restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Et prosjekt om samhandling, konfliktløsning og inkludering 

Av Bente Toldnes Vatn, Christine Wauger Børstad, Ann Merethe Sørnes og 

forsker Geir Hyrve (HIST)

Forord 

Prosjektet ”Restorative Justice i Verdal fengsel” er nå avsluttet og her foreligger 

evalueringsrapporten etter 3 år med implementering, erfaringer og resultat. Normalt 

er konfliktløsning i Konfliktrådet et alternativ til straff. Rapporten vil belyse at 

konfliktløsning og ”Restorative Justice‐tankegangen” også har sin berettigelse utover 

dette. Behovet for å snakke ut kan være der selv om gjerningsmannen har fått sin 

straff. Det kan også være behov for å løse konflikter som ikke har sitt utspring i en 

straffesak. 

Ved Verdal fengsel har vi gjennom prosjektet funnet en hensiktsmessig og systematisk 

måte å jobbe med de innsatte. Gjennom kartlegging identifiserer vi problemområder 

og bistår med tilrettelegging og kontakt med hjelpeapparatet ute slik at den innsatte 

kan gjøre en egeninnsats frem mot løslatelse. Når vi synes vi får til ting så smitter det; 

betjentene blir påvirket av hverandre og det har en positiv innvirkning på 

arbeidsmiljøet og hverdagen ved fengselet. 

Dette skal vi ta med oss videre i vårt arbeide med de innsatte ved Verdal fengsel. 

Jeg vil takke prosjektmedarbeiderne for det arbeide og den innsats de har lagt for 

dagen, takk til Geir Hyrve som har fulgt oss og utarbeidet denne rapporten. Takk til 

Fylkesmannen og Husbanken for økonomisk støtte. Takk til medlemmene i både 

styringsgruppen og arbeidsgruppen, disse har vært tungt sammensatte og til stor hjelp 

for oss. 

Per Kristian Aunet 

fengselsleder 

Verdal fengsel 

fengsel

Innhold 

Evaluering av forsøket med planmessig kartlegging og megling ved 


Geir Hyrve ........................................................................................................... 3 

Restorative Justice i Verdal fengsel. Perioden 1.4.2008 til 1.4.2011 

Bente Toldnes Vatn og Christine Wauger Børstad............................................. 44 

Løslatelse til en plass å bo 

Ann Merethe Sørnes ........................................................................................... 54 

Registrerte saker i prosjektet Restorative Justice, Verdal fengsel ..................... 61 

2

Evaluering av forsøket med planmessig kartlegging og megling 

ved Verdal fengsel 

Geir Hyrve 

3

Innholdsfortegnelse 

Sammendrag ....................................................................................................................... 5 

Innledning ........................................................................................................................... 6 

Kort om metoden "Restorative justice" .......................................................................... 8 

Hvordan kan RJ brukes i fengsel? ............................................................................ 10 

Nærmere om forsøket ved Verdal fengsel ................................................................ 12 

Målgruppe................................................................................................................. 13 

Metodisk tilnærming..................................................................................................... 14 

Presentasjon av funn fra kartleggingsundersøkelsen ........................................................ 16 

Framgangsmåte for innsamling av data .................................................................... 16 

Hvem er det som soner i Verdal fengsel................................................................... 17 

Innsatte og yrkesaktivitet .......................................................................................... 18 

Skole og utdanning ................................................................................................... 19 

Bolig.......................................................................................................................... 20 

Problemer knyttet til familie og rus .......................................................................... 24 

Helse ......................................................................................................................... 25 

Framtidsplan ............................................................................................................. 26 

Konflikter og bruk av Restorative Justice......................................................................... 28 

Konklusjon og avslutning ................................................................................................. 34 

Tilbakeføringsgarantien ............................................................................................ 35 

Litteratur ................................................................................................................... 40 

4

Sammendrag 

Rapporten er en evaluering av et treårig prosjekt ved Verdal fengsel hvor man har kartlagt 

sentrale livsområder til de innsatte. Det er spesielt tatt fatt i konflikter de innsatte har og det er 

blitt meglet ut i fra Restorative Justice. Hensikten med prosjektet har vært å finne fram til nye og 

kvalitativt bedre måter å arbeide med innsatte på for å redusere sannsynligheten for ny 

kriminalitet. Alle innsatte i 2009 og 2010 ble kartlagt ved innkomst og de som rapporterte om 

konflikter ble fulgt opp. 88 % av de innsatte svarte på kartleggingsundersøkelsen. Svarprosenten 

var den samme for begge årene. Oppfølgingen har vært mer planmessig og bygger på Restorative 

Justice (RJ) tilnærming. RJ bygger på en forståelse av at den tradisjonelle måten å møte et 

lovbrudd på ikke fanger opp alle aspekter ved konflikter. For å sikre at lovbrudd blir sanksjonert 

på en annen og mer adekvat måte, blir det viktig å arbeide for å etablere alternative måter for 

straffereaksjoner. "Restorative Justice" (RJ) blir viet mye plass i kriminalomsorgsmeldinga (St. 

meld. nr. 37 (2007-2008). RJ kan beskrives som et sett av prinsipper, en tenkemåte som springer 

ut av ulike praksiser der utgangspunktet er at et lovbrudd forstås som en konflikt. 

Det er få kvinner som soner ved Verdal fengsel. Det er flest yngre menn. Gjennomsnittsalder på 

innsatte er litt over 30 år, og det alderskohortet det er flest av er 20 åringer (mode). Dette gjelder 

begge årene vi har statistikk for. I underkant av 50 % av de innsatte er yrkesaktive når de kommer 

inn til soning. Av de som er arbeidssøkere er det nesten halvparten som ikke har kontaktet NAV 

om dette. Flere innsatte ønsker å opprettholde kontakten med skoleverket mens de soner. Det er 

også mange som trenger hjelp til å skaffe seg en bolig etter endt soning. Det er med andre ord 

behov for å arbeide med boligsosiale spørsmål ved fengselet og informere heimkommunen om 

hvilke utfordringer de innsatte har med å skaffe seg bolig. Det er flest unge mennesker som 

mangler bolig. De innsatte har dårlig økonomi. Hele 50 % oppgir at økonomien ikke er særlig 

bra. Mange ønsker å endre sitt forhold til alkohol og narkotika. 

Mange av de innsatte har pågående konflikter som er mer eller mindre manifeste og som burde 

vært løst før de kommer ut i samfunnet igjen. Forsøket med RJ har vist at det ikke bare er overfor 

offeret man har konflikter, men også overfor det sosiale nettverket man inngår i. Helsesituasjonen 

er ikke bra, 25 % oppgir at de har mindre god psykisk helse, 28 % mindre god fysisk helse. Dette 

gjelder uavhengig av alder. Vi finner også at 30 % av de innsatte bruker medisiner regelmessig. 

Det viser seg også at det er en sterk sammenheng mellom fysisk og psykisk helse hos de innsatte. 

Få av de innsatte har en skrevet individuell plan, framtidsplan eller lignende. For å få til en mer 

planmessig oppfølging av innsatte er det et stort forbedringspotensial her. 

Det som er mest positivt funnet i studien er at mange innsatte er motivert for endring. Det å måtte 

sone i fengsel er en alvorlig og kritisk hendelse i de fleste menneskers liv. Dette er en situasjon 

som kan utnyttes i en planmessig endring 

Rapporten konkluderer med at det er nødvendig med en mer planmessig oppfølging av de innsatte 

for å inkludere de i samfunnet etter endt soning. Spesielt blir aldersgruppa under 24 år trukket 

fram som en målgruppe som det bør arbeides spesielt med. Dette for å oppfylle 

kriminalomsorgsmeldingas målsetting om at straff som idømmes blir slik at tilbakefall til ny 

kriminalitet blir mindre. 

