Nytt norsk kirkeblad nr 8-2005 - Det praktisk-teologiske seminar

meg litt ”høy”, og veldig raskt har jeg mye
– som regel for mye på hjertet.
To temaer blandt tekstens mange.
På denne dagen ville jeg derfor (klok av
skade) valgt å la både filioque striden,
kirkeskismaet, logosteologi og
formuleringer i Den nikenske trosbeskjennelsen
være et tema for senere fordypninger,
og istedet konsentrert meg om et
sentralet tema:
Ordets betydning i livene våre
Ord og tanker er også skapt.
I ord og lignelser forteller teksten oss at alt
er skapt av Gud, også ordet.
Johannesprologen tvinger oss til å se
likheter med og paralleller til skapelsesberetningen,
slik den står nedskrevet i 1.
Mosebok. Men i motsetning til skapelseshistoriene
i Det gamle testamentet
fremhever Johannesevangeliet også ”ordet”
som noe som er gitt oss av Gud.
Kanskje går det an å kalle Johannesprologen
for en type skapelsesfortelling
som tilføyer nye og også immaterielle
verdier til alt det gudeskapte konkrete.
Ordet er et av de redskapene Jesus brukte i
sitt liv og virke på en så god måte at det er
skrevet bok om han i en tid hvor biografier
ikke var vanlig å utgi. Framheving av ordet
som virkemiddel peker på Jesus selv.
Det er ikke bare fisker, fugler, dyr eller
mennesker som er blitt skapt, men også
ordet.
Ordet som er godt og som bringer lys.
Ordet som utgangspunkt for gode tanker,
men også for gode handlinger.
Ordet bør ikke bare forståes som Guds ord
til oss, men like mye som en beskrivelse av
sider ved samhandling mellom mennesker.
GUDSTJENESTEFORBEREDELSE
Er mange ord da av det gode?
”Som lutherske prester står vi i en ordrik
tradisjon som i for liten grad har tatt
innover seg levd liv og erfaring”, vil mange
hevde i dag. Protestantismen var i sin
opprinnelse en bevegelse som først og
fremst satset på ordet, og ikke på bilder
eller handlinger, som veien til kontakt
mellom Gud og mennesker, (Tarald
Rasmussen, KULTs skriftserie nr. 53
Norges forskningsråd, 1996). På sett og vis
har ordet som virkemiddel i forkynnelse og
evangelisering noen ganger også kommet
til å framstå i et slags motsetningsforhold
til konkrete nestekjærlige handlinger.
Trolig er det slik at organisasjoner som
Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon blir
elsket nettopp fordi de prater relativt
mindre, og legger større vekt på å handle.
Ord må ledsages av handling
Ordet, forstått som det gode og byggende,
kan også misbrukes og forringes, og i
ytterste fall bli destruktivt dersom det ikke
ledsages av handling i det levde liv.
Jesus mestret det å ledsage sine egne ord
med handling. Vi andre gjør ikke bestandig
det. Likevel må det være et mål for oss at
alle kristelige, gode og velmenende ord
ikke tillates å leve et isolert liv, men alltid
forsøkes integrert i det levende liv. Vi
trenger med andre ord å forsøke å leve som
vi lærer. Først da kan”ordet ta bolig i oss” .
Hans egne tok ikke imot han
”Juleordene” handler om lys og kjærlighet.
Og i noen få dager fyller vi livene våre med
fellesskap, gaver og barnlig glede.
Jula er god, men den er også sårbar fordi
ikke alle har noe fellesskap, ikke alle får
noen gaver eller føler noen glede.
NYTT NORSK KIRKEBLAD NR. 8/2005 31