restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Innledning
Høsten 2007 var vi på stormøte kurs i regi av Konfliktrådet. Christine hadde da akkurat
blitt megler og Bente skulle på neste meglerkurs. Vi fikk begge idèen om prosjektet på
stormøtekurset. Erfaringene våre tilsa at dette var det behov for. Vi tenkte først og
fremst på å tilby de innsatte et møte med offeret, men også på tilrettelagte møter
mellom innsatte og pårørende med åpning for å ta med flere i samme møte. Altså
stormøter.
Det tok ikke lang tid før prosjektskissen var klar, og Fylkesmannen kom fort på banen (se
under avsnittet finansiering). Vi hadde et stort fokus på samarbeid med andre etater, og
ut ifra det satte vi ned en styringsgruppe og en speilende arbeidsgruppe som skulle
representere de viktigste samarbeidspartnerne våre (se under organisering).
Ledelsen var veldig positiv og med solid støtte i ryggen både fra Kriminalomsorgen og
Konfliktrådet søkte vi formelt om økonomisk støtte både fra Fylkesmann og Husbanken.
Kort om Restorative Justice (RJ)
RJ har røtter tilbake til flere tidlige kulturer og småsamfunn, og kom forut for vår
nåværende rettspleie som i hovedsak bygger på en gjengjeldende tankegang. RJ kan
beskrives som et sett av prinsipper, en tenkemåte som springer ut av ulike praksiser der
utgangspunktet er at et lovbrudd forstås som en konflikt. Det er ikke en metode, heller
ikke en kriminologisk teori eller et filosofisk system. RJ samles i hovedsak om tre
prinsipper:
*Et lovbrudd er en krenkelse av forholdet mellom ofre, gjerningsperson og
samfunnsfellesskapet/lokalmiljø.
*En reaksjon på lovbruddet involverer offeret, gjerningspersonen, nettverket og
lokalmiljø og innebærer en gjenoppretting av skadene lovbruddet har medført.
*En konsensustilnærming er den mest hensiktsmessige reaksjon på et lovbrudd.
De mest brukte formene for RJ i dagens vestlige samfunn er megling mellom
gjerningsperson og offer, nettverksmegling (nettverket inkluderes, bla støttepersoner,
venner til partene), stormøter og sentencing circles (nettverksmøter med dommer
tilstede).
Finansiering
Fylkesmannen kom raskt på banen med økonomisk støtte. Vi fikk for et år av gangen,
men gode signaler på at det kunne bli et treårig prosjekt. Fylkesmannen ønsket fokus på
rus og samarbeid. Husbanken var også tidlig ute med å støtte oss. Vi bestemte oss for å
hekte på en egen ”Husbank‐del”, med fokus på boligproblematikk på prosjektet.
Ettersom vi følte vi hadde mer enn nok med det vi holdt på med, lyste vi ut denne
oppgaven til kollegaene våre. Ann Merethe Sørnes ble satt til å jobbe med
boligproblematikken.
45