5

Innledning 

Kriminalomsorgen var et av de viktigste temaene ved stortingsvalget i 2009. En av årsakene 

til dette var kriminalomsorgsmeldinga (St. meld. nr. 37 (2007-2008) som ble lagt fram noe 

tidligere. Her blir det presisert at straff som idømmes må være slik at tilbakefall til ny 

kriminalitet blir mindre. For å få til dette må man ha en mer planmessig rehabilitering og da 

spesielt overfor de med korte dommer. I stortingsmeldinga heter det videre: 

God rehabilitering krever fleksibilitet innenfor rammene av den idømte 

straffereaksjonen, med gode virkemidler både innenfor og utenfor fengsel. Det krever 

også en mer planmessig gjennomføring av straffen, med kontinuitet og koordinering 

av tiltak i en «sømløs» straffegjennomføring, uten skott mellom fengsel og friomsorg, 

og med et tett samarbeid med andre virksomheter. Regjeringens tilbakeføringsgaranti 

viderefører denne tankegangen ut i samfunnet med nødvendig oppfølging (ibid s.7) 

I denne evalueringa har vi fulgt et prosjekt ved Verdal fengsel hvor man har kartlagt alle 

innsatte i 2009 og 2010 og fulgt opp et utvalg av innsatte som har bedt om dette. 

Oppfølgingen har vært mer planmessig og bygger på Restorative Justice (RJ) tilnærming. RJ 

bygger på en forståelse av at den tradisjonelle måten å møte et lovbrudd på ikke fanger opp 

alle aspekter ved konflikter. For å sikre at lovbrudd blir sanksjonert på en annen og mer 

adekvat måte, blir det viktig å arbeide for å etablere alternative måter for straffereaksjoner. 

Verdal fengsel har en samarbeidsavtale med 5 kommuner i Nord-Trøndelag. Denne avtalen 

gir bedre muligheter for samarbeid og samhandlingen mellom fengsel og kommuner både 

før, under og etter soning. Dette vil igjen kunne bidra til en tryggere tilbakeføring av den 

løslatte. Det tette nettverket og oppfølging vil kunne føre til økt sjanse for rehabilitering. 

Denne stabiliteten vil også føles tryggere for både offer og pårørende. 

For å finne ut mer om hvordan situasjonen er for innsatte ved oppstart av soninga, er det 

utviklet et kartleggingsskjema ved Verdal fengsel. Her rapporterer alle innsatte sine behov 

6

for bistand på sentrale områder under eller etter soning (se vedlegg 1). I kartleggingsskjemaet 

blir den innsatte bedt om å svare om sin situasjon i forhold til arbeidssituasjon, om de har 

saksbehandler hos NAV, bolig, økonomi, rus, konflikter, helse, framtidsutsikter og om de har 

en individuell plan. Etter som man i dette prosjektet er spesielt opptatt av om de innsatte har 

konflikter og i tilfelle hvilke, blir dette kartlagt spesielt. Vi kommer tilbake til resultatene 

lenger bak. 

Skal man følge opp intensjonene i kriminalomsorgsmeldinga utfordrer det de ansatte i 

fengslet ikke bare i hvordan man betrakter straff, men også den rollen ansatte i fengslet har. I 

dette prosjektet blir det lagt vekt på å kartlegge og megle i konflikter som innsatte har (disse 

kommer fram i kartleggingsarbeidet ved inntak). For at dette ikke skal føre til rolleforvirring 

blir det viktig å avklare hvilke konflikter ansatte i fengslet skal arbeide med og hvilke det 

sivile samfunn skal megle i. 

Prosjektet utfordrer og omdefinerer den tradisjonelle betjentrollen i fengslet. I forsøket i 

Arendal fengsel har man helt bevisst hentet inn nøytrale meglere utenifra (fra konfliktrådet) i 

sitt forsøk med RJ (se Hydle 2008). I Bodø (Grav 2009) har friomsorgen meglet selv og ikke 

samarbeidet med konfliktrådet. I forsøket ved Verdal fengsel har man valgt en 

mellomløsning. I de saker hvor innsatte rapporterer at de har konflikter og ønsker megling 

blir RJ-metodikk brukt. Men det vil bli gjort en arbeidsdeling mellom fengslet og 

konfliktrådet om hvem som megler i hvilke saker. Det er grunn til å understreke at i alle saker 

er det utdannede konfliktmeglere som megler, men i saker hvor det er mellom en innsatt og et 

offer er det konfliktrådet som har saken. I andre konflikter vil betjenter med meglerutdanning 

gjennomføre meglingen. 

For å oppfylle tilbakeføringsgarantien og sikre tilbakeføring til lokalsamfunnet krever dette at 

alle involverte parter arbeider mot felles mål, og at de kan utfylle hverandre. Tankegangen er 

at ved å arbeide konstruktivt med RJ i fengslet kan man legge grunnlaget for rehabilitering av 

de innsatte. Det er naturlig at konfliktrådet blir trukket inn som en samarbeidspartner i 

prosjektet. Dette av både praktiske og ideologiske årsaker. Rent praktisk ved at konfliktrådet 

megler i saker som involver den innsatte og offer for handlingen, og at konfliktrådet følger 

opp saker som det har vært megling i fengselet i det sivile samfunnet etter endt soning. Dette 

7

for at det ikke ansatte skal komme i en unødig rollekonflikt mellom det å være betjent og 

megler. Forsøket med å la ansatte megle falt ikke heldig ut i Bodø (Grav 2009). 

Ideologisk handler dette om hvordan man betrakter konflikter. For å kunne bearbeide og løse 

konflikter krever dette tid og det må arbeides prosessorientert. Det betyr at prosesser som 

settes i gang mens man er inne til soning må følges opp i det sivile samfunnet. Erfaringer fra 

lignende metoder som familieråd og nettverksråd tilsier dette (se Hyrve 2006). Det er sjelden 

at man kan løse konflikter ved en megling, men man kan starte en forandringsprosess som må 

følges opp i ettertid. Dette forutsetter at fengslet har samarbeidsinstanser som konfliktrådet 

som kan videreføre prosessene. 

Kort om metoden "Restorative justice" 

"Restorative justice" (RJ) blir viet mye plass i kriminalomsorgsmeldinga (St. meld. nr. 37 

(2007-2008). RJ kan beskrives som et sett av prinsipper, en tenkemåte som springer ut av 

ulike praksiser der utgangspunktet er at et lovbrudd forstås som en konflikt. Det er ikke en 

metode, heller ikke en kriminologisk teori eller et filosofisk system, selv om det også er blitt 

omtalt slik. RJ kan beskrives som en tilnærmingsmåte og en tenkemåte som baserer seg på 

noen få, sentrale prinsipper. Christies (1977) berømte artikkel om konflikt som eiendom 

danner mye av det ideologiske grunnlaget for RJ, eller gjennomrettende rett som det omtales 

på norsk. Vi kan noe forenklet hevde at det er tre sentrale dimensjoner i RJ. Det er: 

1. Sosial dimensjon - lovbrudd handler om at mellommenneskelige relasjoner er blitt 

skadet eller ødelagt 

2. Demokratiske dimensjon – involvere deltakelse fra de berørende partene i konflikten 

3. En reparerende dimensjon – å gjører godt igjen skader som er blitt gjort 

En hovedtanke er at et lovbrudd skal sanksjoneres på en konstruktiv måte ved at nærmiljøet 

(lokalsamfunnet) og lovbryteren gjør noe for de skadelidde, i stedet for at staten gjør noe mot 

den som har brutt loven. Videre kan RJ samles om tre hovedprinsipper: 

8

• Et lovbrudd er en krenkelse av forholdet mellom ofre, gjerningspersoner og 

samfunnsfellesskapet/lokalmiljøet. 

