LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

LANDKJENNE 

reisemålets kvalitet 

Et program for arkitektur, identitet og stedsutvikling knyttet til Hurtigrutens anløpssteder 

Hammerfest 

Rørvik 

Skjervøy 

Stokmarknes

LANDKJENNE 

reisemålets kvalitet 

Et program for arkitektur, identitet og stedsutvikling knyttet til Hurtigrutens anløpssteder 

Hammerfest 

Rørvik 

Skjervøy 

Stokmarknes

RAPPORT LANDKJENNE FASE 1 OG FASE 2 

REDAKSJONSKOMITE 

Jon Låte, Norsk Form 

Petter Nordahl, Norsk Form 

Knut Hovland, TUPELO arkitektur 

Thor Arne Kleppan, TUPELO arkitektur 

TEKSTER & ILLUSTRASJONER 

TUPELO arkitektur 

LAYOUT OG GRAFISK FORMGIVNING 

TUPELO arkitektur 

TRYKK 

Printhouse AS 

© 2005 

FORORD 

desember 2005 

Å skape en unik identitet på hvert sted har vært en av ambisjonene for Landkjenne-prosjektet. Rapporten om 

Landkjenne handler om et mangfold av ideer for utvikling av tettstedene våre. Den handler om folk som bor 

der, og den handler om dem som livnærer seg av havnene og reiselivet. Men først og fremst er denne 

rapporten en skattekiste med formgitte forslag som alle tettsteder kan la seg inspirere av - bygninger, 

sittebenker, lyssetting, skilt og trafi kkmønster – alt er sydd over en felles lest som tidligere aldri har vært vist. 

Rapporten om Landkjenne er en entusiastisk rapport. Den er grundig i sine observasjoner, men den er også 

idérik i sine arkitektfaglige anbefalinger for å løse kompliserte funksjoner. Rapporten ser på den overordnede 

planen for havnene og tettstedene våre, og den kommer med en rekke forslag som det er mulig å ta stilling til. 

Rapporten beskriver hva de ulike tiltakene vil koste. Hva som kan bli bygget, eller om det blir bygget noe i det 

hele tatt, vet vi ikke. Det vi vet er at tettstedene vil ha bedre sjanse til å overleve i konkurranse med andre ved å 

dyrke frem sin egen identitet. Det er med dette utgangspunktet rapporten må leses. 

Karin Søraunet Reidar Johnsen Roy Waage Alf E. Jakobsen 

Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører 

Vikna kommune Hadsel kommune Skjervøy kommune Hammerfest kommune 

5

KREDITTLISTE 

Medarbeidere og bidragsytere 

OPPDRAGSGIVER 

Norsk Form 

Prosjektledelse: 

Jon Låte og Petter Nordahl (Fase 1) 

Petter Nordahl (Fase 2) 

OPPDRAGSGIVERS RÅDGIVERE 

Arkitektkonkurranser: 

Siv.ark MNAL Janiche Amdahl, 

Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS 

Reiseliv og koordinering: 

Elisabeth Heyerdahl-Jensen, HJP 

KOMMUNENES PROSJEKTLEDERE 

Jan Sakshaug, Vikna kommune (Rørvik) 

Kari-Ann Olsen Lind, Hadsel kommune (Stokmarknes) 

Svein Solberg (Fase 1) og Øystein Solstad (Fase 2), Skjervøy 

kommune 

Kirsti Hansen, Hammerfest kommune 

FINANSIERING 

Nord-Trøndelag fylkeskommune 

Nordland fylkeskommune 

Troms fylkeskommune 

Finnmark fylkeskommune 

Landsdelsutvalget for Nord-Norge 

Vertskommunene 

Husbanken, reg. Trondheim, Bodø og Hammerfest 

FORFATTER & ARKITEKTURFAGLIG PROSJEKTERENDE 

TUPELO arkitektur AS 

Knut Hovland 

Thor Arne Kleppan 

TUPELO medarbeidere 

Christopher Dyvik 

Håvard Fagernes 

Emil Kristiansen 

GRAFISK DESIGN (Fase 1) 

Kjetil Wold, BLEED AS 

PROSJEKTERENDES KONSULENTER 

Arkitekturfaglig rådgivning: 

Ole Fredrik Stoveland, 4B arkitekter AS 

Rådgivende ingeniør byggteknikk: 

Kristoffer Apeland, Dr. Ing Kristoffer Apeland As 

Agatha Al-Saadi, Dr. Ing Kristoffer Apeland As 

Rådgivende ingeniør byggøkonomi: 

Otto Liebe, AS Bygganalyse 

Olle Ruden, AS Bygganalyse 

RAPPORT: 

Grafi sk formgivning: 


Illustrasjoner og tekst: 


LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

RAPPORT 

FORORD 

KREDITTLISTE 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

SAMMENFATTET UTDRAG - Rapportstruktur 

KANSKJE KOMMER KONGEN - Konkuranseforlaget 

BY MØTER KAI - Perpektiver & muligheter 

fase 1 

IDENTITET & STEDSUTVIKLNG - Planstrategier 

PUNKTENE & OBJEKTENE - Lokal identitet og aktivisering av byrom 

GRAFIKK - Informasjon & stedsidentittet 

fase 2 

FASE 2 - Status og ambisjoner 

MATERIALITET - Bruk av materialer på dekker og objekter 

HAMMERFEST 

RØRVIK 

SKJERVØY 

STOKMARKNES 

KOSTNADSOVERSLAG 

TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTELISTE 

BANNERFORSLAG 

HISTORIEN OM LANDKJENNE-PROSJEKTET 

6 7 

5 

6 

7 

9 

10 

12 

14 

24 

44 

55 

56 

58 

68 

82 

92 

104 

107 

108 

110

SAMMENFATTET UTDRAG 

RAPPORTSTRUKTUR 

Landkjenne-prosjektet har som ambisjon å fokusere på både ankomsten til, og oppholdet på stedet. 

Hvordan mottas de reisende ved ankomst, og hva tar de med seg når de drar? En opplevelse og forståelse 

av det stedet de besøker, er derfor en viktig forutsetning for utformingen av de konkrete forslag i Landkjenneprosjektet. 

De fi re utvalgte hurtigruteanløpene er Hammerfest, Rørvik, Skjervøy og Stokmarknes. 

Landkjenne-prosjektet ble i grove trekk delt i to faser: En idéfase i 2004 med arkitektkonkurranse, kalt Fase 1, og en mer 

detaljert prosjekteringsfase i 2005, kalt Fase 2. Denne rapporten redegjør for det konseptuelle grunnlaget for Fase 1, og er 

samtidig en oppsummering av hele Fase 2. 

Fase 1 hadde som intensjon å analysere tettstedene i Landkjenne-prosjektet, og å få fram forslag til helhetlige plangrep for 

de fi re utvalgte stedene. Fase 2 prioriterte tiltak og bearbeidet disse videre til forprosjektnivå. Utvalgte deler ble kostnadsestimert. 

Rapporten er organisert i tre hoveddeler: 

Første del gir en introduksjon til prosjektet og de viktigste problemstillingene. 

Den andre delen diskuterer tiltakene som har blitt prosjektert i Fase 1. Rapporten organiserer tiltakene tematisk. 

Prosjektene i de fi re havnene diskuteres gjennom overordnede plangrep, objekter (bygg og gatemøbler), offentlige rom 

(dekker) og identitet (grafi kk og produkter). 

Siste del av rapporten omhandler Fase 2 og det videre arbeid med de prioriterte tiltakene. Her gis innsyn i material- og 

konstruksjonsprinsipper samt kostnadsoverslag på utvalgte tiltak. Stedene presenteres kronologisk. 

Alle tegningene til Fase 2 er nedfotografert og gjengitt i rapporten. Tegninger i riktig målestokk kommer som vedlegg 

(se tegningsliste). 

9

DELTAGERE: ”LANDKJENNE” - BEGRENSET ARKITEKTKONKURRANSE 

Motto ”KANSKJE KOMMER KONGEN” 

Forfattere: TUPELO ar+d & siv.ark MNAL Thor Arne Kleppan 

i samarbeid med 4B Arkitekter AS & Bleed AS 

Motto ”MØTE I HVER HAVN” 

Forfattere: HRTB AS Arkitekter 

i samarbeid med Multiconsult AS Seksjon 13.3 Landskapsarkitekter, See design as & Carls car 

Motto ”ROUTE” 

Forfattere: Askim / Lantto Arkitekter 

i samarbeid med Grindaker AS Landskapsarkitekter & Panorama design AS 

PLANSJE 1 > SITUASJONSPLAN STOKMARKNES 

PLANSJE 3 > AXO & SNITT STOKMARKNES 

PLANSJE 5 > GRAFIKK & BENKER 

PLANSJE 3 > SITUASJONSPLAN RØRVIK 

PLANSJE 4 > AXO OG SILDEBAR RØRVIK 

PLANSJE 6 > VISUALISERINGER 

“Landkjenne - Reisemålets kvalitet” En arkitektkonkurranse i regi av Norsk Form 

KANSKJE KOMMER KONGEN 

PRESSEMELDING 

For reisende langs kysten har det vært stor oppmerksomhet 

på landskapets naturgitte kvaliteter, men mindre vektlegging 

av kvaliteten på de steder langs kysten de reisende kommer 

til. ”Landkjenne – reisemålets kvalitet” er et rent nordnorsk 

program som har som mål at tettsteder og havner skal kunne 

utvikle et eget opplegg for hvordan en planlegger og designer 

en havn, der passasjerer, godstransport og annet næringsliv 

skal fungere side ved side. Som del av programmet har det vært 

gjennomført en begrenset arkitektkonkurranse om Hurtigrutens 

anløpssteder, eksemplifi sert ved Rørvik og Stokmarknes. Tre 

grupper ble valgt ut på bakgrunn av åpen prekvalifi sering. Forslaget 

med motto ”KANSKJE KOMMER KONGEN”, forfattet av 

Tupelo ar+d v/ Knut Hovland siv.ark MNAL, Thor Arne Kleppan 

siv.ark MNAL i samarbeid med 4B Arkitekter AS v/ Ole Fredrik 

Stoveland siv.ark MNAL, Bleed AS v/ Kjetil Wold, visualisering: 

Emil Kristiansen siv.ark MNAL, er av en enstemmig jury kåret 

som vinner. 

I juryens rapport heter det: ”Forslaget ”KANSKJE 

KOMMER KONGEN” beskriver intensjon og plangrep på en 

overbevisende måte. Prosjektet er svært godt dokumentert, det 

er lett tilgjengelig, og det er en god sammenheng mellom analyse/beskrivelse 

i tekst og illustrasjoner av forslag. Det er juryens 

oppfatning at forfatterne bak ”KANSKJE KOMMER KONGEN” 

har vist så stor innlevelse både i de stedsspesifi kke problemstillingene 

og de mer generelle problemstillingene som har 

overføringsverdi også til andre anløpssteder, at juryen innstiller på 

at forslagsstillerne også blir engasjert til å utarbeide en idèplan 

for Skjervøy. 

Konkurransens vinner viser anslag til et formspråk som 

er nyskapende og som ikke er basert på utvelgende formkopiering 

av eksisterende elementer. Forslagsstilleren har likevel 

signalisert en røffhet i materialitet som kan knyttes til en stedlig 

historie ulik fra den man kjenner i bymessige områder i sør. Når 

dette kombineres med et overskudd i detaljering knyttet til lokale 

historier / identitet, kan det utvikles et møbleringskonsept som 

både har fellestrekk som letter design- og produksjonsprosess, 

samtidig som lokalt særtrekk kan innarbeides. Flere av illustrasjonene 

viser formmessige kvaliteter som kan gi kontrastrike og 

overskuddspregede innslag i de ofte nøkterne offentlige rommene 

som preger anløpsstedene. 

Forslaget beskriver intensjon og plangrep på en overbevisende 

måte. Det etableres et vokabular av elementer som 

anvendes på begge anløpssteder og som har overføringsverdi 

også til andre steder: Ruta – promenaden, Plassene – dekkene, 

Punktene – objektene. I fremstillingen er det vist en konsistent 

anvendelse av disse elementene. Basert på en god analyse/ 

registrering av stedets ressurser / attraksjoner og ”missing links” 

/ uforløste områder, anvendes det etablerte vokabular for å 

utløse kvaliteter og etablere målpunkter. Elementene blir viktige 

virkemidler i en strategi for å synliggjøre og styrke eksiterende 

særtrekk ved stedet. De ulike elementene er utviklet med stor 

kreativitet i innhold og utforming. De er beskrevet og illustrert 

med høy kvalitet på utforming og en sterk arkitektonisk identitet. 

Bymøbler, skilt og paviljonger har en idèmessig styrke 

med vilje til å fortelle en historie basert på lokale elementer. Gjennom 

svært vakre og overskuddspregede illustrasjoner fremstår 

de med en materialitet og utforming med store skulpturelle 

kvaliteter. De kan utvikles til å bli interessante objekter som tilfører 

kunstneriske kvaliteter med relativt enkle og beskjedne virkemidler. 

Funksjoner og ideer som er tillagt ”punktene” og ”dekkene” er 

kreative, men gjennomførbare og tuftet på en god forståelse av 

stedets forutsetninger. 

Prosjektet er svært godt dokumentert, det er lett tilgjengelig 

og det er en god sammenheng mellom analyse/beskrivelse 

i tekst og illustrasjoner. Forslaget har også en beskrivelse av 

etappevis realisering. I videreutviklingen av forslaget bør man 

vurdere forenklinger av enkelte av tiltakene samt foreta en 

prioritering av rekkefølgen for realisering. Det er viktig for signaleffekten 

at det raskt kan etableres elementer som gir synlige 

forbedringer i kaiområdet”. 

10 11

BY MØTER KAI 

PERSPEKTIV & MULIGHETER 

De siste par tiår har utviklingen gått i retning av å fl ytte 

kairelatert virksomhet og industri ut av bykjerner og sentrumsområder. 

Fokus har vært rettet mot å utvikle havnefronten som 

kommersielt område, bl.a. til boligformål, en konsekvens av 

økonomiske, politiske og sosiale interesser. Sentrumsnære 

kaier er i stor grad blitt forbeholdt anløp for cruiseskip, da disse 

representerer en betydelig økonomisk interesse. Det ligger en 

interessekonfl ikt i kairelatert virksomhet og industri i sentrumsområder. 

Denne ligger i nødvendigheten av å begrense offentlighetens 

adkomst til kaiområdene. I dag representerer internasjonale 

ISPS-krav nye begrensninger på offentlighetens tilgang til 

havneområdet ved at det etableres høye gjerder som skiller passasjerer 

og lokalbefolkning. Håndtering av gods representerer en 

annen sikkerhetsrisiko ved allmenn ferdsel i havneområdene. 

Byen har til forskjell fra kaiområdet helt andre økonomiske, 

politiske og sosiale forutsetninger. Allmenn ferdsel og 

tilgjengelighet er kanskje den viktigste forutsetningen for en aktiv 

bykjerne. Næringslivet stiller krav om allmenn tilgjengelighet og 

sentrumsnær parkering. Området mellom kai og by domineres 

generelt i dag av biloppstilling og parkering, som eksemplifi sert 

ved de fi re havnene i Landkjenne-prosjektet. Hurtigbåtkaia ligger 

ofte i nærheten av hurtigrutekaia. Dette utløser et krav om biloppstillingsplasser 

for kortere eller lengre tid, samt tilrettelegging 

for hensiktsmessig overgang til buss og taxi. 

