggingen til seminarmodellen 

har vært en suksess, sier Rune 

Falch, som er ex.phil.-koordinator 

ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Det er Viggo Rossvær, filosofiprofessor 

ved Universitetet i 

Tromsø (UiT), uenig i. 

– Alle som arbeider bare litt 

klarer å stå. I dag er det vanskeligere 

å stryke enn å stå, sier Rossvær. 

Han mener seminarmodellen i 

ex.phil. narrer studentene. 

– Ex.phil. gir inntrykk av å 

være en allmenndannende utdan- 

ning. Det er den ikke. Å skrive to 

små oppgaver i enkeltproblemstillinger 

gir ingen filosofisk dybde. 

Den nåværende form er så enkel 

at det begynner å bli komisk, sier 

Rossvær. 

NY ViRKeLiGHeT 

Som en reaksjon på de voldsomme 

stryktallene, opp i mot 50 prosent 

på slutten av 90-tallet, kom ideen 

om en omlegging av ex.phil. ordnin- 

gen ved UiB. I 2003 var faget gjort 

fakultetsspesifikt og den anbefalte 

seminarmodellen med obligatoriske 

seminarer og oppgaver var implementert 

ved hele UiB. Ex.phil. 

ble også redusert fra å utgjøre 50 

prosent av førstesemesterstudiet, 

til bare en tredjedel. 6. mars 2008 

konstaterte Morgenbladet, i likhet 

med Rossvær, at ex.phil.-faget 

som før var «selve fundamentet for 

universitetsutdannelsen» nå ligger 

nede for telling. 

Rune Falch mener imidlertid 

det ikke er snakk om en ex.phil.krise, 

men om en ny virkelighet. 

– Hele universitetsutdanningen 

er blitt skåret ned. Hvis ex.phil. er 

i krise er også bachelor- og mastergraden 

i krise. Da kan man si 

at hele universitetet er i krise, sier 

Falch. 

Han skulle gjerne sett at 

ex.phil. var mer omfattende, men 

mener man i Bergen har funnet en 

god løsning. Ved å fakultetsspesifisere 

ex.phil.-faget er det lettere for 

studentene å se relevansen, mener 

Falch. 

– Vi må treffe studentene med filosofiske 

problemstillinger på deres 

faglige hjemmebane. Omleggingen 

til seminarmodellen har vært en 

suksess, sier Falch. 

iNGeN sTRYKeR 

Han får støtte fra Lars Fredrik 

Svendsen som underviser i ex.phil. 

ved Det humanistiske fakultet ved 

UiB. 

– Vi har det i særklasse beste 

ex.phil.-opplegget i Norge, sier 

Svendsen og viser til at Bergen var 

først ute med fakultetsspesifiserin- 

sTUdVesT PResiseReR 

– Ex.phil. er for enkelt 

«Faget var lettere 

enn jeg hadde 

trodd» 

susANNE TuNEsTVEDT. Administrasjon- og organisasjonsvitenskap. 

«Vitenskapsfilosofien 

kunne 

vært droppet» 

ALEKsANDEr EGELAND. Russisk. 

det mener UiTprofessor. 

i 2008 strøk 

bare 0,7 prosent av 

seminarstudentene i 

faget ved UiB 

Tekst: JANNiKe GOTTsCHALK BALLO 

Foto: LiNe ANdReAsseN siLseTH 

ExAmEN pHILoSopHICUm 

• Skal gi et overordnet filosofisk 

perspektiv på akademisk kultur 

og danning. 

• Tar for seg et utdrag allmenne 

ideer og problemstillinger av 

både etisk, kunnskapsteoretisk, 

vitenskapsfilosofisk, logisk og argumentasjonsteoretisk 

art. 

• Innholdet i faget varierer noe 

mellom fakultetene. 

Dagens ex.phil. er 

et ganske krevende 

kurs. 

Lars Fredrik Svendsen, underviser i 

ex.phil. ved UiB 

• Studenter kan velge mellom 

skoleeksamens- og seminarmodellen. 

Sistnevnte inkluderer 

obligtoriske seminarer, to oppgaver, 

to breddetester á ti spørsmål 

med svaralternativer (sju riktige 

svar gir bestått). 

«Jeg tror ikke man 

trenger ex.phil. 

for å bli allmenndannet» 

JOHANNE HØsTHOLDT. Kunstskolen i Bergen (KIB). Tok Ex.phil. i fjor. 

«Jeg tror ikke det er 

like viktig for alle» 

ViDAr AMuNDsEN. Utviklingsstudier. 

• 

11. mars 2009 STUDVEST 

I forrige ukes lederartikkel skrev Studvest at Høyre og Frp går til valg på å 

avvikle Statens Lånekasse for utdanning. Det medfører ikke riktighet at Høyre 

har dette standpunktet. Høyre vil beholde dagens ordning, hvor Lånekassen 

tar seg av studiefinansieringen. 

gen av førstesemesterstudiet. 

Statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig 

datatjeneste (NSD) 

viser en strykprosent på kun 0,7 for 

UiB-studenter som tok ex.phil. som 

seminarmodell i 2008. 

– Er ex.phil. blitt så enkelt at 

det har mistet sin akademisk dannende 

funksjon? 

– Jeg vil slett ikke si at det er for 

enkelt, dagens ex.phil. er et ganske 

krevende kurs, mener Svendsen. 

– sTUdeNTeR LiKeR eX.PHiL. 

– Ex.phil. er ikke allmenndannende 

slik det var før, da en akademisk 

dannet person skulle kjenne 

filosofihistorien. I dag må vi velge 

utdrag, sier Falch. 

Han understreker imidlertid 

at akademisk dannelse ikke bare 

dreier seg om filosofi, men også 

om tenke- og arbeidsmåter. Ifølge 

Falch er seminarmodellen på dette 

punktet god, fordi den integrerer 

både diskusjon og skrivetrening 

under veiledning, noe studentene 

selv er positive til. Tendensen i studentevalueringene 

ser ut til å være 

at over halvparten er enten fornøyd 

eller veldig fornøyd med faget. 

– Likevel skal vi innrømme at 

vi neppe er kommet langt nok i 

prosessen med å samarbeide enda 

tettere med fakultetene, legger 

Falch til. 

Nyhetskommentar. 

phillefaget 

AGNETE moLAND 

KLEVSTRAND 

Nyhetsjournalist 

Nok en gang jubles det over 

karakterstatistikken på UiB. 

Kunnskapstestene bestås nesten 

uten unntak, men hvor mange 

husker noe etterpå? Hva er egentlig 

vitsen med et fag som alle består? 

For det første: En lav strykprosent 

er ikke en kvalitetsgaranti. 

Snarere tvert imot: En avkrysningseksamen 

hvor man i teorien 

kan gjette seg frem til karakteren 

bestått, tyder på at terskelen er 

lagt for lavt. Det er ikke kvaliteten 

på faget som har økt; det er 

kravene som har sunket. Ex.phil. 

har rett og slett blitt for lettvint. 

Tvangstrøyen har blitt en strykefri 

suksess. 

En light-versjon av ex.phil. gagner 

tilsynelatende alle parter: Hver 

beståtte eksamen gir universitetet 

inntekter fra staten. Studentene 

kan på sin side nedlegge minimal 

innsats i et fag mange opplever 

som umotiverende, unødvendig 

og irrelevant i forhold til studiet. 

Få har ambisjoner om en god 

ex.phil-karakter, og det går nærmest 

sport i å lese minst mulig til 

eksamen. 

Heller ikke universitetet viser tegn 

til ambisjoner for ex.phil. når de 

gir studentene minste motstands 

vei, en slags mellomløsning mellom 

et filosofiemne og ti gratis 

studiepoeng. Seminarmodellen er 

behagelig, javisst, men jeg tror de 

færreste føler de sitter igjen med 

mye kunnskap når faget er avsluttet. 

Det kan virke som universitetet 

har forsøkt å gjøre det beste ut 

av det som egentlig er problemet; 

nemlig at faget er obligatorisk. 

Dagens ex.phil-ordning gjør studentene 

til tapere: De som virkelig 

er interesserte i filosofi, får ingen 

uttelling for kunnskapen gjennom 

pinlig enkle avkrysningsprøver. 

Og studenter som ikke finner faget 

relevant, tvinges til å bruke en 

tredjedel av et semester på ex.phil 

- tid som kunne vært investert i 

et fag de fikk mer relevant kunnskap 

av. 

Det er altså ikke nok å kunne velge 

mellom skoleeksamens- og seminarmodell. 

Studenter må få muligheten 

til å velge faget helt bort, 

hvis de ønsker å prioritere andre 

fag. Samtidig må universitetet 

stille tilstrekkelig krav til at faget 

faktisk forsvarer et tredjedels semester. 

Et strykefritt fag med minimale 

krav til studentene, er det 

nemlig ingen andre enn universitetet 

som tjener på.

11. mars 2009 

STUDVEST 5 

LåNeKAsseN TReGesT 

• 

Aftenposten Aften har ringt kundeservice-telefoner i Norge, og Lånekassen kommer aller dårligst 

ut. Det tok hele 43 minutter før noen tok telefonen hos Lånekassen, og det kostet 70 kroner for den som 

eventuelt måtte ha funnet seg i ventetiden. – Den dagen dere ringte, offentliggjorde vi tidenes laveste 

fastrente, 3,5 prosent, sier informasjonssjef Astrid Mjærum. – I tillegg hadde vi stort sykefravær. Men det 

hjelper selvfølgelig ikke kundene som ringer oss, og sånn skal det ikke være. I 2008 ble 75 prosent av 

telefonene til Lånekassen besvart, mens det i år har gått litt dårligere igjen. 

Studentenes fredspris 2009. 

Trosser truslene 

elkouria «Rabab» 

Amidane fra Vestsahara 

føler seg aldri 

trygg. Bare 23 år gammel 

utkjemper hun en 

uavhengighetskamp for 

et landområde få har 

hørt om. 

Tekst: CHRisTeR BAARdseN 

Foto: HiLdeGUNN HOLTeT 

Livet i Marokko har vært alt annet 

enn lett for årets vinner av 

Studentenes fredspris. Rabab 

Amidane kan fortelle at huset 

har vært stormet av politiet et 

tjuetalls ganger, om telefonavlytting, 

avhør og tortur av familiemedlemmer 

og venner. I fengsel 

sitter broren hennes. Han har en 

dom på fem år for sin deltakelse 

i ulovlige demonstrasjoner. 

– Jeg er veldig lei meg for 

at de må lide på grunn av meg. 

Men det er bedre at jeg er her og 

at stemmen min blir hørt, sier 

Amidane. 

eTTeRLYseR PRess 

Vest-Sahara er kalt Afrikas siste 

kolonispørsmål. Etter at Spania 

trakk seg ut av området i 1975, 

har det vært under marokkansk 

kontroll. Territoriets status har 

siden vært uavklart. 

Rabab Amidane lever i visshet 

om at hun selv, hennes familie, 

slektninger og venner hele tiden 

overvåkes av marokkanske 

styringsmakter. Likevel jobber 

hun uavbrutt for å fortelle omverdenen 

om sitt folks situasjon 

på Afrikas vestkyst. 

– Vi trenger politisk handling 

fra Norge og de andre landene. 

Siden 1975 har sahrawierne stått 

uten et eget land. Håpet mitt er at 

norske ungdomspartier fortsetter 

å dytte på moderpartiene sine, 

slik at Norge kan legge press på 

Marokko. Gi oss rett til å bestemme 

over oss selv, ber Amidane. 

OPPMeRKsOMHeT 

Den unge studenten har fått mye 

oppmerksomhet i norske medier i 

forbindelse med prisen. Samtidig 

som hun er opptatt av å takke for 

tildelingen, er Amidane også klar 

over dens betydning for hennes 

videre arbeid. 

– Denne prisen oppmuntrer 

oss til å fortsette arbeidet 

for uavhengighet og bidrar til 

at jeg kan føle meg tryggere. 

OppMErKsOMHET. — Norske studenter gjør en god jobb når de er informerte. Så kunnskap om situasjonen vår er det første som må på plass, sier Elkouria «Rabab» 

Amidane. Her med flagget til Den Sahrawiske Arabiske Demokratiske Republikk (SADR). 

Oppmerksomhet betyr beskyttelse, 

forklarer hun. 

Selv visste hun ingenting 

om Vest-Saharas tilknytning til 

Marokko før i 2005. Foreldrene 

unnlot å fortelle henne om sahrawiernes 

situasjon, for at hun ikke 

skulle begynne å protestere mot 

myndighetene og slik utsette seg 

for fare. 

– Mange tror Vest-Sahara er 

marokkansk. Det gjelder både 

marokkanere og sahrawiere. 

Man lærer det på skolen. I lære- 

Gi oss rett til å 

bestemme over oss 

selv. 

Elkouria «Rabab» Amidane, vinner av 

Studentenes fredspris 2009. 

bøkene finnes ingen grense mellom 

Vest-Sahara og Marokko, 

forteller 23-åringen. 

Demonstrasjonene mot myndighetene 

har Rabab Amidane 

dokumentert flere ganger, blant 

annet gjennom filmer på Youtube. 

Det har hatt sine konsekvenser. 

VOLdTATT 

Før norgesbesøket ble faren hennes 

oppsøkt av sivilt politi. De 

NTNU sTRAFFeR FiLdeLeRe 

• 

NTNU i Trondheim strammer inn IT-reglene sine og truer nå med nettnekt for studenter som laster ned ulovlig 

kopiert innhold, melder Under Dusken og Aftenposten. – Vi følger bare norsk lov. Det er forbudt å kopiere opphavsrettslig 

beskyttet materiale, og det må vi håndheve sier IT-direktør ved NTNU i Trondheim Tor Holmen, til Aftenposten.no. 

Studenter som bryter mot regelverket får i første omgang en advarsel, hvis man oppdager nye tilfeller av ulovlig fildeling 

vil de bli utestengt fra universitets datanett i to uker. Telenor nekter på sin side å utestenge brukere fra nettstedet 

Pirate bay. 

advarte ham mot å la henne dra 

til Norge. To av Rababs venner 

skal også ha blitt slått under avhør 

og utspurt om hennes planlagte 

reise. 

– I forrige uke ble en venninne 

av lillesøsteren min kidnappet 

av politiet på vei til skolen. 

De tok henne med til politistasjonen 

hvor hun så ble voldtatt. Det 

er en vanlig metode i Marokko, 

opplyser hun. 

Amidane er klar på at hun på 

langt nær er den eneste som bør 

anerkjennes for sitt arbeide for 

Vest-Saharas selvstendighet. 

– Mange har gjort mye mer 

enn meg, men flere er fengslet 

eller forsvunnet. Disse fortjener 

prisen og oppmerksomheten. Jeg 

er bare et eksempel som forteller 

om overgrepene. 

– Hva er dine planer videre? 

Elkouria Rabab Amidane rister 

forsiktig på hodet. 

– Jeg har ingen planer for 

morgendagen. Det er umulig å 

vite hva som skjer når jeg kommer 

hjem. Jeg tar én dag av gangen. 

STUDENTENES FREDSpRIS 

• Første gang utdelt i 1999. 

• Deles ut annethvert år under 

ISFiT (The International Student 

Festival in Trondheim). 

• Deles ut av studenter i Norge 

og støttes av flere studentorganisasjoner. 

VEST-SAHARA 

• Territorium på vestkysten av 

Nord-Afrika. Grenser til Marokko, 

Algerie og Mauritania. 

• Tidligere spansk koloni. Under 

marokkansk kontroll siden 

Spania trakk seg ut i 1975. På FNs 

liste over ikke-selvstyrte områder. 

• Delt i to av en 2200 km lang, 

delvis minebelagt mur. 

Ser du noe, 

skjer det noe? 

• Hvem som helst kan nominere 

kandidater til prisen. 

• Vinneren mottar 50 000 kr og 

inviteres til Norge. 

• En ekstern fredspriskomité står 

for utvelgelsen. 

• Marokkos råderett over området 

bestrides av frigjøringsbevegelsen 

Polisario. 

• Areal: 266 000 km². Består stort 

sett av ørken. 

• Største by: El Aaiún. 

• Befolkning: ca 393 000. 

Kilde: Wikipedia 

Tips oss: studvest@uib.no

6 

NYHeT 

Rektorvalget. 

Splittet 

Studentparlament 

studentparlamentet 

er delt i synet på om 

det skal støtte én av 

rektorkandidatene 

ved Universitetet i 

Bergen. dermed forblir 

de nøytrale. 

Tekst: CHRisTOFFeR VesTLi 

Foto: åse HOLTe 

Det var under et ekstraordinært 

møte tirsdag ikke tilstrekkelig 

med stemmer for at 

Studentparlamentet skulle stille 

seg bak én av kandidatene ved 

rektorvalget ved Universitetet i 

Bergen (UiB). 

– Arbeidsutvalgets innstilling 

var at Studentparlamentet burde 

stille seg bak én av kandidatene, 

sier leder for Norsk Studentunion 

ved Universitetet i Bergen (NSU- 

UiB), Helene Christiansen. 

Det kreves 2/3 flertall. 

Nåværende rektor Sigmund 

Grønmo fikk tolv stemmer, Rolf 

Reed fikk ni, mens tre stemte 

blankt. 

– NY KVARTeR-ViLLA 

Begge kandidatene holdt hvert 

sitt innlegg på møtet, hvor de presenterte 

sitt lag og sine ambisjoner 

for de neste fire årene i rektorstillingen. 

Sigmund Grønmo viste miljøengasjement 

i sitt innlegg, og 

hadde store ambisjoner om et 

grønt universitet. 

– UiB skal være det grønneste 

universitetet. Dette vil være viktig 

på alle nivåer, sier Grønmo. 

I tillegg lover rektoren å stille 

en ny villa til disposisjon for 

Kvarteret. 

– Det vil være en erstatning 

for den som måtte rives, sier han. 

BLe UTsPURT 

Utfordrerkandidat Rolf Reed fokuserte 

på at UiB skal være et 

internasjonalt anerkjent universitet. 

– Det dreier seg om kvalitet, 

understreker han. 

– UiB skal være et betydningsfullt 

forskningsuniversitet 

på høyt internasjonalt nivå. 

De to kandidatene mottok 

også spørsmål fra studentene. 

Blant annet ble spørsmålet om 

fagspesifikke bachelortitler tatt 

opp. Fra spørsmål fra salen om 

dette vil gjøres noe med, svarer 

kandidatene følgende: 

– Studentene har vært viktige 

pådrivere i denne saken. Målet er 

å endre bachelortitlene, men vi vet 

ikke helt hvordan, sier Grønmo. 

Reed var på sin side skeptisk til å 

være for spesifikk i titlene. 

– Når man om tre-fire år skal 

endre innholdet i studiet, må ikke 

fagtitlene være for spesifikke. Det 

blir for mye byråkrati. Men dette 

er ikke et enten-eller-spørsmål, 

det er fullt mulig å finne mellomløsninger 

her, svarer Reed. 

KAOTisK AVsLUTNiNG 

Selv om ikke Studentparlamentet 

valgte å stille seg bak noen av 

kandidatene, ble det drøftet om 

det på prinsippielt grunnlag, altså 

ved senere rektorvalg, skulle 

stille seg bak en kandidat. 

Det var i denne saken stor 

forvirring blant studentpolitikerne. 

Flere uttrykte at de ikke forsto 

hva som foregikk, og etterlyste 

mer utfyllende saksopplysninger. 

Det gjorde debatten svært kaotisk. 

Også denne saken endte uten 

2/3 flertall, som var kravet. 

HENDA i VÆrET. Sigmund Grønmo (til høyre) var sammen med motkandidat 

Rolf Reed invitert til å fortelle studentpolitikerne om sine ambisjoner, men 

ingen av de to kandidatene lykkes. 

– Det er viktig å skille mellom valg 

som en demokratisk prosess, og 

hvem man kommer ut med som rektorkandidat. 

Ved stortingsvalg har 

man for eksempel ikke direkte valg 

på statsminister, sier Rolf Reed, instituttleder 

for Biomedisin. 

På arbeidslivsdagen i regi av 

sosiologisk fagutvalg møttes de to 

utfordrerne for første gang til duell. 

Mens Grønmo kjemper for å 

beholde dagens ledelsesformer, vil 

Reed styrke den faglige ledelsen på 

Universitetet i Bergen (UiB). Han 

understreker likevel at han ikke vil 

arbeide for noe et flertall på universitetet 

ikke ønsker. 

– Det er et er et svært spredt 

syn på spørsmålet om ansatt rektor 

ved UiB, og jeg vil ikke splitte 

universitetet, sier Reed. 

Universitetsrektor Sigmund 

Grønmo er derimot svært skeptisk 

til ansettelse av rektor uten å gjennomføre 

valg i forkant. 

– Vi vil arbeide hardt for å fortsette 

å arrangere rektorvalg ved 

universitetet. For studentmedvirkning 

er dette spesielt viktig. Da har 

vi anledning til å debattere studentspørsmål, 

sier Grønmo. 