• En reaksjon på en konflikt involverer offeret, gjerningspersonen, nettverket og lokalmiljø 

og innebærer en gjenoppretting av skadene lovbruddet har medført. 

• En konsensustilnærming er den mest hensiktsmessige reaksjon på en konflikt. 

Det er grunn til å understreke at konflikter er mer enn lovbrudd, det kan være konflikter 

overfor familie og nettverk, offentlige ansatte osv. som vanskeliggjør rehabilitering av den 

innsatte. 

RJ har røtter tilbake til flere tidlige kulturer og småsamfunn, og kom forut for vår nåværende 

rettspleie som i hovedsak bygger på en gjengjeldende tankegang. I likhet med 

beslutningsmodellen familieråd bygger også RJ i stor grad på tradisjoner fra maorikulturen på 

New Zealand. Vår kultur har tatt til seg og videreutviklet deres måte å håndtere lovbrudd og 

andre uakseptable handlinger på slik at den er blitt anvendelig også i vårt samfunn. Et av 

hovedkjennetegnene ved en slik tilnærming er inkludering gjennom gjenoppretting. I 

maorikulturen eller småsamfunnet samlet ofre, skadelidte, gjerningspersoner, venner, familie 

og andre samfunnsmedlemmer seg for å løse konflikter som hadde oppstått på en slik måte at 

relasjonen til de skadelidte kunne gjenopprettes, og den tidligere balansen i de 

mellommenneskelige relasjonene gjenvinnes. 

Umbreit et al. (2006) skiller mellom fire ulike modeller for RJ. De mest brukte og omtalte 

formene for RJ i dagens vestlige samfunn er megling mellom gjerningsperson og offer, 

nettverksmegling og stormøter (conferencing) ,”sentencing circles” og restkategorien andre. 

Ved nettverksmegling inkluderes nettverket og støttepersoner til både offeret og 

gjerningspersonen i møtet. Nettverket kan bestå av både familie og venner, eller 

representanter for offentlige institusjoner som skole, barnevern osv. ”Circles” er i hovedsak 

identiske med nettverksmegling, men de blir ”overvåket” av en dommer, og av respekterte 

eldre fra lokalmiljøet der lovbruddet fant sted. Ulike former for RJ, for eksempel megling, 

kan benyttes i stedet for en tradisjonell straffereaksjon (konfliktråd), eller i kombinasjon med 

9

denne (samfunnsstraff, betinget dom). For øvrig skal det nevnes at flere av straffereaksjonene 

og støtteordningene som anvendes i dag, har elementer av gjenoppretting i seg, for eksempel 

ordningen med ungdomskontrakter, samfunnsstraff og voldsoffererstatning. Forsøket med 

familieråd innen barnevernet ga gode resultater ved å bruke denne tilnærmingen (Hyrve 

2006). 

Den stadig økende interessen for RJ kan muligens forklares med en opplevelse av den 

utilstrekkelighet som ligger i den etablerte strafferettspleien. Stadig flere erkjenner åpent at 

straff alene er utilstrekkelig for å håndtere og reparere de skader som lovbrudd påfører både 

enkeltindivider og samfunnsfellesskapet. Inngangsporten til RJ kan likevel variere. Balanse i 

forholdet mellom de involverte parter tilstrebes, men ofrenes talsmenn mener at enhver 

megling skal ta utgangspunkt i den skadelidtes/offerets situasjon og behov. Uansett vekting 

av de ulike partenes/involvertes roller, er det udiskutabelt at RJ–tilnærmingen til forskjell fra 

det tradisjonelle, gjengjeldende systemet som forutsetter staten som den formelt sett 

fornærmede part, løfter offeret frem som aktiv og ansvarlig deltaker i sin egen sak. I RJtankegangen 

er lovbryteren først og fremst ansvarlig overfor den skadelidte, dernest overfor 

nærmiljøet eller samfunnsfellesskapet. 

RJ er blitt evaluert av Norlandsforskning (Eide og Gjertsen, 2009). Bakgrunnen var at 

Justisdepartementet ønsket å lære mer om ”Restorative Justice” i forhold til alvorligere 

overgrep og krenkelser, slik at kunnskapen skal kunne tas i bruk i den videre satsingen. I 

studien var det et fokus på volds- og trusselsaker som ble behandlet av konfliktrådene. 

Resultatene var overveiende positive, men det oppstod også en rekke dilemma og spørsmål 

knytta til målgruppa. Verdal fengsel har en annen målgruppe som består av blant annet ei stor 

gruppe med unge lovbrytere og personer som har kortere dommer (under et halvt år). Det er 

derfor av interesse å finne ut mer om hvordan RJ kan brukes overfor denne målgruppa. 

Hvordan kan RJ brukes i fengsel? 

I St. meld.nr 37 (2007-2008) “Straff som virker – mindre kriminalitet - tryggere 

samfunn” (kriminalomsorgsmeldingen) blir ”Restorative justice” viet relativt mye plass. 

Her signaliserer departementets at de ønske å introdusere tilbud om ”Restorative justice” 

10

i større omfang enn hva som har vært gjort tidligere. Dette er i tråd med flere 

internasjonale trender og retningslinjer (se kap. 12 i kriminalomsorgsmeldinga). 

I St. meldinga blir det også drøfta hvem som har ansvaret for å iverksette RJ (se s. 164 i 

meldinga). Det er ikke entydig, men konklusjonen er at regjeringen vil arbeide for “å 

tilby Restorative Justice-tiltak på alle stadier av straffeforfølgning og 

straffegjennomføring” (s.165). 

I Verdals prosjektet er målsettingen å finne ut hvordan Restorative Justice kan anvendes i 

fengslet. Tankegangen er at jo tidligere man kan begynne med de gjenopprettende 

prosessene, jo større er muligheten for å lykkes i dette arbeidet. Dette gjelder både det å 

gjenopprette skader og relasjoner mellom de berørte partene. Det er viktig å understreke 

at ansatte i fengslet ikke følger de innsatte etter at de har sonet sin dom, men overlater 

oppfølgende møter til andre aktører i hjelpeapparatet som konfliktrådet, 

kriminalomsorgen eller kommunen. Med andre ord har det i dette prosjektet vært viktig å 

få til et felles samarbeid med aktører utenfor fengslet. 

Det å bruke RJ i fengsel er en utfordring i forhold til fengselsbetjentrollen. Dette blir ikke 

bare et forsøk om nye reaksjonsmåter, men også en måte å utprøve en ny 

fengselsbetjentrolle. I dette prosjektet er det brukt fengselsbetjenter som er har 

meglerutdanning fra konfliktrådet som meglere. Dette stiller en rekke både etiske og 

fagpolitiske spørsmål som det er av interesse å finne ut av. For eksempel har det i dette 

prosjektet vært en diskusjon om betjenter skal megle i uniform eller ikke. I MILprosjektet 

(Eggen 2007), som står for megling i lokalsamfunn, benyttet politiet uniform 

ved megling med gode resultater. 

Hovedspørsmålet i denne forbindelsen er om RJ utfordrer nøytraliteten til meglerne i 

fengslet når det er betjenter som foretar meglingen. 

Larsen (2008) stiller en rekke relevante spørsmål i denne forbindelsen. For eks. spør han 

om: 

Skal vi begynne å fokusere mer på offeret i løpet av soningen? 

