restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Recommendations

Info

konfliktrådet. Alternativt at alle som blir løslatt får en kontaktperson i heimkommunen som de kan kontakte ved løslatelse. Dette gjelder spesielt de yngste lovbryterne. Det er grunn til å spørre om man bør søke om å sette i gangen planmessig arbeid med Restorative Justice-metodikk for å lære innsatte alternative måter å løse konflikter på. Det er også grunn til å understreke at konfliktene ikke bare gjelder offer i straffesak. Her er det vel så ofte familiekonflikter, konflikter med hjelpeapparatet osv., som den innsatte står overfor. Restorative Justice kan være en måte å inkludere lovbrytere i lokalsamfunnet på i stedet for å stenge de ute og marginalisere disse. Det at det er så mange unge innsatte i Verdal fengsel aktualiserer et forsøk med gjenopprettende rett overfor denne gruppa. Restorative Justice påvirker også rollen som fengselsbetjent. Det blir en annen måte å løse konflikter på gjennom megling. Dette kan være med på endre synet både innsatte og ansatte har på hverandre og hvordan man skal samhandle i fengslet. Skal man arbeide mer aktivt med sosiale spørsmål i fengslet får dette konsekvenser for fengselbetjentrollen. Kartleggingsskjemaet og forsøket med megling i fengslet er en god begynnelse for å avdekke og bearbeide problemer innsatte har. Kartleggingsskjemaet er ikke omfattende og det tar opp de viktige livsområdene i livet til de innsatte. I kriminalomsorgsmeldinga blir det lagt vekt på å få til en tilbakeføringsgaranti som kan sikre en vellykket integrering i samfunnet av de innsatte. Som denne studien viser tilhører de innsatte de fattigste og minst integrerte i samfunnet. Vi tillater oss til slutt å foreslå en modell for hvordan tilbakeføringsgarantien kan utformes på bakgrunn av det som kommer fram i denne studien. Tilbakeføringsgarantien I St.meld. nr. 37 (2007-2008) ”Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn” legger regjeringen fram sine målsetninger for kriminalomsorgen. Her heter det: . Målet for kriminalomsorgens faglige virksomhet er en straffedømt som når dommen er sonet, er stoffri eller har kontroll over sitt stoffbruk, har et passende 35
sted å bo, kan lese, skrive og regne, har en sjanse på arbeidsmarkedet, kan forholde seg til familie, venner og samfunnet for øvrig, evner å søke hjelp for problemer som måtte oppstå etter løslatelsen og kan leve uavhengig. Regjeringen mener et godt utgangspunkt ved løslatelsen øker sannsynligheten for at innsatte skal lykkes med å leve et liv uten kriminalitet ... Det er avgjørende å få domfelte inn i et rehabiliteringsspor selv om dommen er kort, ikke minst fordi nettopp er i gruppen med korte dommer for mindre alvorlige lovbrudd vi finner mange av gjengangerne (s.9) En hovedutfordring for kriminalomsorgen i Norge er at man ikke har nok kompetanse for hvordan vi skal rehabilitere innsatte i norske fengsel. Problemet er gjengangerne som ikke kommer ut av ”runddansen” mellom kriminalitet og soning. Både politikere og forskere etterlyste en kartlegging av innsattes behov i norske fengsler. Ved Verdal fengsel har man startet opp med dette arbeidet med å kartlegge problemområdene til den innsatte. Kartleggingen gir interessante opplysninger som det er av interesse å følge opp videre. Vil en mer planmessig oppfølging av innsatte muliggjør en bedre rehabiliteringsprosess for de innsatte? St. meld. Nr. 37 (2007-2008) har ambisiøse målsettinger hvor man legger vekt på å rehabilitere innsatte. Blant annet blir det viktig å tenke helhetlig i rehabiliteringsarbeide av innsatte. Vi kan illustrer rehabiliteringsprosessen i modellen nedenfor: 36
Page 1 and 2: Et prosjekt om samhandling, konflik
Page 3 and 4: Innhold Evaluering av forsøket med
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 7 and 8: Innledning Kriminalomsorgen var et
Page 9 and 10: for at det ikke ansatte skal komme
Page 11 and 12: denne (samfunnsstraff, betinget dom
Page 13 and 14: Hvem skal ”overvåke” møtet og
Page 15 and 16: Metodisk tilnærming Designet som v
Page 17 and 18: Presentasjon av funn fra kartleggin
Page 19 and 20: Innsatte og yrkesaktivitet Skiller
Page 21 and 22: det er spesielt de yngste innsatte
Page 23 and 24: Det er også eksempel på at samarb
Page 25 and 26: Funnet her i overensstemmelse med d
Page 27 and 28: kommer inn. Verdal fengsel represen
Page 29 and 30: Konflikter og bruk av Restorative J
Page 31 and 32: fengslet osv. . I et rehabilitering
Page 33 and 34: den andre parten i straffesaken. He
Page 35: Konklusjon og avslutning Kartleggin
Page 39 and 40: For å få svar på spørsmålene o
Page 41 and 42: Litteratur Bolman, L. G. & Deal, T.
Page 43 and 44: Har du behov for hjelp til å behol
Page 45 and 46: OFF.KONTOR/ NAV ENIGHET VENNER SAMH
Page 47 and 48: Hvorfor Restorative Justice? Da vi
Page 49 and 50: Samarbeidet med Konfliktrådet Det
Page 51 and 52: den innsatte allerede ved innkomst.
Page 53 and 54: Vi mener også at det tverrfaglige
Page 56 and 57: Sluttrapport Prosjekt ”Løslatels
Page 58 and 59: ungdomskontakten i kommunen. Husrom
Page 60 and 61: odd hos slektninger og noen få har
Page 62 and 63: REGISTRERTE SAKER I PROSJEKTET REST
Page 64 and 65: SAK 12 Innsatt og lensmann Nord-Tr
Page 66 and 67: Saken oversendt konfliktrådet i He
Page 68 and 69: Meglet av oss Uniform SAK 34 Innsat

restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?