Nytt norsk kirkeblad nr 8-2005 - Det praktisk-teologiske seminar

magasin
NNK-MAGASIN
Frivillighet og tvang i
prostitusjon og menneskehandel
Av Guri Tyldum
Det har i løpet av de siste tre årene vært en
ganske kraftig endring i hvordan
menneskehandel fremstilles i media og
andre steder. Tidligere var det sterk fokus
på tvangsprostitusjon, og ordet ”sex-slave”
var hyppig brukt. I dag er bildet noe mer
nyansert, og en større og mer sammensatt
gruppe individer fremstilles som ofre.
Likevel er det en lang vei å gå før vi har en
enhetlig og virkelighetsnær forståelse av
hva vi egentlig mener med menneskehandel.
Problemet er som følger: Alle er enige om
de ekstreme og grove sakene der kvinner
med grov tvang blir tvunget til å selge sex
etter vold og trusler, og blir fratatt pengene
sine. Uklarhetene oppstår ved tilfeller hvor
det ikke nødvendigvis er snakk om en
eksplisitt og uttalt tvang fra overgriperens
side, men om andre mer indirekte former
for tvang; for eksempel manipulasjon,
forledelse og utnytting av en sårbar
situasjon eller maktposisjon, som i følge
internasjonale konvensjoner skal faller
innenfor menneskehandelsbegrepet1 .
Det er stort sett en teoretisk og for så vidt
prinsipiell enighet om at frivillighet ikke er
noe godt begrep å bruke for å avgjøre om
det dreier seg om menneskehandel i prostitusjon.
Det sentrale er hvorvidt de
prostituerte har vært utsatt for utnytting.
Like fullt ser vi stadig en fremstilling av
ofre for menneskehandel hvor det
fokuseres på kjennetegn ved kvinnene og
1. Det internasjonale samfunnet kom til enighet om en definisjon av menneskehandel i den såkalte
”Palermo protokollen” i 2000.
NYTT NORSK KIRKEBLAD NR. 8/2005 9