LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

More documents

Recommendations

Info

DELTAGERE: ”LANDKJENNE” - BEGRENSET ARKITEKTKONKURRANSE Motto ”KANSKJE KOMMER KONGEN” Forfattere: TUPELO ar+d & siv.ark MNAL Thor Arne Kleppan i samarbeid med 4B Arkitekter AS & Bleed AS Motto ”MØTE I HVER HAVN” Forfattere: HRTB AS Arkitekter i samarbeid med Multiconsult AS Seksjon 13.3 Landskapsarkitekter, See design as & Carls car Motto ”ROUTE” Forfattere: Askim / Lantto Arkitekter i samarbeid med Grindaker AS Landskapsarkitekter & Panorama design AS PLANSJE 1 > SITUASJONSPLAN STOKMARKNES PLANSJE 3 > AXO & SNITT STOKMARKNES PLANSJE 5 > GRAFIKK & BENKER PLANSJE 3 > SITUASJONSPLAN RØRVIK PLANSJE 4 > AXO OG SILDEBAR RØRVIK PLANSJE 6 > VISUALISERINGER “Landkjenne - Reisemålets kvalitet” En arkitektkonkurranse i regi av Norsk Form KANSKJE KOMMER KONGEN PRESSEMELDING For reisende langs kysten har det vært stor oppmerksomhet på landskapets naturgitte kvaliteter, men mindre vektlegging av kvaliteten på de steder langs kysten de reisende kommer til. ”Landkjenne – reisemålets kvalitet” er et rent nordnorsk program som har som mål at tettsteder og havner skal kunne utvikle et eget opplegg for hvordan en planlegger og designer en havn, der passasjerer, godstransport og annet næringsliv skal fungere side ved side. Som del av programmet har det vært gjennomført en begrenset arkitektkonkurranse om Hurtigrutens anløpssteder, eksemplifi sert ved Rørvik og Stokmarknes. Tre grupper ble valgt ut på bakgrunn av åpen prekvalifi sering. Forslaget med motto ”KANSKJE KOMMER KONGEN”, forfattet av Tupelo ar+d v/ Knut Hovland siv.ark MNAL, Thor Arne Kleppan siv.ark MNAL i samarbeid med 4B Arkitekter AS v/ Ole Fredrik Stoveland siv.ark MNAL, Bleed AS v/ Kjetil Wold, visualisering: Emil Kristiansen siv.ark MNAL, er av en enstemmig jury kåret som vinner. I juryens rapport heter det: ”Forslaget ”KANSKJE KOMMER KONGEN” beskriver intensjon og plangrep på en overbevisende måte. Prosjektet er svært godt dokumentert, det er lett tilgjengelig, og det er en god sammenheng mellom analyse/beskrivelse i tekst og illustrasjoner av forslag. Det er juryens oppfatning at forfatterne bak ”KANSKJE KOMMER KONGEN” har vist så stor innlevelse både i de stedsspesifi kke problemstillingene og de mer generelle problemstillingene som har overføringsverdi også til andre anløpssteder, at juryen innstiller på at forslagsstillerne også blir engasjert til å utarbeide en idèplan for Skjervøy. Konkurransens vinner viser anslag til et formspråk som er nyskapende og som ikke er basert på utvelgende formkopiering av eksisterende elementer. Forslagsstilleren har likevel signalisert en røffhet i materialitet som kan knyttes til en stedlig historie ulik fra den man kjenner i bymessige områder i sør. Når dette kombineres med et overskudd i detaljering knyttet til lokale historier / identitet, kan det utvikles et møbleringskonsept som både har fellestrekk som letter design- og produksjonsprosess, samtidig som lokalt særtrekk kan innarbeides. Flere av illustrasjonene viser formmessige kvaliteter som kan gi kontrastrike og overskuddspregede innslag i de ofte nøkterne offentlige rommene som preger anløpsstedene. Forslaget beskriver intensjon og plangrep på en overbevisende måte. Det etableres et vokabular av elementer som anvendes på begge anløpssteder og som har overføringsverdi også til andre steder: Ruta – promenaden, Plassene – dekkene, Punktene – objektene. I fremstillingen er det vist en konsistent anvendelse av disse elementene. Basert på en god analyse/ registrering av stedets ressurser / attraksjoner