Leder for NSU-UiB, Helene 

Christiansen, frykter at det vil bli 

vanskeligere for studenter å påvirke 

gjennom en vanlig ansettelsesprosess 

i forbindelse med ny rektor. 

– Det å ha noen studentrepresentanter 

i en ansettelsesprosess 

kan aldri erstatte et valg. 

Rektorkandidatene må ved et valg 

fokusere på studentene, våre stemmer 

teller trossalt 25 prosent av 

stemmene, sier Christiansen. 

ViL sTYRKe iNsTiTUTTRådeNe 

Reed begrunner sitt syn ved å henvise 

til en undersøkelse fra norsk 

forskning som påpeker at det er for 

lite faglig ledelse ved norsk universiteter. 

Som rektor vil han jobbe for 

å styrke den faglige ledelsen, også 

på instituttnivå. 

– Det matematisk - naturvitenskaplige 

fakultet var det første 

som fulgte opp anbefalingene om 

å styrke faglig ledelse, og fikk 

som første fakultet ansatte instituttledere 

i 2003. Vi mener også 

det er behov for å gjennomgå 

mandatene for instituttrådene, 

der en skal ha representasjon fra 

11. mars 2009 

Siste rektorvalg 

ved Uib? 

STUDVEST 

rEKTOrKAMp. På fagkritisk dag for sosiologisk institutt møttes rektorkandidatene Sigmund Grønmo og Rolf Reed for første 

gang til duell. 

sittende rektor 

sigmund Grønmo vil 

arbeide hardt for å beholde 

rektorvalget ved 

UiB. Rektorutfordrer 

Rolf Reed stiller 

seg skeptisk til den 

nåværende ordningen. 

Tekst: KRisTiNe NÆss THORseN 

Foto: LiNe ANdReAsseN siLseTH 

Det å ha noen studentrepresentanter 

i en ansettelsesprosess 

kan aldri erstatte et 

valg. 

Helene Christiansen, leder for NSU-UiB 

alle grupper, forklarer Reed. 

Grønmo er klar på at han vil 

styrke instituttrådenes rolle. 

– I dag fungerer disse kun som 

rådgivende organer, men vi vil arbeide 

for at instituttrådene skal få 

beslutningsmyndighet i viktige saker, 

sier Grønmo, som får støtte fra 

Christiansen. 

ULiK sTUdeNTPåViRKNiNG 

Grønmo mener også at instuttrådene 

er en av mange viktige påvirkningorganer 

for studentene. 

– Det er essensielt at studentene 

er representert i styrer og råd, sier 

Grønmo, og legger til at det også er 

viktig at studentene er med å påvirke 

gjennom Studentparlamentet, 

studentmedier og studentorganisasjoner. 

Reed synes også kontakten 

mellom ansatte og studenter bør 

skje gjennom uformelle organer 

på universitetet. 

– I tillegg til kontakt med studenter 

i alle de formelle organer, 

råd og utvalg, synes vi de uformelle 

kontaktarenaene er viktige. Ved 

studentfrokoster og over en lunsj 

kan man for eksempel møte studenter 

jevnlig uten en veldig streng 

arena, mener Reed. 

REKToRVALGET 

• 27. mars til 2. april 2009 avholdes 

det rektorvalg ved UiB. 

• 

Stemmene vektlegges på 

denne måten: 

Akademisk ansatte, 59 prosent. 

Studenter, 25 prosent. 

Adm. ansatte, 16 prosent.


7 

NYHeT 

integrering. 

innvandrerkvinner 

studerer mest 

Kvinner med innvandrerforeldre 

er bedre 

representert i høyere 

utdanning enn resten 

av befolkninga, viser 

ny rapport. 

Tekst: KeNNeTH NOdeLANd 

Foto: HiLdeGUNN HOLTeT 

– Høyere utdanning er en måte å 

oppnå mer frihet på, sier Mette 

Andersson, førsteamanuensis 

ved Sosiologisk institutt ved 

Universitetet i Bergen (UiB). 

Årsrapporten for 2008 fra 

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 

viser at kvinner med innvandrerforeldre 

er forholdsvis best 

representert i høyere utdanning, 

mens menn i den samme gruppen 

ligger på landsgjennomsnittet. 

– FOReGANGsKViNNeR 

Andersson tror én årsak er at kvinner 

med innvandrerbakgrunn har 

vært sterkt representert i forskjellige 

studentersamfunn. 

– Det har vært mange kvinner 

i styrene i disse miljøene, og 

de har nok på mange måter vært 

foregangskvinner. Jeg tror det er 

en enorm bevissthet blant jentene 

selv om å være rollemodeller for 

fremtidige ungdomsgenerasjoner, 

sier hun. 

Hun legger til at stadig flere 

kvinner i høyere utdanning er en 

trend som gjelder for samfunnet 

som helhet, og påpeker samtidig 

også at mange gutter med innvandrerbakgrunn 

faller fra i den videregående 

skolen. 

dåRLiGeRe MULiGHeTeR 

Ifølge rapporten fra IMDi er det 

likevel fremdeles store utfordringer 

som må løses. Ikke minst sier 

rapporten at «høyt utdannede som 

har innvandret, i mindre grad enn 

DETTE ER SAKEN 

• IMDi er underlagt Arbeids- og 

inkluderingsdepartementet og 

ble opprettet for å være et kompetansesenter 

og en pådriver for 

integrering og mangfold. 

• Årsrapporten for 2008 slår fast 

at innvandrere blir stadig mer 

integrert. 

• 40 prosent av kvinner med 

innvandrerforeldre studerer 

andre får uttelling for utdanningen 

sin i form av riktig yrke». 

Ingvild Reymert, leder i Norsk 

Studentunion (NSU), krever en 

handlingsplan for å få slutt på forskjellsbehandlingen. 

– Regjeringen og partene i arbeidslivet 

må legge fram en hand- 

Jeg tror det er en 

enorm bevissthet 

blant jentene selv om 

å være rollemodeller 

for fremtidige ungdomsgenerasjoner. 

Mette Andersson, førsteamanuensis ved 

Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. 

lingsplan for hvordan man kan hindre 

at etnisk bakgrunn spiller inn i 

ansettelsesforhold, uttaler hun til 

NTB. 

Andersson spekulerer i om 

diskriminering underrapporteres 

i Norge, og viser blant annet til 

at personer med utenlandsk navn 

ikke har fått jobb. 

– Det kan i tillegg være til dels 

vanskelig å få godkjent utdanning 

fra utlandet i Norge, og det er ingen 

tvil om at fordommer også spiller 

inn, mener hun. 

ReKORdMANGe i ARBeid 

– Integreringen går i hovedsak i 

riktig retning. Mangfoldet er større, 

og flere er i jobb og klarer seg 

selv, uttaler Osmund Kaldheim, direktør 

i IMDi. 

Slik oppsummer han integreringsarbeidet, 

og mener vi går i retning 

av integrering og ikke isolering. 

Rapporten slår i tillegg fast at 

rekordmange innvandrere var i arbeid 

i 2008, og at tallene for sysselsetting 

og arbeidsledighet er bedre 

enn i Sverige og Danmark. 

Se også leder side 2. 

ved høgskoler eller universiteter. 

Tallene for menn i samme gruppe 

er rundt 30 prosent, og dette tallet 

er det samme som befolkningen 

sett under ett. 

• Rapporten viser også at rekordmange 

er i arbeid og utdanning, 

mens norskkunnskaper og levekår 

blir stadig bedre. 

sTuDErEr. Gazal Aydin tror kvinner er mer bevisste på mulighetene som høyere utdanning gir. 

– kan stå på egne bein 

– Høyere utdanning gjør at man 

kan stå på egne bein, sier Gazal 

Aydin. 

Hun er kurdisk og født i Tyrkia, 

og studerer sammenliknende politikk 

ved Universitetet i Bergen 

(UiB). Hun tror det er mange grunner 

til at kvinner med innvandrerforeldre 

er best representert i høyere 

utdanning. 

– Kanskje kvinner er mer bevisste 

på mulighetene som høyere 

utdanning gir. Min mor har for ek- 

sempel ikke studert, men hun har 

alltid oppmuntret meg til å gjøre 

det, sier hun. 

Politikkstudenten sier hun har 

fått masse oppmuntring og positive 

tilbakemeldinger på at hun tar 

høyere utdanning. 

– Det er både kvinner og menn 

i min familie som har høyere utdanning 

og det gir jo motivasjon, 

men jeg tror jeg ville valgt å studere 

uansett, legger hun til. 

Aydin tror det er flere årsa- 

ker til at høyt utdannede personer 

med innvandrerbakgrunn sliter 

med å få jobb. 

– Noen årsaker kan blant annet 

være negative inntrykk fra 

media om kriminelle innvandrere 

og muslimer. Det kan også hende 

at språkproblemer spiller en rolle, 

mener hun.

8 

NYHeT 

Førstegongsteneste. 

fleire kan sleppe 

andre innkalling 

LikestiLLing. Til hausten får også jenter sesjonsplikt. 

ei ny sesjonsordning 

kan no gjera det mindre 

sannsynleg at dei 

som har utsett førstegongstenesta 

får ny 

innkalling. 

Tekst: GeRd MARGReTe TJeLdFLåT 

– Ordninga me har i dag er ikkje kvalitativt 

god nok, seier oberst Rune 

Jomås frå Forsvarsdepartementet. 

Forsvaret vil difor i næraste 

framtid innføra eit nytt sesjonssystem. 

Ei anna medverkande årsak 

er at ein skal innføra sesjonsplikt 

me føretrekk dei 

yngste. 

John Einar Hynaas, sjef for Vernepliktsverket 

for kvinner. Dette medfører at dobbelt 

så mange som før, totalt 60 000 

unge, skal på sesjon, noko som gir 

behov for automatisering. 

– Sesjonen vert todelt. Første del 

er ei elektronisk eigenerklæring, og 

andre del vanleg sesjon. Berre 25 000 

kjem vidare frå første del. Tilslutt 

kjem 10 000 til å verta innkalla. Det 

tilsvarar behovet det norske forsva- 

ret har per i dag, fortel John Einar 

Hynaas, sjef for Vernepliktsverket. 

UTseTJiNG 

– Slik forholda er no, må me kalla 

inn 35 000 for å få dei 10 000 me 

treng. Eg vil tru at om lag åtte av 

ti leverer søknad om fritak eller 

utsetjing før januarinntaket. Dette 

håpar me å unngå framover, seier 

Hynaas. 

Dei fleste som søkjer om utsetjing 

gjer det fordi dei er under utdanning. 

Desse kan få ny innkalling 

seinare. 

– Me føretrekk dei yngste, men 

særleg dersom ein har utdanning 

som er relevant for forsvaret eller 

er i svært god fysisk form kan ein 

vera av interesse for oss. Det overordna 

prinsippet er i alle tilfelle kor 

stor tilgong me har på folk, forklarer 

Hynaas. 

– Det kan bli mindre bruk for 

dei som har utsett førstegongstenesta 

når det nye ordninga trer i kraft, 

men det er jo avhengig av kor godt 

systemet kjem til å fungera, tilføyer 

han. 

Oberst Jomås understrekar at 

det ikkje er nokon fasit på kven som 

blir kalla inn og ikkje. Han meiner 

forsvaret har behov for studentar 

uansett utdanning. 

– På den andre sida vil og alle 

studentar ha nytte av eit år i militæret. 

Her kan dei utvikla seg sjølv 

som menneske og få ein kompetanse 

ein ikkje får nokon andre stader. 

Eigentleg burde alle vore innom forsvaret, 

seier han. 

UReTTFeRdiG sYsTeM 

Lasse Hansen, student på samanliknande 

politikk, har ikkje vore i 

militæret enno. Han skulle på folkehøgskule 

då han fekk innkalling, 

og fekk difor utsett førstegongstenesta 

si. 

– Eg fekk ny innkalling eit år etter, 

men då var eg byrja å studera, 

og fekk utsetjing igjen på grunn av 

det, fortel han. 

Han understrekar at han ikkje 

ser mørkt på eit år i militæret, men 

NYTT SESJoNSSYSTEm 

synst det er dumt om han blir kalla 

inn når han er ferdig med studiane. 

Hansen seier og at han synst systemet 

er urettferdig slik det fungerer i 

dag. 

– Eg har vener som må inn i militæret 

sjølv om dei har barn. Då 

synst eg det er urettferdig at slike 

som meg kan sleppa unna. Forsvaret 

kunne utvist litt meir skjønn i innkallinga, 

meiner Hansen. 

Hynaas bekreftar at det å ha 

forsørgjaransvar for eit barn normalt 

ikkje er god nok grunn for utsetjing. 

– Dette er likevel ein vurderingssak 

og i stor grad avhengig av søknaden. 

Me utviser stor grad av 

skjønn i saksbehandlinga vår, konkluderer 

han. 

• I framtida vert det todelt sesjon. 

• Første del består av spørjeskjema med 50 spørsmål om helse, utdanning, 

interesser, motivasjon osv. 

• Både jenter og gutar i årskullet, ca 60 000, må svara på dette. 

• 25 000 blir valgt ut av ei sentral nemnd og må møta til del to; vanleg 

sesjon. 

• Sesjonen kjem til finna stad på 12 faste stader i landet. 

• Til slutt vert 10 000 teke ut til førstegongsteneste. 

• Målet er at flest mogeleg skal få vita kvar dei skal gjennomføra førstegongstenesta 

med ein gong dei er ferdige på sesjonen. 

• Forsvaret håpar å innføra det nye systemet på 92-kullet, det vil seia 

at desse vil få skjema utsendt i haust. 

Foto: Kim Henning Bjorheim/Forsvarets Mediesenter 

11. mars 2009 

STUDVEST 

fire på gata 

1. slik sesjonsordninga er no 

må berre tre av ti gjennomføra 

førstegongstenesta. synst 

du systemet er urettferdig? 

2. Trur du det er vanskeleg å 

sleppa førstegongsteneste om 

ein ikkje vil? 

ARTUR BURDEK, (22) 

prosessteknologi (uiB) 

1. Det er urettferdig for dei som 

ikkje vil. Dei bør få sleppa. 

Samtidig har me jo ikkje bruk 

for alle i førstegongstenesta. 

2. Det trur eg er ganske lett. 

ARNE SCHEI, 25 

Biologi (uiB) 

1. Nei, eg synst ikkje det er 

urettferdig. Det gir dei som har 

lyst i militæret mogelegheita, 

og dei som ikkje vil slepp unna. 

2. Nei. Som sagt; dei som ikkje 

vil, slepp unna. 

JoNAS JAREm, (23) 

Juss (uiB) 

1. Me blei i alle fall presentert 

eit anna bilete då me måtte inn i 

førstegongstenesta. Då vart det 

framstilt som at ein måtte gjera 

anten militær eller sivil teneste. 

2. Nei, det ser i alle fall ikkje 

sånn ut på denne statistikken. 

LARS-ERIK LUNDE (23) 

Energiteknologi (HiB) 

1. Nei, eg synst ikkje det er urettferdig, 

men eg synst det er for 

lite. Norske gutar har godt av å 

vera i militæret. 

2. Nei, i alle fall ikkje med den 

statistikken. På ei anna side ville 

nok dei som har mest lyst til å 

sleppa mest godt av å vera i militæret.

STUDVEST 

11. mars 2009 

sPORT 

Tippeligaen 2009. 

Sort-hvit 

dominanse 

rosenborg tar gull i år 

Tekst: HALVOR RiPeGUTU, JOHAN Lie 

HAMMeRsTRØM, MORTeN VeLANd, 

DETTE HAR VI TRoA på I åR: 

• diego Gustavino 

Gustavino skal erstatte Espen Hoff 

på topp for Lyn, og det tror vi uruguayaneren 

kommer til å klare helt 

ypperlig. Han har storspilt i treningskampene 

og vist at han har 

det som trengs for å bli en toppscorerkandidat 

i år. Så får vi håpe resten 

av Lyn klarer å gi ham ballen. 

DETTE HAR VI IKKE TRoA på I åR. 

• Martin Andresen 

Spillende manager har vi forøvrig 

heller ikke troa på. Det er litt 

som med kommunismen, greit i 

teorien, rimelig håpløst i virkeligheten. 

Alderen begynner å merkes 

og frustrasjonen i garderoben har 

begynt å lekke helt ut til VG. Det 

hjalp vel heller ikke noe særlig 

med utvisning og tap mot Stabæk i 

Supercupen. 

CHRisTeR BAARdseN og HeNRiK 

WiedsWANG HORJeN. 

• Mostafa «Mos» Abdellaoue 

Broren til Moa, Lille-Moa eller bare 

Mos, kjært barn har mange navn. 

Men det viktigste er at unggutten 

kan spille bra fotball. Det kommer 

til å bli spennende å se ham utfordre 

en Vålerenga-stall med spisser 

som ikke alltid er like flinke til å få 

ballen i mål. 

• Telenor Arena 

Hva er greia? Innendørsfotball? 

Kunstgress? At Tromsø og Bodø/ 

Glimt spiller på kunstgress fordi 

det som regel ligger fem meter med 

isbre over banen er akseptabelt. At 

Stabæk bygger tak over hjemmebanen 

for å skjerme børsmeglerne 

og advokatene for den ene dagen 

det regner i utkant-Oslo er bare 

flaut. Måtte de tape mye på hjemmebane. 

Foto: HiLdeGUNN HOLTeT, eMiL W. 

BReisTeiN, AdRiAN B. sØGNeN, 

eRLeNd RONOLd og åse HOLTe. 

• drillo-isen 

Årets soleklare comeback (sorry 

Myggen). Har vært ute av fotballen 

i lang tid, men alle husker den 

spektakulære 1994-sesongen hvor 

Drillo-isen solgte ufattelige åtte 

milloner enheter. Vil komme til å 

spille like bra i den nye drakta. 

• Rosenborgs Medieavdeling 

Noen har det hyggelig på jobb der 

oppe i Trøndelag. Rune Bratseth 

har en egen blogg som heter 

«Bratz», Steffen Iversen og Vadim 

Demidov stiller opp på web-tv som 

«Gossip Boyz» og 15 minutter før 

avspark er det «Hamrén-Time» på 

Lerkendal. At Rosenborg skulle bli 

yngre på banen var greit, men å ansette 

en ungdomsskoleklasse for å 

drive medieavdelinga? Gi kidza 

sparken! 

Vi tipper Tippeligaen 

1. Rosenborg 

Har den beste stallen med Per 

Ciljan Skjelbred, Marek Sapara, 

Steffen Iversen og Mikael Lustig 

i spissen. Trener Erik Hamrén har 

skapt ro på brakka. Har slitt med 

å få ut potensialet i stallen, men 

stiller likevel i en særklasse i årets 

Tippeliga. 

2. stabæk 

Mistet sine to kanskje beste spillere 

i Alanzinho og Veigar Páll 

Gunnarsson. Men likevel en god 

stall og Espen Hoff er en glimrende 

forsterkning. Blir en ny god 

sesong for bærumslaget. 

3. Lillestrøm 

Henning Berg-effekten blir avgjørende 

for nye Lillestrøm, som 

har mye å revansjere etter fjoråret. 

Fortsatt en sterk stall. Det blir 

ekstremt spennende å følge dem i 

årets sesong. 

4. Vålerenga 

Moa og Lille-Moa kan bli dynamitt 

på topp og det at Martin Andresen 

får mindre treneransvar kan bare 

være positivt. Sterk stall som nå 

har fått et år på å sette seg. Vil riktignok 

savne Kjetil Wæhler. Får de 

orden på lederstrukturen, kan de 

hevde seg i toppen. 

5. Fredrikstad 

Vil ikke gjenta den eksepsjonelle 

sølv-sesongen fra i fjor, men 

bør være med i toppen i år igjen. 

Savnet av Tarik Elyounoussi blir 

stort, men den durkdrevne treneren 

Anders Grönhagen vil nok 

styre skuta mot en ny bra sesong. 

6. Brann 

Den autoritære, nye treneren 

Steinar Nilsen er nok en forbedring 

fra Mons Ivar Mjelde. Kan 

bli en medaljekandidat hvis de får 

skikk på forsvaret og en av målscorerne 

innfrir. En joker som 

vanlig. Blir ekstremt spennende å 

følge Erik Huseklepp. 

7. Viking 

Mangler spillere med lederegenskaper, 

sliter med skader og har 

hatt en elendig sesongoppkjøring. 

Har trener Uwe Rösler den 

nødvendige tilliten hos spillerne? 

Laget har potensiale og midtbanen 

er forsterket med Sokolowski. 

Likevel langt fra der Stavangers 

stolthet bør være. Midt på treet. 

8. Odd Grenland 

Adeccoligaens suverene vinnere 

og klart best av de nyopprykkede 

lagene. God keeper i Arason, bra 

midtbane med blant annet Svindal 

Larsen, Fevang og Simen Brenne 

og et rendyrket system. Imidlertid 

ikke god nok stall til å hevde seg 

helt i toppen. 

9. Tromsø 

Blir en langt vanskeligere sesong 

for Gutan, som tok bronse i 

fjor. Mister nok stopperkjempen 

Tore Reginiussen og trolig også 

Morten Moldskred til sommeren. 

