restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Recommendations

Info

i større omfang enn hva som har vært gjort tidligere. Dette er i tråd med flere internasjonale trender og retningslinjer (se kap. 12 i kriminalomsorgsmeldinga). I St. meldinga blir det også drøfta hvem som har ansvaret for å iverksette RJ (se s. 164 i meldinga). Det er ikke entydig, men konklusjonen er at regjeringen vil arbeide for “å tilby Restorative Justice-tiltak på alle stadier av straffeforfølgning og straffegjennomføring” (s.165). I Verdals prosjektet er målsettingen å finne ut hvordan Restorative Justice kan anvendes i fengslet. Tankegangen er at jo tidligere man kan begynne med de gjenopprettende prosessene, jo større er muligheten for å lykkes i dette arbeidet. Dette gjelder både det å gjenopprette skader og relasjoner mellom de berørte partene. Det er viktig å understreke at ansatte i fengslet ikke følger de innsatte etter at de har sonet sin dom, men overlater oppfølgende møter til andre aktører i hjelpeapparatet som konfliktrådet, kriminalomsorgen eller kommunen. Med andre ord har det i dette prosjektet vært viktig å få til et felles samarbeid med aktører utenfor fengslet. Det å bruke RJ i fengsel er en utfordring i forhold til fengselsbetjentrollen. Dette blir ikke bare et forsøk om nye reaksjonsmåter, men også en måte å utprøve en ny fengselsbetjentrolle. I dette prosjektet er det brukt fengselsbetjenter som er har meglerutdanning fra konfliktrådet som meglere. Dette stiller en rekke både etiske og fagpolitiske spørsmål som det er av interesse å finne ut av. For eksempel har det i dette prosjektet vært en diskusjon om betjenter skal megle i uniform eller ikke. I MILprosjektet (Eggen 2007), som står for megling i lokalsamfunn, benyttet politiet uniform ved megling med gode resultater. Hovedspørsmålet i denne forbindelsen er om RJ utfordrer nøytraliteten til meglerne i fengslet når det er betjenter som foretar meglingen. Larsen (2008) stiller en rekke relevante spørsmål i denne forbindelsen. For eks. spør han om: Skal vi begynne å fokusere mer på offeret i løpet av soningen? 11
Hvem skal ”overvåke” møtet og hva blir kontaktbetjentens rolle i dette? Er det spesialister utenfra som skal drive denne formen for virksomhet? Hva slags kompetanse trenger en betjent for å kunne drive med dette? Hva blir sammenhengen med miljøarbeidet og den generelle rehabiliteringen? Hvordan skal man informere om og organisere slike møter? Det er også flere relevante spørsmål som kan stilles. Verdal fengsel har innsatte med relativt korte dommer og er et ”åpent fengsel”. Med andre ord er det relativt milde straffer som er gitt, noe som etter vår mening gjør det mer sannsynlig at man kan lykkes i rehabiliteringsarbeidet. Man har noe erfaring fra slikt arbeid i Norge, bl.a. i Bergen fengsel og Arendal fengsel (Hydle 2008). Med unntak av forsøket i Bodø (Grav 2009) har vi ikke erfaring fra å involvere fengselsbetjenter i megling her til lands, og det å skille mellom ulike typer konflikter. Dette trenger vi erfaringer og dokumentasjon av. Det er også grunn til å anta at fengslet er en arena hvor det er større mulighet til å få til endring enn andre steder. En dom og et fengselsopphold kan sees på som en kritisk hendelse i både den innsatte og omgivelsenes liv. Vi vet fra sosialpsykologien at mennesket har større muligheter for endring i slike situasjoner. Det er derfor av interesse å evaluere dette prosjektet for å finne ut nærmere om man kan utnytte denne situasjonen på en konstruktiv måte i rehabiliteringsprosessen til den innsatte og andre involverte parter. Nærmere om forsøket ved Verdal fengsel En hovedutfordring for kriminalomsorgen i Norge er at man ikke har nok kompetanse for hvordan vi skal rehabilitere innsatte i norske fengsel. Problemet er gjengangerne som ikke kommer ut av ”runddansen” mellom kriminalitet, rus og soning. Både politikere og forskere etterlyste en kartlegging av innsattes behov i norske fengsler. Ved Verdal fengsel har man startet opp med dette arbeidet (se vedlagte kartleggingsskjema). Kartleggingen gir interessante opplysninger som det er av interesse å følge opp for å se om en mer planmessig oppfølging av innsatte muliggjør en bedre rehabiliteringsprosess. 12
Page 1 and 2: Et prosjekt om samhandling, konflik
Page 3 and 4: Innhold Evaluering av forsøket med
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 7 and 8: Innledning Kriminalomsorgen var et
Page 9 and 10: for at det ikke ansatte skal komme
Page 11: denne (samfunnsstraff, betinget dom
Page 15 and 16: Metodisk tilnærming Designet som v
Page 17 and 18: Presentasjon av funn fra kartleggin
Page 19 and 20: Innsatte og yrkesaktivitet Skiller
Page 21 and 22: det er spesielt de yngste innsatte
Page 23 and 24: Det er også eksempel på at samarb
Page 25 and 26: Funnet her i overensstemmelse med d
Page 27 and 28: kommer inn. Verdal fengsel represen
Page 29 and 30: Konflikter og bruk av Restorative J
Page 31 and 32: fengslet osv. . I et rehabilitering
Page 33 and 34: den andre parten i straffesaken. He
Page 35 and 36: Konklusjon og avslutning Kartleggin
Page 37 and 38: sted å bo, kan lese, skrive og reg
Page 39 and 40: For å få svar på spørsmålene o
Page 41 and 42: Litteratur Bolman, L. G. & Deal, T.
Page 43 and 44: Har du behov for hjelp til å behol
Page 45 and 46: OFF.KONTOR/ NAV ENIGHET VENNER SAMH
Page 47 and 48: Hvorfor Restorative Justice? Da vi
Page 49 and 50: Samarbeidet med Konfliktrådet Det
Page 51 and 52: den innsatte allerede ved innkomst.
Page 53 and 54: Vi mener også at det tverrfaglige
Page 56 and 57: Sluttrapport Prosjekt ”Løslatels
Page 58 and 59: ungdomskontakten i kommunen. Husrom
Page 60 and 61: odd hos slektninger og noen få har
Page 62 and 63:
REGISTRERTE SAKER I PROSJEKTET REST
Page 64 and 65:
SAK 12 Innsatt og lensmann Nord-Tr
Page 66 and 67:
Saken oversendt konfliktrådet i He
Page 68 and 69:
Meglet av oss Uniform SAK 34 Innsat
show all

restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?