11

Hvem skal ”overvåke” møtet og hva blir kontaktbetjentens rolle i dette? 

Er det spesialister utenfra som skal drive denne formen for virksomhet? 

Hva slags kompetanse trenger en betjent for å kunne drive med dette? 

Hva blir sammenhengen med miljøarbeidet og den generelle rehabiliteringen? 

Hvordan skal man informere om og organisere slike møter? 

Det er også flere relevante spørsmål som kan stilles. Verdal fengsel har innsatte med 

relativt korte dommer og er et ”åpent fengsel”. Med andre ord er det relativt milde 

straffer som er gitt, noe som etter vår mening gjør det mer sannsynlig at man kan lykkes i 

rehabiliteringsarbeidet. 

Man har noe erfaring fra slikt arbeid i Norge, bl.a. i Bergen fengsel og Arendal fengsel 

(Hydle 2008). Med unntak av forsøket i Bodø (Grav 2009) har vi ikke erfaring fra å 

involvere fengselsbetjenter i megling her til lands, og det å skille mellom ulike typer 

konflikter. Dette trenger vi erfaringer og dokumentasjon av. Det er også grunn til å anta 

at fengslet er en arena hvor det er større mulighet til å få til endring enn andre steder. En 

dom og et fengselsopphold kan sees på som en kritisk hendelse i både den innsatte og 

omgivelsenes liv. Vi vet fra sosialpsykologien at mennesket har større muligheter for 

endring i slike situasjoner. Det er derfor av interesse å evaluere dette prosjektet for å 

finne ut nærmere om man kan utnytte denne situasjonen på en konstruktiv måte i 

rehabiliteringsprosessen til den innsatte og andre involverte parter. 

Nærmere om forsøket ved Verdal fengsel 

En hovedutfordring for kriminalomsorgen i Norge er at man ikke har nok kompetanse for 

hvordan vi skal rehabilitere innsatte i norske fengsel. Problemet er gjengangerne som 

ikke kommer ut av ”runddansen” mellom kriminalitet, rus og soning. Både politikere og 

forskere etterlyste en kartlegging av innsattes behov i norske fengsler. Ved Verdal 

fengsel har man startet opp med dette arbeidet (se vedlagte kartleggingsskjema). 

Kartleggingen gir interessante opplysninger som det er av interesse å følge opp for å se 

om en mer planmessig oppfølging av innsatte muliggjør en bedre rehabiliteringsprosess. 

12

Målgruppe 

Målgruppen er i utgangspunktet alle innsatte i Verdal Fengsel. Alle innsatte ble kartlagt i 

2009 og 2010. Et spesielt fokus har vært rettet mot de innsatte som har uløste konflikter, samt 

deres pårørende eller offer, som av ulike årsaker har ønsket et tilrettelagt forsoningsmøte før 

løslatelse. Prosjektet har favnet alle typer konflikter fra lovbrudd til familiekonflikter. Det 

kan være megling mellom innsatte og offer, pårørende, familie, arbeidslivet, lokale 

myndigheter m.m. I meglingen har det vært et ønske om å prioritere. innsatte fra Nord- 

Trøndelag og da spesielt de som kommer i fra kommuner med samarbeidsavtaler (INVESTkommunene 

Inderøy, Verran og Steinkjer. I tillegg kommer Verdal og Levanger). I praksis 

har dette ikke blitt slik. Alle som har ønsket det har fått tilbud. 

Etter at de innsatte har fylt ut kartleggingsskjemaet blir de spurt i innkomstsamtale om de 

ønsker en samtale med fengselsbetjenter om de har uløste konflikter som de vil rydde opp i 

mens de sitter inne. Dersom de svarer positivt på dette, og samtykker i at fengslet kan 

kontakte motparten som man har en konflikt med, blir man med i prosjektet Restorative 

Justice i Verdal fengsel. 

Etter at man i Verdal fengsel har avklart med konfliktrådet hvilke konflikt dette er og hvem 

som følger opp, blir sakene fordelt. Saker med et offer blir overført til konfliktrådet. Er det 

andre mellommenneskelige familiekonflikt har meglere i Verdal fengsel fulgt opp saken. 

Prosjektmedarbeiderne i fengslet har da et formøte med partene og innkaller til megling. I 

meglingsmøte blir man enig om en avtale, eventuelt ening om et oppfølgende møte. Når 

konfliktrådet megler blir det skrevet ned en avtale som partene signerer. Denne avtalen får 

partene og konfliktrådet kopi av. Konfliktrådet kan dersom partene ønsker det ha 

oppfølgende møter med partene for å se om avtalen blir fulgt. Dette er ikke mulig dersom 

saken megles i fengslet og de innsatte kommer ut. Vil partene ha et oppfølgende møte må de 

kontakte konfliktrådet. Det er kun partene som har den inngåtte avtalen, ikke fengslet. 

13

Metodisk tilnærming 

Designet som vil bli valgt bygger på M. Q. Pattons ”Utilization-focused evaluation” 

(2008). Denne retningen er en prosess- og brukerorientert retning. Det er Verdal fengsel 

og samarbeidspartnere som skal benytte de resultater som kommer fram i evalueringen. 

Bruk av evalueringsresultatene sikres best ved at oppdragsgiver (her Verdal fengsel) er 

involvert i evalueringsprosessen. Dette gjelder alt fra hvilke spørsmål og 

problemstillinger som skal være i søkelyset, hvilke metoder som skal benyttes i 

evalueringsarbeidet, samt hvilke målsetninger man skal sette opp. Vi kan at vi bygger på 

en induktivt basert framgangsmåte. 

Det er brukt en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder i denne evalueringen. 

Kvalitativ tilnærminger som vil bli benyttet er intervju og dialog med ansatte i Verdal 

fengsel, meglere i konfliktrådet, styringsgruppe og arbeidsgruppe for prosjektet. De 

kvalitative dataene er samlet inn i forbindelse med følgeforskningen av bruk av 

Restorative Justice i Verdal fengsel. Det kvantitative materialet er registreringsdata som 

Verdal fengsel har samlet inn i løpet av 2009 og 2010. Verdal fengsel har utviklet et eget 

kartleggingsskjema som hver enkelt innsatt fikk tilbud om å fylle ut ved innkomst. Det er 

grunn til å understreke at det innsamla materialet er det innsattes subjektive opplevelser 

av motivasjon, helse, yrkesaktivitet, opplevde konflikter osv. Det er ikke brukt 

standardiserte spørreskjema og tester. 

Et sentralt punkt i denne evalueringen har ikke bare vært å få fram de involvertes 

erfaringer, men også organiseringen av forsøket. Er det hensiktsmessig å la ansatte i 

fengslet begynne forsoningsarbeidet ved å megle og hvordan kan samarbeidet fungere på 

en god måte? Er det hensiktsmessig med en arbeidsdeling mellom fengslet og 

konfliktrådet etter type konflikter? Med andre ord er det sentralt å få tak i organisatoriske 

variabler om hvordan prosessen løper og hvordan det påvirker sluttresultatet. 

14

Utgangspunktet var å gjennomføre minimum 8 tilrettelagte møter pr år. Fram til februar 2011 

har det vært gjennomført i alt 45 meglinger med utgangspunkt i saker som har kommet fram i 

Verdal fengsel. For å nå fram til flest mulig av de innsatte har det vært gjennomført 

informasjonsmøter i fengselet. Det er viktig å understreke at tilbudet om å delta på 

meklingsmøter bygger på frivillighet. 