Havnene er områder hvor gods og passasjerer 

okkuperer det samme rom. I de nye terminalprosjektene i Bergen 

og Tromsø separeres gods og passasjertrafi kk på ulike nivåer 

som på en fl yplass. Broer leder passasjerer over godshåndteringsområdene 

til båtene, og konfl ikt mellom godshåndtering og 

passasjerer unngås. I de små havnene er dette på ingen måte 

gjennomførbart, og vel heller ikke ønskelig. Kaiområdene er store 

dynamiske fl ater hvor gods håndteres og passasjerer ferdes. Det 

ligger en særegen kvalitet i dette. 

Til forskjell fra havnebyene i Nord Europa, er havnebyene 

i Middelhavet kjent for sin multifunksjonalitet. Det er 

en sameksistens mellom kommersielle soner, turistområder, 

områder for produksjon og industri, arealer for godshåndtering 

og passasjerfl yt, men også ”lommer” med boliger, møteplasser 

og rekreasjon. Byen og havna deler en felles historie. Her er det 

gjerne eksterne faktorer som har tvunget frem nærheten, som 

den omliggende geografi ske og topografi ske situasjon. Havnene 

i mange søreuropeiske byer er ofte nært knyttet til bykjernen, 

også historisk, som har gitt opphav til havnene. 

Det fremsettes gjerne en ambisjon om en harmonisk 

sameksistens mellom kai og by. Ambisjonen er god, men ikke 

alltid like gjennomførbar. Interessemotsetningene er sterke på 

mange plan, og det er viktig at dette respekteres hvis kaiaktiviteter 

skal opprettholdes. 

I behandlingen av forholdet mellom kai og by må vi 

unngå den rigide separasjon som ofte har vært tilfelle. Sameksistensen 

mellom kai og by er bare mulig hvis man forstår forskjellene 

og de mulige konfl iktene. Samtidig er det viktig å forstå 

hvor og når sameksistens og utveksling er mulig. Forskjellene 

er fysiske og romlige, og ligger i den politiske og økonomiske 

håndtering, så vel som det rent estetiske. 

I Landkjenne-prosjektet søkes en tilnærming mellom 

kai og by samtidig som man søker å opprettholde de begrensninger 

som ligger i kaisonene. De fi re aktuelle havnene er relativt 

små i målestokk, men anløp av gods og passasjerer er forskjøvet 

i tid. Dette betyr i så måte at en mulig konfl ikt unngås. 

Havnene er særdeles viktig for stedenes identitet og 

er på de fi re utvalgte stedene, relativt sentrumsnære. Det ligger 

et stort potensial i fl erbruk av kaiområdene og en utveksling mellom 

tilreisende og stedets befolkning. Alle havnene innehar en 

usikkerhetsfaktor og en dynamikk, til forskjell fra byens langt mer 

statiske natur. En havn kan endre fysisk karakter i løpet av timer, i 

byen skjer fysiske transformasjoner over år. 

Hurtigrutekaiene er en inngangsportal for de tilreisende, 

men også et viktig møtepunkt for lokalt reisende. Gjennom 

arbeidet med Landkjenne-prosjektet, er det søkt å belyse det 

potensialet som ligger i de tildels udefi nerte og dynamiske 

områder, en udefi nerthet som innehar nye potensialer. 

12 13

FASE 1 

IDENTITET & STEDSUTVIKLNG 

PLANSTRATEGIER 

Landkjenne-prosjektet har som ambisjon å adressere 

både ankomsten til, og oppholdet på stedet. Hvordan 

mottas de reisende ved ankomst, og hva tar de med seg 

når de drar? En opplevelse og forståelse av det stedet de 

besøker er derfor en viktig forutsetning for utformingen av 

de konkrete forslag i Landkjenne-prosjektet. 

I utformingen av de konkrete forslag er det viktig å 

foreta to vurderinger; den første er å vurdere prosjektet ut i fra de 

forutsetninger som er gitt i programmet for prosjektet Landkjenne. 

Her står kommunene og Norsk Form sammen om en 

målsetting om å adressere og utvikle hurtigrutens anløpssteder 

i de tre nordligste fylkene. Hvordan tas de reisende imot, og 

hvordan kan vi gi nytt liv til de kaiområder som ikke lenger har 

den betydning de en gang hadde? Hvordan kan vi skape en 

havn, der passasjerer, godstransport og annet næringsliv skal 

kunne fungere side om side? Her har ikke bare kommunene en 

interesse, men også det lokale næringsliv og stedets befolkning. 

Den andre er å vurdere hva som er av viktighet for 

stedet. Hvordan fortoner oppholdet seg på stedet? Hva opplever 

de besøkende den korte tiden de tilbringer der, og hva tar de 

med seg? Hva er stedets egne interesser og prioriteringer? Hvert 

sted har en historie, men hva er stedets bilde av seg selv i dag, 

og hvordan kan det skapes nye potensialer for fremtiden? Det 

er ikke nødvendigvis en interessekonfl ikt her, men heller en felles 

ambisjon. For de reisende er det viktig å ha en opplevelse av de 

stedene de ankommer, og stedets egenart og kultur. Det er viktig 

at de besøkende opplever å ha ankommet et levende og stolt 

lokalmiljø. 

STRATEGI 01 > 

PUNKTENE OG OBJEKTENE ER PLASSERT LANGS EN SPESIFIKK RUTE. 

DETTE LINEÆRE OG OVERSIKTLIGE LAYOUTPRINSIPPET KAN VÆRE MED PÅ Å UTVIKLE OG 

AKTIVERE SPESIFIKKE DELER AV STEDER. SOM ER EN LETT TEMATISERBAR STRATEGI. 

Landkjenne har som ambisjon å tydeliggjøre den lokale 

identiteten til anløpsstedene. Å forsterke og synliggjøre de lokale 

aktiviteter vil bidra til å manifestere stedenes identitet overfor 

besøkende og lokale. Landkjenne-prosjektet er tenkt å fungere 

som en generator for å belyse stedets muligheter og potensialer, 

ikke bare pynte på kaiene. 

De fl este av havnene domineres i dag av store terminalbygg 

for håndtering og lagring av gods. Hurtigruta transporterer 

betydelige mengder gods i tillegg til passasjerer. I tillegg 

mottar også alle havnene lastebåter. Ofte er hurtigbåtanløp lagt 

til samme kai, eller i nærhet til Hurtigrute kaia. Overgang til buss 

og taxi er ved fl ere av stedene i kaiområdet eller i nærliggende 

område. Dette betyr at det samme området fasiliteter en rekke 

aktiviteter; fra håndtering av store containere som sendes med 

lastebåt, til håndtering av stykkgods på Hurtigruta og betydelig 

persontrafi kk ved ankomst av hurtigbåt eller Hurtigrute. 

Selv om det til tider er betydelig trafi kk i kaiområdene, 

er stedets kommersielle og kulturelle aktiviteter lagt til andre 

områder. Kaiområdene domineres generelt av store arealer uten 

omliggende publikumsfunksjoner. 

I Landkjenne-prosjektet har vi utforsket muligheten som 

ligger i en betydelig persontrafi kk i kaiområdene, og overgang 

fra båt til buss og bil. Landkjenne har to hovedmålgrupper. Den 

ene er reisende med hurtigruten – reisende som ofte ankommer 

stedet for første gang, uten kjennskap til stedet. Den andre 

er stedets befolkning – de som har sitt daglige virke på stedet, 

og som benytter lokale transportmidler som hurtigbåt og buss 

i tillegg til hurtigruta. Det ligger et stort potensial i møtepunktet 

mellom disse. 

STRATEGI 02 > 

PUNKTENE OG OBJEKTENE ER PLASSERT PÅ ET DEFINERT FELT. DETTE FELTET KAN VÆRE 

ET SPESIFIKT DEKKE ELLER ET REGULERT OMRÅDE PÅ ET STED. 

Kaiene i Rørvik, Skjervøy og Hammerfest er knutepunkt 

for sjøgående og landgående transport, både av gods og passasjerer. 

I dette ligger et potensial for fasiliteter for to brukergrupper; 

de reisende med Hurtigruta og lokalt reisende med hurtigbåt 

og buss. 

I tillegg søker Landkjenne-prosjektet å belyse nye 

bruksområder for kaiene, og å introdusere muligheten for nye 

programmer og funksjoner i overgang mellom kai og by. Kaiene 

har et potensial som møteplass for reisende og stedets befolkning, 

og et potensial for rekreasjon og temporære aktiviteter. I 

kaiområdenes endring over relativt korte tidsrom ligger muligheten 

for temporære program og aktiviteter. 

STRATEGI 03 > 

PUNKTENE OG OBJEKTENE ER PLASSERT STRATEGISK INN I EN HELHETLIG KONTEKST. 

PUNKTENE HAR DIREKTE RELASJONER TIL AKTIVITETER PÅ STEDET. HELHETEN AV PUNK- 

TENE KAN KUN LESES SAMMEN MED KVALITETENE PÅ STEDENE. 

Den overordnede strategi på den store skala kan defi neres i fi re 

hovedpunkter: ruta, plassene, punktene og feltene. 

Ruta – promenaden 

Ruta er med på å etablere bevegelsesmønstre mellom kaia 

og sentrum. Langs denne ruta etableres attraksjoner i tillegg til 

de eksisterende. Ruta er et naturlig bevegelsesmønster for de 

besøkende, men samtidig ønskes det å forsterke lokal trafi kk 

langs denne. 

Plassene – dekkene 

Plassene er i all hovedsak etablert med tanke på å forsterke det 

lokale miljø, men vil i form av dette, også kunne tilby opplevelse 

for de besøkende; en opplevelse av et aktivt lokalmiljø. 

Punktene – objektene 

Punktene er i stor grad stedsspesifi kke, og er nært knyttet 

til stedets særegenhet og historie. Det ansees som viktig å 

forsterke og å fremvise den lokale identitet. Dette er viktig både 

for stedsutvikling, men også som et tilbud og en attraksjon for de 

besøkende. 

Feltene - territorier 

Feltene er defi nert av materialitet og program. Gjennomgående 

materialer skaper en romlig kontinuitet i tidligere oppdelte rom. 

Feltene er programmert for å aktivisere rommene. Publikumsfunksjoner 

er med på å befolke rommene, og bringer aktivitet og 

liv. Programmeringen er viktig for å unngå ”tomme rom”. 

For hvert av de fi re stedene er den urbane strategien tilpasset 

stedets unike situasjon. (se illustrasjoner under) 

STRATEGI 04 > 

ETT AV PUNKTENE/OBJEKTENE ER DOMINANT OG KRITISK I FORHOLD TIL Å FÅ ET STED 

TIL Å FORSTÅS OG OPPLEVES HELHETLIG. PROGRAMMERING AV OBJEKTET OG DETS 

FORHOLD TIL OMGIVELSENE ER KRITISK. 

14 15

0 10 20 30 40 50 100 

FASE 1 

STOKMARKNES 

PLANGREP: ruta og plassene 

I konkurranseforslaget er strategien for Stokmarknes 

å etablere en promenade som vil gi en opplevelse av stedet og 

det Stokmarknes har å tilby de besøkende. 

Det er foreslått å etablere en ny kaipromenade forbi 

Finnmarken, forbi Rødbrygga pub til Sentrumskaia, videre forbi 

en ny utkikkspost til Markedsbrygga. Da mange besøkende 

også er innom forretninger i Markedsgata, vil en rundtur gå langs 

kaipromenaden, gjennom torget og tilbake langs markedsgata til 

Hurtigrutemuseet. 

Historien til Vesteraalens Dampskipsselskap er av 

stor betydning for Stokmarknes’ identitet. Hurtigrutemuseet og 

Finnmarken er hovedattraksjonene i Stokmarknes. Forslaget 

fokuserer på å gi Finnmarken en verdig plassering og innramming. 

Museet foreslås utvidet i form av et stort plassrom rundt 

Finnmarken. Dette vil gi båten rom og verdighet. Det nye dekket 

fremhever båten som byhistorisk ikon og tilrettelegger for aktiviteter 

rundt båten. Mot sjøen nærmest Rødbrygga foreslås en liten 

gjestehavn. 

I havneområdet er det foreslått slisser i dekket for 

drenering av overfl atevann. Det eksisterende betongdekket 

beholdes, men slisses og slipes. Grafi kk/skilting vil benyttes 

på dekket for å defi nere områder for ferdsel og oppstilling av 

ventende biler som skal med Hurtigruta. 

Slissene i dekket består av 600mm brede galvaniserte 

stålrister med nedfelte opplys. Slissene angir retningene til 

forskjellige steder i byen, og er navngitt med disse. Benker og 

skilt er plassert over slissene og lyssatte av disse. Slissene 

bidrar også til å dele og defi nere mer intime soner på det ellers 

store dekket. 

På torget er det foreslått å bringe dekket helt ned til 

Markedsbrygga. Hoved-bussholdeplassen fl yttes til torget ned 

mot Markedsbrygga, med nye fasiliteter for de reisende og ventende 

som toaletter og venterom. De eksisterende fasilitetene 

ved havnekontoret er i dag svært lite brukt, da de fl este reisende 

benytter holdeplassen ved markedsbrygga. 

Illustrasjoner 

(øverst) SITUASJONSDIAGRAM som viser ruta, plassene og punktene 

(over) URBAN STATEGI 01 

(til venstre) SITUASJONSPLAN STOKMARKNES Fase 1 

17

0 10 20 30 40 50 100 

RØRVIK 

FASE 1 


Rørvik fremstår som en kystby. Kystkulturmuseet 

Norveg, sjøbodene og torget henvender seg alle til sjøen og 

synliggjør stedet derfra. Likevel er hurtigrutekaia lite integrert mot 

sentrum. Kaia og kaiområdet er dominert av godshåndtering og 

parkering, og fremstår som lite publikumsvennlig. 

Ambisjonen for Rørvik er å skape forbindelser mellom 

de allerede eksisterende attraksjoner og ferdselsområder. Kjøpmannsgata 

videreføres gjennom Bankplassen ned til Kaiplassen. 

Forbindelsen fra Kaiplassen gjennom ”Kilen” opp til torget 

tydeliggjøres. Derfra er avstanden liten til Woxengs Samlinger, 

Bergården, biblioteket og kirken. Langs Strandgata legges det til 

rette for ferdsel til Norveg langs en lyssatt og parkmessig opparbeidet 

promenade. Forbindelsen fra Norveg til Torget er under 

etablering. 

Prosjektets hovedfokus er på kaiplassen. Ambisjonen 

er å aktivisere sjøfronten ved å legge til rette for fl erbruk av kaia. 

I konkurranseutkastet er det foreslått å plassere et nytt transportknutepunkt 

i forlengelsen av Bankplassen og ”kilen”. Knutepunktet 

samler passasjerer med Hurtigrute, hurtigbåt, buss og taxi. 

Rørvik mangler i dag fasiliteter for reisende med Hurtigruten. 

Venterom for reisende med hurtigbåt er dårlig plassert i havneadministrasjonens 

bygg gjemt fra allmennheten. 

