LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

More documents

Recommendations

Info

N P hamnegata ta a g k r a p biloppstilling u taxi b ss s rid & kis e isbjørnklubben turistinfo inngang isbjørnklubben passasjerer inngang n e l a n i m r e t ta a g r o t s e s l e g g y b e b y n kiss rie & biler gods miljøgate, enveiskjørt med gassbelysning d ta a g ø j s rådhusplassen hurtigbåtkaia 0 10 20 30 40 50 100 FASE 1 HAMMERFEST PLANGREP: ruta og plassene Det har vært sterkt fokus på utviklingen av området rundt Findustomten og det planlagte Arktiske Kultursenteret. Men en stor andel av de tilreisende ankommer sjøveien, og går i land i området rundt Hurtigrutas anløp. Denne siden av sentrum er også et viktig knutepunkt for daglig rutetransport både på sjø og land. Hurtigbåtene anløper her, bussene kjører forbi, og taxisentralen er plassert her. En stor andel av dagligvarer til byen og omegn ankommer med båt. Godsterminalen ligger bundet inn mellom alle kommunikasjonsforbindelsene. Dette forårsaker en del logistikkproblemer i form av mange trafi kkanter innenfor et svært lite område, både gående og kjørende. Rygging inn til godsterminalen er også en sikkerhetsrisiko, da fotgjengere krysser området på vei til hurtigrutekaia. Bare en betydelig ombygging og utvidelse, eller omlokalisering, av godsterminalen vil kunne løse disse problemene. Med utgangspunkt i dagens situasjon, kan en rekke tiltak minske kryssingsproblematikken, og rydde opp i situasjonen rundt godsterminalen. Disse er: Regulering av tider på døgnet for av og pålessing fra godsterminal til bil. Parkering av ventende trailere ut av sentrum. Redusert enveiskjørt trafi kk ned Sjøgata. Regulert og redusert biloppstilling. Det er mange attraksjoner i Hammerfest, blant annet Kirka, Gjenreisningsmuseet, Rådhuset, Isbjørnklubben, Zikk- Zakk-veien og Varden. Det nye Arktiske Kultursenteret vil også bli en betydelig attraksjon. Ruta er derfor kompleks, og kan ikke defi neres entydig. Dette er en positiv kvalitet, og det er ønsket at de besøkende fritt skal kunne velge rute gjennom byen. Sjøgata er et viktig område for å skape en forbindelse mellom havn og by. Sjøgata fremstår i dag som en noe fragmentert handlegate. Dette er aktiviteter vi ønsker å forsterke både gjennom fysiske endringer og tilleggsfunksjoner. Dette burde også refl ekteres i en nødvendig regulering av gata. Nye tilskudd som handlesenter er positive i sin funksjon, men lukkede enklaver bør unngås. En regulering bør fremme direkte kommunikasjon og åpne fasader mot gata. Bebyggelsen og gateløpet bør utformes tett og uten lukkede fasadeliv. Selv om klimaet i Hammerfest ikke oppfordrer til gateshopping bør det være visuell kontakt mellom gateliv og butikk. Sjøgata legges bedre til rette for fotgjengere ved at den gjøres enveiskjørt og gis et bredere fortau med parkering langs den ene siden. Redusert gatebredde og ”rumlefelt” ved gangfelt virker fartsreduserende. Gata belyses med gassbelysning. Det opparbeides et offentlig plassrom på sør og østsiden av Isbjørnklubben og turistinformasjonen. Bussholdeplass og taxi legges til en lomme i Hamnegata i forbindelse med plassen. Illustrasjoner (øverst) ANKOMST HAMMERFEST MED SJØGATA OG TERMINALBYGG (over) URBAN STRATEGI 04 (til venstre) SITUASJONSPLAN SKJERVØY Fase 1 23
FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE lokal identitet og aktivisering av byrom Punktene og objektene varierer sterkt i målestokk fra bygninger til benker. Punktene er i stor grad stedsspesifi kke, og er nært knyttet til stedets særegenhet og historie. De foreslåtte tiltakene er formgitt, noen er programmerte (har en funksjon) andre er uprogrammerte(har ingen spesifi kk funksjon). For at et rom eller objekt skal ha en meningsfylt rolle, må det gis en funksjon eller oppfordre til aktivitet. En del av de foreslåtte byrommene og landskapsobjektene har ikke et gitt/diktert program. Flere av objektene oppfordrer til aktivitet, hendelser eller bruk. Sosial bruk er også en funksjon; en benk er til å sitte på, og får således en funksjon – kanskje en møteplass? Funksjonene eller programmene har i stor grad sitt opphav i stedets egenart og omliggende aktiviteter. Andre funksjoner er utelukkende med på å aktivisere og befolke offentlige rom, disse kan være rene kommersielle funksjoner, eller fasiliteter for reisende og ventende. Formgivningen i Landkjenne-prosjektet søker å utvikle et gjennomgående formspråk, noe som kjennetegner prosjektet, og som skaper en gjenkjennelighet fra sted til sted. Samtidig er hvert objekt utformet spesifi kt til hvert sted, både i formspråk og materialitet. Objektene er tilpasset den gitte funksjonen og det omliggende rom. Dette er kanskje tydeligst eksemplifi sert med gressbenken i Rørvik. Formgivningen har tatt i betraktning bevegelsesretninger og avhengighetsforhold spesifi kt for den enkelte situasjon. Forbindelseslinjer og siktlinjer har vært viktige i formgivningsprosessen. Strategien fra Fase 1 - å fysisk bringe byen ned på kaiplassen - er videreført. Formen defi nerer et rom som oppfordrer beboere og tilreisende til å oppholde seg her. I oppgavebeskrivelsen ble det etterspurt fasiliteter for reisende, som toaletter og venterom. I fl ere av havnene er dette utviklet som terminalbygg som kombinerer fasiliteter for reisende med Hurtigruta, hurtigbåt, buss og taxi. Det er et begrenset antall reisende, så byggene tilbyr ikke bare fasiliteter for de reisende, men også annen kommersiell aktivitet som henvender seg til byen. Terminalbyggene er med på å utvide tilbudet og aktivitetene i havneområdet. men setter samtidig opp nye forhold mellom kai og by. Mellomstore punkter og objekter: Det er utviklet en typologi som ligger mellom bygg og skilt, eller som er begge deler. I stor grad er disse fasiliteter for ventende reisende. De små objektene er i all hovedsak møbler. Benker er en viktig del av de offentlige uterom. De defi nerer møteplasser, og menneskeliggjør ellers “tomme rom” med landskapsobjekter. Disse har ikke alltid en spesifi kk funksjon, men er med på å defi nere landskapsrom og oppfordrer til opphold og bruk. De er i all hovedsak tenkt til rekreasjon. 24 25 s07/11 s06/11 REKEKAIA busstasjon
Page 1 and 2: LANDKJENNE reisemålets kvalitet Et
Page 3 and 4: RAPPORT LANDKJENNE FASE 1 OG FASE 2
Page 5 and 6: SAMMENFATTET UTDRAG RAPPORTSTRUKTUR
Page 7 and 8: BY MØTER KAI PERSPEKTIV & MULIGHET
Page 9 and 10: 0 10 20 30 40 50 100 FASE 1 STOKMAR
Page 11: Seppolaberget eppolaberget
Page 15 and 16: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE STOKMA
Page 17 and 18: DET NYE TERMINALBYGGET SETT FRA SJ
Page 19 and 20: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE ANKOMS
Page 21 and 22: Illustrasjoner (øverst) Variasjone
Page 23 and 24: (over) INFORMASJON FRA HURTIGRUTAS
Page 25 and 26: (over) PÅ TERMINALBYGGET I HAMMERF
Page 27 and 28: Ytterst på kaia foreslås en overd
Page 29 and 30: 01 02 05 01 Skjell og lokale tilsla
Page 31 and 32: (øverst) Modellbilde av terminalby
Page 33 and 34: BUSSHOLDEPLASS [HAM] Holdeplass pla
Page 35 and 36: RØRVIK Fase 2 | forprosjekt Som f
Page 37 and 38: PLANGREP [RØR]
Page 39 and 40: 76 GRESSBENKEN [RØR] Perimeter av
Page 41 and 42: 80 SITUASJON 01 > RØRVIKS ÅRLIG B
Page 43 and 44: ”Kirkebakken” er plassrommet me
Page 45 and 46: INNSEILINGSKILTET [SKJ] Skarven ska
Page 47 and 48: STOKMARKNES fase 2 | forprosjekt I
Page 49 and 50: TERMINALEN [SLUSA] [STO]
Page 51 and 52: TERMINALEN [SLUSA] [STO] 101
Page 53 and 54: KALKYLE FASE 2 KOSTNADSKALKYLE FOR
Page 55 and 56: FASE 2 BANNERFORSLAG SKISSER TIL PL

LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?