og ”missing links” / uforløste områder, anvendes det etablerte vokabular for å utløse kvaliteter og etablere målpunkter. Elementene blir viktige virkemidler i en strategi for å synliggjøre og styrke eksiterende særtrekk ved stedet. De ulike elementene er utviklet med stor kreativitet i innhold og utforming. De er beskrevet og illustrert med høy kvalitet på utforming og en sterk arkitektonisk identitet. Bymøbler, skilt og paviljonger har en idèmessig styrke med vilje til å fortelle en historie basert på lokale elementer. Gjennom svært vakre og overskuddspregede illustrasjoner fremstår de med en materialitet og utforming med store skulpturelle kvaliteter. De kan utvikles til å bli interessante objekter som tilfører kunstneriske kvaliteter med relativt enkle og beskjedne virkemidler. Funksjoner og ideer som er tillagt ”punktene” og ”dekkene” er kreative, men gjennomførbare og tuftet på en god forståelse av stedets forutsetninger. Prosjektet er svært godt dokumentert, det er lett tilgjengelig og det er en god sammenheng mellom analyse/beskrivelse i tekst og illustrasjoner. Forslaget har også en beskrivelse av etappevis realisering. I videreutviklingen av forslaget bør man vurdere forenklinger av enkelte av tiltakene samt foreta en prioritering av rekkefølgen for realisering. Det er viktig for signaleffekten at det raskt kan etableres elementer som gir synlige forbedringer i kaiområdet”. 10 11
BY MØTER KAI PERSPEKTIV & MULIGHETER De siste par tiår har utviklingen gått i retning av å fl ytte kairelatert virksomhet og industri ut av bykjerner og sentrumsområder. Fokus har vært rettet mot å utvikle havnefronten som kommersielt område, bl.a. til boligformål, en konsekvens av økonomiske, politiske og sosiale interesser. Sentrumsnære kaier er i stor grad blitt forbeholdt anløp for cruiseskip, da disse representerer en betydelig økonomisk interesse. Det ligger en interessekonfl ikt i kairelatert virksomhet og industri i sentrumsområder. Denne ligger i nødvendigheten av å begrense offentlighetens adkomst til kaiområdene. I dag representerer internasjonale ISPS-krav nye begrensninger på offentlighetens tilgang til havneområdet ved at det etableres høye gjerder som skiller passasjerer og lokalbefolkning. Håndtering av gods representerer en annen sikkerhetsrisiko ved allmenn ferdsel i havneområdene. Byen har til forskjell fra kaiområdet helt andre økonomiske, politiske og sosiale forutsetninger. Allmenn ferdsel og tilgjengelighet er kanskje den viktigste forutsetningen for en aktiv bykjerne. Næringslivet stiller krav om allmenn tilgjengelighet og sentrumsnær parkering. Området mellom kai og by domineres generelt i dag av biloppstilling og parkering, som eksemplifi sert ved de fi re havnene i Landkjenne-prosjektet. Hurtigbåtkaia ligger ofte i nærheten av hurtigrutekaia. Dette utløser et krav om biloppstillingsplasser for kortere eller lengre tid, samt tilrettelegging for hensiktsmessig overgang til buss og taxi. Havnene er områder hvor gods og passasjerer okkuperer det samme rom. I de nye terminalprosjektene i Bergen og Tromsø separeres gods og passasjertrafi kk på ulike nivåer som på en fl yplass. Broer leder passasjerer over godshåndteringsområdene til båtene, og konfl ikt mellom godshåndtering og passasjerer unngås. I de små havnene er dette på ingen måte gjennomførbart, og vel heller ikke ønskelig. Kaiområdene er store dynamiske fl ater hvor gods håndteres og passasjerer ferdes. Det ligger en særegen kvalitet i dette. Til forskjell fra havnebyene i Nord Europa, er havnebyene i Middelhavet kjent for sin multifunksjonalitet. Det er en sameksistens