Kaiplassen utformes med et dekke hovedsaklig i betong 

med et fragmentert fi skebeinsmønster av slipte betongfl ater 

med skjell og skjellsand som tilslag. Etter sliping vil skjellmønstre 

fremtre i overfl aten. Nærmest kaia er det plassert en ”glinsende 

sildestim”; en ”stim” av syrefaste rister med nedfelt opplys og 

lave vannfontener. Fontenene er nedfelt under ristene, og er 

bare i bruk på ønskede tidspunkter. Kaia er i hovedsak tenkt 

for havnerelatert virksomhet, men er også tilrettelagt for allmenn 

ferdsel og rekreasjon. Kaiplassen vil kunne benyttes i ulike sammenhenger, 

som båtutstilling, oppvisning, juletresalg, storformat 

fotoutstilling, hundeutstilling, fi sketorg, utendørs kino, godsoppbevaring 

og annet. Et amfi anlegges på plassen til bruk i ulke 

sammenhenger. 

Konkurranseutkastet foreslår at elementer fra kaiplassen 

fortsetter inn i Bankplassen. Skjellsandbetong i dekke og 

samme type benker benyttes også på Bankplassen for å skape 

kontinuitet. Benkene er plassert på to sider for å hindre daglig 

biltrafi kk. 

”Kilen” er den mest direkte forbindelse mellom kaiplassen 

og torget. Det er foreslått heller i skjellsandbetong og stålrister 

som danner en gang- og sykkelsone, mens resten av kilen 

har dekke i gress. Deler av gresset er armert med galvaniserte 

stålrister for ferdsel, med sandbunkere på hver side fylt med 

skjellsand. Benkene i kilen er gresskledde sittegrupper. 

Torget anses som et viktig samlingspunkt både for 

lokalbefolkningen og besøkende. I konkurranseforslaget er det 

plassert en sildebar på torgets nordlige side, som ville danne torgets 

”bakvegg”. På motstående side er det foreslått en aktivitetssone 

med scene, skatepark og ”strand” med basseng ned mot 

Pollen. 


(øverst) SITUASJONSDIAGRAM som viser ruta, plassene og punktene 

(over) URBAN STATEGI 03 

(til venstre) SITUASJONSPLAN RØRVIK Fase 1 

19

Seppolaberget 

eppolaberget 

 

 

 

 

 

 

 

 

25.1 5. 

1 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.5 . 5 

 

2.6 . 6 

 

 

 

VW 

 

2.2 . 2 

 

 

 

 

2.6 . 6 

B 

 

0 10 20 30 40 50 100 

B 

 

2.6 

SKJERVØY 

2.6 

FASE 1 

PLANGREP: ruta og feltene 

Skjervøys største attraksjon er kirka, den eldste trekirka 

i Nord-Hålogaland bispedømme. I skisseforslaget er det foreslått 

å etablere to felt for å defi nere nye fokuspunkt i bysentrum. Det 

ene; ”Kirkebakken” går fra havnebassenget mellom den gamle 

rekefabrikken og hurtigrutekaia opp til Kirka. Dette feltet defi nerer 

et nytt offentlig byrom. Fra gammelt av var dette den naturlige 

ankomst til Kirka for folk som ankom sjøveien. ”Kirkebakken” 

bringer på samme tid bysentrum helt ned til kaia. Det andre feltet 

”Terminalstripa” går på sjøsiden av Havnegata, og defi neres av et 

nytt terminalbygg i den ene enden, fortsetter bort til den gamle 

rekefabrikken, og inkluderer en del av denne. Dette feltet danner 

også et nytt offentlig byrom som forbinder hurtigrutekaia med 

”Kirkebakken”. 

”Kirkebakken” går fra kaia med ”Reketrappa”, en 

trapp som leder fra vannet opp til ”Markedsplassen”. Ved å 

fl ytte hurtigbåtene til østsiden av utstikkeren med hurtigrutekaia, 

frigis havnebassenget ved ”Reketrappa” til anløp av lystbåter, 

av- og påstigning til hvalsafari, og som temporær liggeplass for 

fi skebåter som vil selge fi sk over ripa. ”Markedsplassen” er ment 

som en plass til allmenne formål og temporære aktiviteter. Fra 

denne plassen åpnes fasaden til den gamle rekefabrikken som 

er tiltenkt å huse en kombinasjon av publikumsfunksjoner og 

fi skerirelatert service. ”Markedsplassen” blir et sentralt rom ved 

ankomst til Skjervøy og et naturlig punkt for informasjon om stedet. 

Samtidig vil en herfra naturlig fi nne veien opp til Strandveien. 

Plassrommet mellom Havnegata og Strandveien er gitt navnet 

”Kirkebakken”. Kirkebakken var fra gammelt av et sted for offentlige 

kunngjøringer, og var på mange måter stedets offentlige 

samlingsplass og møtested. ”Kirkebakken” aktiviseres ved at 

fasadene åpnes opp, med forretninger på hver side. Øverst 

ligger Kirka med ny rododendronhage nederst mot Strandveien. 

Videre gis kirkeporten en mer verdig innramming med landskapsmessig 

opparbeiding og atskillelse av innkjøring til parkering 

fra veien opp til kirka. Veien forbeholdes gående. 

”Terminalstripa” er foreslått som en ny fasade mot byen 

med publikumsrettede funksjoner. Terminalen, Fiskeutsalget og 

den gamle rekefabrikken gir et nytt tilbud til de tilreisende, de 

lokale og fi skerinæringen. I krysningspunktet ligger ”Reketrappa”, 

som symbolsk går ned til- og fortsetter ut i vannet. 

Feltene er defi nert av materialitet og program. Gjennomgående 

materialer i dekket skaper en romlig kontinuitet i 

tidligere oppdelte rom. Feltene er programmert for å aktivisere 

rommene. Publikumsfunksjoner bidrar til å befolke rommene 

og bringer aktivitet og liv. Programmeringen er viktig for å unngå 

”tomme rom”. 


(øverst) OVERSIKTSBILDE FELTENE I SKJEVØY: KIRKEBAKKEN OG TERMINALSTRIPA 

(over) URBAN STRATEGI 02 

(til venstre) SITUASJONSPLAN SKJERVØY Fase 1 

21

N 

 

 

 

 

 

 

 

P 

hamnegata ta 

a 

g 

k 

r 

a 

p 

biloppstilling 

 

u taxi b ss 

s 

rid & 

kis 

e 

isbjørnklubben turistinfo 

inngang 

isbjørnklubben passasjerer inngang n 

e 

l 

a 

n 

i 

m 

r 

e 

t 

ta 

a 

g 

 

r 

o 

t 

s 

e 

s 

l 

e 

g 

g 

y 

b 

e 

b 

y 

n 

kiss 

rie & 

biler 

gods 

miljøgate, enveiskjørt 

med 

gassbelysning 

d 

 

 

 

 

ta 

a 

g 

ø 

j 

s 

rådhusplassen 

hurtigbåtkaia 

 

 

0 10 20 30 40 50 100 

 

 

 

 

FASE 1 

HAMMERFEST 


Det har vært sterkt fokus på utviklingen av området 

rundt Findustomten og det planlagte Arktiske Kultursenteret. 

Men en stor andel av de tilreisende ankommer sjøveien, og går 

i land i området rundt Hurtigrutas anløp. Denne siden av sentrum 

er også et viktig knutepunkt for daglig rutetransport både på 

sjø og land. Hurtigbåtene anløper her, bussene kjører forbi, og 

taxisentralen er plassert her. 

En stor andel av dagligvarer til byen og omegn ankommer 

med båt. Godsterminalen ligger bundet inn mellom alle 

kommunikasjonsforbindelsene. Dette forårsaker en del logistikkproblemer 

i form av mange trafi kkanter innenfor et svært lite 

område, både gående og kjørende. Rygging inn til godsterminalen 

er også en sikkerhetsrisiko, da fotgjengere krysser området 

på vei til hurtigrutekaia. Bare en betydelig ombygging og 

utvidelse, eller omlokalisering, av godsterminalen vil kunne løse 

disse problemene. 

Med utgangspunkt i dagens situasjon, kan en rekke 

tiltak minske kryssingsproblematikken, og rydde opp i situasjonen 

rundt godsterminalen. Disse er: 

Regulering av tider på døgnet for av og pålessing fra 

godsterminal til bil. 

Parkering av ventende trailere ut av sentrum. 

Redusert enveiskjørt trafi kk ned Sjøgata. 

Regulert og redusert biloppstilling. 

Det er mange attraksjoner i Hammerfest, blant annet 

Kirka, Gjenreisningsmuseet, Rådhuset, Isbjørnklubben, Zikk- 

Zakk-veien og Varden. Det nye Arktiske Kultursenteret vil også 

bli en betydelig attraksjon. Ruta er derfor kompleks, og kan ikke 

defi neres entydig. Dette er en positiv kvalitet, og det er ønsket at 

de besøkende fritt skal kunne velge rute gjennom byen. 

Sjøgata er et viktig område for å skape en forbindelse 

mellom havn og by. Sjøgata fremstår i dag som en noe fragmentert 

handlegate. Dette er aktiviteter vi ønsker å forsterke 

både gjennom fysiske endringer og tilleggsfunksjoner. Dette 

burde også refl ekteres i en nødvendig regulering av gata. Nye 

tilskudd som handlesenter er positive i sin funksjon, men lukkede 

enklaver bør unngås. En regulering bør fremme direkte kommunikasjon 

og åpne fasader mot gata. Bebyggelsen og gateløpet 

bør utformes tett og uten lukkede fasadeliv. Selv om klimaet i 

Hammerfest ikke oppfordrer til gateshopping bør det være visuell 

kontakt mellom gateliv og butikk. Sjøgata legges bedre til rette 

for fotgjengere ved at den gjøres enveiskjørt og gis et bredere 

fortau med parkering langs den ene siden. Redusert gatebredde 

og ”rumlefelt” ved gangfelt virker fartsreduserende. Gata belyses 

med gassbelysning. 

Det opparbeides et offentlig plassrom på sør og østsiden 

av Isbjørnklubben og turistinformasjonen. Bussholdeplass 

og taxi legges til en lomme i Hamnegata i forbindelse med plassen. 


(øverst) ANKOMST HAMMERFEST MED SJØGATA OG TERMINALBYGG 

(over) URBAN STRATEGI 04 

(til venstre) SITUASJONSPLAN SKJERVØY Fase 1 

23

FASE 1 

PUNKTENE OG OBJEKTENE 

lokal identitet og aktivisering av byrom 

Punktene og objektene varierer sterkt i målestokk fra 

bygninger til benker. Punktene er i stor grad stedsspesifi kke, og 

er nært knyttet til stedets særegenhet og historie. De foreslåtte 

tiltakene er formgitt, noen er programmerte (har en funksjon) andre 

er uprogrammerte(har ingen spesifi kk funksjon). For at et rom 

eller objekt skal ha en meningsfylt rolle, må det gis en funksjon 

eller oppfordre til aktivitet. 

En del av de foreslåtte byrommene og landskapsobjektene 

har ikke et gitt/diktert program. Flere av objektene 

oppfordrer til aktivitet, hendelser eller bruk. Sosial bruk er også 

en funksjon; en benk er til å sitte på, og får således en funksjon 

– kanskje en møteplass? 

Funksjonene eller programmene har i stor grad sitt 

opphav i stedets egenart og omliggende aktiviteter. Andre 

funksjoner er utelukkende med på å aktivisere og befolke 

offentlige rom, disse kan være rene kommersielle funksjoner, 

eller fasiliteter for reisende og ventende. 

Formgivningen i Landkjenne-prosjektet søker å utvikle 

et gjennomgående formspråk, noe som kjennetegner prosjektet, 

og som skaper en gjenkjennelighet fra sted til sted. Samtidig 

er hvert objekt utformet spesifi kt til hvert sted, både i formspråk 

og materialitet. Objektene er tilpasset den gitte funksjonen og 

det omliggende rom. Dette er kanskje tydeligst eksemplifi sert 

med gressbenken i Rørvik. Formgivningen har tatt i betraktning 

bevegelsesretninger og avhengighetsforhold spesifi kt for den 

enkelte situasjon. Forbindelseslinjer og siktlinjer har vært viktige 

i formgivningsprosessen. Strategien fra Fase 1 - å fysisk bringe 

byen ned på kaiplassen - er videreført. Formen defi nerer et rom 

som oppfordrer beboere og tilreisende til å oppholde seg her. 

I oppgavebeskrivelsen ble det etterspurt fasiliteter for 

reisende, som toaletter og venterom. I fl ere av havnene er dette 

utviklet som terminalbygg som kombinerer fasiliteter for reisende 

med Hurtigruta, hurtigbåt, buss og taxi. Det er et begrenset antall 

reisende, så byggene tilbyr ikke bare fasiliteter for de reisende, 

men også annen kommersiell aktivitet som henvender seg til 

byen. Terminalbyggene er med på å utvide tilbudet og aktivitetene 

i havneområdet. men setter samtidig opp nye forhold 

mellom kai og by. 

Mellomstore punkter og objekter: Det er utviklet en 

typologi som ligger mellom bygg og skilt, eller som er begge 

deler. I stor grad er disse fasiliteter for ventende reisende. 

De små objektene er i all hovedsak møbler. Benker er 

en viktig del av de offentlige uterom. De defi nerer møteplasser, 

og menneskeliggjør ellers “tomme rom” med landskapsobjekter. 

Disse har ikke alltid en spesifi kk funksjon, men er med på å 

defi nere landskapsrom og oppfordrer til opphold og bruk. De er i 

all hovedsak tenkt til rekreasjon. 

24 25 

s07/11 

s06/11 

REKEKAIA 

busstasjon

(over) REKETRAPPA I SKJERVØY 

(venstre topp) TERMINALEN I RØRVIK MED BLOMSTERBUTIKK 

(venstre bunn) 19:12-BYGGET I STOKMARKNES VIL HUSE ET INTERIØR FRA DS FINNMARKEN SAMT EN VIDEOINSTALLASJON 

OG VENTEROM FOR REISENDE 

Punktene og objektene i Stokmarknes er plassert langs 

en ny strandpromenade. De nye objektene forsterker 

opplevelsen av denne promenaden og legger til rette for forenklet 

adkomst til og aktivitet langs sjøen. Ytterst på kaia er et tak 

med benker og informasjonsskilt for ventende og besøkende. 

Taket utføres som en lett stålkonstruksjon med skråstilte søyler. 

Gesimsfl aten kles i ”Panelite” komposittpaneler av fi berglass og 

aluminium. Taket vil i mørke fremstå som et opplyst volum, eller 

som en lanterne som markerer Hurtigrutens anløpssted. 

Ved NorCargos lagerbygg plasseres er nytt bygg; 

19:12-bygget. Bygget danner en ny fasade mot kaiområdet, 

bestående av lagerbygg. Det danner også et bakteppe til Finnmarken. 

Bygget inneholder interiør fra DS Finnmarken fra 1912, 

i tillegg venterom og toalettfasiliteter for reisende. Det vil vises 

video-presentasjon av båten og Hurtigrutens historie, Videoen 

varer i 19min, 12 sek. 19:12-bygget driftes og er en del av 

Hurtigrutemuseet. 

Mellom Sentrumskaia og Markedsbrygga plasseres 

”Lysthuset”; et utkikkspunkt mot ”dagens og nattens hus” på 

andre siden av sundet. ”Lysthuset” tenkes utført i coreteen med 

en horisontal sliss i hodehøyde. 

