restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Recommendations

Info

Som vi ser av eksemplene ovenfor er det behov for å avklare roller og ansvar når det gjelder det boligsosiale arbeidet. I kommuner som fengslet har samarbeidsavtaler med er det tydeligere roller og ansvarsfordeling mellom partene enn der hvor man ikke har det. Spesielt i forhold til store kommuner, som fengslet ikke har avtaler med, er det tilfeldig hvilke tilbud de innsatte får når de tilbakeføres. I eksempel en ovenfor ser vi ei ung jente som blir plassert på en krise/ kortidsinstitusjon som i liten grad har mulighet til å hjelpe henne videre. Man får mat og tak over hodet, men sannsynligheten for at jenta skal greie seg bra er ikke de beste. Økonomi I en studie av levekår blant innsatte i norske fengsel (Friestad og Hansen, 2004) viser det seg at fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa, og de innsatte har generelt langt lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Samtidig har et stort flertall gjeld, mange av dem på grunn av idømte bøter og erstatningskrav. Tabell 5: Oversikt over innsattes økonomiske situasjon i 2009 % (N) Bra 20.4 122 Ganske bra 29,2 175 Ikke særlig bra 50,4 302 Sum 100.0 599 I kartleggingsskjemaet ble spørsmålet om de innsattes økonomi endret i løpet av 2010. Vi oppgir derfor bare tall for 2009 her. 20 % oppgir å ha bra økonomi. Hele 50 % oppgir at økonomien ikke er særlig bra. Det er ikke overraskende at den økonomiske situasjonen er mindre bra for halvparten av de innsatte. Det at så mange sliter på boligmarkede skyldes delvis manglende økonomiske ressurser til å kunne skaffe seg et sted å bo. 23
Funnet her i overensstemmelse med den ovenfor nevnte FAFO studien, dog er bilde mer nyansert her. Generelt er innsatte gruppa ved Verdal fengsel mer heterogen enn det bilde som tegnes i FAFO rapporten som bygger på en representativ studie av innsatte i norske fengsel i 2004. Problemer knyttet til familie og rus Forskning viser at tilhørighet til et godt fungerende sosialt nettverk er en sentral levekårskomponent i seg selv og en vesentlig helsefremmende faktor. Flere studier av innsatte i norske fengsler viser at de er mange som har et anstrengt forhold til sine nærmeste familie. I undersøkelsen har vi spurt om de innsatte ønsker å kunne ha et kvalitativt annet forhold til sin familie. Kartleggingsstudien fra 2009 viser at 17 % av de innsatte oppgir at de ønsket å ha hatt bedre relasjoner med familien, i 2010 oppgir 14 % dette. Når vi vet betydningen av fungerende nettverk er det interessant at såpass mange ønsker å endre sin relasjon til familien. Det må likevel understrekes at de fleste ikke ser noe behov for å endre sine kontakter med familie. Mange innsatte i norske fengsel kommer inn i en evig runddans med rusproblem, kriminalitet og fengselsopphold. Dette er et mønster som de har store vansker med å komme ut av på egenhånd. Det er derfor av interesse å kartlegge de innsattes holdninger til rusmisbruk. I undersøkelsen svarer 21 % at de ønsker å endre sitt forhold til alkohol, 10 % sitt forhold til narkotika. Tallene er identiske for 2009 og 2010. Vi har videre spurt om hvor motivert de innsatte er. Av de som ønsker å endre sitt alkoholkonsum oppgir hele 78 % i 2009 at de er motivert for å gjøre noe med dette mens de sitter inne. Blant de som ønsker å gjøre noe med sitt narkotikabruk er det hele 86 % som er motivert for endring. Vi får samme tendens i kartleggingsstudien fra 2010. Det at så mange er motivert for endring av sine rusvaner er et godt utgangspunkt for å kunne sette i gang endringsprosesser. I sosialpsykologien framhever man kritiske hendelser som et fengselsopphold som en viktig arena for endring (Moxnes, 1981). I 24
Page 1 and 2: Et prosjekt om samhandling, konflik
Page 3 and 4: Innhold Evaluering av forsøket med
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 7 and 8: Innledning Kriminalomsorgen var et
Page 9 and 10: for at det ikke ansatte skal komme
Page 11 and 12: denne (samfunnsstraff, betinget dom
Page 13 and 14: Hvem skal ”overvåke” møtet og
Page 15 and 16: Metodisk tilnærming Designet som v
Page 17 and 18: Presentasjon av funn fra kartleggin
Page 19 and 20: Innsatte og yrkesaktivitet Skiller
Page 21 and 22: det er spesielt de yngste innsatte
Page 23: Det er også eksempel på at samarb
Page 27 and 28: kommer inn. Verdal fengsel represen
Page 29 and 30: Konflikter og bruk av Restorative J
Page 31 and 32: fengslet osv. . I et rehabilitering
Page 33 and 34: den andre parten i straffesaken. He
Page 35 and 36: Konklusjon og avslutning Kartleggin
Page 37 and 38: sted å bo, kan lese, skrive og reg
Page 39 and 40: For å få svar på spørsmålene o
Page 41 and 42: Litteratur Bolman, L. G. & Deal, T.
Page 43 and 44: Har du behov for hjelp til å behol
Page 45 and 46: OFF.KONTOR/ NAV ENIGHET VENNER SAMH
Page 47 and 48: Hvorfor Restorative Justice? Da vi
Page 49 and 50: Samarbeidet med Konfliktrådet Det
Page 51 and 52: den innsatte allerede ved innkomst.
Page 53 and 54: Vi mener også at det tverrfaglige
Page 56 and 57: Sluttrapport Prosjekt ”Løslatels
Page 58 and 59: ungdomskontakten i kommunen. Husrom
Page 60 and 61: odd hos slektninger og noen få har
Page 62 and 63: REGISTRERTE SAKER I PROSJEKTET REST
Page 64 and 65: SAK 12 Innsatt og lensmann Nord-Tr
Page 66 and 67: Saken oversendt konfliktrådet i He
Page 68 and 69: Meglet av oss Uniform SAK 34 Innsat

restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?