Sigurd Rushfeldt blir ikke yngre 

med årene og er skadeutsatt. Har 

riktignok en ekte matchvinner i 

keeper Sead Ramovic. 

10. Molde 

Spennende angrepstroika med 

Mame, Mota og Pape Diouf og god 

trener i Kjell Jonevret. Sliter imidlertid 

lang mer bakover på banen 

og er for ujevne til å hevde seg. 

11. Bodø/Glimt 

Mistet sitt beste angrepsvåpen i 

Trond Olsen og fjorårskometen 

har ikke lenger overraskelsesmomentet 

på sin side. Likevel en god 

nok stall til å unngå nedrykk. 

12. Lyn 

Borte er trener Henning Berg 

(Lillestrøm), Espen Hoff (Stabæk) 

og Tomasz Sokolowski (Viking) - 

de tre kanskje sterkeste kortene 

til fjorårets Lyn-lag. Vi tror nyervervelsen 

Gustavino blir det største 

lyspunktet i en ellers svak sesong 

for vestkantlaget. 

13. strømsgodset 

Sliter i begge ender av banen. 

Altfor dårlig dekning både på 

keeperplassen og i angrepet. Den 

relativt uerfarne treneren Ronny 

Deila får en hard oppgave med 

å balansere Godset på kanten av 

stupet. 

14. Aalesund 

Elendig bredde i stallen og 

det meste vil igjen handle om 

spisskjempen Tor Hogne Aarøy. 

Vil ha en kjempehard sesong, men 

vi tror trener Kjetil Rekdal tross 

alt klarer å redde laget fra direkte 

nedrykk. 

15. start 

Rykket ned for to år siden med et 

langt bedre lag enn dagens. Svak 

og anonym stall med begrenset 

potensiale og Myggen er definitivt 

ingen redningmann, selv om 

han mot formodning skulle klare 

å fullføre en omgang. Trener Knut 

Tørum må tvinge det aller ytterste 

ut av sine spillere hvis det skal 

bli fornyet kontrakt for sørlendingene. 

16. sandefjord 

Sandefjord var det klart dårligste 

av lagene som rykket opp fra 

Adeccoligaen i fjor. Svakt forsvar, 

svak midtbane og svakt angrep. 

Det bærer nok rett ned igjen for 

laget fra hvalfangerbyen. 

møt studentsupporterene 

9

10 

sPORT 

1 2 

3 4 

rosenborg 

Stabæk 

Supporterklubb: Stabæk Support 

Fjorårets plassering: 1 

mads Sunde (21) 

Studerer økonomi ved NHH 

Hvordan er det å være stabæksupporter 

i Bergen? Bergenserne er 

veldig patriotiske så jeg blir enda mer 

Stabæk-fan av å være her. Var veldig 

gøy da Stabæk vant i fjor. 

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, 

Stabæk og Lillestrøm. Stabæk har mistet 

Vegar Pall Gunnarson og Alanzinho, 

våre beste individualister, så tror ikke 

de gjentar gullsesongen. 

Hvem rykker ned? Aalesund og 

Sandefjord. Start på kvalik. 

studvests råtips? Må vel si meg helt 

enig i det. 

Supporterklubb: Kanarifuglene 


Camilla Sætehaug (20) 

Studerer journalistikk ved UiB 

Hvordan er det å være LsK-supporter 

i Bergen? Har ikke oppleved serien i 

Bergen enda, og kjenner nesten ingen 

LSK-ere her. Men det er alltid noe som 

skjer med LSK. 

Hvem tar medalje i år? LSK, så lenge 

de tar medalje er det ikke så farlig med 

de andre. 

Hvem rykker ned? Håper at Vålerenga 

rykker ned, det hadde vært noe. 

studvests råtips? Det tror jeg er ganske 

riktig. Mange unge lovende spillere og alle 

de gode gamle gutta er der fortsatt også. 

11.mars 2009 STUDVEST 

lillestrøm Vålerenga 

9 10 11 12 

Vegar flå (25) 

Studerer medisin ved UiB 

Supporterklubb: Kjernen 


jon-Sigve bang (22) 

Studerer juss ved UiB 

Hvordan er det å være Rosenborgsupporter 

i Bergen? Kjempebra. RBK 

er jo bedre enn Brann, det er ingen i tvil 

om. Og når Brann-supporterne er så fanatiske 

som de er, da er det artig. 

Hvem tar medalje i år? RBK tar selvfølgelig 

gullet. Bryr meg ikke så mye om 

de andre. Stabæk og Fredrikstad. 

Hvem rykker ned? Brann. Også Lyn. De 

har hatt mye bråk i klubben. 

studvests råtips? En innertier – midt i 

blinken! Vi har den beste treneren og en 

fin miks mellom ungt og gammelt. 

Supporterklubb: Klanen 


aleksander moholdt (22) 


Hvordan er det å være enga-supporter i 

Bergen? Det er hyggelig det, men det er 

hyggeligere i Oslo. Innmari irriterende 

med alle Brann-supporterne, men det er 

vel likt for oss alle. 

Hvem tar medalje i år? Enga! Rosenborg, 

og Brann, men bare under tvil. 

Hvem rykker ned? Ålesund er «bænkers». 

Håper på Lyn, med to viktige tap 

på Ullevål. 

studvests råtips? Vi er bedre enn LSK, de 

kommer til å bli pissa på i år også. RBK 

kommer på andreplass etter oss, mens 

Stabæk har mista de to viktigste og i år 

er året da Nannskog blir skada. 

Tromsø molde bodø/glimt lyn 

Supporterklubb: Isberget 


Hvordan er det å være Tromsøsupporter 

i Bergen? Har det ganske fint 

med det. Men vet ikke om noen andre 

supportere i byen. 

Hvem tar medalje i år? Tromsø tar medalje. 

De har de samme spillerne som i 

fjor og en kjempegod trener. Rosenborg 

og Stabæk kommer også høyt. 

Hvem rykker ned? Strømsgodset og Start. 

studvests råtips? Tror ikke de kommer 

så langt ned. Har Tippeligaens beste 

forsvar og en bra keeper. Klaffer det for 

spissene også, blir det bra. 

kristoffer nerland (23) 

Studerer juss ved UiB 

Supporterklubb: Tornekrattet 


Hvordan er det å være Molde-supporter 

i Bergen? Det er stort! Det er mange 

moldensere i Bergen, og uforholdsmessig 

mange på jussen. 

Hvem tar medalje i år? Molde selvfølgelig, 

Brann og Rosenborg. 


Lillestrøm. 

studvests råtips? Dere viser at dere ikke 

har noen sportskompetanse og graver 

deres egen grav. Vi har troa på gull! Mota 

scorer minst 20 mål og dere blir gjort til 

latter. 

Supporterklubb: Den gule horde 


Caroline farstad Søvik (21) 

Studerer journalistikk ved UiB 

Hvordan er det å være Bodø/Glimtsupporter 

i Bergen? Det er litt stusselig. 

Veldig få bodøværinger her, men de som 

er med i Den gule horde-vest, gjør opp for 

mangelen i antall med engasjement. 

Hvem tar medalje i år? Glimt, Stabæk 

og RBK. 

Hvem rykker ned? Sandefjord og Start. 

studvests råtips? Vil at det ikke skal 

stemme, men etter å ha kvittet seg med 

han som scoret alle målene (Trond 

Olsen journ. anm.) så tror jeg det blir 

under midten av tabellen. 

Supporterklubb: Bastionen 


nikolai løvik (21) 

Studerer samfunnsøkonomi ved UiB 

Hvordan er det å være Lyn-supporter i 

Bergen? Det går helt fint, det! Det er flere 

av oss enn man skulle tro. Brann-fansen 

hater jo for det meste Vålerenga, så der 

har vi noe til felles. 

Hvem tar medalje i år? Lyn, Rosenborg og 

Viking. Lyn vinner. 


Sandefjord. Molde på kvalik. 

studvests råtips? Hehe, dere er tydeligvis 

ikke kvalifisert til å tippe. Men Lyn er et 

bølgelag og en bra sesongoppkjøring kan 

bety en dårlig sesong.

STUDVEST 

11.mars 2009 

5 6 7 8 

fredrikstad brann Viking Odd-grenland 

Supporterklubb: Plankehaugen 


Ole kristian Hermansen (22) 


Hvordan er det å være Fredrikstadsupporter 

i Bergen? Litt ensomt. Det er 

flere supportere i Trondheim, hvor jeg 

studerte før. Men det er noen jeg kan se 

kamp med. 

Hvem tar medalje i år? Tror ikke FFK 

igjen. Litt for mye stang inn sist sesong. 

Rosenborg vinner, så Vålerenga og 

Stabæk. 

Hvem rykker ned? Aalesund og Start. 

Sandefjord må spille kvalik. 

studvests råtips? Tror det blir 4. til 6. 

selv. Blir nok ikke bedre enn det. 

13 14 

Supporterklubb: Bataljonen 


Thorvald nilsen (23) 

Studerer Film og TV-produksjon ved UiB 

Hvordan er det å være Brann-supporter 

i Bergen? Det er jo ideelt å være Brannfan 

her i byen. Alle er interessert i klubben 

og TV2 ligger jo også her. 

Hvem tar medalje i år? Rosenborg. 

Ellers er det helt åpent. 

Hvem rykker ned? Sandefjord garantert. 

Kanskje Aalesund burde rykke ned 

i år? 

studvests råtips? Helt håpløst! Vi blir i 

alle fall topp fem. 

Supporterklubb: Hordene 


anders Hønsi (22) 

Studerer medievitenskap ved UiB 

Hvordan er det å være Viking-supporter 

i Bergen? Det er jo greit det. Får ofte litt 

kommentarer for drakten, men særlig 

når jeg går forbi fotballpuben blir det 

ampert. 

Hvem tar medalje i år? Må jo si Viking. 

Rosenborg og LSK. 

Hvem rykker ned? Ålesund og Start. 

studvests råtips? Utrolig skuffende. Vi 

tar iallefall medalje i år. Laget har en 

god trener og en god stall. 

Supporterklubb: Oddrane 

Fjorårets plassering: 1 i Adeccoligaen 

magnus Vike (26) 

Studerer master i engelsk ved UiB 

Hvordan er det å være Odd-supporter i 

Bergen? Det går veldig fint fordi det er 

mange fra Skien her. Løv-Ham-fansen 

hadde i hvert fall ingen problemer med 

oss i fjor. 

Hvem tar medalje i år? Stabæk på første, 

så Rosenborg og Viking. 

Hvem rykker ned? Start og Aalesund, 

Molde tar kvaliken. 

studvests råtips? Det er et realistisk 

tips, men jeg tipper en 6. plass. Jeg er 

forsiktig optimist. 

Strømsgodset aalesund Start Sandefjord 

Supporterklubb: Godsetunionen 


line refsnes Christensen (23) 


Hvordan er det å være strømsgodsetsupporter 

i Bergen? Litt ensomt. Har 

sittet på Fotballpuben uten å se så mange 

medsupportere. Har også slitt endel med 

mange nederlag for Brann, men det har 

blitt bedre i det siste. 

Hvem tar medalje i år? Stabæk ser solide 

ut. Jeg tror de vinner igjen. Etterfulgt av 

Rosenborg og Tromsø. 


Odd på kvalik. 

studvests tips? Greit. Har gått bra i det 

siste, så tror selv de klarer en 10. plass. 

Supporterklubb: Stormen 


astrid josefine Eide (25) 

Studerer musikk ved Lærerskolen på Landås 

Hvordan er det å være Aalesundsupporter 

i Bergen? Det er kjempekjekt. 

Jeg savnet Ålesund og trengte litt påfyll 

av bypatriotisme, derfor ble jeg med i 

Stormen-Bergen. 

Hvem tar medalje i år? Fredrikstad, 

Stabæk og Tromsø. 

Hvem rykker ned? Sandefjord og Lyn. 

studvests råtips? Det var langt ned. 

Rekdal sier at det blir liv i leiren og da tror 

jeg at det ikke blir lavere enn tiendeplass. 

Rekdal bringer gnisten! 

15 16 

Supporterklubb: Menigheden 

Fjorårets plassering: 2 i Adeccoligaen. 

janina Elisa Vollset (23) 

Studerer offentlig organisering og ledelse ved UiB 

Hvordan er det å være start-supporter i 

Bergen? Det er veldig greit når de gjør det 

bra, sånn som i 05. Men veldig kjipt sånn 

som i 07, da de rykket ned og Brann vant. 

Hvem tar medalje i år? Start, Stabæk og 

Fredrikstad. 

Hvem rykker ned? Sandefjord og muligens 

Ålesund. 

studvests råtips? Jeg har jo sett hva 

avisene skriver, men jeg tror de kan overraske. 

De spiller veldig ujevnt, men med 

ny trener og mer samhold så jeg tror de 

kommer høyere opp enn dette. 

Supporterklubb: Blåhvalane 


johannes Christensen (25) 


Hvordan er det å være sandefjordsupporter 

i Bergen? Bra. Vi er en gjeng 

som samles når det er kamp. Men vi 

kunne godt vært flere. 

Hvem tar medalje i år? Stabæk, 

Rosenborg og Brann. 

Hvem rykker ned? Ålesund og Start. Odd 

på kvalik. 

studvests råtips? Ikke umulig. Men vil trolig 

ikke skje. 

11

STUDVEST 

11.mars 2009 

5 6 7 8 

fredrikstad brann Viking Odd-grenland 

Supporterklubb: Plankehaugen 


Ole kristian Hermansen (22) 


Hvordan er det å være Fredrikstadsupporter 

i Bergen? Litt ensomt. Det er 

flere supportere i Trondheim, hvor jeg 

studerte før. Men det er noen jeg kan se 

kamp med. 

Hvem tar medalje i år? Tror ikke FFK 

igjen. Litt for mye stang inn sist sesong. 

Rosenborg vinner, så Vålerenga og 

Stabæk. 

Hvem rykker ned? Aalesund og Start. 

Sandefjord må spille kvalik. 

studvests råtips? Tror det blir 4. til 6. 

selv. Blir nok ikke bedre enn det. 

13 14 

Supporterklubb: Bataljonen 


Thorvald nilsen (23) 

Studerer Film og TV-produksjon ved UiB 

Hvordan er det å være Brann-supporter 

i Bergen? Det er jo ideelt å være Brannfan 

her i byen. Alle er interessert i klubben 

og TV2 ligger jo også her. 

Hvem tar medalje i år? Rosenborg. 

Ellers er det helt åpent. 

Hvem rykker ned? Sandefjord garantert. 

Kanskje Aalesund burde rykke ned 

i år? 

studvests råtips? Helt håpløst! Vi blir i 

alle fall topp fem. 

Supporterklubb: Hordene 


anders Hønsi (22) 

Studerer medievitenskap ved UiB 

Hvordan er det å være Viking-supporter 

i Bergen? Det er jo greit det. Får ofte litt 

kommentarer for drakten, men særlig 

når jeg går forbi fotballpuben blir det 

ampert. 

Hvem tar medalje i år? Må jo si Viking. 

Rosenborg og LSK. 

Hvem rykker ned? Ålesund og Start. 

studvests råtips? Utrolig skuffende. Vi 

tar iallefall medalje i år. Laget har en 

god trener og en god stall. 

Supporterklubb: Oddrane 

Fjorårets plassering: 1 i Adeccoligaen 

magnus Vike (26) 

Studerer master i engelsk ved UiB 

Hvordan er det å være Odd-supporter i 

Bergen? Det går veldig fint fordi det er 

mange fra Skien her. Løv-Ham-fansen 

hadde i hvert fall ingen problemer med 

oss i fjor. 

Hvem tar medalje i år? Stabæk på første, 

så Rosenborg og Viking. 

Hvem rykker ned? Start og Aalesund, 

Molde tar kvaliken. 

studvests råtips? Det er et realistisk 

tips, men jeg tipper en 6. plass. Jeg er 

forsiktig optimist. 

Strømsgodset aalesund Start Sandefjord 

Supporterklubb: Godsetunionen 


line refsnes Christensen (23) 


Hvordan er det å være strømsgodsetsupporter 

i Bergen? Litt ensomt. Har 

sittet på Fotballpuben uten å se så mange 

medsupportere. Har også slitt endel med 

mange nederlag for Brann, men det har 

blitt bedre i det siste. 

Hvem tar medalje i år? Stabæk ser solide 

ut. Jeg tror de vinner igjen. Etterfulgt av 

Rosenborg og Tromsø. 


Odd på kvalik. 

studvests tips? Greit. Har gått bra i det 

siste, så tror selv de klarer en 10. plass. 

Supporterklubb: Stormen 


astrid josefine Eide (25) 

Studerer musikk ved Lærerskolen på Landås 

Hvordan er det å være Aalesundsupporter 

i Bergen? Det er kjempekjekt. 

Jeg savnet Ålesund og trengte litt påfyll 

av bypatriotisme, derfor ble jeg med i 

Stormen-Bergen. 

Hvem tar medalje i år? Fredrikstad, 

Stabæk og Tromsø. 

Hvem rykker ned? Sandefjord og Lyn. 

studvests råtips? Det var langt ned. 

Rekdal sier at det blir liv i leiren og da tror 

jeg at det ikke blir lavere enn tiendeplass. 

Rekdal bringer gnisten! 

15 16 

Supporterklubb: Menigheden 


janina Elisa Vollset (23) 

Studerer offentlig organisering og ledelse ved UiB 

Hvordan er det å være start-supporter i 

Bergen? Det er veldig greit når de gjør det 

bra, sånn som i 05. Men veldig kjipt sånn 

som i 07, da de rykket ned og Brann vant. 

Hvem tar medalje i år? Start, Stabæk og 

Fredrikstad. 

Hvem rykker ned? Sandefjord og muligens 

Ålesund. 

studvests råtips? Jeg har jo sett hva 

avisene skriver, men jeg tror de kan overraske. 

De spiller veldig ujevnt, men med 

ny trener og mer samhold så jeg tror de 

kommer høyere opp enn dette. 

Supporterklubb: Blåhvalane 


johannes Christensen (25) 


Hvordan er det å være sandefjordsupporter 

i Bergen? Bra. Vi er en gjeng 

som samles når det er kamp. Men vi 

kunne godt vært flere. 

Hvem tar medalje i år? Stabæk, 

Rosenborg og Brann. 

Hvem rykker ned? Ålesund og Start. Odd 

på kvalik. 

studvests råtips? Ikke umulig. Men vil trolig 

ikke skje. 

11

Hestekrefter

14 11. mars 2009 Magasin 

Reportasje. Eldjor, Lumjor og Stjerne Klar har som jobb å gjøre travspillere rike. Selv nøyer de seg med 

den smale vei. 

Ved iNNKJØRiNGeN TiL Haukås gård står det 

et skilt med påskriften «Husk kjøreretning». 

Hurtig oppover til venstre, og rolig tempo 

motsatt vei. Det er ikke biler det siktes til. 

Gården ligger på Breistein i Åsane, med 

Bergen fengsel som nærmeste nabo. Her bor 

det 29 travhester og 8 ponnier, samt 4 mennesker 

og 3 katter. Gjerdene rundt luftegårdene 

er mosegrodde og henger sammen av ren godvilje 

noen steder, men de firbente ser ikke ut 

til å bekymre seg over mangel på luksus. 

På oppselingsplassen inne i låven blir 

hingsten Eldjor gjort klar til dagens treningsøkt. 

11-åringen har hittil i sin karriere løpt 

inn over 1,1 millioner i premiepenger, og regnes 

som en av Bergens elitehester i kaldblodsklassen. 

Han stamper utålmodig med beinet 

og river i kjettingen. 

– Nei, Elgen, det der er ikke pent! 

Som alle andre toppindrettsutøvere med 

respekt for seg selv har Eldjor egen personlig 

trener. Anne Hellem har trent hesten for eieren 

Jan Otto Rasmussen siden han var treåring, 

og de to har et nært forhold. Kallenavnet 

«Elgen» har han hatt så lenge hun kan huske. 

– Han er som et familiemedlem, sier Anne 

og børster sagflis og leire ut av panneluggen 

hans. Forhåpentligvis har resten av familien 

hennes litt bedre personlig hygiene. Det er 

ikke uvanlig at en travhest har forskjellig 

eier, trener, kusk og opptil flere hestepassere. 

Til sammen sørger de for at alle hestens 

daglige behov og ønsker blir oppfylt. En hest 

er ikke som en bil eller motorsykkel som du 

kan sette fra deg i garasjen når det passer. 

Den skal fores tre ganger om dagen, slippes 

ut og inn, børstes og mosjoneres hver dag. 

TVeRs OVeR sTALLGANGeN står stallens andre 

millionær, Lumjor, som til daglig går under 

kjælenavnet Lulle. Til tross for at de to 

hestene deler både eier, trener og husvær, er 

de ikke akkurat perlevenner. De tåler rett og 

slett ikke trynet på hverandre. 