Ved Markedsbrygga plasseres hovedbussholdeplassen 

med venterom og toaletter. Holdeplassen utføres med et 

tak laget som en triangulert kassettkonstruksjon, bygget opp av 

vertikale dype stålsteg i et triangelmønster. Gesimsfl aten kles i 

”Panelite” kompositt paneler av fi berglass og aluminium. En serie 

sirkelformede overlys er skåret ut i taket. Takket holdes oppe av 

slanke skråstilte utkragende stålsøyler. Skråstillingen av søylene 

stabiliserer konstruksjonen. 

På torget beholdes den eksisterende stålkonstruksjonen 

over scenen. Denne males og kles i aluminium. 

I Rørvik vil punktene oppleves som integrerte og 

aktive deler av stedet. Terminalbygget på kaiplassen inneholder 

fasiliteter for reisende som toaletter og venterom. I tillegg inneholder 

bygget en blomsterforretning som henvender seg mot 

Bankplassen. Paviljongen vil også inneholde en enkel kaffebar. 

Det er tenkt at både blomsterbutikk og kaffebar driftes av samme 

personell. Terminalbygget defi nerer kaiområdet mot gaten. 

Sildebaren på torget er tenkt som et nytt bidrag til 

Rørviks mange serveringssteder, og bygger spesifi kt på Rørviks 

historie og identitet. Sildebaren vil tilby smaksopplevelser og 

atmosfære unikt og spesifi kt for stedet. Likeledes skal sildebaren 

være et utsalgssted for foredlede sildeprodukter. Baren tenkes 

som et enkelt volum og interiør, men med en ornamentering 

som spiller på sildetemaet. Gulvet og bakveggen tenkes utført i 

terrazzo med skjell som tilslag. En langsgående benk er formet 

i veggen. Glinsende stim-mønstre vil gå igjen i interiøret, for 

eksempel i laser-skårne mønstre i syrefast stål nedlagt i terrazzo 

på gulv og vegg. Baren vil også ha en disk for salg av ferdige 

sildeprodukter, alle med sine særegne logo. Under samme tak 

er også et lagerrom for markedet. 

Både terminalen og sildebaren utføres med tak formet 

som en triangulert kassettkonstruksjon, bygget opp av vertikale 

dype stålsteg i et triangelmønster. Gesimsfl aten kles i ”Panelite” 

komposittpaneler av fi berglass og aluminium. Panelene 

har kjerne av aluminium med en heksagonformet struktur som 

gir assosiasjoner til fi skeskjell. Taket vil i mørke fremstå som et 

illuminert volum. Gesimsfl aten opptrer på samme tid som et skilt, 

og er påført grafi kk som signaliserer byggenes funksjon. En serie 

sirkelformede overlys er skåret ut i taket. Taket holdes oppe av 

slanke skråstilte utkragende stålsøyler. Skråstillingen av søylene 

stabiliserer konstruksjonen. 

27

FASE 1 


STOKMARKNES 

For å underbygge helheten i det tilsynelatende fragmenterte 

landskapet, er sekvenser fra ruta illustrert som snitt-sekvenser 

med gitte eller fi ktive funksjons-scenarier. Punktene og objektene er 

situasjoner langs en rute/promenade, og viser potensielle møtepunkter 

mellom brukergrupper. Situasjonssnittene illustrerer kulturen 

og den lokale konteksten tiltakene er del av. 

01> LANTERNEN VED HURTIGRUTAS ANKOMST SIGNALISERER 

LANDGANGEN TIL STOKMARKNES 

03> LYSTHUSET LANGS STRANDPROMENADEN. 

02 > DEKKET OG KAIA RUNDT DS FINNMARKEN 

04 > TORGET I STOKMARKNES 

28 29

01 > TORGET MED SILDEBAR, MARKEDSPLASS, SKATEGROP, 

SCENE OG STRAND. 

03 > TERMINAL MED BLOMSTERFORRETNING, KAFFEBAR OG 

VENTEROM. 

02> “KILEN” MED GRESSBENKER. 

04> KAIPLASSEN MED LANTERNE. 

FASE 1 


RØRVIK 

30 31

DET NYE TERMINALBYGGET SETT FRA SJØGATA 

KIOSKEN OG VENTEROMMET I TERMINALEN 

ENERGIGALLERIET VIL BLI STEDET FOR SYNLIGGJØRING AV ENERGIRELATERTE AKTIVITETER I HAMMEREST. HER VIL OGSÅ FORSKNING 

OG UTVIKLING AV NY TEKNOLOGI INNENFOR ENERGI PRESENTERES. 

FASE 1 


HAMMERFEST 

Terminalen i Hammerfest blir et nytt tilbud på veien fra 

kaia til Rådhusplassen. Bygget legges på motstående side av 

Hamnegata fra Kaiplassen. Bygget har nærhet til- og visuell 

kontakt med hurtigrutekaia, hurtigbåtkaia, buss- og taxiholdeplass. 

Terminalen har funksjoner som kiosk, kafé og venterom 

samlet i 1. etasje. Ut over dette, er bygget tenkt å inneholde 

andre inntektsbringende funksjoner. Disse kan være rent kommersielle, 

eller som helst ønsket; noe som profi lerer Hammerfest 

som sted og energiby. Dette kan være permanente eller tem- 

32 33 

 

 

 

 

(terminalbygget) 

SNITT AA 

(terminalebygget) 

PLAN, OPPRISS OG HIMLING 1. ETG - KIOSK OG VENTEAREAL 

porære utstillinger. Potensielle sponsorer og investorer kan være 

Statoil og andre med interesser på Melkøya. Terminalen vises 

med ”Lysforumet” og ”Energigalleriet” som øvrige funksjoner. 

Disse er tenkt som publikumsfunksjoner og et utstillingsvindu for 

den aktivitet som er i Hammerfest-området. 

Bygget har en sentral plassering ved ankomst til Hammerfest 

sjøveien, og vil kunne være et tilbud til besøkende så vel 

som lokalt reisende. 

(terminalbygget) 

SNITT BB 


PLAN, OPPRISS OG HIMLING 2. ETG - KONFERANSEROM 


PLAN, OPPRISS OG HIMLING 3. ETG - ENERGIGALLERI

FASE 1 


SKJERVØY 

Punktene i Skjervøy er plassert langs to ”felt”. Den ene 

defi nerer “Kirkebakken” som rom og den andre defi nerer stedets 

overgang til sjøen. Terminalen i Skjervøy blir et transportknutepunkt 

hovedsaklig for lokalt reisende, hvor hurtigbåt, buss og 

taxi samles. Terminalen gir samtidig et tilbud til de reisende med 

Hurtigruta i form av informasjon, venterom, kafé og toaletter. 

Samtidig gir terminalen kaiområdet en ny fasade mot byen, og 

avgrenser byens utstrekning mot kaia. Mot byen er fasadene 

transparente, mens en nesten tett vegg skjermer havnefunksjonene 

bak. Taket er utformet som en triangulert kassettkonstruksjon, 

bygget opp av vertikale dype stålsteg i et triangulært 

mønster. Undersiden er fasettert og angir retning inn mot byen. 

Fiskeutsalget i den ene enden av Reketrappa er tenkt 

som et tilbud både til lokalbefolkningen og reisende. Utsalget 

er tenkt som et utstillingsvindu for Skjervøys fi skerinæring, og 

sånn sett også som en ”souvernirforretning” som tilbyr lokale 

fi skeriprodukter. Samtidig vil det kunne tilbys ferske rekesmørbrød 

og bagel med kremost og røkelaks til folk på farten. Bygget 

henvender seg mot ”Markedsbrygga” og ”Reketrappa”, men 

også mot det nye fi sketorget på sørsiden. Langs fi sketorget frigis 

kaikanten til lokale fi skebåter og båter i turistnæringen, som for 

eksempel båter til hvalsafari. 

Den gamle rekefabrikken ombygges til å inneholde 

servicefunksjoner for fi skerinæringen; som båtservice, proviant, 

bensin og annet. Den delen som henvender seg mot markedsplassen 

vil være en viktig fasade mot byen. Denne inneholder 

derfor allmenne funksjoner ut over det rent fi skerirelaterte. Det 

foreslås reisebyrå, jakt- og fi skeforretning og andre kommersielle 

funksjoner. 

Strandveien 38: Som et alternativ til den eksisterende 

rammesøknad for denne eiendom, foreslås å beholde deler av 

det eksisterende bygget mot nord. Bygget har en god fasade for 

publikumsrettede funksjoner, da det har en åpenhet på gateplan 

mot kulturhuset. Den sørlige del foreslås revet og erstattet av et 

tilbygg med tilnærmet samme masse, men som er noe høyere. 

Bygget er åpent på gateplan med forretninger med inngang fra 

”Kirkebakken”. Det kan bygges i to etasjer med leiligheter over. 

Bygget hvor nærradioen har tilholdssted, åpnes mot 

”Kirkebakken” med forretninger og andre publikumsrettede funksjoner. 

Området ved hurtigrutekaia forbeholdes i første rekke 

godstrafi kk. Hurtigbåtkai legges til østsiden av hurtigrutekaia hvor 

kaia oppgraderes med belysning og benker. Denne delen er i all 

hovedsak forbeholdt gående. Det legges til rette for tungtransport 

til og fra Nor-Cargobygget på baksiden av det nye terminalbygget. 

Inn- og utlast skjermes fra bysiden. Nor-Cargobygget 

anses å være i bra stand. Terminalbygget og Fiskeutsalget 

danner en ny fasade mot byen som gjør en oppgradering av 

fasadene på Nor-Cargo bygget overfl ødig.

FASE 1 


ANKOMSTOBJEKTER 

SILDETRAPPEN I RØRVIK LANTERNE MED BENKER PÅ KAIA I STOKMARKNES 

ILLUSTRASJONEN VISER EN SKISSE AV DET NYE SKILTET VED INNSEIL- 

INGEN TIL SKJERVØY. KOMMUNEVÅPENET I NY DRAKT BLIR DET NYE 

LANDMERKET, OG KAN BLI EN POPULÆR SØNDAGSTURDESITNASJON 

FOR INNBYGGERNE

FASE 1 


INDENTITETSBYGGENDE OBJEKTER 

Å skape en unik identitet på hvert sted har vært en av 

ambisjonene til Landkjenne-prosjektet. For tilreisende er dette 

meget viktig. De reisende med Hurtigruta opplever en helhet 

av Norges fantastiske kystlandskap, men sitter igjen med små 

individuelle minner og suvenirer fra hvert av de mange stedene 

de har besøkt. 

Konkurranseforslaget foreslår en sildebar ved torget i 

Rørvik. Sildebaren er tenkt som et nytt bidrag til stedets mange 

serveringssteder, og bygger spesifi kt på Rørviks historie og identitet. 

Sildebaren vil tilby en opplevelse og et produkt som skal 

være unikt og spesifi kt for Rørvik. Likeledes skal Sildebaren være 

et utsalgssted for spesifi kke foredlede sildeprodukter. Glinsende 

stimmønstre som ble utviklet i den grafi ske profi len, vil gå igjen i 

interiøret. 

Alle de andre stedene har også fått sine identitetsbærere 

i form av nye eller eksisterende objekter. I Hammerfest 

vil terminalen underbygge en rekke elementer som omhandler 

energi, og fremstå som et signalbygg. Benkene og gasslampene 

vil gjøre identiteten mer helhetlig og gjennomarbeidet. 

Forslaget i Skjervøy tilfører ikke noen nye identitetsreferanser, 

men fremhever stedets stolthet, den eldste trekirka i 

Nord-Hålogaland bispedømme. ”Kirkebakken” gis et mer prominent 

forhold til havet og kaia, så vel som en mer naturlig posisjon 

i det daglige virke på stedet. 

Historien til Vesteraalens Dampskipsselskap er av stor 

betydning for Stokmarknes’ identitet utad. Hurtigrutemuseet og 

Finnmarken er hovedattraksjonene i Stokmarknes. Forslaget 

fokuserer på å gi Finnmarken en verdig plassering og innramming. 

Museet foreslås utvidet i form av et stort plassrom rundt 

Finnmarken. Dette vil gi båten rom og verdighet. Det nye dekket 

fremhever båten som byhistorisk ikon og tilrettelegger for aktiviteter 

rundt båten. Som del av aktiviseringen av området rundt båten, 

plasserte konkurranseforslaget et nytt bygg; 19:12-bygget, 

ved inngangen til kaiområdet. Bygget danner en ny fasade til kaiområdet, 

i dag bestående av lagerbygg, og danner et bakteppe 

til Finnmarken. Bygget inneholder interiør fra DS Finnmarken fra 

1912, og i tillegg venterom og toalettfasiliteter for reisende. Det 

vil vises videopresentasjon av båten og Hurtigrutens historie, 

Videoen varer i 19min, 12 sek. 19:12-bygget driftes og er en del 

av Hurtigrutemuseet. 

(øverst) 

19:12 VIL BÅDE BLI SKILTET SOM SYMBOLISERER INNGANGEN TIL HURTIGRUTEANLØPET 

OG STEDET DER EN KAN KUNNE OPPHOLDE SEG I LUGAREN FRA DS FINNMARKEN 

(over) 

SILDEBAREN PÅ TORGET I RØRVIK 

(forrige side) 

GRAFIKK TIL SILDEBAR OG ULIKE PRODUKTER. 

38 39


(øverst) Variasjoner på utforming og formasjoner i Rørvik og Stokmarknes 

(over) Benker og lyssettingsprinsipper 

FASE 1 


BENKER OG BYMØBLER 

Gjennom bearbeidelsen av prosjektet er benkene og 

bymøblene videreutviklet. I konkurranseforslaget var benkene 

gjennomgående integrert i den helhetlige landskapsutformingen. 

De har nå fått fl erfunksjonell karakter. Dette er konseptuelt 

visualisert i benkene i Rørvik og Stokmarknes (se illustrasjoner). 

Benkene er her like mye skilt som benker. Lysarmaturer og 

informasjonskilder gir informasjon om lokal kultur og historie. 

Benkene i konkurranseutkastet er formalt generisk, mens materialene 

og overfl atene er stedstilpasset. Grafi kk benyttes i tillegg 

til materialitet for å synliggjøre stedets identitet. 

I Rørvik er benkene tenkt utført i skjellsandbetong og 

glassfi berarmert epoxi. Lokal båtbyggerkunnskap benyttes for å 

produsere benker i glassfi berarmert epoxi. Sildemønstre legges i 

overfl aten. Benkene kan lyssettes fra undersiden. I Stokmarknes 

foreslås det å utføre benkene i betong og syreoksidert stål. I betongbenkene 

kan det støpes inn avtrykk av fragmenter hentet fra 

hurtigrutens historie, eller overfl aten kan inneholde relatert grafi kk 

som for eksempel tall og annen informasjon relatert til Hurtigrutens 

historie. Stålbenkene kan laserskjæres med tilsvarende 

grafi kk. Benkene lyssettes fra undersiden. 

Skilting er en integrert del av benkene med utførelse 

som over. Skiltplaten på betongbenkene utføres som silketrykk 

på herdet laminert glass med baklys. Tekst i metall kan også 

støpes inn i betongen. Skiltbenk i stål utføres med laserskåren 

grafi kk med baklys. Skilt og grafi kk vil ellers legges i bakken, 

dekke eller lysslisser. 

I forprosjektene til Skjervøy og Hammerfest er benkene 

mer produktorienterte som enkeltstående objekter som kan 

plasseres løst. Ventesituasjon og ergonometri er viktige føringer. 

