Dysleksi og selvoppfatning(1 677kb) - Dysleksiforbundet

Når en i spesialpedagogisk sammenheng ser nærmere på lærevansker, brukes ofte en medisinsk
orientert tilnærming. Da skiller en gjerne mellom årsaksforhold, symptombeskrivelser og forslag
til tiltak/behandling. Med årsaksforhold forstår en medfødte biologiske forhold, knyttet til
hjernen og sentralnervesystemets oppbygging. Sammenhengen mellom hjernens funksjoner og
bearbeiding av informasjon er knyttet til læringsprosesser, og betegnes som kognitive forhold.
Med symptombeskrivelser forstår en observerbare og målbare utslag av funksjonene i disse
områdene, eller det en betegner med fagtermen atferd. Teorier knyttet til fenomenet dysleksi kan
på bakgrunn av dette grovt klassifiseres innenfor tre kategorier; biologiske, kognitive og/eller
atferdsmessige forhold. Felles for dem alle er at de bygger på bestemte kjennetegn som forbindes
med dysleksi.
Biologisk tilnærming
Med biologiske forhold menes grunnleggende, medfødte, fysiologiske forhold knyttet til
strukturer i hjerne og sentralnervesystem. Teknologisk utvikling har gjort det mulig å undersøke
hvilke deler av hjernen som er i aktivitet i forbindelse med språklig bearbeiding. Dette har blant
annet blitt gjort gjennom å undersøke blodgjennomstrømming (positron emission tomography –
PET ), oksygeninnhold i blodet (functional magnetic resonance imagin – fMRI) eller endringer i
magnetiske felt (magnetoencelphalography – MEG) ( Best, M. and Demb, J.B., 1999; Høien &
Lundberg, 2007). Disse undersøkelsene har ført til kunnskap om at det finnes forskjeller i
hjernestrukturene hos mennesker med og uten dysleksi. I det følgende vil jeg gi en kort
framstilling av ulike teorier knyttet til biologiske forhold.
Cerebellum deficit theory
Teorien beskriver dysleksi som en følge av biologisk feilutvikling i lillehjernen (cerebellum).
Lillehjernen er kjent som ”kontrollør” av motoriske prosesser som er involvert i læring og
automatisering av motoriske ferdigheter. I følge Nicholson og Fawcett (1999), er lillehjernen
involvert i alle typer ferdigheter, enten de er motoriske eller kognitive, og dermed også språklige
ferdigheter. Nicolson & Fawcett (1999) har, gjennom å undersøke tradisjonelle symptomer på
dysfunksjoner i lillehjernen (dystoni, ataksi ), påvist at barn med dysleksi, sammenlignet med en
kontrollgruppe, hadde dårligere utvikling av automatiserte ferdigheter knyttet til motoriske
aktiviteter. Utføringen var altså dårligere både for lese- og skriverelaterte oppgaver og for andre
27