– Lulle bråker ikke så mye, men han irriterer 

Elgen helt til han eksploderer, forklarer 

Anne, som må sørge for at det til enhver tid 

henger et teppe mellom dem, så de slipper å 

se hverandre. Eldjor gjør det klinkende klart 

at det er han som er er kongen av Haukås. 

Han har full oversikt over alle de andre hestene, 

og kjenner igjen hver og en på ganglaget. 

Kommer det en hoppe forbi ham ute 

i luftegården, kjekker han seg voldsomt og 

kneiser med nakken. Men hvis han derimot 

får en obsternasig vallak eller hingst som 

nabo, da river han ned hele gjerdet og sørger 

for at utfordreren blir satt på plass. 

Ferdig oppselet løses Eldjor ut fra kjettingen 

og trår med selvsikre skritt ned låvebrua 

med vogna på slep. Vel nede på treningsbanen 

utenfor stallen langer han ut i friskt 

STUDVEST 

med lidenskap for trav 

BERIT BYE 

Tekst og foto 

Elgen løper ikke hvis han 

ikke får bananer. 

Anne Hellem 

trav. Musklene spennes under den glatte pelsen, 

han skummer rundt munnen og blåser 

dampskyer ut av neseborene: Ekte hestekrefter. 

Anne røper at hemmeligheten bak en god 

hest er å trene nok, i allslags vær. 

– Og så er det viktig å holde humøret 

oppe. En sur og grinete hest løper ikke særlig 

lenge. 

i TiLLeGG TiL Eldjor og Lumjor trener Anne 

også sin egen hest, Stjerne Klar. Han fikk 

tidlig i sin løpskarriere tilnavnet «Koma 

Kongen», fordi han var så bedagelig at folk 

begynte å tvile på om han i det hele tatt var 

i live. I løpene dannet han baktroppen og slo 

ofte over i galopp, en diskvalifiserende feil i 

travløp. Jevnlig ridetrening med kjappe galoppintervaller 

viste seg å gjøre susen for latsabben, 

og siden den gang har Stjerne Klar 

stort sett betalt regningene sine selv. 

Hvis noen tror at man blir rik av å drive 

med hest, så må de nok tro om igjen. Kun 3% 

av alle travhester tjener nevneverdige penger. 

20% går i null, mens resten er rene ut-

STUDVEST Magasin 11. mars 2009 

1: Gjørme og møkk. Det naturlige tilholdsstedet for en millionær. 2: Gode venner. Anne og «Elgen» 3: Katte-handicap. Ted knirker mer enn han mjauer. 4: Kuske-spire. 14 år gamle Erlend Rennesvik er 

allerede en dyktig kusk og har vunnet mange ponniløp. Her med ponnien Turbin. 

giftsposter for eierne. Kostnadene ved å holde 

en hest starter på ca 6000 kr i måneden, 

og så kommer alt arbeidet i tillegg. At det å 

eie en hest er en hobby kan vel sies å være 

tidenes underdrivelse. For folk som Anne og 

mannen Bjørn er det en livsstil, og intet mindre. 

Da kommer det kanskje ikke som noen 

overraskelse at hun på fritiden jobber frivillig 

som ponnitravinstruktør. 

– Ren, ubetalt moro, forsikrer hun. Det er 

ingen pengepremier i ponniløp, og kuskene 

er mellom 8 og 21 år gamle. Anne har to egne 

ponnier; Turbin og Non Stop, som til daglig 

blir tatt hånd om av flittige stallhjelpere. 

OPP LåVeBRUA MARsJeReR utfordreren til tittelen 

Kongen av Haukås, nemlig stallkatten 

Ted. Han mangler merkelig nok evnen til å 

mjaue, men han synes ikke selv han er noe 

mindre katt av den grunn. Isteden kompenserer 

han med en slags breking, og lyder som 

en rusten kjellerdør: 

– 

Ren, ubetalt moro. 

Anne Hellem 

Mæææææh! Prrrrrr.... Ted går sikksakk mellom 

heste- og menneskebein for å finne noen 

som kan klø ham bak øret. 

Svettedampen står som en sky rundt 

Eldjor når han kommer trampende inn etter 

endt treningsøkt. Vogna og seletøyet hektes 

av, og han blir sendt rett i dusjen. På Torsdag 

er det løp, og Anne er optimist på Eldjors 

vegne. 

– Det er lenge siden han har kjentes så 

1 2 

3 4 

bra ut som i dag, sier hun og klapper bestekompisen 

på nakken. Lumjor derimot, er 

ikke i like god form. Veterinæren sier han er 

frisk, men Anne mener bestemt at han ikke 

er helt bra i beina. Som trener legger du merke 

til sånne ting. Eldjor vrinsker utålmodig 

fra gangen, før han endelig får lov til å komme 

inn i boksen sin og kaste seg over maten. 

På menyen står det høy, kraftfor, havre og to 

bananer. 

– Bananer? 

– Ja, Elgen løper ikke hvis han ikke får 

bananer. Han håper på å bli apekatt i sitt neste 

liv. Hestene får fast leveranse av bananer 

annenhver uke, direkte fra Bama i Arna. Og 

røde epler, ikke grønne. Noen diva-fakter må 

det jo være lov å ha. 

TRAV-FAKTA 

15 

• Premiene i travløp varierer fra 2000 til 

flere hundre tusen kr. Disse pengene tilfaller 

hesteeieren, med en viss prosentsats (vanligvis 

10%) til kusken. 

• Det finnes to raser av travhest: 

Kaldblods- og varmblodshester. Det har 

forøvrig ingenting med blodtemperaturen 

å gjøre. 

• Hestene eies av enkeltpersoner eller andelslag. 

• Har du lyst til å spille på hest, kan du 

gjøre det på Bergen Travpark på torsdager.

16 11. mars Magasin STUDVEST 

Tema. På verdens børser leder det norske oljefondet an blant investorer som ønsker å tjene penger og samtidig 

kunne se seg selv i speilet. 

Tekst: MAGNUs GRØNN ReiTeN illustrasjon: CHRisTeR M.L. BeNdiXeN (FORTeLLe.NO) 

landet med de sni

STUDVEST Magasin 11. mars 2009 

17 

lle sparepengene 

Det var en gang et lite land langt, langt 

nord... 

deT NORsKe OLJeeVeNTYReT dominerer 

bildet og forståelsen – vår egen og verdens 

– av Norge i nyere tid. En tankelek der oljerikdommen 

viskes ut av den norske historien 

leder til scenarier like fjernt unna som 

de prehistoriske organismene oljen er laget 

av. For noen år siden bestemte Stortinget seg 

for å skape en slags sammensmeltning av 

oljerikdommen og en annen nasjonal hjørnestein: 

viljen til å være god der ute i verden. 

Statens Pensjonsfond – Utland (SPU), 

på folkemunne kalt Oljefondet, fikk etiske 

retningslinjer for sin investeringsvirksomhet 

høsten 2004, utarbeidet av det regjeringsoppnevnte 

Graver-utvalget, ledet av professor 

Hans Petter Graver. På det tidspunkt hadde 

det lenge vært debatt om etiske utfordringer 

knyttet til forvaltningen av det norske folks 

sparepenger. 

Vi skal snart se på innholdet i fondets 

etiske retningslinjer, men først to skrytepunkter: 

1) Norge eier nesten én prosent av 

verdens børsnoterte aksjer, og 2) selskapene 

vi investerer i utgjør i sin helhet rundt nitti 

prosent av verdien på verdens børser. Disse 

to punktene har visse implikasjoner: Punkt 

1 gjør Norge til verdens største enkelteier av 

børsnoterte aksjer etter noen målestokker, vi 

er altså en investor med stor tyngde ute i verden. 

Punkt 2 betyr at vi eier et bredt utsnitt av 

verdensøkonomien, noe som har betydning 

– Vi skal tjene penger, 

samtidig som vi skal holde 

oss unna visse selskaper. 

Gro Nystuen, leder i SPUs etikkråd 

for hvilke interesser vi har som langsiktig investor. 

– Vi er avhengige av at verden generelt 

går bra og at vi har en bærekraftig utvikling, 

sier Alexander Cappelen, professor i etikk 

og økonomi ved Norges Handelshøyskole og 

medlem av det nevnte Graver-utvalget. 

– Forurensning er dermed ikke i vår interesse. 

Heller ikke barnearbeid, siden det 

innebærer at barn går glipp av utdannelse. 

Å få barna inn i skolen er en fordel for fondet 

på lang sikt. Det er riktig både økonomisk 

og moralsk. 

KOBLiNGeN MeLLOM ØKONOMi OG 

MORAL utgjør grunnlaget for SPUs etiske 

retningslinjer, som sier at fondet har to etis- 

ke forpliktelser. Den ene er å sikre en god, 

langsiktig avkastning slik at kommende generasjoner 

også får glede av oljerikdommen. 

Den andre er å unngå delaktighet i alvorlige 

etiske brudd. Resonnementet bak sistnevnte 

forpliktelse er at dersom man eier aksjer i 

et selskap, så medvirker man til selskapets 

handlinger. 

– Vi skal tjene penger, samtidig 

som vi skal holde oss unna visse 

selskaper. Tidligere mente man at det ikke 

var mulig å kombinere disse to forpliktelsene. 

De etiske retningslinjene var et kompromiss 

for å få til en kombinasjon, forklarer 

Gro Nystuen som også satt i Graver-utvalget 

og i dag leder SPUs etikkråd. 

Retningslinjene angir ulike virkemidler 

Vi er avhengige av at verden 

generelt går bra. 

Alexander Cappelen, professor i etikk og økonomi 

for å sikre at fondet, og dermed det norske 

folk, holder hendene rene. Det ene er å styre 

unna investeringer i selskaper som lager enkelte 

typer produkter. Fondet skal ikke medvirke 

til produksjon av visse våpentyper, som 

atomvåpen og klasebomber, og har derfor 

utelukket selskaper som Lockheed Martin. I 

tillegg skal man trekke seg ut av selskaper 

hvis de begår grovt uetiske handlinger, og 

trolig vil fortsette med det. Dette var bakgrunnen 

for at SPU trakk seg ut av Wal-Mart 

i 2006, etter å ha avdekket at kjøpesentergiganten 

og underleverandørene hadde barnearbeidere, 

tvang folk til å jobbe overtid uten 

betaling og straffet umedgjørlige arbeidere 

ved å låse dem inne, for å nevne noe. Per i 

dag er 28 selskaper ekskludert fra SPU, etter 

anbefaling fra Nystuen og resten av etikkrådet. 

Et tredje virkemiddel er at SPU, gjennom 

sin forvalter Norges Bank, bruker sin eierposisjon 

for å endre selskapers atferd. I fjor 

trakk etikkrådet tilbake sin anbefaling om 

uttrekk fra Monsanto, etter at Norges Bank 

sammen med andre investorer, hadde klart 

å presse selskapet til å stramme inn på datterselskapenes 

bruk av små barn i bomullsproduksjonen 

i India. 

eTisK BeVissTe FONd er i vinden, og Norge 

ligger i forkant av utviklingen, noe som 

har ført til mye oppmerksomhet i utlandet. 

Ekskluderingen av Wal-Mart er caseoppgave 

på Harvard Business School, og da britiske 

Vedanta ble nektet av indisk høyesterett å 

bygge gruve i India, ble SPUs begrunnelse 

for å trekke seg ut av samme selskap sitert 

i dommen. 

– Det svenske AP-investeringsfondet 

ringte oss da vi trakk oss ut av Wal-Mart og 

spurte om det var noen feil i dokumentasjonen 

vår. Vi sa at det var det ikke, og noen dager 

senere trakk de seg også ut med henvisning 

til vår begrunnelse, forteller Nystuen og 

legger til at det er mange utenlandske fond 

som følger SPU på samme måte uten å si det 

offentlig. 

Fondets etiske retningslinjer har imidlertid 

også kritikere. 

– Vi har ekskludert ledende forsvarsindustribedrifter 

fra fondet samtidig som vi 

handler utstyr fra dem. Og Lockheed Martin 

er ekskludert fordi de lager komponenter 

til atomvåpen. Det er dobbeltmoralsk når 

Norges sikkerhet er beskyttet av slike våpen 

gjennom NATOs atomvåpenparaply, 

sier Fremskrittspartiets Christian Tybring- 

Gjedde, som mener dagens bruk av retningslinjer 

er inkonsistent og politisk motivert 

tukling med markedet. 

Statssekretær i Finansdepartementet, 

Roger Schjerva (Sosialistisk Venstreparti), 

avfeier kritikken. 

– Vi har det samme etiske grunnlaget i 

alle sammenhenger, men handlingsrommet 

vårt som investor er mye større enn som 

kunde. Vi er nødt til å kjøpe forsvarsutstyr 

fra noen. Når du er eier, har du et større ansvar. 

Angående atomvåpen så er det en type 

våpen som vi vil ha minst mulig utbredelse 

av. Når påstander om inkonsistens kommer 

fra Frp, veier det ikke så tungt, for de vil bare 

ha mindre etikk. Vi prøver i hvert fall å gjøre 

noe, selv om det ikke går like raskt på alle 

områder, sier Schjerva. 

Retningslinjene er under evaluering etter 

en høringsrunde i fjor høst, og i slutten 

av mars legger regjeringen frem resultatet av 

evalueringen for Stortinget, med eventuelle 

forslag til endringer. Debatten om SPUs etiske 

retningslinjer vil nok blusse opp utover 

våren. Det knyttes blant annet spenning til 

hvorvidt det vil komme forslag om å ekskludere 

flere typer produkter fra fondet, som for 

eksempel tobakk og pornografi. 

deT HeRsKeR deRiMOT liten tvil om at retningslinjene 

er kommet for å bli. Kanskje kan 

den politiske oppslutningen forklares med utgangspunkt 

i følgende poeng: Oljeinntektene 

våre er egentlig ikke inntekter. I takt med at 

mer penger puttes inn i SPU, minker nemlig 

oljeforekomsten utenfor kysten vår. Det 

som skjer, er en omdanning av naturformue 

til finansformue. Det norske oljeeventyret 

handler dermed om et lite land langt, langt 

nord som var heldig og lå plassert like ved en 

stor formue; den formuen ble flyttet fra havbunnen 

til børsen slik at det lille landet ble 

en stor investor. Som antydet innledningsvis 

kan de etiske retningslinjene gjerne ses på 

som et politisk forsøk på å forbedre historien 

Det er dobbeltmoralsk når 

Norges sikkerhet er beskyttet 

av slike våpen 

Christian Tybring-Gjedde, Fremskrittspartiet 

slik at landet ikke bare ble en stor, men også 

en edel investor som gjorde verden rundt seg 

til et bedre sted å være. 

– De etiske retningslinjene har bred støtte 

på Stortinget, og jeg tror de aller fleste nordmenn 

vil synes det er bra hvis vi i tillegg til 

å få en rimelig god avkastning kan gjøre noe 

positivt i verden, sier statssekretær Roger 

Schjerva. 

Så gjenstår det bare å se om det er slik oljeeventyret 

faktisk slutter. 

STATENS pENSJoNSFoND - 

UTLAND 

• Opprettet i 1990 under navnet Statens 

Petroleumsfond 

• Inntektene kommer fra petroleumssektoren 

(skatter, avgifter, utbytte m.m.) og avkastningen 

av fondets investeringer 

• Verdien av fondet er om lag 2000 milliarder 

kroner 

• Investerer i omtrent 7000 selskaper globalt 

• Finansdepartementet har ansvaret for 

fondet, men forvaltningen gjøres av Norges 

Bank 

• Fondets etikkråd ble opprettet 

i 2004 og er uavhengig av både 

Finansdepartementet og Norges Bank

18 11. mars 2009 

Studentradioen. 

MANdAG 

1700 Soft Science 

1730 Alternatip 

1800 Skumma Kultur 

1900 Jazzonen 

FRedAG 

1700 Studentnytt 

1730 Spilledåsener 

1800 Forward 

1900 Electrofied 

UKAS ALBUm 

Bishop Allen - Grr 

UKAS LåT 

Razika - Our Love 

Student-TV. 

Bergen Student-TV gir deg som vanlig 

det nyeste fra Bergens studentliv. I 

tillegg til de siste nyhetene, får du blant 

annet godbiter fra Carte Blanche-forestillingene 

som har premiere i Bergen 

TiRsdAG 

1700 Bulldozer 

1730 Spissfindle 

1800 Hardcore 

1900 Discopolis 

Razika 

Our Love 

Bishop Allen 

True and False 

Lyd 

Oh No 

Funin 

Lost 

LØRdAG 

1300 Livstidsmagasinet 

1330 Radio Folkefest 

1400 Latinertimen 

1500 DNSRL 

1600 Ordet på gaten 

SpILLELISTEN 

First Aid Kit 

You’re Not Coming 

Home Tonight 

Neko Case 

This Tornado Loves You 

Ladytron 

Tomorrow (Great 

Northern Remix) 

ONsdAG 

1700 Studentnytt 

1730 Spareforeninga 

1800 Fuzz 

1900 Aggresso! 

sØNdAG 

1300 Gutter er gutter 

1400 Brunsj 

1500 Gymsokk 

1600 Akademia 

Two White Horses 

Good Times Are Gone 

Forever 

Francis 

Beat, Beat, Beat 

project Jenny, project Jan 

with Fujiya and miyagi 

Pins And Needles 

TORsdAG 

1700 Mir 

1800 Kinosyndromet 

1900 Plutopop 

0000 Nattsending 

www.srib.no 

• 107,8 mhz 

BTV, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00. 

denne uken. Vi har tatt en prat med 

frontfigur og vokalist i Minor Majority, 

Pål Angelskår, om blant annet livets store 

kjærligheter. Vi har selvsagt også vært 

på konserten de hadde i Bergen forrige 

helg, og programleder Jørgen er tilbake 

på skjermen, denne gangen for å utforske 

herske teknikker. 

HUSK SiBS 

BRUKERUNDERSØKELSE 

WWW.SIB.NO 

Studquiz 

1. Hvor mange dager har måneden Mars? 

STUDVEST 

2. Mars i den sørlige hemisfære tilsvarer hvilken 

måned i den nordlige, hva sesong angår? 

3. Hva slags gud var Mars i romersk mytologi? 

4. Hvem var han sønn til? 

5. Når feires Irlands nasjonaldag, St. Patriks dag? 

6. Jorda er tredje nærmest til sola av planetene. 

Hva med Mars? 

7. Det høyeste kjente fjellet i solsystemet finnes på 

Mars. Hva heter det? 

8. Hva het nittitalls-tegneserien om MC-mus fra 

verdens rommet? 

9. På hvilket David Bowie-album ble «Life on 

Mars» først sluppet? 

10. Hvor lang er en dag på Mars? 

Svar: 1. 31. 2. September. 3. Krigsgud, tidligere forbundet 

med fruktbarhet. 4. Juno og Jupiter. 5. 17. mars. 6. Fjerde. 

7. Olympus Mons (27 kilometer høyt). 8. «Biker Mice 

from Mars» 9. «Hunky Dory». 10. 24 timer og 37 minutt.


19 

Eksponert. Fotografens øyeblikk. 

ADRIAN SøGNEN 

Fotojournalist 

Hvor: Voss, Hanguren Når: Påsken 2008 Hva: Terje Isungset håndlager sine 

egne instrumenter av is. Musikeren 

spiller på alt fra is-trommer og isklokkespill 

til noe så utrolig som en is- 

trompet.

20 

deBATT 

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. 

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no. 

Leserbrev. 

Studentradioens musikkprofil 

mARI GARAAS LøCHEN 

ANSVARLIG REDAKTØR, STUDENTRADIOEN I BERGEN 

i fOrrigE UkES Studvest kritiserer Fredrik 

Saroea og Chris Wareing Studentradioen i 

Bergen (SRIB) for å ha for liten fokus på 

lokale artister. Det er skuffende når Saroea 

og Wareing, ifølge Studvest, ikke er klar 

over at vi har hatt deres artister både på 

spillelista, i studio og i konsertsammenhenger 

- lenge før noen av disse slo gjennom 

nasjonalt. 

WarEing SiEr til Studvest at det er ironisk 

at Studentradioen ikke har hatt fokus 

på lokale band de siste ukene, når de 

har fått så mye oppmerksomhet ellers. 

Studentradioens har som mål å være først 

ute med ny musikk. Derfor hadde vi I Had 

To Tell You av The New Wine som ukas låt 

i april 2008, før de ble ukas Urørt, Lars 

Vaular freestylerappa for oss i 2006, og vi 

hadde Fjorden Baby! i studio to ganger i 

fjor. Grunnen til at nevnte band ikke finnes 

på spillelistene fra de siste fem ukene – er 

fordi de var spillelistet for lenge siden. Er 

Studentradioen trege? Jeg mener det motsatte. 

arTikkElEn i Studvest baserer seg på spillelistene 

fra de siste fem ukene. Jeg får også 

inntrykk av at det er disse tallene Saroea 

og Wareing har uttalt seg på bakgrunn av. 