I Skjervøy er det defi nert tre typer; Hovedbenken er en sittebenk 

utført i betong, eller stål og betong. Det er utformet en ståbenk 

for utendørs ventearealer. Den ene halvdel av denne benken 

økes i høyden som gir ryggstø til sittebenken. Samtidig formes 

en ståbenk med skrå avslutning som gir varierende ståhøyde 

grunnet den diagonale todeling. Betongelementene prefabrikkeres 

i polert hvit betong. 

Disse 3 typene er videreutviklet i Hammerfest. Situasjonen 

benkene skal plasseres i er meget utsatt for snøbrøyting om 

vinteren, og variantene er derfor foreslått demonterbare og utført 

i materialer med lav egenvekt. 

Hammerfest ønsker å profi lere seg som energiby og et 

sted for innovasjon. Som et direkte resultat av denne strategien 

er Landkjennes forlag til byens nye offentlige møbler en naturlig 

forlengelse av dette. Benkene og gatebelysningen eksperimenterer 

med nye, utradisjonelle materialer i konstruksjonen av 

offentlige møbler. 

Overfl aten av benkene er tenkt kledd med Technogel 

[www.technogel.de]. Technogel er et plastisk materiale som 

former seg gjennom kontakt. Den har isolerende kvaliteter og 

varmes opp ved kontakt. Fargemulighetene er uendelige og 

kan fremstå både transparent og opakt. Materialet kan lede lys i 

fl aten på samme måte som fi beroptikk. Selve konstruksjonen er 

tenkt utformet i polert rustfritt stål eller konstruert av Parabeam 

[www.parabeam.nl]. Parabeam er en tredimensjonal vevet glasskompositt. 

Denne teknologien er brukt i konstruksjon av båter 

og andre rustutsatte produkter. Overfl aten kan behandles med 

en rekke epoxilakkerte hinner. Utførelsen i Parabeam har fordeler 

med hensyn til vekt ved transport og demontering av benkene 

i vintersesongen. Enkelt monteringsprinsipp er fordelen med 

metallutførelsen. (se illustrasjon). 

I Hammerfest foreslås det å lyse opp Sjøgata med 

gass. Som første by i verden med elektrisk belysning, kunne 

Hammerfest på denne måten bli den første byen som går tilbake 

til gass og bruke sine lokale energiressurser til å lyssette byen i 

det mørke halvåret. Ikke nostalgisk, men innovativt i bruken av 

moderne materialer og lysteknologi i designet av lysarmaturene. 

Effekten og kvalitetene fra denne belysningen vil i mørketiden og 

i perioder med nordlys og midnattssol gi et spektakulært lysmiljø. 

(se illustrasjon). 

(over ) 

Skisse til benk i corteen med “sildegrafi kk”. 

40 41

(denne side) BENKER UTVIKLET FOR HAMMERFEST 

(neste side) GASSLAMPE HAMMERFEST 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

42 43

(over) 

INFORMASJON FRA HURTIGRUTAS HISTORIE ER TENKT BENYTTET SOM DEKORAS- 

JON PÅ BENKENE I STOKMARKNES. INFORMASJON OM RUTETIDER OG FAKTA KAN 

ILLUSTRERES OG LEGGES INN SOM DEL AV OVEFLATEN PÅ MØBLER. TYPOGRAFI 

SOM SKILTER OG SJABLONGER FOR Å SKAPE EN HELHETELIG IDENTITET. 

(øverst) 

TIDLIGE SKISSER TIL GRAFISK FORMGIVING I RØRVIK OG STOKMARKNES 

(under) 

MALT SJABLONGGRAFIKK PÅ DEKKE. DETTE KAN GJELDE BÅDE PLASSERING AV 

BUSSER, BILER OG KONTAINERE PÅ KAIA. PILER KAN GI BESØKENDE BEVEG- 

ELSESRETNINGER TIL SERVEDIGHETER OG INFORMASJON 

GRAFIKK 

FASE 1 

INFORMASJON OG STEDSIDENTITET 

Dette typografi ske skiltsystemet tar utgangspunkt i 

fonten BDR-Mono. Denne fonten er tydelig i sin oppbygning 

og referer til et informasjons- og logistikkavhengig kaimiljø. Den 

er moderne i sitt formspråk og har en gjenkjennelighet som vil 

kunne knytte skiltingen på anløpsstedene sammen. Den tydelige 

og informative typografi en blir løst opp ved å tilføre skiltingen 

emosjonelle aspekt. Dette gjøres ved å tilføre hovedteksten 

humoristiske elementer (se illustrasjoner). 

Informasjonskiltene er tenkt utformet forskjellig på hvert 

sted, men det typografi ske skiltsystemet vil danne rammen for all 

skilting som er plassert direkte relatert til Hurtigruten. I Stokmarknes 

og i Rørvik er dette en integrert del av benker og objekter på 

kaia. 

Stedspesifi kke logotyper og mønstre har blitt utviklet for 

Hammerfest og Skjervøy. Grafi kk er brukt både som rene visuelle 

merkevareelementer, og som integrerte dekorative mønstre 

i overfl ater. Skjervøy har sjørelaterte mønstre og skarven fra 

kommunevåpenet som del av den grafi ske formgivningen for å 

synliggjøre stedets havrelaterte ressurser. Hammerfests grafi ske 

formspråk er mer teknologisk. Dette for å synliggjøre byens 

strategi om å bli den nye energibyen. 

Utformingen av dekkene og objektene i Hammerfest 

har den tydeligst gjennomarbeidede grafi ske profi len. Alt fra 

fasader, funksjoner, materialitet, offentlig møblering og lyssetting 

relateres her til bærekraftig energiteknologi og innovasjon. 

Grafi kk er integrert i fasaden på terminalbygget. Lyssettingen av 

denne er et speil på energifelter i nordlyset. Materialene i benker 

har energiegenskaper som tilfører varme ved kontakt og former 

seg etter brukerne. Gatelysene er utført i moderne glassteknologi 

og opplyst ved bruk av gass fra lokal ny infrastruktur direkte fra 

Melkøya. Nyutvikling av eiendom i Sjøgata vil ha lokale gasskraftverk 

som vil gi spillvarme til gata om vinteren og potensielt holde 

gatene snøfrie. Ikke bare fl at grafi kk, men en romlig visuell og 

funksjonell opplevelse.

De visuelle elementene er i Hammerfest fokusert rundt 

hvordan byen kan fremstå i kontrapunktet mellom det varme og 

kalde. Vi har sett etter de visuelle punktene mellom satsingen på 

gassutvinning og ny teknologi plassert i vakre naturomgivelser 

og den geografi ske plasseringen av byen. Dette visualiseres 

gjennom abstraksjon og forenkling av elementer som kan være 

med på å skape en spennende identitet via de fl atene de blir 

eksponert på. Moderne forenklede former av fjellformasjoner 

og nordlys spiller på den ene side på de naturomgivelser byen 

representerer, og er gjengitt i blå toner fra himmel og hav. På 

den andre side presenteres energibyen Hammerfest med varme 

oransje fl ater og visuelle referanser til energi og nyskaping. Ved 

å gjengi disse to sidene i det grafi ske uttrykket presenteres byen 

på en spennende måte. Valg av typografi og oppsett av skilting 

er utviklet i et moderne og enkelt utrykk for å kunne representere 

det nye Hammerfest, og samtidig kunne leve over tid. 

Til den første utstillingen i Energigalleriet vil det lages et 

møbel som gjennom sin form og konstruksjon kan fremstå som 

et identitetsbyggende element. Puzzle me har som utgangspunkt 

å være et utradisjonelt men funksjonelt møbel. Konseptet 

har utgangspunkt i et barnepuslespill bygd opp av kvadratiske 

bokser. Ved å sette sammen 9 bokser i str 40 x 40 x 40 cm 

er det et produkt som kan brukes på mange måter, og gi fl ere 

spennende sammensettingsløsninger og visuelle utrykk. Puzzle 

me kan settes sammen til 6 forskjellige grafi ske motiver, som 

et stående eller liggende kvadrat på 120 x 120 cm. Hver boks er 

laget for at man kan bruke den som et sittemøbel, boksene kan 

settes sammen i grupper hvorav noen bokser brukes til bord o.l. 

Kombinasjonene er utallige og det er fantasien som begrenser 

mulighetene for hvordan man komponerer og bruker boksene. 

Ambisjonen er at dette skal være et lekent og utradisjonelt 

møbel som oppmuntrer til kreativ interaksjon med brukeren. Alle 

boksene er laget i bjørk. Lekenheten og materialet skal gi assosiasjoner 

til det nordiske. Dette er et produkt passer godt inn i 

en moderne setting, og som kan fungere som en visuell fl ate for 

eksponering av de motiver som er utviklet for Hammerfest. 

(over) 

Puzzle me ER ET INTERAKTIVT MØBEL UTVIKLET AV BLEED. 

(øverst) 

FORSLAG TIL GRAFIKK SOM PROFILERER HAMMERFEST SOM ENERGIBY. 

I arbeidene med å tydeliggjøre Skjervøys identitet er 

det tatt utgangspunkt i kommunens tilknytning til havet og de 

ressurser som fi nnes der. Tankegangen bak det grafi ske uttrykket 

er å fremheve dette. Ved å bruke elementer som skarven fra 

kommunevåpenet, og å kombinere dette med elementer som 

visuelt refererer til hav, sjø, fi sk og teknologi, gis et tydelig bilde 

og det etableres en identitetsskapende verktøykasse, som kan 

appliseres på de fl ater man ønsker å kommunisere ut . Denne 

sammensetningen har dannet grunnlaget for utforming av det 

nye skiltet ved innseilingen til Skjervøy. 

Elementer fra det grafi ske formspråket danner grunnlaget 

for utformingen av noen av dekkene og objektene foreslått 

i Skjervøy. Bølgemønstrene defi nerer den visuelle oppdeling av 

overfl ater i dekker på Kirkebakken og Reketrappa. Skarven og 

den nye utvidede illustrasjonen av byvåpnet blir er stort opplyst 

skilt ved innseilingen til byen. 

Grafiske eksempeler 

Grafiske elementer som kan brukes hver for seg eller sammen. 

Linjer som grafisk kan kobles til bølger i vann, eller som elektroniske 

bølger som brukes i fangst av havets ressurser. 

Forenklet fiskemønster, grafikk 

46 47

(over) 

PÅ TERMINALBYGGET I HAMMERFEST ER DET APPLISERT GRAFISKE 

ELEMENTER I FASADEN 

(neste side øverst) 

DIAGRAM OM VISER VEGGOPPBYGGING PÅ TERMINALBYGGET 

49

Terminalen blir et nytt tilbud på veien fra kaia til Rådhusplassen. 

Bygget legges på motstående side av Hamnegata 

fra Kaiplassen. Bygget har nærhet til- og visuell kontakt med 

hurtigrutekaia, hurtigbåtkaia, buss- og taxiholdeplass. Terminalen 

har funksjoner som kiosk, kafé og venterom samlet i 1. etasje. Ut 

over dette, er bygget tenkt å inneholde andre inntektsbringende 

funksjoner. Disse kan være rent kommersielle, eller som helst 

ønsket; noe som profi lerer Hammerfest som sted og energiby. 

Dette kan være permanente eller temporære utstillinger. Potensielle 

sponsorer og investorer kan være Statoil og andre med 

interesser på Melkøya hvor det er mange aktører. Vi har vist 

terminalen med ”Lysforumet” og ”Energigalleriet” som øvrige 

funksjoner. Disse er tenkt som publikumsfunksjoner og utstillingsvindu 

for den aktivitet som er i Hammerfest-området. 

Bygget har en sentral plassering ved ankomst til Hammerfest 

sjøveien, og vil kunne være et tilbud til besøkende så vel 

som lokalt reisende. 

De visuelle elementene er i Hammerfest fokusert rundt 

hvordan byen kan fremstå i kontrapunktet mellom det varme og 

kalde. Vi har sett etter de visuelle punktene mellom satsningen 

på gassutvinning og ny teknologi plassert i vakre naturomgivelser 

og den geografi ske plasseringen av byen. Noen av disse egenskapene 

er refl ektert i lyssetting og materialitet på fasadene på 

terminalbygget. Terminalen har potensial for å være lanternen for 

det nye Hammerfest, både i funksjon og uttrykk.

Ytterst på kaia foreslås en overdekning med benker og 

informasjonsskilt for ventende og besøkende. Taket utføres som en 

lett stålkonstruksjon med skråstilte søyler. Gesimsen kles med 

”Panelite” kompositt paneler av fi berglass og aluminium. Taket vil 

i mørke fremstå som et opplyst volum, eller som en lanterne som 

markerer Hurtigrutens anløpssted.

FASE 2 

KONKRETISERING AV FORSLAG 

STATUS OG AMBISJONER 

Formålet med Fase 2 er hovedsaklig å foreta en bearbeidelse av konkurranseforslaget og skisseprosjektene basert på brukerkontakt 

og tverrfaglig koordinering, samt prosjektutvikling i form av arkitektoniske bearbeidelser og utvikling av prosjektet. Videre er formålet 

med Fase 2 å estimere kostnader for de enkelte tiltak. 

I samarbeid med arbeidsgruppene i kommunene er det blitt foretatt en vurdering av de enkelte tiltak som foreslått i Fase 1. Det har 

blitt vurdert hva som er av viktighet for Landkjenne-prosjektet opp mot de ønsker hver enkelt kommune har. Det ligger også begrensninger 

i omfang i Fase 2. Konkurranseforslag og skisseforslag var omfattende og ambisiøse. Denne ambisjonen er ikke borte, men 

det som er av umiddelbar viktighet for Landkjenne-prosjektet er gitt prioritet. 

Det ble avholdt seminar i Rørvik 9. og 10. mars 2005 hvor Norsk Form, arkitektene og representanter fra de fi re prosjektgruppene 

i hver kommune kom sammen for å diskutere hvilke tiltak som skulle bearbeides videre i Fase 2. Forut for dette var det gjort prioriteringer 

av hva som var ansett å være de viktigste tiltak å videreføre. Omfanget av Fase 2 og de konkrete tiltak er et resultat av det 

omfanget som har blitt ønsket av hver enkelt kommune innenfor de rammer som er gitt gjennom Landkjenne-prosjektet og dets 

ambisjoner. 

Prosjektets ambisjoner er i større eller mindre grad ivaretatt, men det er viktig å betrakte de konkrete tiltak i Fase 2, ikke som en 

konklusjon på prosjektet, men som en konkretisering av et utgangspunkt. En katalysator som kan danne grunnlaget for gjennomføring 

av et mer helhetlig grep for stedene over tid. En helhet som ivaretar ambisjonene i Landkjenne-prosjektet. 

Hver enkelt kommune står fritt til å videreprosjektere og å realisere tiltak ut over det som er inkludert i Fase 2. Landkjenne-prosjektet 

fokuserer i første rekke på kaiområdene i umiddelbar nærhet av hurtigrutekaia. I konkurranseforslagene og skisseprosjektene ble det 

foreslått tiltak ut over dette, både med tanke på besøkende og stedets befolkning, men i første rekke med tanke på å manifestere 

stedets identitet og for å generere aktivitet. 

