LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

More documents

Recommendations

Info

FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE INDENTITETSBYGGENDE OBJEKTER Å skape en unik identitet på hvert sted har vært en av ambisjonene til Landkjenne-prosjektet. For tilreisende er dette meget viktig. De reisende med Hurtigruta opplever en helhet av Norges fantastiske kystlandskap, men sitter igjen med små individuelle minner og suvenirer fra hvert av de mange stedene de har besøkt. Konkurranseforslaget foreslår en sildebar ved torget i Rørvik. Sildebaren er tenkt som et nytt bidrag til stedets mange serveringssteder, og bygger spesifi kt på Rørviks historie og identitet. Sildebaren vil tilby en opplevelse og et produkt som skal være unikt og spesifi kt for Rørvik. Likeledes skal Sildebaren være et utsalgssted for spesifi kke foredlede sildeprodukter. Glinsende stimmønstre som ble utviklet i den grafi ske profi len, vil gå igjen i interiøret. Alle de andre stedene har også fått sine identitetsbærere i form av nye eller eksisterende objekter. I Hammerfest vil terminalen underbygge en rekke elementer som omhandler energi, og fremstå som et signalbygg. Benkene og gasslampene vil gjøre identiteten mer helhetlig og gjennomarbeidet. Forslaget i Skjervøy tilfører ikke noen nye identitetsreferanser, men fremhever stedets stolthet, den eldste trekirka i Nord-Hålogaland bispedømme. ”Kirkebakken” gis et mer prominent forhold til havet og kaia, så vel som en mer naturlig posisjon i det daglige virke på stedet. Historien til Vesteraalens Dampskipsselskap er av stor betydning for Stokmarknes’ identitet utad. Hurtigrutemuseet og Finnmarken er hovedattraksjonene i Stokmarknes. Forslaget fokuserer på å gi Finnmarken en verdig plassering og innramming. Museet foreslås utvidet i form av et stort plassrom rundt Finnmarken. Dette vil gi båten rom og verdighet. Det nye dekket fremhever båten som byhistorisk ikon og tilrettelegger for aktiviteter rundt båten. Som del av aktiviseringen av området rundt båten, plasserte konkurranseforslaget et nytt bygg; 19:12-bygget, ved inngangen til kaiområdet. Bygget danner en ny fasade til kaiområdet, i dag bestående av lagerbygg, og danner et bakteppe til Finnmarken. Bygget inneholder interiør fra DS Finnmarken fra 1912, og i tillegg venterom og toalettfasiliteter for reisende. Det vil vises videopresentasjon av båten og Hurtigrutens historie, Videoen varer i 19min, 12 sek. 19:12-bygget driftes og er en del av Hurtigrutemuseet. (øverst) 19:12 VIL BÅDE BLI SKILTET SOM SYMBOLISERER INNGANGEN TIL HURTIGRUTEANLØPET OG STEDET DER EN KAN KUNNE OPPHOLDE SEG I LUGAREN FRA DS FINNMARKEN (over) SILDEBAREN PÅ TORGET I RØRVIK (forrige side) GRAFIKK TIL SILDEBAR OG ULIKE PRODUKTER. 38 39
Illustrasjoner (øverst) Variasjoner på utforming og formasjoner i Rørvik og Stokmarknes (over) Benker og lyssettingsprinsipper FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE BENKER OG BYMØBLER Gjennom bearbeidelsen av prosjektet er benkene og bymøblene videreutviklet. I konkurranseforslaget var benkene gjennomgående integrert i den helhetlige landskapsutformingen. De har nå fått fl erfunksjonell karakter. Dette er konseptuelt visualisert i benkene i Rørvik og Stokmarknes (se illustrasjoner). Benkene er her like mye skilt som benker. Lysarmaturer og informasjonskilder gir informasjon om lokal kultur og historie. Benkene i konkurranseutkastet er formalt generisk, mens materialene og overfl atene er stedstilpasset. Grafi kk benyttes i tillegg til materialitet for å synliggjøre stedets identitet. I Rørvik er benkene tenkt utført i skjellsandbetong og glassfi berarmert epoxi. Lokal båtbyggerkunnskap benyttes for å produsere benker i glassfi berarmert epoxi. Sildemønstre legges i overfl aten. Benkene kan lyssettes fra undersiden. I Stokmarknes foreslås det å utføre benkene i betong og syreoksidert stål. I betongbenkene kan det støpes inn avtrykk av fragmenter hentet fra hurtigrutens historie, eller overfl aten kan inneholde relatert grafi kk som for eksempel tall og annen informasjon relatert til Hurtigrutens historie. Stålbenkene kan laserskjæres med tilsvarende grafi kk. Benkene lyssettes fra undersiden. Skilting er en integrert del av benkene med utførelse som