15

Presentasjon av funn fra kartleggingsundersøkelsen 

Framgangsmåte for innsamling av data 

Verdal fengsel er et åpent fengsel hvor personer med korte og midlere dommer soner sin 

straff. Med andre ord kommer ikke de med de alvorligste og lange dommer til fengslet. 

Alle som skulle sone en dom ved Verdal fengsel ble ved ankomst til fengslet bedt om å 

fylle ut et spørreskjema. Her ble de spurt om de hadde behov for hjelp eller bistand på 

sentrale livsområder som arbeid, bolig, helse og konflikter mens de satt inne. 

Innsamlingen av data ble foretatt i kalenderåret 2009 og 2010. Alle innsatte fikk skjemaet 

ved ankomst og 610 av 697 besvarte det. Dette gir en svarprosent på 87,5. I 2010 har 

beleggsprosenten økt og til sammen 739 personer har kommet inn til soning dette året. 

647 personer har besvart skjemaet, noe som gir en svarprosent på 87,6 %. Med andre ord 

er svarprosenten så å si identisk for de to årene. 

Gjennomsnittlig er det cirka 800 innsatte som soner dommer ved Verdal fengsel i løpet 

av et år. Årsaken til at det i 2009 og 2010 var noe færre innsatte skyldes mindre kapasitet 

ved fengslet på grunn av ombygging, og det at innsatte i gjennomsnitt soner noe lengre 

dommer. 

Det var frivillig om de innsatte ville svare på undersøkelsen, men de ble oppfordret til å 

gjøre det. I underkant av 13 % unnlot å besvare skjemaet. De som delte ut skjemaene og 

samla de inn, rapporterer at dette hovedsaklig var utenlandske statsborgere som ikke 

forstod norsk som ikke svarte. Ettersom spørreskjemaet kun forekom på norsk utelukket 

dette en gruppe innsatte fra å svare. En annen gruppe innsatte som ikke ville delta i 

undersøkelsen var “gjengangere” blant de innsatte i fengslet. 

16

På tross av frafall gir en svarprosent på 87,5 i 2009 og 87,7 i 2010 et representativt og 

godt bilde av hvem som soner i Verdal fengsel. Data ble lagt inn i Excel og konvertert til 

SPSS 1 . Statistiske bergninger er gjort ved hjelp av SPSS. 

Hvem er det som soner i Verdal fengsel 

De fleste innsatte i norske fengsel er yngre menn. Det samme er tilfelle ved Verdal 

fengsel. Det er få kvinner som soner her. Fengselet har plass til 60 innsatte, av disse er 54 

plasser forbeholdt menn og 6 forbeholdt kvinner. Regner vi ut gjennomsnittlig belegg 

kommer det på 54,43 innsatte, hvorav 45,33 var menn og 4,61 kvinner Det vil med andre 

ord si at det var i underkant av 60 kvinner sonet ved Verdal fengsel i 2009. Tallene for 

2010 er de samme. 

Den yngste som har sonet i 2009 var17 år gammel, den eldste 71 år. I 2010 var den 

yngste som sonet 18 og den eldste 78 år. Felles for begge årene undersøkelsen er 

gjennomført er at gjennomsnittsalderen på innsatte er 32 år og det alderskohortet det er 

flest av er 20 åringer (mode). Det er 50 tjueåringer som var inne til soning i 2009, 46 i 

2010. Vi har i tabell 1 satt opp en oversikt over hvor mange av de innsatte som er under 

24 år og hvem som er eldre. Begrunnelsen for å skille her er at de under 24 år blir regnet 

som ungdommer, og fengslet har et spesielt ansvar for å følge opp disse mer enn de som 

er eldre. Som det framkommer av tabell 1 er det 34 % som er 23 år eller yngre i 2010 og 

30 % i 2010. 

Tabell 1 Alderssammensetning blant de innsatte i 2009 og 2010. Prosentvis fordeling 

2009 2010 

17- 23 år 34.1 30,2 

24 år og eldre 65.9 69,8 

Sum 100.0 100 

(N) 610 645 

1 SPSS står for Statistical Package for the Social Sciences og er et statistikkprogram 

17

Innsatte og yrkesaktivitet 

Skiller vi ut ungdomsgruppa og sammenlikner den med de eldre innsatte, er det ikke 

vesentlige forskjeller mellom de to gruppene når det gjelder forekomsten av 

problemområder. De svarer noenlunde likt når det gjelder behov for å få hjelp til å endre 

sitt forhold til alkohol, narkotika og om de er motivert. Kun på et spørsmål er det relativt 

store forskjeller mellom aldersgruppene. Det gjelder om de er i fast arbeid eller ikke. 

Tallene for 2009 viser at det er 52 % i gruppa over 23 år som er i arbeid, mens tallene for 

ungdomsgruppa er 44 %. Tilsvarende måling i 2010 viser samme mønster, bare enda 

tydeligere. I gruppa over 24 år er det halvparten av de innsatte som er i arbeid, for gruppe 

under 24 år er det en tredjedel som er sysselsatt (37,8 %). 

Tabell 2 Oversikt over hvor mange som er yrkesaktive. Prosentvis fordeling 

Fast arbeid 2009 2010 

Ja 49.4 45,6 

Nei 50.6 54,4 

(N) 603 634 

I underkant av halvparten av de innsatte er rapporterer at de er i fast arbeid. Begrepet 

“fast arbeid” må forstås at de er yrkesaktive. Vi har ikke kontrollert hvilke kontrakter de 

innsatte har på sine arbeidsplasser. 

Vi spør også om de innsatte er arbeidssøkere. Her svarer 1/3 av de innsatte at de er det. 

Det interessante er at langt færre har kontaktet NAV. Litt i overkant av 20 % rapporterer 

at de har kontakt med NAV i 2009, litt i underkant av 20 % har kontaktet NAV for å søke 

arbeid i 2010. 

18

Tabell 3 Sammenheng mellom om du er arbeidssøker og kontakt med NAV i 2009 

Er du arbeidssøker 

Totalt 

Ja 

Nei 

Kontakt med NAV for arbeidssøking 

Ja Nei 

Totalt 

% 52.3% 47.7% 100.0% 

(N) 92 84 176 

% 7.7% 92.3% 100.0% 

(N) 29 349 378 

% 21.8% 78.2% 100.0% 

(N) 121 433 554 

Som vi ser av tabell 3 ovenfor nesten halvparten (48 %) av de som er arbeidssøkere i 

2009 at de ikke har kontakt med NAV om dette. Her er det et klart forbedringspotensial. 

Vi ser også at blant de som ikke ar arbeidssøkere er det også 8 % som har kontaktet NAV 

for arbeidssøking. Det samme mønsteret finner vi i tallene for 2010- 

29 % av de innsatte oppgir at de har saksbehandler ved NAV i 2009. I 2010 har ikke dette 

tallet endret seg mye. 30 % oppgir at de har en kontaktperson. Dette betyr at de innsatte 

søker hjelp og veiledning hos NAV innen flere områder enn arbeidsformidling. 

Skole og utdanning 

51 personer oppgir i 2009 at de går på skole når de kommer inn til soning. I 2010 er det 

49 personer som rapporterer dette. Dette utgjør 8 % av de innsatte. I tillegg rapporterer 5 

% at de er lærlinger. Vi har også spurt om de innsatte ønsker kontakt med skolen under 

soning. 12 % av de innsatte ønsker det. De fleste som er lærlinger eller studenter oppgir 

at de ønsker kontakt med skolen under soning. Det er spesielt lærlinger i alderen 17 til 23 

år som ønsker å opprettholde kontakten med utdanningssystemet. Undersøkelsen viser at 

19

det er spesielt de yngste innsatte som er lærlinger, det å gå på skole er det relativt vanlig 

også etter at de blitt 24 år. Lærlinger finner vi stort sett i ungdomsgruppa, studenter finner 

vi i alle aldersgrupper. 