55 

[F2]

01 02 

05 

01 

Skjell og lokale tilslag brukt sammen 

med betong 

02 

Metall kantavslutning for å defi nere 

soner i dekke 

03 

Sandblåst, vasket og tromlet 

betong med lokale tilsetninger for 

å fremheve stedspesifi kke mønstre 

i dekket 

03 

06 07 08 

09 10 11 12 

13 14 

16 

17 

04 

Lokale tilslag i betong 

05 

Glatt betong brukt i dekker og 

møbler 

06 og 07 

Sandblåst aluminium brukt i objekter 

på kaifronten og i benker 

08 

Stål brukt i kontruksjon og i fasadematerialer 

15 

16 

Parabeam tredimensjonal vevet 

glasskompositt. Brukt i benker 

17 

Technogel brukt på oberfl ater av 

benker og utendørs sittearealer 

04 

09 

Panelite kompsositt fasademateriale 

10 

Polykarbonat fasademateriale 

11&12 

Rodeca polykarbonat fasademateriale. 

U-verdi 1.15 W/m2K 

13 

Corteen metallplater 

14 

Tre brukt i dekker og kaipromenader 

15 

Metallrister brukt i lysslisser og 

dekker 

FASE 2 

MATERIALITET 

BRUK AV MATERIALER PÅ DEKKER OG OBJEKTER 

Landkjenne-prosjektet er innovativt i sin holdning til 

materialbruk og teknologi. Det er etablert en palett av materialer 

gjennom prosjekteringsarbeidet. Materialene er i stor grad gitt av 

det miljø hvor de er tiltenkt, og i en viss grad stedenes egenart. 

Materialene kan i all hovedsak grupperes etter bruksområder, 

men enkelte har fl ere bruksområder. 

Nye dekker utføres i hovedsak i betong. Med de 

påkjenninger som er i kaiområdene er det viktig at dekkene er 

robuste og holdbare slik at de tåler laster fra tunge kjøretøy og 

store punktlaster ved lagring av gods. Samtidig er betongen 

beskrevet med en bearbeidelse av overfl aten og med spesielle 

tilslag. Tilslag 

refl ekterer det kystmiljøet stedene er del av. Eksempler på 

dette er tilslag av skjell og skjellsand, som i Rørvik. Mønstrene i 

dekkene har sitt opphav i den grafi kk som er utviklet for hvert 

enkelt sted. I dekke-mønstrene er ikke alltid dette like tydelig, 

men det gir likevel dekkene en særegen kvalitet og en overfl ate 

gjenkjennelig mot den grafi ske profi l som er utviklet for hvert 

sted. 

Bygninger er i hovedsak prosjektert med rammeverk i 

stål, men i utsatte kaiområder foreslås det benyttet aluminium. 

Dette gjelder i hovedsak overdekninger og ”venteskur” ytterst 

på kaikanten. Disse er utsatt for sjøsprøyt, og vil hvis utført i 

stål, korrodere, selv med en varmgalvanisert overfl ate. Båtbyggerverft 

langs kysten er de ledende i produksjon i aluminium. Da 

alle konstruksjoner dette gjelder ligger på kaikanten, kan disse 

lett prefabrikkeres, og transporteres med båt frem til der de skal 

monteres. Aluminium er svært godt egnet i et utsatt kystklima, 

og har lav egenvekt som gjør det egnet for prefabrikkering og 

transport. 

Som fasademateriale benyttes i stor grad polykarbonat. 

Materialet er valgt på grunn av sine lave pris (som “Rodeka Glazing 

with integrated couplings” og “lexan thermoclick”). Disse har 

også en svært lav K-verdi som gjør de til fullverdige 

ytterveggskledninger på bygg med begrensete krav til innetemperatur, 

som enkle terminalbygg. Materialet er også valgt ut fra 

dets lysgjennomskinnelighet. Havnene i Landkjenne-prosjektet 

ligger langt nord hvor det er viktig også å prosjektere for den 

mørke årstid. Fasadene vil i mørke være opplyst innenfra, og 

objektene vil fremstå som lanterner. 

Materialene brukt i benker og bymøbler er delt i 3 

kategorier. Betong er et gjennomgående materiale i en gruppe 

møbler og landskapsobjekter. Her er elementene prefabrikkert, 

med glatt overfl ate. Elementer kan støpes i glatt form av glassfi berarmert 

plast (som et småbåtskrog), eller slipes og poleres for å 

få frem tilslaget. 

Den andre gruppen av benker er i metaller som 

corteen og aluminium. Begge meget ideelle for saltvannsmiljø. 

Den tredje materialgruppen er plastkompositter og nye materialer 

med særegne egenskaper. Møbler i plastkompositter er tenkt 

produsert i mindre båtverksteder. Dette gjelder også objekter i 

aluminium. 

I Hammerfest er benkene tenkt produsert i Parabeam, 

en tredimensjonal vevet glasskompositt. Denne teknologien er 

brukt i konstruksjon av båter og andre rustutsatte produkter. 

Overfl aten kan behandles med en rekke epoxilakkerte hinner. 

Komposittmaterialet har lav egenvekt og gjør benkene lett 

mobile. Sittefl aten på benkene er tenkt kledd med Technogel 

[www.technogel.de]. Technogel er et plastisk materiale som 

former seg etter kontaktaktiviteter. Den har isolerende kvaliteter 

og varmes opp ved kontakt. Fargemulighetene er uendelige og 

kan fremstå både som transparent og opakt. Materialet har også 

lyskvaliteter og kan lede lys i fl aten på samme måte som fi beroptikk. 

Materialvalget på benkene i Hammerfest var et direkte 

resultat av byens profi l som energiby. 

57 

[F2]

HAMMERFEST 

fase 2 | forprosjekt 

Fokus for Fase 2 har vært Polarplassen, området i enden av 

Sjøgata foran FFT-bygget. For reisende med Hurtigruta er Polarplassen 

det første byrom de møter i Hammerfest. Isbjørnklubben 

relokaliseres i FFT-bygget, og vil således henvende seg til 

plassen. Biblioteket henvender seg også til en viss grad mot 

plassen. Men i all hovedsak er Polarplassen et viktig transportknutepunkt 

for hurtigrute, hurtigbåt, buss og taxi med korttids 

biloppstilling og ”kiss and ride”. 

Det er stor trafi kk og mange kjøretøyer i området, med 

buss og trailere til havneterminalen, i tillegg til taxi og annen 

personbiltrafi kk. 

Ambisjonen fra Fase 1 var å aktivisere byrommet ved å 

forsterke gateaktivitetene langs Sjøgata og rundt Polarplassen. Et 

nytt terminalbygg på den ene siden av plassen vil være med på 

å defi nere plassens funksjon i byen. Bygget vil samle reisende 

med all kollektiv sjø- og landtrafi kk. Uten disse nye programmatiske 

elementene vil plassen forbli noe uforløst. 

Forslaget i Fase 2, legger til rette for fl erbruk av plassen. 

Det er defi nerte soner for gående og kjørende. Logistikken 

rundt inn- og utkjøring av gods og parkeringsareal blir klarere 

defi nert. Det er få publikumsfunksjoner rundt plassen, så rommet 

er vanskelig å aktivisere. Utformingen av landgangssituasjonen 

er betydelig forbedret og fremstår tydelig med skilting og nytt 

dekke. 

H_01 SUSTAINABLE ENERGY IN 

THE EXTRME NORTH 

Terminalen vil bli et naturlig knutepunkt mellom kai 

og by. Venteareal og energigalleri vil bli naturlige 

møteplasser for lokale og tilreisende. Plassert ved 

enden av sjøgata mot polarplassen vil terminalen 

visuelt oppleves som et naturlig møtested for tilreisende 

med båt. Funksjonelt knytter den all kollektiv 

land- og sjøtransport sammen. Hurtigbåt, taxi og 

buss får et naturlig knutepunkt. 

H_02 IT’S A GAS GAS GAS 

Sjøgata kan belyses med gass. Hammerfest var 

første by i verden som fi kk elektrisk gatebelysning. 

Nå kan satsingen på melkøya og nærheten til nye 

naturressurser få synlige resultater i bybildet. 

H_04 ENERGIGALLERIET 

Energigalleriet i det nye terminalbygget vil tydeliggjøre 

Hammerfests posisjon som energiby. 

H_01 

H_02 H_03 

H_04 H_05 

AMBISJONER FASE 2 [HAM] 

H_03 POLARPLASSEN 

Den nyformede polarplassen vil skape en spektakulær ”landgang” til Hammerfest. 

Utformingen vil defi nere klare soner for godstransport, kjørende og gående. Transformasjonen 

av området med Polarklubben og terminalbygget vil styrke den enveiskjørte 

sjøgata som en attraktiv handlegate. 

H_05 VARME RUMPER 

Tupelo arkitektur foreslår å bruke spillvarme fra lokale ln-kraftverk til å varme opp 

gatemøbler og holde handlegatene snøfrie. 

59

(øverst) Modellbilde av terminalbygg sett fra Polarplassen 

(over) Modell av ny bussholdeplass på Polarplassen 

PLANGREP [HAM] 

60 61

Skiltet er en varmgalvanisert stålkonstruksjon med 

kledning i perforert aluminium. Kledningen elokseres etter 

bearbeiding. Det benyttes egnet innfesting til stålkonstruksjon 

for å unngå galvaniske spenninger, som mellomleggsskiver av 

forsinket stål eller neopren. Laminert og herdet glass limes til 

aluminiums L-ramme, med åpne fuger. Grafi kk silketrykkes på 

glass. Skiltet lyssettes bakfra og fremstår som en lysende skive 

som gir retning til byen. 

62 

Polarplassen utføres med dekke i betong med tromlet 

overfl ate. Striper utføres i syrefast stål. Ekspansjonsfuger i dekket 

følger mønsterinndelingen (se utenomhusplan). 

POLARPLASSEN OG LANDGANGSSKILT [HAM]

BUSSHOLDEPLASS [HAM] 

Holdeplass plasseres sentralt på Polarplassen og vil betjene både kollektivtrafi kk og taxi. Bærekonstruksjon består av 4 aluminiums 

U-profi ler som løper i lengderetningen, med tverrgående U-profi ler for innfesting av platekledning i aluminium. Overfl aten sandblåses. 

Laminert og herdet glass limes til aluminiums L-ramme. Grafi kk silketrykkes på glassfl atene. Holdeplassen er opplyst ved LED-lys 

plassert i midtre sliss mellom de to hovedformene. 

65

TERMINAL OG BUSSHOLDEPLASS [HAM] 

Den overordnede ambisjon i Hammerfest, som 

også er ambisjonen i Landkjenne-prosjektet forøvrig, er å 

skape en langt sterkere kontakt mellom bysentrum og kai. 

Dette er viktig både for å bringe de tilreisende som kommer 

med båt inn i et levende bysentrum, men også for å forsterke 

stedets identitet som er sterkt knyttet til byens ressurser 

og egenart. 

Identitet – forsterke lokalt miljø 

En opplevelse av et aktivt og unikt lokalmiljø. 

Tilby de reisende på hurtigruten en urban opplevelse. 

Havnemiljø – Det er av stor betydning at havna 

ivaretar sitt preg som fungerende havn med håndtering 

av gods. Samtidig behøver ikke dette være i konfl ikt med 

allmenn ferdsel og etablering av andre aktiviteter innenfor de 

samme, eller nærliggende områder. 

Logistikk – Korte og effektive transportavstander 

for gods er viktig. Det legges ingen hinder for kairelatert 

kjøring på kaiområdet. Det legges opp til separasjon 

av gods- og persontrafi kk ved markeringer og grafi kk på 

kaidekke. Fysiske sperringer ønskes så langt som mulig å 

minimeres, og hvis mulig at de er av temporær natur. 

Transport – Det ønskes etablert mer fokuserte 

transportknutepunkter, også for de lokalt reisende. Overgang 

mellom hurtigrute, hurtigbåt, buss og drosje ønskes 

mer samlet, med klare forbindelser, korte avstander, klar 

skilting og med bedrede fasiliteter for de reisende. 

67

RØRVIK 

Fase 2 | forprosjekt 

Som følge av diskusjonene under seminaret i Rørvik 8.- 

10. mars er det her fokusert på kaiområdet i den videre prosjektering 

av Landkjenne-prosjektet. Den geometriske konfi gurasjon 

av kaiplassen er opprettholdt, men det foreslåtte terminalbygget 

er erstattet av et svakt hevet landskap. Bussholdeplassen er 

erstattet av permanent parkering. 

”Gressbenken” er en svakt amfi -formet gresskål – et 

lite mykt landskap, en møteplass, et stoppested, en benk, en 

liten park. Resten av kaiplassen er fl eksibel for ulik bruk. Til daglig 

brukt til parkering, kaiaktiviteter og annet, men til tider en markedsplass 

eller samlingspunkt. 

”Sildestimen” gir et spektakulært syn ved ankomst. 

Lys og vann gir plassen særegenhet som møter passasjerene 

ved ankomst. ”Sildestimen” består av rister lagt ned i dekke, 

med små vannfontener som er lyssatt fra undersiden. Ristene 

(Norgesrister) tåler betydelige belastninger, og hindrer derfor 

ikke noen form for aktiviteter og transport på kaia. Rundt ristene 

består dekket av slipte betongfl ater med tilslag av skjellsand, 

glass og syrefast stål. Betongen poleres til varierende fi nhet. 

Leskur og skilt ligger på kaias nordøstlige ende i forbindelse 

med hurtigbåtkaia. Leskuret er skilt ved innseilingen til kaia, 

et leskur for passasjerer med hurtigrute og hurtigbåt, men også 

en hevet bro hvor en kan betrakte passerende båter, hurtigrutens 

innseiling og vinke til passasjerer ved avgang. Leskuret er utført i 

aluminium, med utvendig kledning i polycarbonat. 

R_01 SILDEBAREN 

Sildebaren er tenkt som et nytt bidrag til stedets 

serveringssteder, og bygger spesifi kt på Rørviks historie 

og identitet. Sildebaren vil tilby en opplevelse og et 

produkt som skal være unikt og spesifi kt for Rørvik. 

R_02 AMBISJON 

Ambisjonen til Landkjenne er å bringe sjøen inn i byen. 

Ved å aktivisere sjøfronten og skape relasjoner og 

forbindelser mellom torget , kilen og kaia kan en skape 

et helhetlig Rørvik. 

R_04 TERMINALEN 

Et bygg på nordsiden av kaidekket vil skape en naturlig overgang mellom by og 

kai. Et terminalbygg kan bli dett visuelle knutepunktet for Rørvik. 

R_01 R_02 

R_04 

AMBISJONER FASE 2 [RØR] 

R_03 

R_03 TORGET 

Torget anses som et viktig samlingspunkt både for lokalbefolkningen 

og besøkende. I konkurranseforslaget var 

det plassert en sildebar på torgets nordlige side, som 

ville danne torgets ”bakvegg”. På motstående side ble 

det foreslått en aktivitetssone med scene, skatepark og 

strand med basseng ned mot Pollen. 

R_05 FESTPLASSEN 

Kaia bør ikke segregeres fra stedet., men det bør legges 

til rette for fl erbuk av kaia. Bruk kaia og Hurtigruteanløpet 

til å synliggjøre Rørviks kultur for lokale og tilreisende. Ja 

til kontainere. Ja til champagne. 

R_05 

69

ANKOMST RØRVIK MED SILDESTIM OG SILDETRAPP [RØR] 

Sildestimen gir et spektakulært syn ved ankomst. Lys 

og vann gir plassen særegenhet som møter passasjerene ved 

ankomst. Terminalbygget er i Fase 2 byttet ut med en gressbenk 

med samme fotavtrykk som bygget på illustrasjonen. 

Sildetrappen er fl yttet nordover til fremtidig hurtigbåtkai. 