mellom kommersielle soner, turistområder, områder for produksjon og industri, arealer for godshåndtering og passasjerfl yt, men også ”lommer” med boliger, møteplasser og rekreasjon. Byen og havna deler en felles historie. Her er det gjerne eksterne faktorer som har tvunget frem nærheten, som den omliggende geografi ske og topografi ske situasjon. Havnene i mange søreuropeiske byer er ofte nært knyttet til bykjernen, også historisk, som har gitt opphav til havnene. Det fremsettes gjerne en ambisjon om en harmonisk sameksistens mellom kai og by. Ambisjonen er god, men ikke alltid like gjennomførbar. Interessemotsetningene er sterke på mange plan, og det er viktig at dette respekteres hvis kaiaktiviteter skal opprettholdes. I behandlingen av forholdet mellom kai og by må vi unngå den rigide separasjon som ofte har vært tilfelle. Sameksistensen mellom kai og by er bare mulig hvis man forstår forskjellene og de mulige konfl iktene. Samtidig er det viktig å forstå hvor og når sameksistens og utveksling er mulig. Forskjellene er fysiske og romlige, og ligger i den politiske og økonomiske håndtering, så vel som det rent estetiske. I Landkjenne-prosjektet søkes en tilnærming mellom kai og by samtidig som man søker å opprettholde de begrensninger som ligger i kaisonene. De fi re aktuelle havnene er relativt små i målestokk, men anløp av gods og passasjerer er forskjøvet i tid. Dette betyr i så måte at en mulig konfl ikt unngås. Havnene er særdeles viktig for stedenes identitet og er på de fi re utvalgte stedene, relativt sentrumsnære. Det ligger et stort potensial i fl erbruk av kaiområdene og en utveksling mellom tilreisende og stedets befolkning. Alle havnene innehar en usikkerhetsfaktor og en dynamikk, til forskjell fra byens langt mer statiske natur. En havn kan endre fysisk karakter i løpet av timer, i byen skjer fysiske transformasjoner over år. Hurtigrutekaiene er en inngangsportal for de tilreisende, men også et viktig møtepunkt for lokalt reisende. Gjennom arbeidet med Landkjenne-prosjektet, er det søkt å belyse det potensialet som ligger i de tildels udefi nerte og dynamiske områder, en udefi nerthet som innehar nye potensialer. 12 13
Page 1 and 2: LANDKJENNE reisemålets kvalitet Et
Page 3 and 4: RAPPORT LANDKJENNE FASE 1 OG FASE 2
Page 5: SAMMENFATTET UTDRAG RAPPORTSTRUKTUR
Page 9 and 10: 0 10 20 30 40 50 100 FASE 1 STOKMAR
Page 11 and 12: Seppolaberget eppolaberget
Page 13 and 14: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE lokal
Page 15 and 16: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE STOKMA
Page 17 and 18: DET NYE TERMINALBYGGET SETT FRA SJ
Page 19 and 20: FASE 1 PUNKTENE OG OBJEKTENE ANKOMS
Page 21 and 22: Illustrasjoner (øverst) Variasjone
Page 23 and 24: (over) INFORMASJON FRA HURTIGRUTAS
Page 25 and 26: (over) PÅ TERMINALBYGGET I HAMMERF
Page 27 and 28: Ytterst på kaia foreslås en overd
Page 29 and 30: 01 02 05 01 Skjell og lokale tilsla
Page 31 and 32: (øverst) Modellbilde av terminalby
Page 33 and 34: BUSSHOLDEPLASS [HAM] Holdeplass pla
Page 35 and 36: RØRVIK Fase 2 | forprosjekt Som f
Page 37 and 38: PLANGREP [RØR]
Page 39 and 40: 76 GRESSBENKEN [RØR] Perimeter av
Page 41 and 42: 80 SITUASJON 01 > RØRVIKS ÅRLIG B
Page 43 and 44: ”Kirkebakken” er plassrommet me
Page 45 and 46: INNSEILINGSKILTET [SKJ] Skarven ska
Page 47 and 48: STOKMARKNES fase 2 | forprosjekt I
Page 49 and 50: TERMINALEN [SLUSA] [STO]
Page 51 and 52: TERMINALEN [SLUSA] [STO] 101
Page 53 and 54: KALKYLE FASE 2 KOSTNADSKALKYLE FOR
Page 55 and 56: FASE 2 BANNERFORSLAG SKISSER TIL PL

LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?