Å velge ut fem uker av de totalt 37 ukene i 

året SRIB fornyer sin spilleliste, gjør at tallene 

blir lite representative, og ikke viser at 

vi spillelister artister før de slår gjennom. I 

tillegg til å inkludere flere uker, hadde det 

Leserbrev. 

lånekassen må bli! 

KATRINE SIRNES HJELLUm 

NESTLEDER NSU-UIB OG 

LEDER HØYDEN AUF 

i fOrrigE UkES utgave av Studvest ble det 

skrevet om at Høyre og FrP går til valg på å 

fjerne lånekassen. Dette vil svekke studentenes 

påvirkningskraft overfor studielånet 

betraktelig. 

pEr i Dag har studentene en representant i 

styret til Lånekassen. Ved en overføring av 

vært interessant å se hvor ofte det kommer 

utgivelser fra et Bergensband. Vi får ti nye 

låter på lista hver uke, skulle vi hatt krav om 

tre lokale låter i uka ville det tilsvare 111 utgivelser 

fra Bergensband i året, av høy musikalsk 

kvalitet. Hvor mange Bergensband 

har vi spilt i radiosammenheng de siste årene 

i forhold til hvor mange som har gitt ut 

noe? Det er tall jeg er interessert i å se. 

Srib Skal være et alternativ til de kommersielle 

radiokanalene, med fokus på ny musikk. 

I tillegg til spillelista og ukas låt har vi 

ukas album, som både i uke 4 og 5 var norske, 

og et hadde lokal tilknytning. Spillelista 

er en viktig del av radioens musikkprofil, 

men ikke den eneste måten vi fokuserer på 

musikk på. Vi har 13 musikkprogrammer 

om ulike sjangere, Phonofestivalen, radiokaféer, 

intervjuer og DJing. Selvfølgelig er 

tilbudet til private banker, vil studentene 

miste denne stemmen. 

mangE Er EnigE i at studielånet er for lavt. 

Og et av Norsk Studentunion satsningsområder 

er at studenter skal få studiefinansiering 

i 11 av årets 12 måneder. Vi har mange 

Supertilbud til deg: 

ChessEasy 

Ringepris, SMS og oppstart: 

Du får 100 gratis SMS hver måned! 

Les mer og bestill på chess.no/student 

11.mars 2009 

STUDVEST 

vi opptatte av å spille lokale artister, og gi 

det vi mener er bra musikk den oppmerksomheten 

den fortjener. Det har mange fått, 

også utenfor spillelistesammenheng. Jeg er 

overrasket over uttalelsene fra Saroea og 

Wareing, som står bak band mange i radioen 

liker og har fokusert på i flere år. 

aT SpillEliSTa er 100% demokratisk, og 

at alle kan være med uansett redaksjon og 

musikksmak, førte for eksempel til at Karin 

Park ikke kom med. Likevel hender det at 

flere på spillelistemøtene gir lokale låter 

noen ekstra poeng, nettopp for å løfte dem 

fram. Jeg håper gjennom dette at flere artister 

i Bergen får opp øynene for at de kan 

sende oss musikken sin. Den blir tatt imot 

med åpne armer. 

krav, og dersom vi skal ha muligheter for 

å gjennomføre disse må lånekassen fortsatt 

være en spesialisert bank med rom for 

studentenes stemme. Det vil vi ikke få i en 

privat bank.

Klassens beste. 

Med MacBook har du alt du trenger, på ett sted. 

Prøv MacBook selv hos Eplehuset. 

Med MacBook kan du få alt – fra Microsoft Of ce ® til innebygd Wi-Fi og fra 

videochatting til iTunes. Besøk butikken vår, og spør oss om studentrabatter 

og de praktiske MacBook-maskinene. 

Eplehuset Bergen 

Markeveien 6 

bergen@eplehuset.no 

www.eplehuset.no 

© 2008 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple og Apple-logoen er registrerte varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Microsoft Office og Windows selges separat.

Masterstudier - 2009 - Lillehammer 

Master i fi lm og fjernsynsvitenskap 

Master i fjernsynsproduksjon - dokumentar og fl erkamera 

Master i helse og sosialfaglig arbeid med barn og unge 

Master i velferdsforvaltning 

Master i pedagogikk 

Master i spesialpedagogikk 

Master i innovasjon og næringsutvikling 

Master i Public administration - moderne forvaltning (MPA) 

Alle studiene er fordypningsmasterere på 120 sp med unntak av MPA som også 

tilbys som erfaringsbasert master på 90 sp. Studiene er samlingsbaserte, og 

kan tas både på heltid og deltid. 

SØKNAD OM OPPTAK 

Søknad sendes direkte til HiL gjennom Lokalt opptak - se hil.no. Søknadsfrist 

er 15. april 2009. 

MER INFORMASJON 

Se hil.no og ta kontakt med Studenttorget 

på telefon 61 28 81 02 

eller e-post: studenttorg@hil.no. 

hil.no 

Ved å delta får du sjansen til å 

vinne en Mac book eller 

reisegavekort på 6000 kr! 

”UPRISING” AV HOFESH SHECHTER 

”KILLER PIG” AV SHARON EYAL 

www.carteblanche.no 

SPILLESTED: STUDIO BERGEN 

11. - 21. mars kl. 20:00 | Studenter kr. 100,- 

Den Nationale Scenes billettkontor | Tlf 55 60 70 80 

www.billettservice.no 

Delta i vår brukerundersøkelse 

på www.sib.no (10-24. mars) 

SI DIN 

MENING 

OM SiB! 

DESIGN www.orangeriet.no | FOTO Yaniv Cohen 

“Atletisk og utsøkt” 

DAGBLADET 

“Spirende styrke” 

NRK

. . MARS 

ARRANGEMENTSOVERSIKT 

ONSDAG . MARS 

på Wesselstuen, kl. 19.15 

Jubileumsvorspiel: 

Sigøyneraft en med 

Operacafé 

Journalist Jahn Ott o Johansen 

tek oss med ei reise i sigøynarane 

sine tradisjonar, kultur og identitet. 

Seinare på kvelden vert det 

Opera café med Nostalgija 

og Danitza Olea. 

MANDAG . MARS 

på Logen Teater, kl. 19.15 

Det vanskelige oppgjøret 

Lingeveteranen August Rathke 

diskuterer krigsoppgjøret med 

statsviter Stein Ugelvik Larsen og 

jus stipendiat Eirik Holmøyvik. 

TIRSDAG . MARS 


Verden om 20 år 

Jan Egeland, direktør ved NUPI, spør 

seg hvilken verden dagens studenter 

vil lede om 20 år. 

FOTOUTSTILLING 

Fotoprosjektet 5745 Aurland av 

kunsthøgskolestudent Marius Moldvær 

vert utstilt 16. mars – 21. mars 

på Logen Bar (kl. 18.00 – 02.00) 

FROKOSTMØTER 

MANDAG . MARS: 

FROKOST MED FRIELE: 

Bergenske verdier 

Lott e Schønfelder har gjennom mange år 

utvist et særegent engasjement for byen 

mellom de syv fj ell. Ved frokostbordet har 

hun med seg erkebergenseren Herman 

Friele, kaff ekonge og tidligere borgermester 

i Bergen. 

samfunnet.uib.no 

ONSDAG . MARS 

på Galleri Nygaten 

Mens vi venter på 

litt eraturhuset 

KL. . 

Velkomst og opplesning 

ved poet Erlend 

O. Nødtvedt 

Konferansierene Stine Ravnå 

og Per Mejlænder Brynning 

ønsker velkommen og presenterer 

kveldens program. 

Fylkesskalden Erlend O. Nødtvedt 

deklamerer sine dikt. 

KL. . 

Et litt eraturhus i Bergen 

Paneldebatt om det kommende 

litt eraturhuset i Bergen, 

med Anders Heger i Cappelen 

Damm, leder for Skrivekunstakademiet 

Olaug Nilssen og 

initiativtaker til litt eraturhuset 

Kristin Helle-Valle. 

KL. . 

Nedstemthet 

– kunsten å tjene på 

penger på egne ulykker 

Forfatt er Vigdis Hjort forteller 

om egne erfaringer og 

fordelene ved å være nedstemt. 

KL. . 

Snobberi 

eller nødvendighet? 

Festspilldirektør Per Boye 

Hansen intervjuer forfatterne 

Trude Marstein og May 

TIRSDAG . MARS: 

FREKK FROKOST: 

Norske seksualiteter 

Åse Røthing og Stine Helena Svendsen 

forteller om boken Norske Seksualiteter 

og hva som kjennertegner norsk sex. 

Grethe Lerum og professor 

Erik Bjerck Hagen om hva 

som kjennetegner litt erær 

kvalitet. 

KL. . 

Nils Henrik Smith 

leser opp 

KL. . 

Flytende kjærlighet 

Forfatt er Frank Lande 

intervjues av forlegger 

Bendik Wold om sin nye 

bok Intervjuer. 

KL. . 

Minste motstands vei 

Forfatt er Endre Ruset, poet 

Lars Joakim Kjørsvik og musiker 

Bjørn Tomren forteller, 

refl ekterer og jodler om da 

de gikk Norge på langs sommeren 

2008. Intervjuer er 

forfatt er og vandringsmann 

Tomas Espedal. 

KL. . 

Phonofestivalen 

presenterer: 

En romodyssé med 

Skantze 

Festivalsjef Erik Skantze gjør 

deg vektløs med blant annet 

psykedelia, garage, northern 

soul, r&b og yé yé ut kvelden. 

Alle frokostmøtene fi nner sted i Kafeen på Studentsenteret kl. 09.00 

Billett pris: kr 35 inkludert frokostbuff et 

ONSDAG . MARS: 

I BERGEN 

Jubileumsprogram 

FROKOST MED FRANK: 

Sentrum og periferi 

i norsk kultur 

TORSDAG . MARS 


FREDAG . MARS 


KL. . 

What Happened 

to Peace and Love? 

Human rights lawyer Lady Helena 

Kennedy lectures on the challenges 

facing the world and the 

human rights regime in the 21st 

century. 

BILLETTPRIS FOR ALLE KVELDSMØTER: 

kr 30 for medlemskort og kr 20 for inngang 

Fossile verdier 

Tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen (Ap), leder i Høyre Erna 

Solberg og Bellona-leder Frederic Hauge debatt erer hvilken rolle oljen 

skal ha for Norge i fremtiden. 

KL. . 

Vinnerkronikken: 

Norske verdier 

Debatt om vinnerkronikkens tema 

fra Studentersamfunnets kronikkonkurranse 

i Bergens Tidende. 

KL. . 

Karina & Band 

Karina Opdal med besetning 

presenterer eit allsidig repertoar 

med låtar frå den tida då Studentersamfunnet 

byrja å ta form. 

LØRDAG . MARS 

på Studentsenteret kl. 11.00. Billett pris: kr 65 inkludert lunsjbuff et 

Symposium: Er akademikerne i Bergen late? 

Sosiologiprofessor Ott ar Brox, fi losof Espen Hammer, samfunnsforsker 

Hilde Danielsen og debatt redaktør i BT Hilde Sandvik, debatt erer 

akademias rolle i den off entlige debatt en. 

ONSDAG . MARS 

Auditorium 1, Dragefj ellet, kl. 14.15 

Grung-forelesningen 2009: Perssons perspektiver 

Göran Persson, tidligere statsminister i Sverige, gir oss noen svar på 

hvor veien går videre når verden blir utsatt for tre kriser på én gang. 

Professor Frank Aarebrot snakker om 

hvordan norsk kultur preges av konfl ikten 

mellom sentrum og periferi, og hvorfor 

rikspolitikere og rikssynsere er på banen 

straks noe skal avgjøres nord eller vest for 

Sinsenkrysset. 

FREDAG . MARS: 

ÅR 

 

FROKOSTMØTE: 

Annerledeslandet Norge 

Sosiolog Ivar Frønes refl ekterer over 

kultur og utviklingstrekk i Olje-Norge.

24 

KULTUR 

musikk. 

PLATEAKTUELLE. Ungdomskulen ved Kristian Stockhaus (til venstre) Øyvind Solheim og Frode Kvinge Flatland på Apollon lørdag. 

Platetittelen kan fort forbindes 

med kjønn og seksualitet, men er 

ifølge vokalist og gitarist Kristian 

Stockhaus en metafor for andre 

ting. 

– Det er en slags anti-rock sta- 

tement, vil jeg si. I likhet med den 

forrige platen «Cry Baby» så representerer 

den noe som ikke er så typisk 

rock. Gråting er jo ikke rock. 

Også mener jeg tittelen «Bisexual» 

forteller mye om musikken vår, forteller 

han. 

ALdRi dØdNiNGHOde 

Stockhaus har lite til overs for begrensningene 

som rocken har lagt 

på seg selv. Han mener at alt for 

mye musikk i dag dreier seg om fasade 

og stil. 

– Rocken har mye fokus på at 

alle skal være så tøffe og harde og 

gå med dødningshoder. Jeg kommer 

nok aldri til å gå med dødningshode. 

Jeg er mer mørkredd 

enn mørk. Men fokuset bør jo ligge 

på å si noe gøy gjennom musikken 

og ikke stilen, forteller han. 

ALT NYTT 

Tidligere har Ungdomskulen blitt 

sammenlignet med band som 

blant annet Sonic Youth. Ikke musikkmessig, 

men nettopp på grunn 

av sin «biseksualitet» eller eksprimentielle 

musikktilnærming. 

Eksprimentering og fornyelse er 

også noe bandet ble tvunget til å 

gjøre etter Skuteviksbrannen, september 

i fjor. 

– Vi skulle jo egentlig ut og turnere 

rett etter den brannen. Det 

ombestemte vi oss på og tenkte at 

vi heller ville fokusere på den nye 

11. Mars 2009 STUDVEST 

ViL HA NORsK MUsiKK På HOVe 

• Nye Hove-eiere vil ha norsk musikk på festivalene sine. – Våre nye, britiske eiere 

har uttrykt sterk interesse for norsk musikk, og vi synes selvfølgelig det er spennende å 

presentere hjemlige artister for folk som driver flere av de største festivalene i England, 

sier pressetalsmann ved Hove, Gaute Drevdal, til Agderposten. Til nå er tre norske band 

Hove-klare, hvorav to fra Bergen: Casiokids, The New Wine og Benea Reach. – Dette er 

tre band som er veldig forskjellige. Det de har til felles at de alle er i ferd med å nå et 

større publikum, sier Drevdal. 

biseksuelt opprør 

Etter kun tre 

måneder stod plate 

nummer to ferdig. 

«Bisexual» følger 

Ungdomskulens 

tradisjon med å 

bryte etablerte fasader. 

Tekst: ANNA OFsTAd 

Foto: eRLeNd RONOLd 

Jeg er mer mørkredd 

enn mørk. 

Kristian Stockhaus, Ungdomskulen. 

platen i stedet, sier Stockhaus. 

– Ja, jeg har akkurat fått egne 

trommer igjen, forteller trommis 

Øyvind Solheim. 

Den nye platen ble sluppet 

mandag 9. mars og bærer preg av 

det bandet selv kaller «en utvidelse 

av kubjelle-og gitarpedalparken». 

Trommesettet består nå av hele åtte 

kubjeller. Frode Kvinge Flatland 

bidrar til bandets sound med egensnekrede 

pedaler. 

– Han har en god teknisk evne, 

i motsetning til meg, forteller 

Stockhaus. 

i BOWies FOTsPOR 

På tross av kort produksjonstid 

har Undomskulen fått hver del av 

helheten slik de selv ønsket. Når 

det skulle lages platecover tok 

bandet kontakt med kunstner og 

illustratør George Underwood. 

Underwood har tidligere laget bilder 

til platecover for blant annet 

David Bowie, Gentle Giant, T-Rex 

og Procol Harum. 

– Vi kontaktet han og han var 

med med en gang. Han holdt på 

med et maleri når vi snakket med 

han og når «Lost expression» var 

ferdig ble det sendt rett over til oss, 

forteller Solheim. 

– Det er utrolig bra. Veldig gøy å 

være med på alle de kreative prossessene, 

sier Stockhaus. 

« ‘Bisexual‘ er den siste ølen som 

skyver deg over stupet, men som du 

ikke makter å unngå å kjøpe» 

Les anmeldelse av platen på side 29.

11. Mars 2009 

STUDVEST 25 

ANiMAL ALPHA LeGGeR OPP 

• Etter sju år og tre utgivelser, oppløses nå det norske bandet Animal Alpha. 

– Det er rart å innse at bandet legges ned, men vi kommer til å jobbe sammen 

på et senere tidspunkt, kanskje også som Animal Alpha. Nå er vi klare for 

nye musikalske utfordringer, skriver gitarist Christian Wibe og vokalist Agnete 

Kjølsrud i en pressemelding. Bandet har besøkt flere av Europas største festivaler 

de siste årene. Blant dem Wacken Open Air, Rock Im Park og Rock Am Ring i 

Tyskland hvor bandet sist sommer spilte for rundt 20 000 publikummere. 

sTUdVesT ReTTeR 

• I saken «Baksida som kan skade omdømet 

til NHH» skrev vi at sjefredaktør i K7 Bulletin, 

Andreas Farberg, fjernet noen av avisene med 

den gamle baksiden fra stativene på NHH. 

Farberg vil imidlertid presisere at han ikke har 

fjernet noen aviser og er feilsitert. Vi beklager. 

sTUdVesT BeKLAGeR 

• I saken «Endelig brannsikker hule» skrev vi at Hulen har koblet ut 

alarmsystemet sitt under konserter. Dette er imidlertid galt. Tidligere 

var vanlig praksis å koble ut enkeltdetektorer i et avgrenset område 

og kompensere dette med organisatoriske tiltak. Dette er vanlig praksis 

over hele landet, og det har derfor ikke vært utrygt for publikum 

på Hulens konserter tidligere. En total avkobling var det imidlertid 

ikke snakk om. Vi beklager. 

Galleri Fisk. 

bor på utstilling 

Galleriet blir bolig, 

atelier, møteplass, 

café, bar og kino når 

fire kunstudenter flytter 

inn i Galleri Fisk. 

Tekst:CAMiLLA MiCKeLsON LOUs 

Foto: ReBeCCA sAKsHAUG HOseTH 

Kunstnergruppen «Living artists» 

flyttet mandag kveld inn i lokalene 

til Kunsthøgskolens Galleri Fisk. 

Gruppen består av fire kunstnere 

fra Norge og Tyskland. 

– Vi vil gjøre kunsten til en del 

av dagliglivet. Det er viktig for oss å 

inkludere de besøkende i prosjektet, 

og kanskje viske ut linjene mellom 

kunst og hverdagslivet, sier Katrina 

Blanch, en av kunsterne som er med 

på prosjektet. 

KONsTANT FORANdRiNG 

Ideen ble unnfanget da student ved 

Kunsthøgskolen, Jens Ivar Kjetså 

var på utveksling i Tyskland. Der 

møtte han Katrina Blanch, Marian 

Luft og Markus Vogt. Etter en felles 

utstilling i Leipzig fødtes ideen 

om en levende utstilling der alt kan 

skje. 

– Vi hadde en opprinnelig idé, 

men den er vi gått litt bort ifra. Nå 

er vi mest opptatt av å se hvordan 

det hele utvikler seg, sier Kjetså. 

FORsKJeLLiGe PROsJeKTeR 

«Living artists» leker med grensen 

mellom den individuelle kunsten, 

og deres felles prosjekt. 

– Det kommer til å være forskjellige 

individuelle prosjekter 

parallelt med det vi gjør sammen. 

Katrina skal for eksempel ha en 

vindusperformance en av dagene, 

sier Kjetså. 

Som en del av kunstnernes felles 

prosjekt, filmes all aktivitet i 

galleriet av flere videokameraer. 

Hva som skal skje med dette materialet 

i ettertid er kunstnerne imidlertid 

litt usikre på. 

– Sånn det ser ut nå kan det 

hende vi bruker materialet til video-installasjoner. 

Men det er også 

litt usikkert ettersom vi ikke vet om 

vi skal jobbe sammen igjen, legger 

han til. 

HeMMeLiGHeTsKReMMeRi 

Ellers er gruppen veldig hemmelighetsfulle 

om hva som skal skje 

i løpet av de to ukene de skal bo i 

Galleri Fisk. 

– Vi skal i alle fall ha en guidet 

tur rundt i Bergen, sier Kjetså. Han 

vil riktignok ikke fortelle hvor, men 

kan røpe at det ikke er så veldig 

mange som kan være med. Det er 

nemlig begrenset hvor mange som 

kan bli med dit ferden går. 

Alle aktivitetene i regi av kunstprosjektet 

vil bli annonsert en dag 

på forhånd på gruppens Myspaceside. 

musikk. 

mister viktig drahjelp 

MySpaces kontor i 

Norge legges ned. 

Det kan gjøre det 

vanskeligere for norske 

artister å promotere 

seg både nasjonalt 

og internasjonalt. 

Tekst:CAMiLLA MiCKeLsON LOUs 

– MySpace har vært viktig i promoteringen 

av nytt materiale, og 

de har vært flinke til å trekke 

frem artister og ting som skjer i 

musikkmiljøet, sier Lars Vaular. 

