restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

for bistand på sentrale områder under eller etter soning (se vedlegg 1). I kartleggingsskjemaet
blir den innsatte bedt om å svare om sin situasjon i forhold til arbeidssituasjon, om de har
saksbehandler hos NAV, bolig, økonomi, rus, konflikter, helse, framtidsutsikter og om de har
en individuell plan. Etter som man i dette prosjektet er spesielt opptatt av om de innsatte har
konflikter og i tilfelle hvilke, blir dette kartlagt spesielt. Vi kommer tilbake til resultatene
lenger bak.
Skal man følge opp intensjonene i kriminalomsorgsmeldinga utfordrer det de ansatte i
fengslet ikke bare i hvordan man betrakter straff, men også den rollen ansatte i fengslet har. I
dette prosjektet blir det lagt vekt på å kartlegge og megle i konflikter som innsatte har (disse
kommer fram i kartleggingsarbeidet ved inntak). For at dette ikke skal føre til rolleforvirring
blir det viktig å avklare hvilke konflikter ansatte i fengslet skal arbeide med og hvilke det
sivile samfunn skal megle i.
Prosjektet utfordrer og omdefinerer den tradisjonelle betjentrollen i fengslet. I forsøket i
Arendal fengsel har man helt bevisst hentet inn nøytrale meglere utenifra (fra konfliktrådet) i
sitt forsøk med RJ (se Hydle 2008). I Bodø (Grav 2009) har friomsorgen meglet selv og ikke
samarbeidet med konfliktrådet. I forsøket ved Verdal fengsel har man valgt en
mellomløsning. I de saker hvor innsatte rapporterer at de har konflikter og ønsker megling
blir RJ-metodikk brukt. Men det vil bli gjort en arbeidsdeling mellom fengslet og
konfliktrådet om hvem som megler i hvilke saker. Det er grunn til å understreke at i alle saker
er det utdannede konfliktmeglere som megler, men i saker hvor det er mellom en innsatt og et
offer er det konfliktrådet som har saken. I andre konflikter vil betjenter med meglerutdanning
gjennomføre meglingen.
For å oppfylle tilbakeføringsgarantien og sikre tilbakeføring til lokalsamfunnet krever dette at
alle involverte parter arbeider mot felles mål, og at de kan utfylle hverandre. Tankegangen er
at ved å arbeide konstruktivt med RJ i fengslet kan man legge grunnlaget for rehabilitering av
de innsatte. Det er naturlig at konfliktrådet blir trukket inn som en samarbeidspartner i
prosjektet. Dette av både praktiske og ideologiske årsaker. Rent praktisk ved at konfliktrådet
megler i saker som involver den innsatte og offer for handlingen, og at konfliktrådet følger
opp saker som det har vært megling i fengselet i det sivile samfunnet etter endt soning. Dette
7