Nytt norsk kirkeblad nr 8-2005 - Det praktisk-teologiske seminar

NNK - INNSPILL
praksis. I likhet med den katolske kirken
aksepteres f.eks. ikke skilsmisse og
gjengifte. I møte med aktuelle etiske
utfordringer kan en få dette megetsigende
svaret: ”Et interessant spørsmål. Dette må
kirken tenke over i et par hundre år.” For de
utålmodige er slike svar grusomt provoserende,
samtidig understrekes det at
kirkens identitet er knyttet til historisk
kontinuitet og videreføring av tradisjoner.
Luther var ingen tålmodig mann. Han
handlet tydelig og raskt når han var
overbevist om at tradisjonen sto i veien for
sannheten. I en luthersk sammenheng er det
ikke kultur for å spekulere i to hundre år.
Men fra Den norske kirke opplever vi gang
på gang det megetsigende svaret i møte
med nye spørsmål: ”En interessant
utfordring. Dette må vi tenke over i tjue år
(eller tredve – førti år). Men etter en
tilstrekkelig lang tenketid virker det som
om kirkens normer åpner for ganske mye
der det før var stengt. Leer-Salvesens bok
gir etter min mening god innsikt i hvordan
denne balansekunsten mellom tradisjon og
fornyelse fungerer.
Boka har fått meg til å stille kritiske
spørsmål ved Den norske kirkes håndtering
av etiske spørsmål. Hvorfor har klare teologiske
premisser en holdbarhetsdato på om
lag en generasjon? Hvorfor er det så lite
slitestyrke i det som framstår som solide
teologiske resonnementer? Hvorfor er det
nødvendig å bruke så lang tid på å endre
standpunkt hvis den nye oppfatningen er
etisk forsvarlig? Hvorfor er det en kirkelig
dyd å være så tålmodig? Hvorfor er det så
stor forskjell mellom det en møter av råd i
sjelesorgens rom og det som en hører fra
prekestolen?
22 NYTT NORSK KIRKEBLAD NR. 8/2005
De intervjuede prestene fastholder med
tydelighet de sentrale dogmene om Jesus
som Guds sønn, frelse og legemlig oppstandelse.
Men når de skal håndtere aktuelle
etiske spørsmål blir det noe uforløst og
uferdig over samtalen. Det er få som har
frimodig tillit til eget ståsted, i stedet
strever de fleste med å finne fram mellom
dilemmaene de møter i kirkens hverdag.
Det teologiske verktøyet gir ikke klarsyn
og utsikt, men det virker som om det
tåkelegger landskapet og gjør det hele
vanskelig.
Det er grunn til å tro at Den norske kirker
ankerkjenner to syn i homofilispørsmålet i
løpet av 2006. Noen vil si at dette har vært
en nødvendig modningsprosess, og at
mange har hatt behov for alle årene i tenkeboksen.
Boka ”Moderne prester” utfordrer
etter min mening til å gjennomtenke
hvordan kirken kan komme til rette med
nye etiske og teologiske problemstillinger.
Uavhengig av teologisk ståsted synes det
som om særlig homofilsaken har vært
utarmende. I framtida må vi finne bedre
måter å håndtere slike utfordringer. Det må
bl.a. bety en fornyet refleksjon over
premissene for den etiske diskurs i en
luthersk tradisjon, og en klargjøring av
forholdet mellom bibelsyn og allmennetisk
argumentasjon i den kirkelige samtale.
Jeg dro rett fra Egypt til årets Kirkemøte på
Lillehammer. Mange av delegatene hadde
gruet seg til å måtte behandle lærenemdas
uttalelse om homofilsaken. Men nemda har
behov for enda mer tid, og saken var utsatt.
På Kirkemøtetets første dag fikk vi høre et
tydelig innlegg fra Arne Grønningsæther
der han klart ga uttrykk for sin utålmodighet
med Den norske kirkens håndtering