Han er blant de mange norske artistene 

som har brukt MySpace 

for å nå nye lyttere. 

MySpace opprettet for kun 

halvannet år siden et eget norges- 

kontor i Oslo. Dette er nå klart 

for nedleggelse. Over 30 000 

norske artister er i dag registrert 

med en profil på MySpace. 

Også Richard Myklebust fra bergensbandet 

The Magaphonic 

Thrift beklager nedleggelsen. 

– Det er synd at det norske kontoret 

forsvinner, sier Myklebust. 

Selv om bandet har brukt 

MySpace-siden mest som hjemmeside, 

og ikke så mye til promotering, 

synes han siden har 

hjulpet til å utvide lytterskaren. 

– MySpace har gitt en mulighet 

for nye lyttere til å oppdage 

bandet, sier han. 

ViKTiG FOR MUsiKKMiLJØeT 

– Nedleggelsen er en del av en internasjonal 

omstrukturering og 

sentralisering av selskapet, sier 

TiTT inn. Her kan man stille kikkeren i seg og kikke innom selv om natten. Kunstnerne skal sove med lyset på til forlystelse 

for sene kunstelskere. Fra venstre: Markus Vogt, Katrina Blanch, Marian Luft og Jens Ivar Kjetså. 

avtroppende leder i MySpace 

Kristoffer Kinden Endresen. 

Han mener det norske kontoret 

har fungert som et bindeledd 

mellom musikere og publikum. 

Kontoret har hatt kontakt med 

plateselskap, band og festivaler i 

arbeidet med å promotere norsk 

musikk både i Norge og internasjonalt. 

MySpace har i tillegg hatt 

40-50 forhåndslytninger på nye 

plater av norske artister. 

– Vi har mellom annet vært 

med på å lansere artister som 

Madrugada og Lindstrøm internasjonalt. 

Det at kontoret legges 

ned kan vanskeliggjøre promoteringen 

av norske artister i utlandet, 

sier Kinden Endresen. 

FORTsATT På NORsK 

Selv om det norske Myspace- 

kontoret har vært rettet hovedsaklig 

mot det norske markedet, 

har det nemlig også gjort en verdifull 

jobb for norsk musikk internasjonalt. 

– De har gjort en god jobb med 

promoteringen av norske artister 

i Norge, selv om de nok ikke har 

vært like viktige i den internasjonale 

promoteringen. Vi har blant 

annet fått god drahjelp med å vise 

frem band som Fjorden Baby!, 

John Olav Nilsen og Gjengen og 

The New Wine, sier Mikal Telle 

fra Made Management. 

MySpace vil, etter nedleggelsen 

av kontoret i Oslo, fortsatt ha 

en norskspråklig nettutgave. Men 

det er ennå usikkert hvordan dette 

vil bli organisert, ifølge Kinden 

Endresen. 

– Nedleggelsen vil innebære at 

kontoret i Oslo stenges helt og holdent, 

mens norsk musikk vil bli 

administrert fra det nordiske kontoret 

til MySpace, som ligger i 

Stockholm, sier Kinden Eriksen. 

mYSpACE 

• Et sosialt nettsamfunn, med 

over 100 millioner registrerte 

brukere. Et av de mest populære 

på nettet. 

• En viktig arena for nye artister 

og band uten platekontrakt 

som ønsker å nå et større publikum. 

• Brukes også aktivt av etablerte 

artister.

26 

KULTUR 

11.mars 2009 STUDVEST 

Jubileum. 

klart for akademik 

Det har gått fra 

å være debattforum 

til venstreradikalt 

politisk 

arena og tilbake 

igjen. Nå fyller 

Studentersamfunnet 

75 år. 

Tekst: THOMAs COOK og AsTRid 

RAMBØL 

Foto: eMiL W. BReisTeiN 

– Studentersamfunnet er jo eldre 

enn Universitetet selv, forteller 

rektor ved Universitetet i Bergen 

(UiB), Sigmund Grønmo. 

Stiftet i 1934 er «Samfunnet», 

som det kalles på folkemunne, 

byens eldste studentorganisasjon. 

Den er fremdeles et viktig 

debattforum for studenter og 

andre akademikere. 


sørger for et levende 

ordskifte og fremmer 

akademia. 

Rebekka Kvelland, leder Studentersamfundet. 

– Organisasjonen skal 

styrke forbindelsen mellom 

Universitetet og det intellektuelle 

miljøet i byen, 

fortsetter Grønmo, som har fulgt 

Studentersamfunnets arbeid som 

professor ved UiB. 

TURBULeNT HisTORie 

I Samfunnets 75 år lange levetid 

har organisasjonen imidlertid 

gått gjennom store forandringer. 

– Det har forandret seg veldig 

mye fra den tiden det var et 

lite universitet og studentmiljø i 

Bergen til det hele ble kjempestort. 

Men hele tiden har funksjonen 

vært å være et forum for 

debatt, sier Gaute Losnegård, 

medforfatter av boken «Ordet 

er fritt! Studentersamfunnet i 

Bergen 1934-1999». 

I dag fremstår Studentorganisasjonen 

som partipolitisk 

uavhengig, men slik har 

det ikke alltid vært. På den 

tiden da Nygårdshøyden hadde 

det beskrivende kallenavnet 

«Leninhøyden» var det andre 

tilstander. 

– På slutten av 60-tallet og 

gjennom 70-tallet ble organisasjonen 

radikalisert. I 1971 ble 

Studentersamfunnet tatt over av 

AKP (m-l), og oppslutningen om 

studentorganisasjonen sank som 

en stein. Den gikk fra å være et 

debattforum til å bli et politisk 

forum for den radikale venstresiden, 

forteller Losnegård. 

iNKLUdeReNde PROFiL 

Dagens leder for Studentersamfunnet, 

Rebekka Kvelland, 

vektlegger nettopp organisasjonens 

avpolitisering de siste 

tiårene. 

– Siden 90-tallet har vi blitt 

bygget opp som en politisk uavhengig 

organisasjon. Nå samler 

vi ulike aktører og det er plass til 

alle. Vi samler folk gjennom interesse, 

ikke politikk, sier Kvelland. 

Den politiske profilen har 

kanskje vært varierende, men 

dens viktighet har hele tiden vært 

stor. 

– Studentersamfunnet er en 

av de aller viktigste arenaer for 

fri kritisk debatt ved og rundt 

Universitetet. Det er viktig at 

studentene har et sted der de kan 

delta i viktig samfunnsdebatt, 

mener Grønmo. 

Kvelland er naturlig nok enig 

med rektoren. 

– Vi gjør kildene tilgjengelig 

for studentene, og gir dem 

muligheten til å prate med dem. 

Studentersamfunnet sørger for 

et levende ordskifte og fremmer 

akademia, forteller lederen ubeskjedent. 

Gaute Losnegård fremhever 

Samfunnets valg av foredragsholdere 

gjennom tidene som et 

kvalitetstrekk. 

– De har vært veldig flink til å 

få inn taleføre og kunnskapsrike 

folk, synes forfatteren. 

GLedeR seG 

Sigmund Grønmo var formann 

for Det Norske Studentersamfund 

i Oslo i 1970. 

I 1971 ble 


tatt over av AKp (m-l), 

og oppslutningen om 

studentorganisasjonen 

sank som en stein. 

Gaute Losnegård, medforfatter av boken 

«Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 

1934 –1999». 

– Mitt første møte med 

Studentersamfunnet i Bergen var 

da jeg ble invitert over hit som 

foredragsholder for mange år 

siden, forteller han. 

Allerede denne uken er det 

såkalt jubileumsvorspiel, og 

mandag braker det for alvor løs 

med jubileumsuke for 75-åringen. 

Grønmo ser frem til det. 

– Jeg er invitert til Studentersamfunnets 

jubileum, og det 

gleder jeg meg veldig til. 

JuBiLEuM. Studentersamfunnet fylle 75 år på mandag. Nestleder Ingvild Hansen (t.v.), medlem Knut Tornes og leder Rebekka 

Kvelland feiret med bløtkake. Neste uke er den store jubileumsuken.

STUDVEST 11.mars 2009 27 

erbursdag 

STUDENTERSAmFUNNET 

• "Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og 

andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan 

fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og 

politiske spørsmål" (§1) 

• er byens eldste studentorganisasjon, stiftet før Universitetets opprettelse. 

• er stiftet av og for studenter, vitenskapelig ansatte ved Bergen museum 

(UiB),høyskolene, akademikere og offentlighet. 

• har en historiebok som har vært pensumlitteratur på høyskolenivå. 

• er byens mest besøkte offentlige forum for samfunns- og kulturdebatt. 

• blir til enhver tid forvaltet av en gruppe studenter som arbeider for et 

fritt ordskifte, åndelig fremme og akademisk festivitas. 

• støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og 

kjente kulturpersonligheter 

• beskyttes til enhver tid av Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europeus 

minor, Rex et Inspirator) 

(Kilde: www.samfunnet.uib.no) 

Serverer kaloririk 

jubileumsmeny 

Samfunnet har 

duket for debatt, 

foredrag og kraftige 

diskusjoner i 

jubileumsuken. 

Dessuten skal en 

student få 10 000 

kroner. 

– Hipp, hipp, hipp! sier 

Rebekka Kvelland, leder i 

Studentersamfunnet. 

– Hurra, hurra, hurra! svarer 

festpyntede styremedlemmer. 

Mandag startet Samfunnet feiringen 

av seg selv med kake, lakksko 

og lansering av jubileumsprogrammet. 

Fra 11.-25. mars blir 

det ekstra mange arrangementer i 

deres regi. 

– Vi har jobbet intensivt med 

programmet, og det er også 

grunnen til at programmet ikke 

kommer før nå. Vanligvis planlegges 

arrangementene flere 

måneder i forveien, men vi ønsket 

å kunne jobbe lengst mulig 

med Jubileumsprogrammet, sier 

Kvelland. 

seX TiL FROKOsT 

I jubileumsuken skal det reflekteres 

over norske verdier, og uken 

starter med en debatt om det norske 

rettsoppgjøret etter andre 

verdenskrig. 

– Vi må ta et oppgjør med egen 

historie før vi kan definere norske 

verdier, sier Kvelland. 

I jubileumsuken kan man 

blant annet spise frokost med kaffekongen, 

eks-ordføreren og erkebergenseren 

Herman Friele eller 

høre at det går an å definere sex 

ut fra nasjonalitet. 

– Studentene kommer til å 

merke jubileet. Vi kommer til å 

være veldig synlige og det blir 

mange arrangementer. Noen vil 

kanskje se styremedlemmene gå i 

pentøy og drikke sjampanje, sier 

Kvelland. 

sViN OG VeRdieR 

Kvelland er svært fornøyd med 

Jubileumsprogrammet. 

– Vi er 60 aktive medlemmer og 

vi ligger gjennomsnittlig på 2000 

eksterne medlemmer, altså de som 

kommer på arrangementene i løpet 

av et semester, sier Kvelland. 

I tillegg til debatter, foredrag 

og mer tradisjonelle 

Samfunnet-arrangementer, har 

Studentersamfunnet i samarbeid 

med Bergens Tidende arrangert 

en kronikkkonkurranse om norske 

verdier der vinneren får ti tusen 

kroner. 

– Vi fikk inn 110 bidrag fra alle 

kanter av landet og var veldig fornøyd 

med det. Vinneren blir publisert 

på fredag, det gleder jeg meg 

veldig til, sier Kvelland som avslører 

at den heldige vinneren studerer 

i Bergen. 

Ukens navn. 

Skeptisk til 

nyfeminisme 

DENNE VEKA SNAKKAR VI mED: 

CHARLoTTE mYRBRåTEN 

ALDER: 26 år 

SIVILSTAND: Singel 

UTDANNING: Teatervitskap (master), litteraturvitskap og psykologi 

AKTUELL Som: Ny redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett 

Kva er Fett? 

Fett er eit feministisk tidskrift 

som vart sjølvstendig i 2004. Vi 

skriv om kjønn, kultur og politikk. 

Tidlegare var tidsskriftet 

Kvinnefronten sitt blad, men no 

er vi lausrivne frå dei. Vi får støtte 

frå Kulturrådet og står friare kulturelt, 

og er ikkje eit medlemsblad 

slik som før. Som redaktør vil eg 

gjerne opne opp slik at Fett er 

tilgjengeleg for alle. Fett skal ikkje 

berre vere akademisk. 

Kva gjorde de for å feire 

Kvinnedagen? 

Redaksjonen hadde eit 8. marsvorspiel 

på Victoria Pub i Bergen 

dagen før, der spesialutgåva vår 

knytt til Ladyfest vart sluppe. Så 

var det å dra seg opp av senga og 

pushe Fett i toget, med etterfølgjande 

appellar. 

Kva skiljer Fett frå tidlegare 

feministiske tidskrift på 70- 

talet, då kvinnefrigjering og 

likestilling verkeleg stod på 

dagsorden? 

Eg synast ikkje så mykje har 

endra seg sidan 70-talet, og Fett 

si rolle no er ikkje veldig ulik den 

feministiske tidskrift på 70-talet 

hadde. Det er lett å bevise at vi 

ikkje har likestilling ved å sjå på 

manglande likeløn og på kven 

som sit med dei reelle makt- 

posisjonane i samfunnet vårt. 

Valdtektsbølgjer innskrenkar 

kvinner sin røyrslefridom, og gjer 

det utrygt å gå utanfor si eiga dør. 

Difor er det viktig med eit tidsskrift 

om kjønn. Eg trur ikkje slike 

tidsskrift har utspelt si rolle. 

Kva politisk rolle kan de som 

tidsskrift spele? 

Fett kan vere ein arena for drøfting 

samfunnsspørsmålet, og vere 

med og sette dagsorden. I tillegg 

til tidsskriftet arrangerer vi eigne 

debattar, møter og eigne konsertar, 

og prøver å ha ei sterk stemme 

i det offentlege både i politiske og 

kjønnsspørsmål. 

Korleis frigjer kvinner seg i 

dag? 

Eg er skeptisk til 1990- og 

2000-talsfrigjering. Dei formelle 

rettane som skal sikre likestilling 

er ikkje på plass, og så skal ein ha 

seksuell frigjering som er offer for 

kapitalistisk logikk eller innanfor 

mannens blikk. Ein seier «stripping 

er kunst», og tek eit hopp 

midt i problemet. Eg synast ikkje 

ein skal velje det seksuelle som 

strategi i frykt for å vere gamaldagse, 

for hei! det er faktisk ikkje 

likeløn! 

Tekst: SIRI KNAPSKOG 

Foto: ERLEND RONOLD

28 

ANMeLdeLseR 

psykologirevyen 2009. 

frekt og frEUDig 

VArME i TrØYA. Det var høyt tempo på mandagens øving. 

Det er mye fokus på sex i 

årets psykologirevy. Sånn 

går det når Sigmund Freud 

er inspirasjonskilde. 

Tekst: BeNJAMiN sTRANdQUisT 

Foto: eRLeNd RONOLd 

Psykologistudentenes egen forestilling har 

så smått begynt å bli en tradisjon. Denne 

uken spilles «The Freud Show» på Verftet. 

– Sigmund Freud er gjerne den eneste 

psykologen folk kjenner til, bortsett fra Dr. 

Phil da, så navnevalget var enkelt, forteller 

Mari Bjønness, revysjef og skuespiller. 

FReUdiANsKe ViBBeR 

Mens Dr. Phil er den joviale selvhjelpspsy- 

kologen, er Sigmund Freud best kjent for 

sin psykoanalyse, en personlighetsteori som 

handler litt i overkant mye om sex. 

– Mange deler av Freuds teorier har 

blitt omskrevet eller forkastet i senere tid, 

men siden den røde tråden er Freud, så 

blir det en del fokus på sex i revyen, sier 

Bjønness, og legger til: 

– Det er kanskje ikke så lurt å ta med 

barna. 

Det freudianske går igjen i flere nummer, 

og revyen tar oss blant gjennom moralske 

dilemmaer og inn på psykologens kontor. 

Man trenger likevel ikke studere psykologi 

for å henge med, forteller skuespiller 

Marthe Olsen. 

– Det blir fo r eksempel et gjensyn med 

narkisen Jarle fra Åpen Post, sier hun. 

MYe ARBeid 

Det var fjorårets revygruppe som tok initiativ 

til å sparke i gang årets revy. 

– De holdt infomøte for interesserte, og 

var med på de første øvingene for å få fart på 

planleggingen, sier Bjønness. 

Det er kanskje ikke så 

lurt å ta med barna. 

Mari Bjønness, revysjef. 

Da arbeidet med å lage revyen begynte i fjor 

høst, var det rundt 45 påmeldte. Etter hvert har 

gruppen snevret seg inn til cirka 20 medlemmer. 

Det betyr mye jobb for de involverte. 

– Ni av oss er skuespillere, men flere av 

skuespillerne har også andre verv, forteller 

Enkelte freudianske glipper 

SCENE revy 

psykologirevyen 2009 

«The Freud Show» 

Javel ja. Årets psykologirevy har tydeligvis 

satset på nummer framfor rød tråd. Da bør 

nummerene stå bedre alene. 

Revyen heter «The Freud Show», og jeg 

ville gått med på mer psykologihumor enn 

det som ble servert. Kanskje er de redde for 

å bli for interne, men fordelen med å grave i 

sitt eget stoff er at det blir nettopp det: eget. 

Da slipper vi nummer hvor punchlinen er 

hentet fra vitsen foran i Donald. 

Som et slags bindende element blir flere 

av nummerene startet med en psykologitime, 

hvor showet springer ut fra pasientens 

fortelling. Dette er en god idé, men burde 

vært gjort større. Her finner vi også noe av 

den deilige humoren vi ler av, fordi vi tror 

vi kjenner oss igjen, som psykolgen som 

skylder alt på nummer i søskenflokken eller 

skilte foreldre. 

Enkelte elementer er dessuten riktig så 

festlige, som snikislamiseringen som ved to 

anledninger smyger seg over scenen. Dette 

er behagelig uventet første gangen, og et velkomment 

gjensyn den andre. Mer slik! Også 

værdamevitsen er søt, og slå opp-nummeret 

blir fint når skuespillerne bare tør å synge 

i litt mer. Parodien på de ulike fakultetene 

er morsom nok, men et typisk eksempel på 

et nummer som ville blitt morsommere hvis 

det bare hadde vært tatt litt mer ut. 

Denne anmeldelsen er basert på generalprøven, 

og det er vanskelig å spille for 

en tom sal, men det er dessverre gjenomgående 

at enkelte skuespillerne virker usikre 

på stoffet og nesten litt sjenerte på scenen. 

Dette er trist, fordi med nok scenesjarm tilgir 

man alle plumpe vitser i verden, også 

de som ligger i kategorien barnesanger om 

negre og anfall etter facebookabstinenser. 

Elementer som private gjenstander på scenen 

og at skuespillerene forlater rollen tre 

11. mars 2009 STUDVEST 

Olsen. Hun er selv med i skrivegruppen og 

kosegruppen samt at hun er kostymesjef. 

GiR BORT OVeRsKUddeT 

Ifølge tradisjonen skal litt av overskuddet fra 

revyen gå til neste års revy, mens resten går 

til et veldedig formål. 

– I år gir vi penger til PsychAid og deres 

prosjekt «Children of War», forteller 

Bjønness. 

«The Freud Show» spilles klokken 20 

hver kveld denne uken frem til lørdag. 

– Vi håper premieren går bra, slik at ryktet 

sprer seg, avslutter Bjønness. 

meter før de kommer bak teppet trekker 

ned helhetsinntrykket. 

Det er også betegnende at det som fungerer 

helt klart best er når tempoet er nødt 

til å være høyt, som i stumfilmversjonen av 

et nummer eller akvariesangen hvor alle er 

på scenen. Da girer de hverandre opp og 

har det gøy på scenen. Smil smitter som 

kjent pinlig lett. 

Rett skal dessuten være rett: Enkelte av 

skuespillerene bobler over av sjarm og entusiasme, 

og gjør alt de kan for å få opp tempoet 

som trengs. Forhåpentligvis klarte de å 

dra resten av ensemblet opp på det nødvendige 

energinivået til premieren. 

NORA HJeLMBReKKe

STUDVEST 11. mars 2009 29 

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. 

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». d: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer 

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. e: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 

kuler og krutt 

CD indierock 

100 prosent korporlig. Fra jeg var ung og 

lovende fotballspiller – ung, i det minste – 

minnes jeg visdomsord fra trenerens motivasjonstale 

før kampstart. Det dreide seg 

om å gå ut med 100 prosent innsats, for så 

å øke intensiteten utover kampen. Vi mestret 

aldri det paradoksale mesterstykket, men de 

kloke ordene oppsummerer inntrykket av 

Ungdomskulens siste album, som nærmest 

er for en fysisk påkjenning å regne. På den 

gode måten. 

Dersom du ikke synes dette er en fantastisk 

plate, eier du rett og slett ikke smak. 