Bolig 

Husbanken har støttet prosjektet økonomisk. I Norge er det politisk enighet om at en god 

bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan 

sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. I Norge er det kommunene som har 

hovedansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringens 

målsetting har vært å legge til rette forholdene slik at kommunene skal ha gode nok 

forutsetninger til å ivareta dette ansvaret. Det er derfor av interesse å se på hvordan 

boligsituasjonen er for de innsatte. 

Tabell 4: Oversikt over boligsituasjonen til de innsatte ved Verdal fengsel. Prosentvis fordeling 

2009 2010 

Har ikke egen bolig 47,1 % 44,5 % 

Ikke et sted å bo ved løslatelse 5,8 % 6,5% 

Behov for hjelp til å beholde bolig 

under soning 

16,8 % 17,8 % 

Vi ser av tabell 4 at omlag 45 % ikke har egen bolig. Men 94 % oppgir at de har et sted å 

bo. I evalueringen av Jarlegården (Hyrve 2008) kom det fram at mange flytter heim til 

mor eller mormor. 35 personer (5, 8 %) oppgir at de ikke har noe sted å bo ved løslatelse 

i 2009, i 2010 er dette økt til 42 personer (6,5 %). Det er spesielt aldergruppa under 24 år 

dette gjelder. I 2009 og 2010 er det i aldersgruppa 17-23 år 8,3 % som ikke har et sted å 

bo ved løslatelse. Blant de over 24 år er det 4,3 % i 2009 og 5,9 % i 2010 som trengte et 

sted å bo ved løslatelse. Med andre ord er det prosentvis flest i aldersgruppa 17-23 år som 

ikke har noe sted å bo ved løslatelse. 

20

I tabell 4 framkommer det at ca 17 % trenger hjelp for å beholde bolig mens de er inne til 

soning. Dette kan indikere at det er flere enn de 5,8 % i 2009 og 6,5 % i 2010 som ikke 

har noe sted å bo ved løslatelse og at behovet for bolig underrapporteres i 

kartleggingsundersøkelsen. 

Det er med andre ord behov for å arbeide med boligsosiale spørsmål ved fengselet og at 

heimkommunen blir informert om hvilke utfordringer de innsatte har med å skaffe seg 

bolig når de kommer ut etter endt soning. 

Vi kan illustrere hvilke problemer innsatte har med å skaffe seg bolig ved å gi noen 

eksempel. 

Innsatte sonet en dom på 21 dager. Hun opplyste i innkomstsamtalen at hun 

hadde ingen nære pårørende. Som nærmeste pårørende oppa hun en 

kontaktperson på oppfølgingstjenesten i kommunen, en profesjonell i 

hjelpeapparatet. Denne ungdommen har ikke noe sted å bo og sliter med rus og 

det å skaffe seg arbeid. Fengslet har ingen opplysninger om henne før hun møtte 

til soning. Hennes problemer blir fanget opp gjennom det at hun fylte ut 

kartleggingsskjemaet. Helseavdelingen og miljøterapeut ved fengslet snakket med 

den innsatte og prøvde å lage et opplegg for henne når soningen var over. De 

henvendte seg også til hjelpeapparatet heimkommunen til den innsatte for å 

koordinere oppfølgingen. Psykiatrisk sykepleier søkte plass for henne på et 

behandlingssenter for rusavhengige. Ved utskriving fra fengslet var det ikke 

avklart om hun fikk plass. Det eneste kommunen hadde å tilby henne var tak over 

hodet på et krise –/ korttidstilbud som finnes i kommunen. 

En annet eksempel illustrerer hvilke bolig de innsatte har og at tilbudet kan forsvinne 

mens de er inne til soning. 

En innsatt sonet en dom på 30 dager. Han kom fra en liten kommune i Nord- 

Norge. Da han fylte ut kartleggingsskjemaet og oppga han at han hadde et sted å 

bo ved løslatelse. Etter en tid på fengslet ringte ungdommens bestemor og sa at 

hun hadde kastet han ut, med den følge at han sto uten bolig. I samråd med 

ungdommen tok en av betjentene i fengslet kontakt med NAV i heimkommunen. 

NAV klarte å ordne med et sted å bo, selv om de fikk en kort tidsfrist. Han ble 

tilbudt en kommunal bolig. 

21

Det er også eksempel på at samarbeidet mellom fengsel og bostedskommune kan fungere 

på en god måte. 

Vedkommende sonet en dom på 60 dager. Den innsatte kom fra en av 

samarbeidskommunene til fengslet. NAV og Kirkens sosialtjeneste hadde vært i 

kontakt med fengslet og den innsatte før den innsatte tok kontakt med prosjektet 

og fortalte hvilken situasjon han var i. Han manglet bolig, jobb og hadde rus- og 

psykiske problemer. Han har hatt jevnlige timer hos psykolog på grunn av sine 

problemer. Denne praksisen ble opprettholdt ved at det ble gitt permisjon fra 

fengslet for at han kunne følge behandlingsopplegget hos psykolog. En 

representant fra NAV i heimkommunen var med for å kjøre den innsatte til 

psykologen som holdt til i en annen kommune. Det blir søkt behandlingsplass på 

en rusinstitusjon mens han var inne. Den innsatte hadde også konflikter som ble 

fanget opp av RJ- prosjektet. Type konflikt gjorde det naturlig å kople inn 

konfliktrådet for å starte prosessen med å få til et meglingsmøte. Gjennom et godt 

samarbeid mellom en lokal boligselskap, Kirkens sosialtjeneste og Nav ble det 

ordnet bolig og jobb. Vedkommende fikk økonomisk støtte gjennom NAV sine 

støtteordninger og han ble med på kvalifiseringsprogrammet. En viktig symbolsk 

og praktisk hendelse var at representanter for Kirkens sosialtjeneste stilte opp ved 

løslatelsen og kjørte den innsatte til den nye boligen som var framskaffet. 

Disse eksemplene viser at det er behov for å styrke samarbeid mellom kommunesektoren 

og fengslet. Det å ha en egen heim er en grunnleggende forutsetning for å kunne klare seg 

i samfunnet etter løslatelse, og det er en forventing hos sentrale myndigheter om at det 

samarbeides om dette. I St. meld. nr. 37 (2007-2008) blir det understreket at tiltak som 

blir satt i verk for å tilbakeføre straffedømte til lokalsamfunnet ikke må være enten i 

fengsel eller etterpå, det må være kontinuitet og en koordinert innsats for alle berørte over 

tid. Samarbeidsavtaler som Verdal fengsel har inngått med nabokommunene kan bli et 

nyttig verktøy for dem som arbeider med bosetting av løslatte. Målet er at kommunene og 

kriminalomsorgen lokalt samarbeider om bosetting av løslatte fra fengsel. I eksempel tre 

ser vi hvordan ulike offentlige og private aktører drar lasset i samme og greier å 

koordinere tiltakene overfor den innsatte. I St. meld. nr 37 (2007 – 2008) skisseres det 

egne servicetorg i fengslene med kompetanse innen arbeidsformidling, bolig, sosiale 

tjenester og helsetjenester. Å få til samarbeidet med de kommunene de domfelte ønsker å 

bosette seg i er nøkkelen til en vellykket tilbakeføring. 

22

Som vi ser av eksemplene ovenfor er det behov for å avklare roller og ansvar når det 

gjelder det boligsosiale arbeidet. I kommuner som fengslet har samarbeidsavtaler med er 

det tydeligere roller og ansvarsfordeling mellom partene enn der hvor man ikke har det. 