over. Skiltplaten på betongbenkene utføres som silketrykk på herdet laminert glass med baklys. Tekst i metall kan også støpes inn i betongen. Skiltbenk i stål utføres med laserskåren grafi kk med baklys. Skilt og grafi kk vil ellers legges i bakken, dekke eller lysslisser. I forprosjektene til Skjervøy og Hammerfest er benkene mer produktorienterte som enkeltstående objekter som kan plasseres løst. Ventesituasjon og ergonometri er viktige føringer. I Skjervøy er det defi nert tre typer; Hovedbenken er en sittebenk utført i betong, eller stål og betong. Det er utformet en ståbenk for utendørs ventearealer. Den ene halvdel av denne benken økes i høyden som gir ryggstø til sittebenken. Samtidig formes en ståbenk med skrå avslutning som gir varierende ståhøyde grunnet den diagonale todeling. Betongelementene prefabrikkeres i polert hvit betong. Disse 3 typene er videreutviklet i Hammerfest. Situasjonen benkene skal plasseres i er meget utsatt for snøbrøyting om vinteren, og variantene er derfor foreslått demonterbare og utført i materialer med lav egenvekt. Hammerfest ønsker å profi lere seg som energiby og et sted for innovasjon. Som et direkte resultat av denne strategien er Landkjennes forlag til byens nye offentlige møbler en naturlig forlengelse av dette. Benkene og gatebelysningen eksperimenterer med nye, utradisjonelle materialer i konstruksjonen av offentlige møbler. Overfl aten av benkene er tenkt kledd med Technogel [www.technogel.de]. Technogel er et plastisk materiale som former seg gjennom kontakt. Den har isolerende kvaliteter og varmes opp ved kontakt. Fargemulighetene er uendelige og kan fremstå både transparent og opakt. Materialet kan lede lys i fl aten på samme måte som fi beroptikk. Selve konstruksjonen er tenkt utformet i polert rustfritt stål eller konstruert av Parabeam [www.parabeam.nl]. Parabeam er en tredimensjonal vevet glasskompositt. Denne teknologien er brukt i konstruksjon av båter og andre rustutsatte produkter. Overfl aten kan behandles med en rekke epoxilakkerte hinner. Utførelsen i Parabeam har fordeler med hensyn til vekt ved transport og demontering av benkene i vintersesongen. Enkelt monteringsprinsipp er fordelen med metallutførelsen. (se illustrasjon). I Hammerfest foreslås det å lyse opp Sjøgata med gass. Som første by i verden med elektrisk belysning, kunne Hammerfest på denne måten bli den første byen som går tilbake til gass og bruke sine lokale energiressurser til å lyssette byen i det mørke halvåret. Ikke nostalgisk, men innovativt i bruken av moderne materialer og lysteknologi i designet av lysarmaturene. Effekten og kvalitetene fra denne belysningen vil i mørketiden og i perioder med nordlys og midnattssol gi et spektakulært lysmiljø. (se illustrasjon). (over ) Skisse til benk i corteen med “sildegrafi kk”. 40 41
Page 1 and 2: LANDKJENNE reisemålets kvalitet Et
Page 3 and 4: RAPPORT LANDKJENNE FASE 1 OG FASE 2
Page 5 and 6: SAMMENFATTET UTDRAG RAPPORTSTRUKTUR
Page 7 and 8: BY MØTER KAI PERSPEKTIV & MULIGHET
Page 9 and 10: 0 10 20 30 40 50 100 FASE 1 STOKMAR
Page 11 and 12: Seppolaberget eppolaberget
Page 13 and 14: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE lokal
Page 15 and 16: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE STOKMA
Page 17 and 18: DET NYE TERMINALBYGGET SETT FRA SJ
Page 19: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE ANKOMS
Page 23 and 24: (over) INFORMASJON FRA HURTIGRUTAS
Page 25 and 26: (over) PÅ TERMINALBYGGET I HAMMERF
Page 27 and 28: Ytterst på kaia foreslås en overd
Page 29 and 30: 01 02 05 01 Skjell og lokale tilsla
Page 31 and 32: (øverst) Modellbilde av terminalby
Page 33 and 34: BUSSHOLDEPLASS [HAM] Holdeplass pla
Page 35 and 36: RØRVIK Fase 2 | forprosjekt Som f
Page 37 and 38: PLANGREP [RØR]
Page 39 and 40: 76 GRESSBENKEN [RØR] Perimeter av
Page 41 and 42: 80 SITUASJON 01 > RØRVIKS ÅRLIG B
Page 43 and 44: ”Kirkebakken” er plassrommet me
Page 45 and 46: INNSEILINGSKILTET [SKJ] Skarven ska
Page 47 and 48: STOKMARKNES fase 2 | forprosjekt I
Page 49 and 50: TERMINALEN [SLUSA] [STO]
Page 51 and 52: TERMINALEN [SLUSA] [STO] 101
Page 53 and 54: KALKYLE FASE 2 KOSTNADSKALKYLE FOR
Page 55 and 56: FASE 2 BANNERFORSLAG SKISSER TIL PL

LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?