Eller skam, for den slags skyld. «Bisexual» 

er en plate uten dødtid og pisspreik, som etter 

et par-tre gjennomlyttinger biter seg fast 

i din musikalske bevissthet og låser kjeven, 

lik en pitbullterrier med drapsinstinktet i god 

behold. Og den er like god etter tiende gang 

på stereoanlegget. 

Tvers igjennom kompromissløse serverer 

Ungdomskulen såvel stygg gitarbråk 

som dansbar prog (tenk det, du!) og tidvise 

gullkorn fra vokalist Stockhaus. Låttitler 

som «A. Golden Egg / B. Disposable Hunk / 

C. Pink and Blue Checkered Toenails» er god 

lesning i seg selv. For ikke å glemme kubjellen 

– enhver trommeslagers tapte sønn – som 

så til de grader står opp fra asken idét den 

akkompagnerer det farlig fengende gitarpartiet 

som instinktivt får kroppen til å svaie 

og hodet til å nikke i fabelaktige «Only in 

Novels». 

Av og til roes det helt ned, så man får 

en liten pust i bakken, før tempoet og volumet 

skrus opp til maks atter en gang. Platen, 

som er blitt spilt inn på bare tre måneder, 

er et aldri så lite mesterverk. Mesterverk er 

også plateomslaget som er prydet av langnesede 

nonner, ført i penselen av George 

Underwood, som også har designet flere av 

David Bowies plateomslag. 

«Bisexual» er en som blir grisebanket 

så blodet spruter. Den er nintendospilling 

og litt for mye kaffe. Ungdomskulen 

er King Crimsons kule fetter fra Bergen. 

Hipsterheavymetal og progpunk, indierock 

og syrepop. En revolverduell mellom Fjorden 

Baby! og Tokyo Police Club, TV on the Radio 

i røyken fra Skutevikens nedbrente sjøboder. 

«Bisexual» er den siste ølen som skyver deg 

utfor stupet, men som du likevel ikke makter 

å unngå å kjøpe. 

Kjøp denne platen. Den er fordømt bra. 

THOMAs COOK 

Eksperimentelt 

feilsteg 

CD rock 

Ungdomskulen. 

«Bisexual» 

(Tuba Records) 

U2 

«No Line on the Horizon» 

(Island/Universal) 

Få hits i sikte. Så var den endeleg her. Plata 

som alle U2-fans har venta på, svoltne etter 

fem år utan nytt frå rockeheltane sine. 

I forkant av platesleppet fekk vi høyre den 

upolerte førstesingelen «Get On Your Boots», 

og publikum fekk ein indikasjon på kva dei 

hadde i vente: Ei eksperimentell, men ikkje 

nødvendigvis altfor fengjande plate. Rett nok 

vil songen sikkert få rockefoten i gong når 

Bono grip mikrofonen på scenekanten, men 

den gleda ikkje majoriteten av kritikarar 

som fekk eit tjuvglimt av plata. 

Dette er den tolvte plata til dei irske rockerane. 

Og det måtte jo, på eit eller anna 

tidspunkt, verte vanskeleg å finne på noko 

nytt. Men dei har prøvd – og i dette tilfellet 

– mislukkast. Frå dei gode og stødige rockesongane, 

har dei i denne omgang valt å pøse 

med lange og nærast heilt stilleståande verk. 

Som til dømes «Moment of Surrender» og 

«Unknown Caller». «Magnificent» er den 

sangen på plata som liknar mest på gamle 

U2, og samtidig er blant dei to beste frå skiva. 

Her er det rett og slett for få hits. Fansen 

kjem nok til å skaffe seg plata, men sjølv dei 

må nok innrømme at dei har høyrt betre frå 

Bono og co. Når det er poengtert: Her finst 

lysglimt, sjølv om dei ikkje nødvendigvis er 

favorittar ved første gjennomhøyring. I mine 

auge er «I’ll go Crazy If I Don’t Go Crazy » 

og «Magnificent» to sterke songar. Tekstane 

på samtlege av spora er samfunnsengasjerte 

og gode, men er det nok til at fleire enn dei 

mest ihuga fansen vil presse denne plata inntil 

brystkassa? 

«The sweetest melody is the one we 

haven't heard » syng vokalisten sjølv når ein 

har kome halvvegs ut i plata. Og det er nettopp 

litt den kjensla eg sit att med etter å ha 

høyrt gjennom desse tonane. Betre lukke 

neste gong, karar. All forandring er verkeleg 

ikkje av det gode. Attende til skissebrettet! 

JANNe G. sØRGULeN 

Superhalt adapsjon 

FILM action 

«Watchmen» 

Regi: Zack Snyder 

mye av det lite gode. Her kommer en anmeldelse 

av filmen «Watchmen» fra en som bare 

har bladd litt i tegneserieromanen. Ta den for 

det den er verdt, en bedømmelse av hvorvidt 

historien fungerer som film. Det gjør den 

stort sett ikke. Men regissør Snyder skal ha 

for pågangsviljen. 

Plottet, hektisk som det forekommer i 

filmen, går ut på at tidligere kappekledde 

helter myrdes, at en atomkrig truer (vi snakker 

et alternativt åttitall der Nixon sitter som 

evig president) og at konspirasjoner foregår i 

bakgrunnen. Problematikk rundt voldsbruk, 

heltevirksomhet, krig og et demoralisert 

samfunn spinnes ut fra dette. 

Filmen føles som ti filmer i én, en utilpass 

blanding av lettbeinte scener og høytsvevende 

kvasifilosofi, av et rått og skittent bymiljø 

som møter glorete farger og kitschlignende 

science fiction-estetikk. Tidvis kan man tro at 

Snyder vet hva han gjør, at valg er bevisste, 

men oftere føles det som han ikke helt vet 

hvordan han skal angripe originalmaterialet, 

og da lukter det kalkun av hele prosjektet. 

Og den blå Dr. Manhattans dataanimerte, 

dinglende penis hjelper ikke. 

Men at han vil lage et Stort Verk, vil lage 

kunst, er det liten tvil om. Snyder plukker 

blant annet alternative klassikere fra musikkhistorien 

til å akkompagnere scenene, 

for å skape en egen identitet til lydsporet. Det 

WATcHMEN. Dr. Manhattans blå penis, her tildekket, distraherer, mener Studvests anmelder. 

er kult i åpningsmontasjen, når Bob Dylan's 

«The Times They Are A-Changin'» spilles 

over gamle klipp av heltene i sine tidlige 

dager. Det føles bare desperat når Cohen's 

«Hallelujah» spilles over en klam sexscene 

lenger ut i filmen. Men er det noe som redder 

filmen fra å virkelig provosere er det entusiasmen 

som åpenbart ligger i prosjektet. 

Problemet er bare at Snyder ikke sitter på 

kompetansen til å sette ambisjonene ut i live. 

Det tas for eksempel ingen stilistiske grep 

med dialogen for å gjøre den filmbar. Enten 

må man være bevisst på at tegneseriedialog 

er et eget vesen, og forme filmens estetikk 

rundt det, eller omformulere den så det ikke 

virker pompøst og keitete om hverandre. 

Mye av den underliggende tematikken fremstår 

banal som følge av stive replikker. 

«Watchmen» er lang. Nesten tre timer 

lang. Og i sitt schizofrene tempo, med sin 

schizofrene estetikk og et oppkomme av 

stort sett mislykkede påfunn, er den ikke 

spesielt severdig. 

MATiAs HeLGHeiM 

Vellykket tukling! 

BOK skuespill 

Knut Nærum 

«PEER!» 

(Cappelen Damm) 

Eventyrlig Ibsen! Det var en gang at Knut 

Nærum fikk i oppdrag å skrive Ibsens 

«Peer Gynt» om til barneteater. Så kom 

boka «Peer!» 

Hvis ditt favorittnachspielsamtaletema 

ikke er lange tolkninger av gamle teaterstykker 

er det kanskje ikke nødvendig å lese 

Ibsens orginalverk. Her er lettversjonen som 

gir deg historien, om enn uten noen kanskje 

kjente og kjære, noen vil si vesentlige, replikker. 

Språket er lettere, manus er kortere, de 

kjente sitatene er færre. Men historien er den 

samme. Peer liker seg selv best, mor Åse både 

liker og forbanner sønnen og Solveig elsker 

Peer og bruker stykket til å vente. Nærum tar 

seg friheter og sender Solveig inn med megafon 

midt i stykket: «Hallo! Unnskyld meg, 

men er jeg fortsatt med i dette stykket?» 

For det er et teaterstykke, og det gjør seg 

nok bedre på scenen enn i bokform. Både 

barn og voksne kan få Ibsen servert på en 

lettfattelig og morsom måte. Det er skrevet 

flere sanger, og melodiene er hentet fra både 

musikaler og Disney. Døden kommer inn og 

sier «chill», og resten av det knotete Ibsenspråket 

er også borte. 

Dette er ekstremt vellykket tukling med 

Ibsen! For med all respekt for Ibsen, skal han 

ikke ha mye skryt for å fatte seg i korthet. 

Det er mye sannhet i Rema 1000s slagord, det 

enkle er svært ofte det beste, eller ihvertfall 

veldig bra! 

Han skriver for barn, men for en del 

voksne kan nok denne utgaven av «Peer 

Gynt» virke mindre langdryg. Det hele skal 

være unnagjort på under to timer. I forordet 

drar Nærum en selvsikker konklusjon: «Men 

det ender lykkelig. Jeg kan røpe såpass. Hos 

Ibsen aner man at det går bedre med Peer 

enn han har fortjent, og at han ikke har så 

lenge igjen å leve. Min slutt er lykkeligere, og 

dermed bedre». 

AsTRid HAUGe RAMBØL

STUDVEST 11. mars 2009 29 

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. 

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». d: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer 

sterkerer fram enn i en C-besvarelse. e: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 

kuler og krutt 

CD indierock 

100 prosent korporlig. Fra jeg var ung og 

lovende fotballspiller – ung, i det minste – 

minnes jeg visdomsord fra trenerens motivasjonstale 

før kampstart. Det dreide seg 

om å gå ut med 100 prosent innsats, for så 

å øke intensiteten utover kampen. Vi mestret 

aldri det paradoksale mesterstykket, men de 

kloke ordene oppsummerer inntrykket av 

Ungdomskulens siste album, som nærmest 

er for en fysisk påkjenning å regne. På den 

gode måten. 

Dersom du ikke synes dette er en fantastisk 

plate, eier du rett og slett ikke smak. 

Eller skam, for den slags skyld. «Bisexual» 

er en plate uten dødtid og pisspreik, som etter 

et par-tre gjennomlyttinger biter seg fast 

i din musikalske bevissthet og låser kjeven, 

lik en pitbullterrier med drapsinstinktet i god 

behold. Og den er like god etter tiende gang 

på stereoanlegget. 

Tvers igjennom kompromissløse serverer 

Ungdomskulen såvel stygg gitarbråk 

som dansbar prog (tenk det, du!) og tidvise 

gullkorn fra vokalist Stockhaus. Låttitler 

som «A. Golden Egg / B. Disposable Hunk / 

C. Pink and Blue Checkered Toenails» er god 

lesning i seg selv. For ikke å glemme kubjellen 

– enhver trommeslagers tapte sønn – som 

så til de grader står opp fra asken idét den 

akkompagnerer det farlig fengende gitarpartiet 

som instinktivt får kroppen til å svaie 

og hodet til å nikke i fabelaktige «Only in 

Novels». 

Av og til roes det helt ned, så man får 

en liten pust i bakken, før tempoet og volumet 

skrus opp til maks atter en gang. Platen, 

som er blitt spilt inn på bare tre måneder, 

er et aldri så lite mesterverk. Mesterverk er 

også plateomslaget som er prydet av langnesede 

nonner, ført i penselen av George 

Underwood, som også har designet flere av 

David Bowies plateomslag. 

«Bisexual» er en som blir grisebanket 

så blodet spruter. Den er nintendospilling 

og litt for mye kaffe. Ungdomskulen 

er King Crimsons kule fetter fra Bergen. 

Hipsterheavymetal og progpunk, indierock 

og syrepop. En revolverduell mellom Fjorden 

Baby! og Tokyo Police Club, TV on the Radio 

i røyken fra Skutevikens nedbrente sjøboder. 

«Bisexual» er den siste ølen som skyver deg 

utfor stupet, men som du likevel ikke makter 

å unngå å kjøpe. 

Kjøp denne platen. Den er fordømt bra. 

THOMAs COOK 

Eksperimentelt 

feilsteg 

CD rock 

Ungdomskulen. 

«Bisexual» 

(Tuba Records) 

U2 

«No Line on the Horizon» 

(Island/Universal) 

Få hits i sikte. Så var den endeleg her. Plata 

som alle U2-fans har venta på, svoltne etter 

fem år utan nytt frå rockeheltane sine. 

I forkant av platesleppet fekk vi høyre den 

upolerte førstesingelen «Get On Your Boots», 

og publikum fekk ein indikasjon på kva dei 

hadde i vente: Ei eksperimentell, men ikkje 

nødvendigvis altfor fengjande plate. Rett nok 

vil songen sikkert få rockefoten i gong når 

Bono grip mikrofonen på scenekanten, men 

den gleda ikkje majoriteten av kritikarar 

som fekk eit tjuvglimt av plata. 

Dette er den tolvte plata til dei irske rockerane. 

Og det måtte jo, på eit eller anna 

tidspunkt, verte vanskeleg å finne på noko 

nytt. Men dei har prøvd – og i dette tilfellet 

– mislukkast. Frå dei gode og stødige rockesongane, 

har dei i denne omgang valt å pøse 

med lange og nærast heilt stilleståande verk. 

Som til dømes «Moment of Surrender» og 

«Unknown Caller». «Magnificent» er den 

sangen på plata som liknar mest på gamle 

U2, og samtidig er blant dei to beste frå skiva. 

Her er det rett og slett for få hits. Fansen 

kjem nok til å skaffe seg plata, men sjølv dei 

må nok innrømme at dei har høyrt betre frå 

Bono og co. Når det er poengtert: Her finst 

lysglimt, sjølv om dei ikkje nødvendigvis er 

favorittar ved første gjennomhøyring. I mine 

auge er «I’ll go Crazy If I Don’t Go Crazy » 

og «Magnificent» to sterke songar. Tekstane 

på samtlege av spora er samfunnsengasjerte 

og gode, men er det nok til at fleire enn dei 

mest ihuga fansen vil presse denne plata inntil 

brystkassa? 

«The sweetest melody is the one we 

haven't heard » syng vokalisten sjølv når ein 

har kome halvvegs ut i plata. Og det er nettopp 

litt den kjensla eg sit att med etter å ha 

høyrt gjennom desse tonane. Betre lukke 

neste gong, karar. All forandring er verkeleg 

ikkje av det gode. Attende til skissebrettet! 

JANNe G. sØRGULeN 

Superhalt adapsjon 

FILM action 

«Watchmen» 

Regi: Zack Snyder 

mye av det lite gode. Her kommer en anmeldelse 

av filmen «Watchmen» fra en som bare 

har bladd litt i tegneserieromanen. Ta den for 

det den er verdt, en bedømmelse av hvorvidt 

historien fungerer som film. Det gjør den 

stort sett ikke. Men regissør Snyder skal ha 

for pågangsviljen. 

Plottet, hektisk som det forekommer i 

filmen, går ut på at tidligere kappekledde 

helter myrdes, at en atomkrig truer (vi snakker 

et alternativt åttitall der Nixon sitter som 

evig president) og at konspirasjoner foregår i 

bakgrunnen. Problematikk rundt voldsbruk, 

heltevirksomhet, krig og et demoralisert 

samfunn spinnes ut fra dette. 

Filmen føles som ti filmer i én, en utilpass 

blanding av lettbeinte scener og høytsvevende 

kvasifilosofi, av et rått og skittent bymiljø 

som møter glorete farger og kitschlignende 

science fiction-estetikk. Tidvis kan man tro at 

Snyder vet hva han gjør, at valg er bevisste, 

men oftere føles det som han ikke helt vet 

hvordan han skal angripe originalmaterialet, 

og da lukter det kalkun av hele prosjektet. 

Og den blå Dr. Manhattans dataanimerte, 

dinglende penis hjelper ikke. 

Men at han vil lage et Stort Verk, vil lage 

kunst, er det liten tvil om. Snyder plukker 

blant annet alternative klassikere fra musikkhistorien 

til å akkompagnere scenene, 

for å skape en egen identitet til lydsporet. Det 

WATcHMEN. Dr. Manhattans blå penis, her tildekket, distraherer, mener Studvests anmelder. 

er kult i åpningsmontasjen, når Bob Dylan's 

«The Times They Are A-Changin'» spilles 

over gamle klipp av heltene i sine tidlige 

dager. Det føles bare desperat når Cohen's 

«Hallelujah» spilles over en klam sexscene 

lenger ut i filmen. Men er det noe som redder 

filmen fra å virkelig provosere er det entusiasmen 

som åpenbart ligger i prosjektet. 

Problemet er bare at Snyder ikke sitter på 

kompetansen til å sette ambisjonene ut i live. 

Det tas for eksempel ingen stilistiske grep 

med dialogen for å gjøre den filmbar. Enten 

må man være bevisst på at tegneseriedialog 

er et eget vesen, og forme filmens estetikk 

rundt det, eller omformulere den så det ikke 

virker pompøst og keitete om hverandre. 

Mye av den underliggende tematikken fremstår 

banal som følge av stive replikker. 

«Watchmen» er lang. Nesten tre timer 

lang. Og i sitt schizofrene tempo, med sin 

schizofrene estetikk og et oppkomme av 

stort sett mislykkede påfunn, er den ikke 

spesielt severdig. 

MATiAs HeLGHeiM 

Vellykket tukling! 

BOK skuespill 

Knut Nærum 

«PEER!» 

(Cappelen Damm) 

Eventyrlig Ibsen! Det var en gang at Knut 

Nærum fikk i oppdrag å skrive Ibsens 

«Peer Gynt» om til barneteater. Så kom 

boka «Peer!» 

Hvis ditt favorittnachspielsamtaletema 

ikke er lange tolkninger av gamle teaterstykker 

er det kanskje ikke nødvendig å lese 

Ibsens orginalverk. Her er lettversjonen som 

gir deg historien, om enn uten noen kanskje 

kjente og kjære, noen vil si vesentlige, replikker. 

Språket er lettere, manus er kortere, de 

kjente sitatene er færre. Men historien er den 

samme. Peer liker seg selv best, mor Åse både 

liker og forbanner sønnen og Solveig elsker 

Peer og bruker stykket til å vente. Nærum tar 

seg friheter og sender Solveig inn med megafon 

midt i stykket: «Hallo! Unnskyld meg, 

men er jeg fortsatt med i dette stykket?» 

For det er et teaterstykke, og det gjør seg 

nok bedre på scenen enn i bokform. Både 

barn og voksne kan få Ibsen servert på en 

lettfattelig og morsom måte. Det er skrevet 

flere sanger, og melodiene er hentet fra både 

musikaler og Disney. Døden kommer inn og 

sier «chill», og resten av det knotete Ibsenspråket 

er også borte. 

Dette er ekstremt vellykket tukling med 

Ibsen! For med all respekt for Ibsen, skal han 

ikke ha mye skryt for å fatte seg i korthet. 

Det er mye sannhet i Rema 1000s slagord, det 

enkle er svært ofte det beste, eller ihvertfall 

veldig bra! 

Han skriver for barn, men for en del 

voksne kan nok denne utgaven av «Peer 

Gynt» virke mindre langdryg. Det hele skal 

være unnagjort på under to timer. I forordet 

drar Nærum en selvsikker konklusjon: «Men 

det ender lykkelig. Jeg kan røpe såpass. Hos 

Ibsen aner man at det går bedre med Peer 

enn han har fortjent, og at han ikke har så 

lenge igjen å leve. Min slutt er lykkeligere, og 

dermed bedre». 

AsTRid HAUGe RAMBØL

11. mars 2009 

STUDVEST 31 

bakSnakk 

feminisme. 

kvinnedagen vel overstått 

Kvinnekampen har blitt degradert. Baksnakk gransker feminismens status i Norge i dag. 

Den internasjonale kvinnedagen, heter den, men hva går den 

egentlig ut på? Menn som drar drøyere kjønnsdiskrimerende 

vitser enn vanlig, antageligvis. Fy og skam! I et forsøk på å 

gjenopprette en intelligent, rasjonell debatt rundt likestilling 

og kvinners rettigheter tok vi tak i en HF-studine, Ronja Rask, 

sist søndag, for å komme til bunns i vilkårene for feminisme i 

det sosialdemokratiske Norge. 

BAKsNAKK: Som student av feministisk teori diskuterer du 

feminismens premisser hver dag. Er den, og kvinnedagen, 

nødvendig i dagens samfunn? 

RAsK: Selvsagt. For det første har vi ikke kommet langt nok 

her, og for det andre begås det grove overgrep i andre land 

og kulturer. Og seksualiseringen av kvinner i media bare øker. 

Det er uendelig mye å ta tak i. 