Spesielt i forhold til store kommuner, som fengslet ikke har avtaler med, er det tilfeldig 

hvilke tilbud de innsatte får når de tilbakeføres. I eksempel en ovenfor ser vi ei ung jente 

som blir plassert på en krise/ kortidsinstitusjon som i liten grad har mulighet til å hjelpe 

henne videre. Man får mat og tak over hodet, men sannsynligheten for at jenta skal greie 

seg bra er ikke de beste. 

Økonomi 

I en studie av levekår blant innsatte i norske fengsel (Friestad og Hansen, 2004) viser det 

seg at fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa, og de innsatte har generelt langt 

lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Samtidig har et stort flertall gjeld, mange 

av dem på grunn av idømte bøter og erstatningskrav. 

Tabell 5: Oversikt over innsattes økonomiske situasjon i 2009 

% (N) 

Bra 20.4 122 

Ganske bra 29,2 175 

Ikke særlig bra 50,4 302 

Sum 100.0 599 

I kartleggingsskjemaet ble spørsmålet om de innsattes økonomi endret i løpet av 2010. 

Vi oppgir derfor bare tall for 2009 her. 20 % oppgir å ha bra økonomi. Hele 50 % oppgir 

at økonomien ikke er særlig bra. Det er ikke overraskende at den økonomiske situasjonen 

er mindre bra for halvparten av de innsatte. Det at så mange sliter på boligmarkede 

skyldes delvis manglende økonomiske ressurser til å kunne skaffe seg et sted å bo. 

23

Funnet her i overensstemmelse med den ovenfor nevnte FAFO studien, dog er bilde mer 

nyansert her. Generelt er innsatte gruppa ved Verdal fengsel mer heterogen enn det bilde 

som tegnes i FAFO rapporten som bygger på en representativ studie av innsatte i norske 

fengsel i 2004. 

Problemer knyttet til familie og rus 

Forskning viser at tilhørighet til et godt fungerende sosialt nettverk er en sentral 

levekårskomponent i seg selv og en vesentlig helsefremmende faktor. Flere studier av 

innsatte i norske fengsler viser at de er mange som har et anstrengt forhold til sine 

nærmeste familie. I undersøkelsen har vi spurt om de innsatte ønsker å kunne ha et 

kvalitativt annet forhold til sin familie. Kartleggingsstudien fra 2009 viser at 17 % av de 

innsatte oppgir at de ønsket å ha hatt bedre relasjoner med familien, i 2010 oppgir 14 % 

dette. Når vi vet betydningen av fungerende nettverk er det interessant at såpass mange 

ønsker å endre sin relasjon til familien. Det må likevel understrekes at de fleste ikke ser 

noe behov for å endre sine kontakter med familie. 

Mange innsatte i norske fengsel kommer inn i en evig runddans med rusproblem, 

kriminalitet og fengselsopphold. Dette er et mønster som de har store vansker med å 

komme ut av på egenhånd. Det er derfor av interesse å kartlegge de innsattes holdninger 

til rusmisbruk. I undersøkelsen svarer 21 % at de ønsker å endre sitt forhold til alkohol, 

10 % sitt forhold til narkotika. Tallene er identiske for 2009 og 2010. Vi har videre spurt 

om hvor motivert de innsatte er. Av de som ønsker å endre sitt alkoholkonsum oppgir 

hele 78 % i 2009 at de er motivert for å gjøre noe med dette mens de sitter inne. Blant de 

som ønsker å gjøre noe med sitt narkotikabruk er det hele 86 % som er motivert for 

endring. Vi får samme tendens i kartleggingsstudien fra 2010. 

Det at så mange er motivert for endring av sine rusvaner er et godt utgangspunkt for å 

kunne sette i gang endringsprosesser. I sosialpsykologien framhever man kritiske 

hendelser som et fengselsopphold som en viktig arena for endring (Moxnes, 1981). I 

24

læringsøyemed bør man utnytte disse situasjonene i en planmessig utviklingsløp for de 

innsatte. 

Helse 

Helse er en sentral levekårskomponent, men som for de andre levekårskomponentene 

er det lettere å definere hva som utgjør problemer og mangler enn hva som 

utgjør «god helse». Selv om vi går ut fra at god helse for de aller fleste dreier seg om 

langt mer enn fravær av sjukdom, spiller sjukdom likevel en viktig rolle i vurderingen av 

helsetilstanden til en person. Studier av innsattes helse gir et bilde av at innsatte har større 

helseproblemer enn hva som er vanlig i befolkningen. Friestad og Hansen (2004) 

konkluderer med at mange innsatte i norske fengsel sliter med dårlig helse. Halvparten 

har en eller flere kroniske sjukdommer, og de er i langt høyere grad enn befolkningen 

ellers plaget med psykiske problemer 

De innsatte ble spurt om de hadde hyppig inntak av alkohol eller annen vanedannende 

medikamenter de siste 3 uker før soning. Her svarte 17 % at det var tilfelle. 

Tabell 6: Oversikt over helsesituasjonen til de innsatte ved Verdal fengsel. Prosentvis fordeling. 

Hyppig inntak av alkohol og vanedannende 

medikamenter de siste 3 ukene før soning 

2009 2010 

17,1 20 

Mindre god fysisk helse 28,2 29,9 

Mindre god psykisk helse 25,1 25,2 

I den landsomfattende studien av innsatte i norske fengsel kom det fram at seks av ti 

innsatte var rusmisbrukere. For majoriteten av disse dreier det seg om blandingsmisbruk. 

Det er derfor ikke overraskende at 20 % av de innsatte har brukt rusmidler hyppig før de 

25

kommer inn. Verdal fengsel representerer ikke et gjennomsnittlig norsk fengsel, men det 

kan likevel være fornuftig å sammenligne med en nasjonal studie. 

25 % oppgir at de har mindre god psykisk helse og 30 % at de har mindre god fysisk 

helse. Dette gjelder uavhengig av alder. Vi finner også at 30 % av de innsatte bruker 

medisiner regelmessig. 90 % oppgir at de har fastlege og de fleste oppgir navnet på 

vedkommende. 30 % har vært i kontakt med fastlege den siste måneden før de kom inn til 

soning. 

Sammenlikner vi korrelasjonen mellom fysisk og psykisk helse får vi en samvariasjon på 

fi= 0,347 i 2009 og 0, 315 i 2010. Det betyr at det er en positiv sammenheng mellom 

psykisk og fysisk helse, noe som ikke er uventet. 

Framtidsplan 

Framtidsplanlegging er en betegnelse for det planarbeidet kriminalomsorgen tilbyr 

domfelte i forbindelse med målrettet straffegjennomføring. Det er frivillig for de 

domfelte om de vil delta i dette. Framtidsplanlegging omfatter prosessen fra kartlegging, 

prioritering av tiltak, utarbeiding av selve plandokumentet, gjennomføring/oppfølging og 

evaluering. Innsatte som har fått dommer over 75 dager har rett til å få satt opp en 

framtidsplan. Etter hvert som det blir flere med dommer over 75 dager er det av interesse 

å finne ut om de innsatte ønsker dette. Dette kan også relateres til tilbakeføringsgarantien 

som regjeringa innfører i kriminalomsorgsmeldinga. For de med kortere dommer er dette 

spørsmålet ikke relevant. 13 % av de som svarte både i 2009 og 2010 ønsker å få utarbeidet 

en framtidsplan. 