(se situasjonsplan)

PLANGREP [RØR]

74 

INDEX: 

D-01: syrefast riste 

D-02: betong med tillslag av skjell, slipt overfl ate 

D-03: betong, tromlet overfl ate 

SILDESTIMEN [RØR] 

”Sildestimen” er et nytt dekke av syrefaste rister og 

betong med variert overfl ate. Oppdeling i rektangulære felt i 

repeterende overordnet mønster. Syrefaste rister med fontener er 

lagt ned i dekke. Syrefast vinkel støpes ned i dekket som anlegg 

for rist. Under dekket føres vannledninger, med føring til hver 

metallrist. Fontene lyssettes fra undersiden. 

Betongfeltene har to overfl ater. Det ene har tilslag med 

glinsende overfl ate og skjell som tromles ned i betongfl aten etter 

stålglatting. Tilslag kan vær glass, stein og syrefaste stålbiter. Det 

andre slipes.

76 

GRESSBENKEN [RØR] 

Perimeter av Gressbenken er utført i betong. Denne prefabrikkeres 

som elementer i plastforskaling med glatt overfl ate. Det 

benyttes hvit betong. Fundamenter støpes på plassen. Indre del 

av Gressbenken utføres som landskap i gress tilpasset lokalt 

klima. 

Undersiden av det løftede landskapet er opplyst og vil gi benken 

en fremtredende form på plassen både fra kai og på plassen

78 

SILDETRAPPA [RØR] 

Sildetrappa skal fungere som et skilt ved innseilingen til kaia, et 

leskur for passasjerer med hurtigrute og hurtigbåt. En hevet bro 

hvor en kan betrakte passerende båter. Et visuelt landemerke der 

en kan vinke til passasjerer ved båtenes ankomst og avgang. 

Trappa utføres i stål med utvendig kledning i polykarbonat. 

Innvendig kledning i perforert aluminium som elokseres etter 

bearbeiding. Det benyttes egnet innfesting til stålkonstruksjonen 

for å unngå galvaniske spenninger, som mellomleggsskiver av 

forsinket stål eller neopren. Stålkonstruksjon korrosjonsbeskyttes 

forsvarlig ved varmgalvanisering. 

Grafi kk vil bli utformet på utvendig kledning og lyssatt bakfra. 

Lyskilde plasseres mellom ytter- og innersjikt. Den perforerte innerkledningen 

vil gi lys til innvendig dekke og trapp.

80 

SITUASJON 01 > RØRVIKS ÅRLIG BÅTMESSE 

SITUASJON 03 > METTE MARIT KOMMER 

SITUASJON 05 > JULETRESALG I DESEMBER 

SITUASJON 07 > EN SEKT UTFØRER ET DÅPSRITUALE VED FONTENENE 

SITUASJON 02 > HURTIGRUTEN ANKOMMER 

SITUASJON 04 > BARE EN VANLIG DAG I RØRVIK 

SITUASJON 06 > 3 SMÅ KINESERE KLIMPRER VISER PÅ GRESSBENKEN 

SITUASJON 08 > DET ER FEST PÅ TORGET. KAIA FUNGERER SOM PARKERINGSPLASS 

AKTIVITETER PÅ KAIPLASSEN 

SILDESTIMEN OG GRESSBENKEN 

SITUASJONSMODELLER KAIPLASSEN [RØR] 

”Gressbenken” er en svakt amfi -formet gress-skål – et lite mykt 

landskap, en møteplass, et stoppested, en benk, en liten park. 

Resten av kaiplassen er fullstendig fl eksibel i bruk. Til daglig brukt 

til parkering, kaiaktiviteter og annet, til tider til markedsplass eller 

samlingspunkt. Modellen demonstrer en serie scenarier.

SKJERVØY 

Fase 2 | forprosjekt 

”Kirkebakken” er svært viktig for å skape en sterkere 

kontakt mellom kai og bysentrum. “Kirkebakken” bringer byen 

ned til kaia og underbygger kirkas prominente posisjon i byen. 

”Kirkebakken” berører spørsmål rundt identitet og sted, og gir 

et nytt fokuspunkt på stedet. ”Kirkebakken” blir et nytt offentlig 

samlingspunkt og et møtested mellom by og kai. De omliggende 

bygninger er viktige for å defi nere rommet. For å fungere som et 

naturlig møtested er ”Kirkebakken” avhengig av at de tilliggende 

bygninger etablerer et forhold til uterommet, dette gjelder særlig 

Strandveien 38. Det er viktig at omliggende funksjoner er publikumsrettet, 

og at fasadene refl ekterer dette. 

Det har blitt byggemeldt en garasje innenfor “Kirkebakkens” 

område. Denne inkorporeres i “Kirkebakkens” landskapsbearbeidelse, 

selv om den forårsaker en betydelig forringelse av 

rommet. Det foreligger en rammesøknad for Strandveien 38, det 

er en forutsetning at bygget som her prosjekteres henvender seg 

mot “Kirkebakken”. 

SKJ_01 

SKJ_01 KIRKEBAKKEN 

Kirkebakken vil knytte byen fysisk til sjøen og legge til rette for fl erbruk av byrommet ned mot 

kaia. Den vil tydeliggjøre kirkas prominente posisjon i byen. Kirkebakken vil være et offentlig 

rom som fremhever Skjervøys historie og sjørelaterte aktiviteter. 

SKJ_04 SKARVEN 

Skarven vil skape en spektakulær innseiling til Skjervøy. Skiltet vil være 24 x24 meter og være 

plassert strategisk ved Hurtigrutas innseiling. Handelsstanden forventer seg et nytt objekt som 

vil konkurrere med trekirken. Plasseringen av skiltet vil være slik at besøkende kan spasere til 

skiltet. 

AMBISJONER FASE 2 [SKJ] 

SKJ_04 

SKJ_05 

SKJ_02 MARKEDSDAGENE 

Markedsdagen på plassen foran reketrappa 

er et naturlig sted for sommerens sosiale 

arrangementer. 

SKJ_02 

H_02 

SKJ_03 

SKJ_03 TERMINALEN 

Det er stor politisk enighet om at en samlokalisering 

av buss, taxi, hurtigbåt og hurtigrute 

vil være en naturlig straegi for utviklingen av 

kaiområdet. Et nytt terminalbygg vil være 

med på å skape en naturlig overgang mellom 

sentrum og kaiområdet. 

SKJ_05 SJØFRONTEN 

Reketrappa vil være med på å aktivisere 

sjøfronten. Trappa vil bli et aktivt byrom som 

bringer byen ned til sjøen. 

83

”Kirkebakken” er plassrommet mellom Havnegata og Strandveien og går fra havnebassenget, mellom den gamle rekefabrikken 

og hurtigrutekaia, opp til Kirka. Feltet defi nerer et nytt offentlig byrom. Fra gammelt av var dette den naturlige ankomst til 

Kirka for folk som ankom sjøveien. ”Kirkebakken” bringer på samme tid bysentrum helt ned til kaia. 

”Reketrappa” er en ny trapp som leder fra vannet opp til ”Markedsplassen”. ”Markedsplassen” er ment som en plass til 

allmenne formål og temporære aktiviteter, et sentralt rom ved ankomst til Skjervøy og et naturlig punkt for plassering av informasjon 

om stedet. Herfra fi nner man naturlig veien opp til Strandveien. ”Kirkebakken” aktiviseres ved at bygningene som vender mot plassrommet 

benyttes til forretninger. 

84 

PLANGREP [SKJ]

KIRKEBAKKEN [SKJ]

INNSEILINGSKILTET [SKJ] 

Skarven skal stå ved innseilingen til Skjervøy. Skiltet konstrueres av et fagverk i stål fundamentert til fjell med bolter, eventuelt betongfundament. 

Kledning av skilt i stålgitter. Skarven vannskjæres i perforerte stålplater, som deretter varmgalvaniseres. Motivet utføres 

evt. i perforert aluminium. Denne elokseres etter bearbeiding. Det benyttes egnet innfesting til stålkonstruksjon for å unngå galvaniske 

spenninger, som mellomleggsskiver av forsinket stål eller neopren. 

89

Det er defi nert to hovedvarianter; den ene en sittebenk, den andre en ståbenk. Benken er formet ved at den ene halvdelen økes i høyde, for å gi 

ryggstø til sittebenken. Ståbenken har skrå avslutning som gir varierende ståhøyde. Benker utføres i stål og/eller betong eller alternativt aluminium. 

Betong elementer prefabrikkeres i plastforskaling med glatt overfl ate. Det skal benyttes hvit betong. 

Alternativ utførelse i korrugert aluminium elokseres etter bearbeidelse. Aluminium grunnes og dekkmales forskriftsmessig ved innstøping i betong. Det 

benyttes egnet innfesting til betongelementer for å unngå galvaniske spenninger, som mellomleggsskiver av forsinket stål eller neopren. 

BENKENE [SKJ] 

90 91

STOKMARKNES 

fase 2 | forprosjekt 

I Stokmarknes omfatter konkurranseforslaget tre 

særegne interesseområder. Hurtigrutekaia ligger innenfor Havnevesenets 

område, og er underlagt ISPS-krav i forbindelse med 

internasjonale anløp av båter i utenriksfart. Dette gjelder blant 

annet anløp av fôr for fi skerioppdrettsnæringen. Det er også 

ønsket fra Havnevesenets side å begrense publikums tilgang 

til havneområdet. I Stokmarknes er dette kanskje ikke så kritisk 

som for eksempel i Rørvik. I Stokmarknes ligger hurtigrutekaia i 

utkanten av sentrum, og er forbeholdt hurtigrute og godsbåter. 

Hurtigbåt anløper Markedsbrygga ved torget. 

Det er et ønske om å kanalisere passasjerers ferdsel 

gjennom godshåndteringsområdet på kaia. Dette kan ivaretas i 

form av en ”sluse” eller et terminalbygg. Bygget kanaliserer passasjerer 

gjennom kaiområdet, men tilbyr også fasiliteter for de 

reisende som toaletter og venterom. Bygget vil også inneholde 

sikkerhetsutstyr for skanning av bagasje og passasjerer når dette 

er påkrevet. Bygget er organisert i en indre og ytre sone; før og 

etter klarering/innsjekking. 

Det er i tillegg plassert et skilt/venteskur ytterst på kaia 

som signaliserer ankomsten til stedet. Det er videre prosjektert 

slisser med belysning i dekket fra båten til ”slusa”/terminalbygget. 

Det er uvisst hva som skjer med dekket rundt Finnmarken, 

da det er planer om et vernebygg rundt båten, (dette 

er det Hurtigrutemuseet som er ansvarlig for). Dekket rundt 

Finnmarken er derfor ikke videre prosjektert. 

Kaipromenaden og tiltakene på og rundt torget var 

viktig i konkurranseforslaget for å bedre kontakten mellom by 

og kai. Dette er et kommunalt anliggende, men er fremdeles 

spesielt viktig for stedet. 

ST_01 NY BUSSHOLD- 

EPLASS 

Ved markedsbrygga plasseres hovedbussholdeplassen 

med venterom og toaletter. 

Dette er nok et punkt som er del av 

strandpromenaden som også vil være med 

på å aktivisere plassen mellom torget og 

markedsbrygga. 

Holdeplassen utføres med et tak laget 

som en triangulert kasettkonstruksjon, 

bygget opp av vertikale dype stålsteg i et 

triangelmønster. Gesimsfl aten kles i ”Panelite” 

kompositt paneler av fi berglass og 

aluminium. En serie sirkelformede overlys er 

skåret ut i taket. Taket holdes oppe av en 

serie slanke skråstilte utkragende stålsøyler. 

Skråstillingen av søylene stabiliserer 

konstruksjonen. 

ST_05 HURTIGRUTENS HIS- 

TORIE 

Et nytt dekke rundt DS Finnmarken vil bidra 

til at båten og plassen rundt blir en aktiv 

del av byen. Sammen med 19:12 vil disse 

tiltakene være med på å knytte hurtigrutens 

historie tettere opp mot Stokmarknes. 

Det nye dekket og småbåtkaia vil være en 

del av den nye strandpromenaden fra Hurtigrutekaia 

til andre enden av sentrum. 

AMBISJONER FASE 2 [STO] 

ST_02 

ST_02 19:12 

19:12-bygget danner en ny fasade i kaiområdet 

og danner en bakvegg til Finnmarken. 

Bygget inneholder interiøret fra DS Finnmarken 

fra 1912 samt venterom og toalettfasiliteter 

for reisende. 

ST_03 AGNES 

Agnes reiser regelmessig med Hurtigruta. 

Hun savner plasser å sitte på kaia når båtene 

ligger til land. 

ST_04 ISPS BLIR ET ROM 

Den nye terminalen vil være med på å defi - 

nere åpne og lukkede soner med klare soner 

for godstransport, trafi kk og gående. 

ST_03 

ST_01 

ST_04 

ST_05 

93

PLANGREP [STO]

TERMINALEN [SLUSA] [STO]

Hurtigrutekaia ligger innenfor Havnevesenets område, 

og er underlagt ISPS-krav i forbindelse med internasjonale anløp 

av båter i utenriksfart. Terminalen i Stokmarknes kanaliserer 

passasjerers ferdsel gjennom godshåndteringsområdet på kaia. 

Bygget er konstruert rundt en stålportalramme med betong 

fundament. Fasaden har lysgjennomskinnelig kledning av 

40mm polycarbonate paneler (“Rodeka Glazing with integrated 

couplings” eller “lexan thermoclick”) med en K-verdi på 1,15-1,7 

W/m2. Panelene sammenføyes med not og fjær. Innfesting med 

kontinuerlig aluminiumsprofi l i over- og underkant. 

Vinduene på hver ende er Schuco ‘structural glazing 

facades FW50+ SG’. Aluminium fasadesystem. Glassfeltene er 

fri for sprosser utvendig. 

Innvendig kledning med ”Formica” -laminerte trefi - 

berplater, der platene lektes ut fra primærkonstruksjonen med 

stenderprofi ler i aluminium. Kantavslutning gjøres med aluminiumsvinkel. 

Det er kontinuerlige slisser i innvendig kledning for 

belysning. Sliss kles med perforert aluminium. Slissene er belyst 

med LCD lyskilde og gir lys både til innemiljø og ut via utvendig 

fasadekledning. 

TERMINALEN [SLUSA] [STO] 

98 99

TERMINALEN [SLUSA] [STO] 

101

Nytt dekke på kaia utføres i betong. Overfl ate av tromlet betong utføres med normalt tilslag. Ekspansjonsfuger i dekket skal så langt 

som mulig følge slisseinndelingen i dekket. Slissene er satt sammen av prefabrikkerte betongrenner, med innstøpt stålvinkel for ilegg 

av metallrister, type “Norgesrist” eller tilsvarende. Benker utføres i betong, alternativt aluminium. 

SLISSENE OG LANTERNEN [STO] 

Lanternen er konstruert av tre utkragede vinkelformede bæreportaler som boltes til fundament i kaidekke. Tverrprofi ler spenner 

mellom portalene for innfesting av platekledning. Kledning utføres i sandblåst aluminium. Sitte-/ståbenk formes i aluminiumsplater. 

Skilttekst på tak vannskjæres i platekledning. Dette skiltet er synlig fra dekket på Hurtigruten. LED-belysning ligger innfelt i tak. 

