Nytt norsk kirkeblad nr 8-2005 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 8-2005 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 8-2005 - Det praktisk-teologiske seminar
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GUDSTJENESTEFORBEREDELSE<br />
1. Søndag etter Kristi åp. dag<br />
15 januar 2006<br />
Prekentekst: Joh 1,29-34;<br />
Lesetekster: Jes 12,1-6; Ef 1,7-12<br />
Av Elisabeth Tveito Johnsen<br />
Etter fødsel kommer dåp<br />
Julen er tilbakelagt. Vi har feiret Jesu fødsel<br />
i landets mange kirker. Vi har sett barn og<br />
voksne dramatisere Jesusbarnet sammen<br />
med Maria og Josef, hyrder, engler og<br />
vismenn. <strong>Det</strong> slår meg at julekrybben med<br />
alle dens aktører ligner på hvordan nybakte<br />
foreldre får besøk av slekt og venner etter<br />
at de har fått en liten sønn eller datter. Folk<br />
kommer med gaver og andre kommer med<br />
mat. Alle som en lovpriser de hvor vakkert<br />
det lille barnet er.<br />
Når gjestene har gått og ting har roet seg litt<br />
ned begynner de fleste foreldre i Norge å<br />
planlegge barnedåp. Tiden har kommet for<br />
den første offentlige fremvisningen av<br />
barnet. Nå er det ikke lenger kun den<br />
nærmeste familie som skal få se sønnen<br />
eller dattera. Barnet skal bæres inn i kirken<br />
og bli vist frem for alle som er tilstede.<br />
Kirkeåret er på sett og vis bygd opp etter<br />
samme lest. Ikke lenge etter at Jesus er født<br />
blir Jesus døpt. <strong>Det</strong> er ikke Maria og Josef<br />
som bærer Jesus frem, men Johannes. Han<br />
har ropt ut at Jesus er på vei, og han har<br />
gjort stiene rette slik at alt ligger til rette når<br />
Jesus kommer.<br />
Er det mulig å tenke på Johannes som en<br />
slags fadder? <strong>Det</strong> er ofte en annen enn<br />
foreldrene som bærer barnet til dåpen.<br />
44 NYTT NORSK KIRKEBLAD NR. 8/<strong>2005</strong><br />
Fadderen får æren av å være den første som<br />
sier i full offentlighet hvem barnet er.<br />
Johannes har fadderens rolle som den som<br />
sier hvem barnet er. Johannes som er den<br />
første som sier hvem Jesus er.<br />
Jesus som Guds sønn<br />
Hva heter barnet? Hvem er Jesus? ”Se, der<br />
er Guds lam” og ”Han er Guds sønn” svarer<br />
Johannes. Jesus er ikke Maria og Josefs<br />
barn lenger. Johannes svar betoner Jesu<br />
guddommelighet. Identiteten som blir<br />
tillagt mest vekt er Jesu tette relasjon til<br />
Gud. Jesus er Guds lam og sønn. <strong>Det</strong> skal<br />
ikke være tvil om at Jesus er kommet til<br />
menneskene fra Gud og at Jesus selv er<br />
Gud.<br />
<strong>Det</strong>te er karakteristisk for Johannesevangeliet.<br />
Jesu guddommelighet vektlegges og<br />
utdypes helt inn i fortellingen om Jesu<br />
lidelse og død, og kulminerer med Jesu<br />
mektige ord på korset: “<strong>Det</strong> er fullbrakt!”<br />
Johannesevangeliet fremstiller Jesus som<br />
temmelig suveren. Jesus tviler ikke på sin<br />
oppgave og han er ikke redd for døden.<br />
Jesu menneskelighet er om ikke<br />
fraværende, så veldig svekket i forhold til<br />
de synoptiske evangeliene.<br />
Er det denne guddommelige Jesus kirka<br />
ønsker å formidle i åpenbaringstiden?<br />
Tekstrekkene kan tyde på det. Alle evangelietekstene<br />
fra og med Kristi åpenbaringsdag<br />
til og med 3.søndag etter Kristi<br />
åpenbaringsdag er hentet fra Johannesevangeliet.<br />
<strong>Det</strong> kritiske spørsmålet er hvorvidt<br />
åpenbaringen av Jesus i åpenbaringstiden<br />
blir for guddommelig? Bildet som lett kan<br />
danne seg på bakgrunn av prekentekstene<br />
er at Jesus var på besøk på jorda, men at<br />
han ikke var særlig menneskelig. Dersom