Dysleksi og selvoppfatning(1 677kb) - Dysleksiforbundet

skriveferdighetene (Bakker, 1990; Robertson, 2000). Vansker med å lære å lese kan derfor
skyldes svikt i høyre, venstre, eller begge hemisfærene.
Informasjonsprosesseringsteori
Datateknologiens inntog førte til andre perspektiver på kognitiv virksomhet, og påvirket i sin tur
også synet på lese- og skriveprosessen. Informasjonsprosessering beskrives av Athey (1971) på
denne måten: Informasjonsteori opererer innenfor et åpent system som har som sine komponenter
et input-system, hjernekanalkapasitet (modaliteter), et lagringssystem, programmer for koding av
informasjonen som blir lagret og et output-system. Elvemoe overfører dette til lesing:
Input-systemet = sansene som tar i mot de skrevene ordene som skal leses.
Hjernekanalkapasitet = hjernekanaler som brukes ved lesning samt disses kapasitet
(hovedsakelig visuell og auditiv kanal)
Lagringssystemet = minnelagrene som er i aktivitet under lesning.
Kodingsprogrammer = prosessene/poerasjonene som omformer inputs og overfører dem
fra et minnelager til et annet.
Output-system = artikulasjon til høytlesing.
(Elvemoe, 2000)
Ut fra et kognitivt perspektiv blir da lærevansker en svikt i ett eller flere ledd i et slikt
prosesseringssystem. For lesing betyr dette at bearbeidingen av informasjonen begynner i det
øyeblikket de ytre stimuli når øyet. Informasjonen omformes og overføres på ulike nivåer inntil
det ferdige resultatet foreligger. Med ståsted i ideen om kognitiv prosessering, finner vi ulike
aspekter ved beskrivelsen av dysleksi.
Fonologisk svikt
Det mangler fortsatt mye kunnskap om hvilken kognitiv bearbeiding som er nødvendig for å
kunne lese eller skrive. Det ser imidlertid ut til mange elever med dysleksi har problemer med de
fonologiske eller lydmessige prosessene som er nødvendige for å kunne avkode. Elevene har
vansker med å omforme bokstavtegn til lyder som hører sammen med bokstavene. De har også
problemer med å løse andre typer fonologiske oppgaver, for eksempel identifisere og manipulere
33