LANDKJENNE - “Reisemålets kvalitet” - Norsk Form

FASE 1
IDENTITET & STEDSUTVIKLNG
PLANSTRATEGIER
Landkjenne-prosjektet har som ambisjon å adressere
både ankomsten til, og oppholdet på stedet. Hvordan
mottas de reisende ved ankomst, og hva tar de med seg
når de drar? En opplevelse og forståelse av det stedet de
besøker er derfor en viktig forutsetning for utformingen av
de konkrete forslag i Landkjenne-prosjektet.
I utformingen av de konkrete forslag er det viktig å
foreta to vurderinger; den første er å vurdere prosjektet ut i fra de
forutsetninger som er gitt i programmet for prosjektet Landkjenne.
Her står kommunene og Norsk Form sammen om en
målsetting om å adressere og utvikle hurtigrutens anløpssteder
i de tre nordligste fylkene. Hvordan tas de reisende imot, og
hvordan kan vi gi nytt liv til de kaiområder som ikke lenger har
den betydning de en gang hadde? Hvordan kan vi skape en
havn, der passasjerer, godstransport og annet næringsliv skal
kunne fungere side om side? Her har ikke bare kommunene en
interesse, men også det lokale næringsliv og stedets befolkning.
Den andre er å vurdere hva som er av viktighet for
stedet. Hvordan fortoner oppholdet seg på stedet? Hva opplever
de besøkende den korte tiden de tilbringer der, og hva tar de
med seg? Hva er stedets egne interesser og prioriteringer? Hvert
sted har en historie, men hva er stedets bilde av seg selv i dag,
og hvordan kan det skapes nye potensialer for fremtiden? Det
er ikke nødvendigvis en interessekonfl ikt her, men heller en felles
ambisjon. For de reisende er det viktig å ha en opplevelse av de
stedene de ankommer, og stedets egenart og kultur. Det er viktig
at de besøkende opplever å ha ankommet et levende og stolt
lokalmiljø.
STRATEGI 01 >
PUNKTENE OG OBJEKTENE ER PLASSERT LANGS EN SPESIFIKK RUTE.
DETTE LINEÆRE OG OVERSIKTLIGE LAYOUTPRINSIPPET KAN VÆRE MED PÅ Å UTVIKLE OG
AKTIVERE SPESIFIKKE DELER AV STEDER. SOM ER EN LETT TEMATISERBAR STRATEGI.
Landkjenne har som ambisjon å tydeliggjøre den lokale
identiteten til anløpsstedene. Å forsterke og synliggjøre de lokale
aktiviteter vil bidra til å manifestere stedenes identitet overfor
besøkende og lokale. Landkjenne-prosjektet er tenkt å fungere
som en generator for å belyse stedets muligheter og potensialer,
ikke bare pynte på kaiene.
De fl este av havnene domineres i dag av store terminalbygg
for håndtering og lagring av gods. Hurtigruta transporterer
betydelige mengder gods i tillegg til passasjerer. I tillegg
mottar også alle havnene lastebåter. Ofte er hurtigbåtanløp lagt
til samme kai, eller i nærhet til Hurtigrute kaia. Overgang til buss
og taxi er ved fl ere av stedene i kaiområdet eller i nærliggende
område. Dette betyr at det samme området fasiliteter en rekke
aktiviteter; fra håndtering av store containere som sendes med
lastebåt, til håndtering av stykkgods på Hurtigruta og betydelig
persontrafi kk ved ankomst av hurtigbåt eller Hurtigrute.
Selv om det til tider er betydelig trafi kk i kaiområdene,
er stedets kommersielle og kulturelle aktiviteter lagt til andre
områder. Kaiområdene domineres generelt av store arealer uten
omliggende publikumsfunksjoner.
I Landkjenne-prosjektet har vi utforsket muligheten som
ligger i en betydelig persontrafi kk i kaiområdene, og overgang
fra båt til buss og bil. Landkjenne har to hovedmålgrupper. Den
ene er reisende med hurtigruten – reisende som ofte ankommer
stedet for første gang, uten kjennskap til stedet. Den andre
er stedets befolkning – de som har sitt daglige virke på stedet,
og som benytter lokale transportmidler som hurtigbåt og buss
i tillegg til hurtigruta. Det ligger et stort potensial i møtepunktet
mellom disse.
STRATEGI 02 >
PUNKTENE OG OBJEKTENE ER PLASSERT PÅ ET DEFINERT FELT. DETTE FELTET KAN VÆRE
ET SPESIFIKT DEKKE ELLER ET REGULERT OMRÅDE PÅ ET STED.
Kaiene i Rørvik, Skjervøy og Hammerfest er knutepunkt
for sjøgående og landgående transport, både av gods og passasjerer.
I dette ligger et potensial for fasiliteter for to brukergrupper;
de reisende med Hurtigruta og lokalt reisende med hurtigbåt
og buss.
I tillegg søker Landkjenne-prosjektet å belyse nye
bruksområder for kaiene, og å introdusere muligheten for nye
programmer og funksjoner i overgang mellom kai og by. Kaiene
har et potensial som møteplass for reisende og stedets befolkning,
og et potensial for rekreasjon og temporære aktiviteter. I
kaiområdenes endring over relativt korte tidsrom ligger muligheten
for temporære program og aktiviteter.
STRATEGI 03 >
PUNKTENE OG OBJEKTENE ER PLASSERT STRATEGISK INN I EN HELHETLIG KONTEKST.
PUNKTENE HAR DIREKTE RELASJONER TIL AKTIVITETER PÅ STEDET. HELHETEN AV PUNK-
TENE KAN KUN LESES SAMMEN MED KVALITETENE PÅ STEDENE.
Den overordnede strategi på den store skala kan defi neres i fi re
hovedpunkter: ruta, plassene, punktene og feltene.
Ruta – promenaden
Ruta er med på å etablere bevegelsesmønstre mellom kaia
og sentrum. Langs denne ruta etableres attraksjoner i tillegg til
de eksisterende. Ruta er et naturlig bevegelsesmønster for de
besøkende, men samtidig ønskes det å forsterke lokal trafi kk
langs denne.
Plassene – dekkene
Plassene er i all hovedsak etablert med tanke på å forsterke det
lokale miljø, men vil i form av dette, også kunne tilby opplevelse
for de besøkende; en opplevelse av et aktivt lokalmiljø.
Punktene – objektene
Punktene er i stor grad stedsspesifi kke, og er nært knyttet
til stedets særegenhet og historie. Det ansees som viktig å
forsterke og å fremvise den lokale identitet. Dette er viktig både
for stedsutvikling, men også som et tilbud og en attraksjon for de
besøkende.
Feltene - territorier
Feltene er defi nert av materialitet og program. Gjennomgående
materialer skaper en romlig kontinuitet i tidligere oppdelte rom.
Feltene er programmert for å aktivisere rommene. Publikumsfunksjoner
er med på å befolke rommene, og bringer aktivitet og
liv. Programmeringen er viktig for å unngå ”tomme rom”.
For hvert av de fi re stedene er den urbane strategien tilpasset
stedets unike situasjon. (se illustrasjoner under)
STRATEGI 04 >
ETT AV PUNKTENE/OBJEKTENE ER DOMINANT OG KRITISK I FORHOLD TIL Å FÅ ET STED
TIL Å FORSTÅS OG OPPLEVES HELHETLIG. PROGRAMMERING AV OBJEKTET OG DETS
FORHOLD TIL OMGIVELSENE ER KRITISK.
14 15