103

KALKYLE 

FASE 2 

KOSTNADSKALKYLE FOR TILTAK I FASE 2 

Hammerfest Rørvik 

Bussholdeplass Skilt Utendørs Gressbenken Sildestimen Sildetrappa 

kr kr kr kr kr kr 

1 Felleskostnader 42 000 48 000 226 000 101 000 165 000 72 000 

2Bygning 

3 VVS 

4 Elkraft 

5 Tele og automatisering 

6 Andre installasjoner 

1-6 Huskostnad 42 000 48 000 226 000 101 000 165 000 72 000 

7 Utendørs 337 000 380 000 1 285 000 655 000 938 000 350 000 

1-7 Entreprisekostnad 379 000 428 000 1 511 000 756 000 1 103 000 422 000 

8 Generelle kostnader 154 000 173 000 781 000 243 000 329 000 147 000 

1-8 Byggekostnad 533 000 601 000 2 292 000 999 000 1 432 000 569 000 

9 Spesielle kostnader 

1-9 Prosjektkostnad 533 000 601 000 2 292 000 999 000 1 432 000 569 000 

0 Reserver og maqrginer 107 000 120 000 160 000 130 000 143 000 114 000 

1-9+0 Forventet totalkostnad 640 000 721 000 2 452 000 1 129 000 1 575 000 683 000 

Skjervøy Stokmarknes 

Skarven Reketrappa Markedsplassen Kirkebakken Sluse Lanterne Utendørs 

kr kr kr kr kr kr kr 

101 000 120 000 113 000 157 000 771 000 29 000 122 000 

3 148 000 

330 000 

230 000 

85 000 

101 000 120 000 113 000 157 000 4 564 000 29 000 122 000 

1 084 000 764 000 710 000 993 000 336 000 1 107 000 

1 185 000 884 000 823 000 1 150 000 4 564 000 365 000 1 229 000 

306 000 386 000 359 000 476 000 1 025 000 128 000 333 000 

1 491 000 1 270 000 1 182 000 1 626 000 5 589 000 493 000 1 562 000 

1 491 000 1 270 000 1 182 000 1 626 000 5 589 000 493 000 1 562 000 

268 000 127 000 118 000 163 000 727 000 123 000 109 000 

1 759 000 1 397 000 1 300 000 1 789 000 6 316 000 616 000 1 671 000 

Kalkyleinndeling: 

Kalkylen følger kontoplan til NS 3451/3. 

Generelle forutsetninger: 

Prosjekt gjennomføres som fi re hovedentrepriser. En hovedentreprise 

pr. sted. 

Prisnivå 15.08.05 

Total gjennomføringstid eller byggetid er ikke vurdert. 

Det forutsettes normal konkurranse med minst tre anbydere. 

Det er medtatt kostnader for: 

Entreprisekostnad konto 1-7. 

Generelle kostnader konto 8, inkl. offentlige avgifter. 

Nødvendig riving, provisjoner og midlertidige tiltak. 

Reserver (forventede tillegg) og marginer. 

Det er ikke medtatt kostnader for: 

Løst inventar og utstyr. 

Spesielle kostnader konto 9, det er ikke medtatt mva. 

Kunstnerisk utsmykking. 

Påløpte kostnader. 

Flyttekostnader. 

Kostnader for driftsulemper. 

Finanskostnader. 

Prisstigning. 

KOSTNADSOVERSLAG [F2] 

Usikkerhet: 

Noen eksempler der usikkerheten er stor: 

-riving av kai 

-eksisterende grunnforhold 

-utførelser 

-mengder 

-enhetspriser 

-omfang utstyr 

Det er ikke utført usikkerhetsvurdering av prosjektet. Reserver 

(forventede tillegg) og marginer er skjønnsmessig vurdert. 

104 105

Alle tegningene til Fase 2 er gjengitt i rapporten. Tegninger i riktig målestokk kommer som vedlegg. Se tegnings- og 

distribusjonslisten til høyre. 

Kostnadsoverslagene i sin helhet fi nnes også som vedlegg. 

Tegnings- og distribusjonsliste 

t: (+47) 23 20 22 50 

e: kongen@tupelo.no 

w: www.tupelo.no 

oppdragsgiver 

t: (+47) 23 29 26 30 

f: (+47) 23 29 26 31 

e: norskform@norskform.no 

w: www.norskform.no 

Pilestredet 75c | inngang 13 | PoBox 5810 | Majorstuen | N-0308 Oslo Norsk Design- og arkitektursenter | Hausmannsgate 16 | N-0182 Oslo 

Prosjekt/sted Utsendelses dato Tegn.status 

Landkjenne 07.10.2005 Innlevering Fase 2 

Prosjektnr. Prosjekt/sted 

050330 Landkjenne – Rørvik 

Tegn.nr. Rev. dato Tegn tittel Mål 

RØR-A-001 - 07.10.05 Kaiplassen, situasjonsplan 1:500 

RØR-A-101 - 07.10.05 Gressbenken, skjema 1:100 

RØR-A-111 - 07.10.05 Sildestimen, skjema 1:100 

RØR-A-121 - 07.10.05 Sildetrappa, skjema 1:50 

050320 Landkjenne - Stokmarknes 


STO-A-001 - 07.10.05 Havneområdet, situasjonsplan 1:500 

STO-A-101 - 07.10.05 Terminal, plan 1:100 

STO-A-102 - 07.10.05 Terminal, snitt 1:100 

STO-A-111 - 07.10.05 Lanterne, skjema 1:50 

STO-A-121 - 07.10.05 Slisser og benker, skjema 1:20 

050817 Landkjenne – Skjervøy 


SKJ-A-001 - 07.10.05 Kirkebakken, situasjonsplan 1:500 

SKJ-A-002 - 07.10.05 Kirkebakken, utomhusplan 1:200 

SKJ-A-003 - 07.10.05 Kirkebakken, situasjonssnitt 1:200 

SKJ-A-101 - 07.10.05 Benker, skjema 1:25 

SKJ-A-111 - 07.10.05 Skarven – skilt, skjema 1:100 

050818 Landkjenne – Hammerfest 


HAM-A-001 - 07.10.05 Polarplassen, situasjonsplan 1:500 

HAM-A-002 - 07.10.05 Polarplassen, utomhusplan 1:200 

HAM-A-101 - 07.10.05 Bussholdeplass, skjema 1:50 

HAM-A-111 - 07.10.05 Skilt, skjema 1:50 

25044 Landkjenne – RIB tegninger 


B-001-1 - 29.10.05 Stokmarknes, Terminal, plan alt. 1 1:100 

B-001-1 - 29.10.05 Stokmarknes, Terminal, plan alt. 2 1:100 

B-300 - 29.10.05 Stokmarknes, Terminal, snitt 1:100 

B-100 - 29.10.05 Skjervøy, Skilt 1:50 

B-200 - 29.10.05 Rørvik, Sildetrappa, plan/oppriss 1:50 

B-210 - 29.10.05 Rørvik, Sildetrappa, tverrsnitt 1:20 

106 107 

distrubusjon 

TEGNINGS-OG DISTRIBUSJONSLISTE [F2]

FASE 2 

BANNERFORSLAG 

SKISSER TIL PLASSERING OG UTFORMING 

SKISSEFORSLAG BANNER HAMMERFEST SKISSEFORSLAG BANNER STOKMARKNES 

SKISSEFORSLAG BANNER RØRVIK SKISSEFORSLAG BANNER SKJERVØY 

SKISSEFORSLAG TIL BANNER 

108 109

HISTORIEN OM LANDKJENNE-PROSJEKTET 

epilog 

I årene 1995-98 hadde Norsk Form ansvaret for gjennomføringen 

av det treårige programmet ”Norge langs veien”, 

(NLV). Formålet var bl.a. å bidra til at det visuelle miljøet blir en 

del av totalkvaliteten i det norske reiselivsproduktet, og ses på 

lik linje med øvrige investeringer i nybygg og kapasitetsutvidelser. 

Gjennomføringen ble knyttet til et 20-talls pilotprosjekter 

som både omfattet lokale tiltak og generelle reiselivstema. Det 

ble gjennomført et mangfold av tiltak som arkitekt- og designkonkurranser, 

gjesteundersøkelser, idédugnader, seminarer og 

studiereiser. Alle tiltakene ble grundig dokumentert og formidlet 

gjennom distribusjon av håndbøker, foredrag og i media. 

I 1999 ble Norsk Form oppfordret til å videreføre 

metodikken og konseptene fra NLV over til kysten, og et nytt 

“Norge langs kysten”-program, (NLK). Over 50 havner og steder 

langs kysten meldte sin interesse for å delta i det planlagte programmet. 

Til tross for de mange, gode lokale kreftene stoppet 

arbeidet med NLK opp da den nødvendige tverrdepartementale 

medfi nansieringen ikke ble innvilget. 

I løpet av vinteren 2002 tok Norsk Form initiativet til 

et nytt kystprosjekt; ”Landkjenne – Reismålets kvalitet”. Nå ble 

satsingen konsentrert om Nord-Norge og Nord-Trøndelag, og 

det ble besluttet å gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge 

interesse og aktuelle problemstillinger. 

Den store satsinga på arkitektur, design og stedsutvikling som 

har vært gjennom hele 1990-tallet, er fortsatt stor i de fl este 

kommuner. Norsk Form får mange henvendelser fra steder som 

vil starte opp stedsutviklingsprosjekt. 

Forundersøkelse 

En forundersøkelse ble gjennomført høsten 2002/vinteren 

2003. Denne hadde en ramme på 400 000 kroner, og 

ble fi nansiert i fellesskap av Landsdelsutvalget for Nord-Norge 

og Nord-Trøndelag, SND, NHD og Norsk Form. Norsk Form var 

prosjektleder. 

Basert på erfaringene fra NLV og NLK ble det i utgangspunktet 

besluttet at antall havner i prosjektet skulle begrenses, 

fortrinnsvis bare til en i hvert fylke. Norsk Form utarbeidet, 

i samarbeid med fylkeskommunene og LU, noen kriterier for 

utvelgelse av aktuelle havner: 

Lokalt engasjement og vilje hos både næringsliv og 

kommunale myndigheter til å satse på kultur- og 

reiselivsbasert næringsutvikling i havneområdet 

Havner som ikke har en betydelig andel godstrafi kk og 

tyngre terminalfunksjoner slik at det kreves omfat 

tende planarbeid og involvering av mange fagmiljø for å komme 

inn i prosessen 

Havner hvor det er mulig å oppnå gode resultater også 

på kort sikt 

Godt samarbeidsklima mellom Hurtigruten og lokale 

reiselivs- og kultur aktører 

Vilje og evne til lokalt prosjekteierskap og prosjektledelse 

Med utgangspunkt i kriteriene og konkrete forslag fra 

fagmiljøene besluttet Norsk Form å gå videre for å undersøke 

om følgende alternativer kunne være aktuelle for deltakelse i 

Landkjenne: 

Finnmark: Hammerfest, Hammerfest kommune 

Troms: Skjervøy, Skjervøy kommune 

Nordland: Stokmarknes, Hadsel kommune 

Nord-Trøndelag: Rørvik, Vikna kommune 

Arbeidet i årene 2002-2003 

I løpet av august/september 2002 ble det gjennomført 

møter med fylkeskommunene og SND-kontorene I Nord-Trøndelag 

og Nord-Norge, med Hurtigruten v/TFDS og arbeidsgruppen 

for “Ny Giv i Nord” med representanter fra RBL og reiselivssjefene 

i de tre nordligste fylkene. I september gjennomførte Norsk 

Form en 10 dagers studiereise med Hurtigruten fra Rørvik til 

Vadsø. Det ble holdt befaringer og møter med representanter fra 

kommunene og næringsliv i de fi re foreslåtte havnene. Forundersøkelsen 

ble avsluttet med en sluttrapport vinteren 2003. 

På grunnlag av dette arbeidet ble det dokumentert stor 

interesse i de fi re utvalgte havene for å videreføre prosjektet i et 

større hovedprosjekt. Det kom fram under møtene i de fi re havnene, 

at kommunene så behov for oppgradering, nytenking, og 

forslag til ny arkitektur og design som en del av en ny strategi for 

styrking av reiselivet og oppgradering av lokalsamfunnet. Dagens 

situasjon er at disse områdene stort sett bare hatt vanlig vedlikehold. 

Reguleringsplanene har vært lite ekspansive, og tilfeldigheter 

og manglende fokus har gitt til dels dårlig visuelt uttrykk. 

Fylkeskommunene og LU viste også interesse for å videreføre 

prosjektet. 

I samråd med prosjekteierne ble det også besluttet 

at Hovedprosjektet skulle gå over en toårsperiode, og inndeles 

i to faser; Fase 1 Planfasen og Fase 2 Delprosjektfasen. Det 

var videre en forutsetning at begge faser skulle fi nansieres før i 

gangsetting. Det ble tidlig klart at ”Landkjenne” ikke kunne fi nansiere 

eventuelle tiltak som måtte foreslås. 

Finansieringen ble sikret innen utgangen av 2003, og har hatt en 

kostnadsramme på 3,6 mill. kroner. 

Problemstillinger 

Det ble tidlig formulert problemstillinger som fi kk en 

omforent oppslutning i kommunene. For reisende langs kysten 

har det vært stor oppmerksomhet om landskapets naturgitte 

kvaliteter, men mindre vektlegging av kvaliteten på de steder 

langs kysten de reisende kommer til. Med økt nasjonal satsing 

på turisme, og nye krav til sikkerhet i havneanløp, hviler det store 

utfordringer på kommunale planleggere. 

”Landkjenne – reisemålets kvalitet” ble etterhvert et rent 

nordnorsk program. Norsk Form har stilt som mål for programmet 

at tettsteder langs kysten skal kunne lage sitt eget opplegg 

for hvordan man planlegger en havn, der passasjerer, godstransport 

og annet næringsliv skal fungere side ved side. Dette er 

utfordringen og bakgrunnen for at det nå søkes svar på hvordan 

den gode havn med planlagt logistikk kan utvikles, hvordan den 

skal fungere i lokalsamfunnet, og hvordan turistnæringen skal gi 

best mulig service for de reisende. 

”Landkjenne” har hatt som mål å gi svar på hvordan 

Hurtigrutas anløpsteder er planlagt og formgitt i småbyer og 

tettsteder langs kysten - eksemplifi sert ved fi re havner. Prosjektet 

problematiserer også forholdet mellom kai og sentrum 

/ tettstedet. Likeledes stilles det spørsmål ved hvordan de 

reisende blir tatt imot, og hva de fysiske omgivelsene forteller 

om lokalsamfunnets selvforståelse og den prioritering som gis 

– både i belysning, skilting, utemøbler, materialbruk, beplantning 

og historiske referanser. 

Prosjektering 

Med den grove inndelingen i to faser, har 2004 vært 

en periode med idèutvikling, mens 2005 har vært en periode 

med detaljert prosjektering. 

Som en del av programmet arrangerte Norsk Form en arkitektkonkurranse 

i 2004, eksemplifi sert ved Rørvik og Stokmark. 

Vinnerteamet (se kredittliste på side 6) fi kk i oppdrag å videreføre 

ideene til havnene i Skjervøy og Hammerfest, og har senere ledet 

arkitektarbeidene i hele Fase 2 – inkludert denne rapporten. 

”En reise til ingen steder” – Adresseavisa oppsummerer en reise med Hurtigruta på sin måte. Med 

prosjektet ”Landkjenne” har Norsk Form og vertskommunene satt havneanløp og lokal identitet 

på dagsorden. 

110 111

LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?