Dysleksi og selvoppfatning(1 677kb) - Dysleksiforbundet

“If dyslexia is to be represented as a neuro-developmental syndrome with a basis in the
brain, should explanations be confined to the biological level? Absolutely not. They may
start, but not stop there.” (Frith, 1999)
Hun peker på at det finnes et betydelig sprang mellom hjerne og atferd, og at miljørelaterte
forhold ofte vil påvirke det kliniske bildet. Hun argumenterer for at biologiske fakta om dysleksi,
som for eksempel post-mortem anatomiske studier og studier av levende hjerner via teknologisk
utstyr, er svært forskjellig fra atferdsmessige fakta, og at årsaksforklaringene av den grunn ofte
blir av hypotetisk karakter.
Asbjørnsen (2002) viser til noe av det samme i det han minner om at en i dysleksiforskningen
hele tiden opererer med modeller, og at det hele tiden er en fare for at vi blander argumenter og
konklusjoner. Han oppsummerer at det innefor forskningsmiljøene er enighet om at dysleksi er
forårsaket av mindre biologiske avvik. Men han sier videre at biologiske årsaksforhold kan gi
opphav til ulike former for kognitive forstyrrelser. Det kan dermed være et en-til-en forhold
mellom en biologisk feilutvikling og en kognitiv forstyrrelse. Men et avvik i en hjernestruktur
kan også gi opphav til svikt i flere kognitive systemer/funksjoner, eller avvik i flere strukturer
kan samlet framtre som en form for kognitiv svikt. Følgene av dette er at enten en eller flere
former for dysfunksjoner i hjernen kan gi opphav til samme symptom: dysleksi. På samme måte
finnes det komplekse sammenhenger mellom grunnleggende kognitive ferdigheter og
atferdsbaserte symptomer. Leseferdighet er en svært kompleks form for atferd. Til tross for
forsøk på å avgrense atferden (fonologiske ferdigheter, rettskriving, etc.), handler dette likevel
om atferd som henger sammen med ulike kognitive delprosesser (persepsjon,
mønstergjenkjenning, hukommelsesfunksjoner, etc.) Asbjørnsen (2002) framholder dette som en
forklaring på hvorfor det er så vanskelig å finne den genetiske koplingen i dysleksi og sier at når
det på atferdssiden er en åpenbar familiær opphopning, kan den genetiske komponenten være
knyttet til en kognitiv svikt som ikke er direkte reflektert i det atferdsmessige symptomet som blir
registrert (Asbjørnsen, 2002).
Selv om det er konsensus om at dysleksi har en biologisk basis, handler det også om et kulturelt
fenomen. Dette skaper i følge Frith(1999) et paradoks, siden biologi og leseferdighet hører
hjemme på to helt forskjellige områder. Utviklingen av den menneskelige hjerne skjedde ikke
39