Dysleksi og selvoppfatning(1 677kb) - Dysleksiforbundet

3.1 Selvoppfatning
Alt det vi mennesker tror, føler og vet om oss selv får på en eller annen måte betydning for læring
og utvikling i vid forstand. Vi gjør alle valg som henger sammen med hva vi tror vi kan mestre.
Mangler vi tro på egne ressurser, blir vi mindre motivert, yter mindre innsats og har mindre
utholdenhet i motgang. For elever i skolen vil dette få konsekvenser for læringsatferd og
skoleprestasjoner. For arbeidstakere vil det få konsekvenser for atferd og innsats knyttet til deres
arbeidsoppgaver. Kunnskap om hvilke prosesser som inngår i menneskets selvoppfatning er
derfor et viktig ledd i det å forstå menneskelig atferd i alle typer prestasjonssituasjoner.
Sosialpsykologien med symbolsk interaksjonisme og sosial læringsteori kan, slik jeg ser det,
bidra med troverdige og forståelige forklaringer på menneskelig atferd i prestasjonssituasjoner.
Selvoppfatningsbegrepet
I teori om selvoppfatning opereres det med flere ulike tilnærminger til fenomenet selvoppfatning
(Rosenberg, 1979; Bandura, 1986). Begrepet selvoppfatning er vidt og brukes ofte synonymt med
uttrykk som selvbilde og identitet. De samme begrepene tillegges ofte ulik betydning, alt etter
hvilke psykologiske funksjoner og fenomener som forsøkes beskrevet.
I symbolsk interaksjonisme beskrives mennesket som på en og samme tid å være et aktivt
«subjekt» og et observerende «objekt» (ser seg sjøl fra utsida). Mead (1934) skilte mellom et
bevisst selv og et ubevisst selv. Det objektive, bevisste selvet blir til ved at vi observerer andres
reaksjoner på oss selv, og lever oss inn i hvordan andre vurderer oss. Vi speiler oss i andres
reaksjoner på oss selv. Det subjektive, ubevisste selvet er et område vi er mindre i stand til å
oppfatte. Når barnet først har dannet seg en forestilling om seg selv, et selv-begrep, synes dette
både å virke inn på dets handlinger og hvilke mennesker det velger å speile seg i. Det synes
dermed å utvikles et mønster i barns reaksjoner på egne handlinger, og det kan oppstå
selvforsterkende gode versus vonde sirkler. På denne måten vil oppfattelsen av selvet påvirke
menneskers atferd, og bli en sentral faktor i menneskelig motivasjon. På den ene siden har det en
grunnleggende tendens til å ville forsvare sin etablerte selvoppfatning, og på den andre siden
søker det i retning av det ideale selv (se også s.59).
49