Bs: Riktig. «Lik lønn for likt arbeid» heter det her til lands. 

Men gjøres det virkelig likt arbeid? 

R: Flåsete spørsmål. Undersøkelser av arbeidsplasser der 

kvinner sitter i lederstillinger viser at produktivitet og effektivitet 

bare forbedres av at de innehar jobbene som i dag 

domineres av menn. 

Bs: Simone de Beauvoir sa en gang: «Man er ikke født kvinne 

– man blir det». Er du blitt en kvinne, Rask? 

R: Unnskyld? 

Bs: Har du slått ut i blomst? Har dine knopper sprunget, Rask, 

STUDVEST 



Parkveien 1 

5007 Bergen 


55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 

55 54 51 48 (Nyhet) 

55 54 52 21 (Kultur) 

55 54 52 33 (Foto) 

ansvarlig redaktør 

Matias Helgheim 

Telefon: 482 22 871 

Trykk 

Mediatrykk 

nyhetsredaktør 

Johan Lie Hammerstrøm 

johan@studvest.no 

Telefon: 416 91 523 

kulturredaktør 

Halvor Ripegutu 

halvor@studvest.no 

Telefon: 930 58 169 

fotoredaktør 

Åse Holte 

aase@studvest.no 

Telefon: 414 52 584 

Data- og nettansvarlig 

Erlend Røsjø 

Telefon: 934 07 773 

Daglig leder 

Øyvind Johnsen 

Telefon: 992 77 611 

grafisk utforming 

Ann Kristin Stølan 

Trude Antonie Øvrebøe 

Sindre Holm 

Stian Anderdal 

Bernt Humberset Hagen 

Hedvig Elisabeth Andersland 

Mona Maria Løberg 

Christer M. L. Bendixen 

Anja Ødegård 

illustratører 

Lars-Oskar Dale 

Inger Sommerfelt Ervik 

har du blitt en Afrodites frukt – moden, saftig, klar til å plukkes? 

R: ... 

I det solstrålene slår gjennom vinduene på Sydneshaugen 

skole avsløres detaljene i Rasks skjorte; hvite blonder delikat 

avrundet mot blek hud, et tynt bomullsstoff som ikke lenger 

kan skjule de mørke konturene av en brassiere. Studinen vrir 

seg i stolen og kanten på det kommunegrå skjørtet trekkes 

oppover, bare for å avsløre en strømpeholder av sensuell karakter. 

«Rødstrømpe»? Nei, svart og opphissende, som skapt 

for å gi kontur til pikens lange, nybarberte ben. 

Jeg klarer ikke motstå lenger, og blikket blir hvilende på feministens 

duvende barm, hvis brystvorter nå står ut mot meg 

som kremtopper på en frodig bløtkake. Hormonene strømmer 

gjennom kroppen og presser på for å slippe ut. Jeg griper 

tak i henne og fører henne ned på gulvet der hennes 

«ikke her!» fort blir til «åh, ååh, ja!» i det jeg drar ut min stive 

gullprakt i sin stolteste salutt. Når jeg endelig entrer den våte 

brønnen, og fyller hennes skjød med brodd, finnes ikke «nei» 

i hennes munn, bare stødige stønn og hennes perfekt manikyrerte 

negler som presser seg inn i ryggen. 

Hun ligger utslitt igjen på gulvet, svetteperlene som krystall 

på pikens bakdel, hennes nakne fosterstilling et speilbilde av 

knyttneven på feministbuttonen som pryder vesken. Jeg reiser 

meg opp, med ett ben på hver side av Ronja Rask, og 

konstaterer: 

«Nå har du blitt kvinne». 

Anders Emil Sommerfeldt 

Ann Kristin Stølan 

Åge Petterson 

Christer M. L. Bendixen 

annonser 

Stein Aaserud 

Telefon 922 68 387 

annonse@studvest.no 

fotojournalister: 

Adrian Budal Søgnen 

Camilla Holm Birkeland 

Hildegunn Holtet 

Line Andreassen Silseth 

Berit Bye 

Emil W. Breistein 

Erlend Ronold 

Rebecca Sakshaug Hoseth 

Arne Vegar Pedersen 

Det bedre vitende 

beltedyret omforladels. 

«Det er et beltedyr som sier det, 

så da er det greit.» 

Varg Vikernes skal løslates, melder 

Dagbladet. 

– Brenn ned noe fra en annen religion 

enn kristendommen. We dare you. 

OMFORLAdeLs 

nyhetsjournalister 

Mari-Louise Uldbæk 

Stephan 

Jannike Gottschalk Ballo 

Anine Dedekam Moldskred 

Aud Signe Steinnes 

Agnete Moland Klevstrand 

Kenneth Nodeland 

Eva Myklebust 

Christoffer Vestli 

Henrik Wiedswang Horjen 

Gerd Margrete Tjeldflåt 

Kristine Næss Thorsen 

Morten Veland 

Neslihan Cin 

Christer Baardsen 

kulturjournalister 

Sverre Ø. Eikill 

Stine-Britt Røshol 

Janne G. Sørgulen 

Hilde Sofie Pettersen 

Håvard Ringen 

Camilla Mickelson Lous 

Kristin V. Haugland 

Magnus Grønn Reiten 

Anna Ofstad 

Siri Knapskog 

Astrid Hauge Rambøl 

Kari-Anne Jakobsen 

Nora Hjelmbrekke 

Henriette Kværneng 

Johansen 

Benjamin Strandquist 

Thomas Cook 

Apropos. 

pupperompe 

i min niESES barnedåp denne helgen fikk jeg 

følgende spørsmål fra en 5-åring: 

– Har damer to romper? Koffår har du 

sånn strek over magen? Kommer det sånn 

brunt ut? Ka ska du med to romper? 

Dette skapte selvfølgelig stor latter i forsamlingen 

– og en del spøker på min bekostning. 

Blant annet denne kommentaren: 

– Må du se å dra opp trusa di! 

Ja, selv i en barnedåp kan pupper bli et 

tema. 

Pupper, mugger, daier, Thelma and Louise, 

Tuppen og Lillemor. Kjær kroppsdel har mange 

navn. Hva er så spennende med de to fettklumpene 

som disser over magen egentlig? 

For oss jenter skaper de egentlig bare problemer. 

Enten man har store eller små. 

STOrE-pUppEr-prOblEmEr: 

1. Når du jogger, disser de så voldsomt at en 

skulle tro de kunne slites av. 

2. De hovner opp og er såre rett før mensen. 

3. De får deg til å se ut som en hore hver gang 

du tar på deg en topp med utringning. 

4. Du finner ikke store nok BH-er, noe som 

resulterer i at puppene kan dette ut. Dette 

medfører pinlig retting på sakene (særlig i 

bikini). 

5. Gutter som ser på puppene dine i steden for 

ansiktet ditt når dere snakker sammen. 

6. Du finner til stadighet smuler i BH-en som 

har sneket seg ned i kløften. Dette kan medføre 

kløe. 

Små-pUppEr-prOblEmEr: 

1. De små påslengte speileggene får deg til å 

overfylle BH-en med dopapir som tenåring. 

Flaut når dette detter ut. 

2. Vil kjæresten min at jeg skal ha større pupper? 

... Silikon kanskje? 

3. BH-en sklir opp over puppene. Dette medfører 

også den pinlige rettingen (særlig i bikini). 

4. Du fyller ikke ut utringningen i den fine 

kjolen du har så lyst på. 

5. Du slipper ikke inn på det samme utestedet 

som de mer barmfagre venninnene dine, fordi 

dørvakten ikke lar seg sjarmere av din ikkeeksisterende 

utringning. 

6. Når du blir gravid blir endelig puppene 

større, for så å skrumpe inn og bli enda mindre 

etter endt amming. Tilbake til dopapir. 

DETTE Er prOblEmEr det mannlige kjønn 

ser ut til å være uvitende om. Når daiene disser 

er det topp, Utringning er topp. Pupper er 

topp. Det er en fascinasjon som starter tidlig. 

Min beste venninne var konfirmantleder en 

sommer. Etter å ha jaget ut noen gutter fra et 

jentetelt hørte hun senere de samme guttene 

snakke sammen: 

– Vet du hva eller? Når jeg gjemte meg i 

soveposen kom beinet mitt borti den ene puppen 

hennes! 

Jeg skjønner meg ikke på denne fascinasjonen. 

Det er jo tross alt bare to fettklumper 

med melkekjertler!

Lille Lungegårdssang: 

Trailhead + Jan petter myklestad 

2. etg, 21.00. 

rEWiND. På Det Akademiske 

Kvarter, NG2, på Lørdag. 

Samfunnet 75 år: Frekk frokst 

Kafeen på Studentsenteret, tir 09.00. 

Innledere: Åse Røthing og Stina 

Helena Svendsen. 

The Little Hands of Asphalt 

slippfest 

Strædet, 20.00. 

Support: Leiv Reed 

oNSDAG 

Zeromancer 

Hulen, 22.30. 

Releaseturne 

KLUBB: 

Studentkro 

Garage, 22.30. 

Samfunnet 75 år: Det vanskelige 

oppgjøret 

Logen teater, man 19.15. 

Innledere: Lingeveteran August Rathke, 

statsviter Stein Uglevik Larsen 

og justipenditat Eirik Holmøyvik. 

Av Arthur Schnitzler. Regi: Kristine 

Nordby & Beate Bednar. 

madama Butterfly 

Forum Scene, ons (11.3) 19.30. 

Studentkveld - Hver Torsdag Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30 

www.ricks.no 

BFo: på vei til Tyskland 

Grieghallen, 13.30. 

Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: 

Andrew Litton. 1. Solist: David 

Garrett (fiolin). Musikk av Sæverud, 

Bruch, Prokofiev. 

Samfunnet 75 år: Frokost 

med Friele 

Kafeen på Studentsenteret, man 

09.00. 

Lotte Schønfelder i samtale med 

Herman Friele. 

Se anmeldelse på www.studvest.no 

Hope - Breivik t/r 

Ole Bull Scene, ons (11.3) og tor 

19.30, fre 19.00 og 21.30, lør 18.00 og 

20.30, ons (18.3) 19.30. 

La Ronde 

Fensal, fre-søn 19.30. 

For program sjekk www.standupbergen.no 

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift 

Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no 

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 


Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 


på Ricks 

FREDAG 

Dunderhonning 

Det Akademiske Kvarter – NG2, 

21.00. 

Black Debbath 

Hulen, 22.30. 

Support: The Ghost. 

Akustisk vår: Glenn Hughes 

(UK) 

Madam Felle, 22.00. 

«The Voice of Rock». 

Jam Sessions 

Vågen Fetevare, 22.00. 

Hver torsdag. 

KLUBB: 

Don’t Believe The Hype 

Silver, 22.00. 

Teddy Touch & Max Million hver 

torsdag. 

menn med Ærlig Arbeid 


Nonlive i baren. 

John olav Nilsen & Gjengen 


KLUBB: 

Basstronomisk Institutt 

Teknikerkroen, 22.00. 

åpen Hule 

Hulen, 22.30. 

Rewind! 


23.00. 

TIRSDAG 

ole Bull prisutdeling: Henning 

Kraggerud 

Terminus Hall, 19.30. 

Medvirkende: Helge Jordal, Veslemøy 

Fluge Berg, Tor Erik Seime 

Pettersen. Prisoverrekkelse ved 

kulturbyråd Henning Warloe. 

Naked 

Café Opera, 22:00 

Akustisk jam med Renette Marshall 

og Yngvar Flatøy med gjester. 

KLUBB: 

Wineyard 

Garage, 22:00 

Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria 

H. Meirik. 

hver onsdag 

master i ubrukelighet fra 

Institutt for arbeidsledighet 

Kafeen, Studentsenteret, tor 19.15. 

Innledere: Per Olaf Aamodt- Forskningsleder 

i NIFU STEP, Hilde Lekven- 

Regions Direktør Vest i Adecco 

og Berit Rokne Hanestad- Viserektor 

ved UiB. 

Halvdan Sivertsen: mellom 

oss 

Rick’s Teater, ons (18.3) 19.30. 

Med fullt band. 

Hedda Gabler 

DNS – Hovedscenen, tor 20.00 og 

lør 18.00. 

Standup 

operacafé: Sigøynernatt 

Wesselstuen, ons (11.4.) 21.00. 

Med Danitza Olea- Flamencodanser 

og Gipsy Tunes- Orkester. 

Av Lars Norén. Regi: Stein Winge. 

Se anmeldelse på www.studvest.no 

Onsdager 

STAND UP BERGEN 

PRESENTERER: 

VASSENDGUTANE 

SAmFUNNET 

Sigøyneraften 

Wesselstuen, ons (11.4.) 19.15. 

Innleder: Jahn Otto Johansen- Journalist 

og forfatter. 

SCENE 

Guttene i skyggen 

DNS- Småscenen, tor 20.00 og lør 

18.00. 

Fredag 03.04 

Torsdag 30.04 

INGENTING 

Ricks presenterer: 

Forsvarets Musikkorps Vestlandet. 

opeth 

Røkeriet USF, 21.00. 

Voksne Herrers orkester 

Logen bar, 21.00. 

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, 

Yngve Moe og Thomas Dahl med 

venner. 

Swing’n’Sweet: Ellingtones 

Klar Bar, 14.00. 

Festkonsert 


BFo: på vei til Tyskland 


Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: 

Andrew Litton. 1. Solist: David 

Garrett (fiolin). Musikk av Sæverud, 

Bruch, Prokofiev. 

mANDAG 

Columbi Egg: Groupa og 

Crane Dance Trio 

Skrivergaarden, 20.00. 

LøRDAG 

Hordablæsten 

Grieghallen, hele dagen. 

Zoom Urørt-turné: 

Hulen, 22.30. 

Norma Sass & Pony The Pirate. 

Nm-vorspiel 

Logen Teater, 19.30. 

Forsvarets Musikkorps Vestlandet 

Hoem/Simonsen Duo + Halla 

Kvartett 


Good Times, Wonderful 

Times 

Cinemateket USF, tir 19.00 og ons 

(18.3) 21.00. 

Regi: Lionel Rogosin, Storbritannia/ 

USA , 1966. 

Barfly 

Cinemateket USF, tir 21.00 og ons 

(18.3) 19.00. 

Regi: Barbet Schroeder, USA, 1987. 

Samlerne og jeg 

Magnus Barfot, ons (18.3.) 21.00. 

Regi: Agnès Varda, Frankrike, 2000. 

musikk på roterommet 

USF Verftet, 23.30. 

DJ Rotekopf. Tilbygget bak Sardinen 

USF. 

Antony and the Johnsons 


Stop making Sense 

Magnus Barfot, tor 21.00. 

Regi: Jonathan Demme, USA, 1983. 

ToRSDAG 

Jam 


21.30. 

Soul City: Teddy Touch og DJ 

Gymbag 

Café Opera, 23.00. 

Teddy Touch og venner hver fredag. 

KLUBB: 

oNSDAG 

Raymond och maria (S) 

Hulen, 22.30. 

KLUBB: 

Studentkro 


Turbostipend 

Rick’s, 23.59. 

SøNDAG 

Konsert med USo 

Korskirken i Bergen, 14.00 

Universitetets symfoniorkester i 

Bergen 

Apes & Babes 


Den store barndåpen 

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 

21.00. 

Regi: Tancred Ibsen, Norge, 1931. 

Film fra Kosmorama 

Magnus Barfot, ons (11.3.) 21.00. 

Samfunnet 75 år: mens vi 

venter på litteraturhuset 

Galleri Nygaten, ons (18.3), 18.00 

18.00: Velkomst og opplesning ved 

poet Erlend Nordtvedt. 

18.30: Et litteraturhus i Bergen 

Innledere: Anders Heger fra Cappelen 

Damm, Olaug Nilssen, leder 

for Skrivekunstakademiet og Kristin 

Helle-Valle, initiativtaker for litteraturhuset. 

19.30: Nedstemthet – kunsten å tjene 

penger på egne ulykker 

Innleder: Vigdis Hjort, forfatter. 

20.00.: Snobber eller nødvendighet? 

Festspilldirektør Per Boye Hansen 

intervjuer forfatterne Trude Marstein 

og May Grethe Lerum og professor 

Erik Bjerk Hagen. 

20.45: Nils Henrik Smith leser opp 

21.30: Flytende kjærlighet 

Forfatter Frank Lande intervjuer 

forlegger Bendik Wold. 

22.30: Minste motstands vei 

Forfatter Tomas Espedal intervjuer 

forfatter Endre Ruset, poet Lars 

Joakin Kjørsvik og musiker Bjørn 

Tomren. 

23.30: Phonofestivalen presenterer: 

En romodyssé med Skantze. 

.UTSTILLING 

Aipotu (Anders Kjellesvik (N) 

& Andreas Siqueland (N) 

Volt, til 29. mars. 

«Bermuda Triangle / Journey to the 

Underworld». 

Asbjørn m. olsen 

Galleri Neptun, til 28. mars. 

«Ansikter fra Asia...subjektivt utvalg». 

Fotografi. 

Dag Frode Tønseth 

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 

15. mars. 

Fotografier. 

Quiz 

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 

20:00 

Gratis quiz hver tirsdag. 

Jan Sigurd Waage 

Galleri Langegården, til 19. april. 

Malerier. 

Karl Erik Harr 

Bryggens museum, til 13. april. 

«Is og ild. I Hans Egedes farvann». 

Tegninger. 

marius moldvær 

Logen Bar, 16. mars til 21. mars. 

Fotoprosjektet 5745 Aurland. 

Rolf Nerli 

Galleri Parken, til 29. mars. 

Maleri og grafikk. 

Per Thomas Andersen, professor 

i nordisk litteratur ved UiO, gir en 

populærvitenskapelig og pedagogisk 

innføring i modernismens 

uttrykksformer. 

ANNET 

modernisme. Tverrestetiske 

peilinger i musikk, billedkunst 

og litteratur 

Studia, fre 14.00. 

Stand Up Bergen: Klubbkveld 

Rick’s, ons (4.3.) og ons (11.3.) 21.00. 

Roar Brekke: Kroppsøving 

Rick’s Visekjelleren, tor og fre 20.00 

og lør 18.00. 

I paul Klees magiske hage 

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 

11-17. 

Maleri. 

Ivar Jørdre 

Galleri M, til 21. mars. 

«Revolusjon og reiser i tid». Oljemaleri. 

Dobbeltforestilling: «Uprising» av 

Hofesh Shechter. «Killer Pig» av 

Sharone Eyal. Carte Blanche. 

Expand The Blues 

Rick’s Visekjellern, 23.59. 

Tina Lie 

Madam Felle, 22.30. 

Lars Vaular 


Digitalo 

Edvard, 23.00. 

Hver lørdag. 

funk U 

Cafe Opera, 23.00. 

FILmKLUBB 

on the Bowery 

Cinemateket USF, ons (11.3.) 19.00 og 

tor 21.00.. 

Regi: Lionel Rogosin, USA, 1957. 

Come back, Africa 

Cinemateket USF, ons (11.3.) 21.00 og 

søn 18.00. 

Lionel Rogosin. , USA, 1960 

Smakebiter på hva som rører seg i 

Bergens kunstundergrunn. 

SH: Ho 

Studio Bergen, ons (11.3)-lør, ons 

(18.3) 20.00. 

En arkitekt tegner et teater 

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut 

året. 

Einar Oscar Schou og Den Nationale 

Scene. 

Samfunnet 75 år: Frokost 

med Frank 

Kafeen på Studentsenteret, ons 

(18.3) 09.00. 

Innleder: Frank Årebrot. 

Samfunnet 75 år: Verden om 

20 år 

Logen teater, tir 18.00. 

Av Giacomo Puccini. Opera Bergen. 

pablo Francisco 

Grieghallen, tir og ons (18.3) 20.00. 

Who You Foolin’? 

prøveRommet 

Landmark, man 20.00. 

Drones and Headphones 

Lydgalleriet, til 20. mars. 

Kunstnere: Phill Niblock, Eliane Radigue, 

Brian Eno, Jim O’Rourke, Jacob 

Kirkegaard, Merzbow, Leif Elggren, 

Maeror Tri, Steve Roach, Robert Rich, 

Stars of the Lid, Tangerine Dream. 

David Shrigley 

Bergen Kunsthall, til 3. april. 

Runa Gulliksen, molly Andersson, 

Elias Björn og Lena 

Langvand Samuelsen 

Østre Skostredet 5, til 15. mars. 

Studenter ved Kunsthøgskolen i 

Bergen. Tegning, foto, video. 

Signe Haugen 

Lille Atelier, til 28. mars. 

Lappekunst og abstrakte tekstilbilder. 

Stephen prina 

Galleri No. 5, til 3. april. 

Yoel Díaz 

s12 Galleri og verksted, til 19. april. 

«Perpetuity / Evighet». Glass og 

videoprojeksjoner. 

åsil Bøthun 

Visningsrommet USF, til 12. april. 

Controlled chaos - the complexity of 

middle class. 

kUlTUrUkEn 

11. mars - 18. mars 2009

på STUDiETOppEn - Studvest

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?