26

Tabell 7 Oversikt over hvor mange som har skrevet en individuell plan, framtidsplan eller lignende Prosentvis 

fordeling 

Skrevet plan 2009 2010 

Ja 12.0 10.4 

Nei 88.0 89.4 

Vet ikke 0 0,2 

Sum 100.0 100 

(N) 535 595 

Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjeneseter tjenester, har 

i dag rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det. 

Det er en kjent sak at det har tatt tid for å få på plass individuell plan som et viktig 

hjelpemiddel i rehabiliteringsarbeidet. Hensikten med å lage en individuell plan er å bidra 

til bedre samhandling mellom helsetjenesten i fengselet og helsetjenesten/ NAV i 

bosettingskommunen ved løslatelse. Alle personer med behov for langvarige og 

koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom 

de ønsker det. Det blir derfor sentralt å sørge for at innsatte får informasjon om rettigheter 

knyttet til individuell plan. Vi ser av tabell 7a ovenfor at bare 12 % av de innsatte har 

skrevet en individuell plan, framtidsplan eller lignende i 2009. I 2010 har tallet gått ned 

til 10,4 %. Når man vet hvor mye prestisje som er lagt det å utarbeide individuell planer 

for mennesker med sammensatte problemer er det overraskende at så få innsatte har dette. 

Uten å overdrive er det også interessant at prosentvise tallet på de som har en individuell 

plan går ned fra 2009 til 2010. Tror man på en mer planmessig oppfølging av innsatte er 

det et stort forbedringspotensial her. 

27

Konflikter og bruk av Restorative Justice 

I kartleggingsskjemaet blir det også spurt om de innsatte har konflikter. Begrunnelsen for 

dette var at man ved Verdal fengsel hadde begynt et eget prosjekt med bruk av 

Restorative Justice tilnærming overfor konflikter som innsatte hadde. Dette var 

oppstarten til prosjektet og det ble etter hvert slått sammen til et prosjekt. 

To fengselsbetjenter fikk forespørsel fra konfliktrådet om de ville bli meglere. I den 

forbindelse ble de skolert i Restorative Justice og meglingsarbeid og fattet med en gang 

interesse for modellen. Meglingsarbeid måtte kunne anvendes også i fengslet og burde 

være et tilbud til de innsatte. Derfor ble kartlegging av konflikter tatt inn i 

kartleggingsskjemaet. To ansatte som hadde fått opplæring av konfliktrådet begynte med 

meglingsarbeidet. Vi kan si at de startet på bar bakke og utviklet praksis etter hvert. 

Veien er i stor grad blitt til ettersom prosessen har løpt. 

Til sammen er det i prosjektperioden blitt arbeidet med 45 saker. De fleste sakene har 

kommet fram ved at de innsatte har rapportert om disse når de fyller ut 

kartleggingsskjemaet. Her blir de innsatte spurt om tre spørsmål vedrørende konflikter (se 

vedlegg 1). Innsatte som rapporterer at de har konflikter, blir innkalt til en samtale og 

forespurt om de ønsker megling. I noen tilfeller har det kommet fram at innsatte har 

konflikter som de ikke rapporterer ved innkomst. De tar da kontakt uformelt med 

kontaktbetjent eller andre i fengselet som gir beskjed til meglerne i fengslet om saken. 

Før vi går over til å presentere sjølve modellen vil vi vise hvilke saker som blir meglet. 

Disse tre sakene er hentet fra NAV Nord-Trøndelag sine heimesider hvor prosjektet blir 

presentert. Her blir det synliggjort hvilke typer konflikter som kommer til megling. 

Nedenfor har vi vist til tre typer konflikter som har vært meglet i prosjektet. 

28

Meglingsmøte mellom NAV og innsatt: 

Innsatte følte det var en personlig konflikt mellom han og saksbehandleren sin. 

Det hadde vært brutte løfter fra begge hold. Vi ordnet et tilrettelagt møte med 

innsatte og foreldre samt saksbehandler og ruskontakt. Foreldre sa at det var 

godt å ikke måtte snakke for hele tiden. De følte at nå fikk gutten selv si hva han 

følte og tenkte og at de etterpå fikk snakke for seg selv. NAV fikk lagt fram sin side 

av saken. De fikk forklart hvorfor det var vanskelig å samarbeide, og at gutten 

måtte bli bedre til å møte opp til rett tid. Det ble opprettet en ”ny” kontakt med 

avtaler og krav fra begge parter som vi skrev ned. 

Meglingsmøte mellom innsatt og politi: 

Innsatt følte han ikke kommuniserte med polititjenestemannen han har mest 

kontakt med i kommunen. Følte han ikke ble trodd. Polititjenestemannen ønsket 

også et møte. Det ble en ny ”setting” for begge parter. Positiv opplevelse sa 

begge. 

Meglingsmøte mellom innsatte og far: 

Innsatte hadde hatt en konflikt over lang tid med faren. Innsatte ruset seg mye ute 

og faren hadde avvist gutten de siste gangene han hadde tatt kontakt. De hadde 

ikke snakket sammen på 1 år. Faren betydde mye for gutten, men han var helt 

sikker på at faren ikke ville møte han. Det ville faren, og i møtet fikk de snakket 

om mye de aldri hadde snakket om før. De fikk sagt hvordan de ønsket forholdet 

skulle være i fremtiden. 

Kilde: (http://www.nav.no/Lokalt/Nord-Tr%C3%B8ndelag/213528.cms) 

Som disse eksemplene viser er det mange type konflikter som de innsatte sliter med. Det 

er ikke bare i forhold til et offer i en straffesak man har uløste konflikter, innsatte har 

også konflikter overfor familie, pårørende, offentlig hjelpeapparat, andre innsatte i 

29

fengslet osv. . I et rehabiliteringsperspektiv er det viktig å gjøre noe med disse 

konfliktene for å gi de innsatte større muligheter til å komme videre i livet. 

Når det er blitt registrert at en innsatt har en konflikt som han eller hun vil gjøre noe med, 

tar meglerne i fengslet vanligvis kontakt med konfliktrådet for å drøfte videre saksgang. 

Dersom det er en konflikt mellom en innsatt og et offer i strafferettslig forstand, blir 

saken automatisk sendt videre til konfliktrådet. Andre typer konflikter mellom innsatt og 

familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet blir meglet i fengslet. 

Til å begynne med ble det forsøkt forskjellige modeller. Blant annet ble det forsøkt 

megling ved at fengselsbetjentene stilte i uniform utenfor fengslet. Dette hadde man 

prøvd i politiet i Levanger med gode resultater gjennom MIL-prosjektet (Eggen, 2007). 

Dette fungerte også godt i de få sakene det ble utprøvd. Grunnen til at man gikk bort fra dette 

var at det utviklet seg en praksis på hvilke saker og arenaer hvor meglere i fengslet skulle 

megle og hvilke saker konfliktrådet hadde ansvar for. 

Selve meglingsmøtet mellom partene er ikke vesentlig forskjell i form, det er type sak som 

avgjør hvem som megler. Den største forskjellen er hva som skjer i ettertid. En megling 

avsluttes med at man skriver en skriftlig avtale mellom partene. Denne blir fulgt opp i de 

saker konfliktrådet megler, ikke etter megling i fengselet. Dette betyr at det etter endt soning 

kun er partene som har den skriftlige avtalen de har inngått. Alle skriftlige dokumenter i 

fengslet vedrørende saken blir makulert. Med andre ord er konflikten gitt tilbake til de som 

eier den og det er ikke noen offentlig instans som konfliktrådet som følger opp. Dette har 

både sine fordeler og ulemper. Fordelen er at partene sjøl må ordne opp, ulempen er at 

prosessen rundt bearbeiding av konflikten kan stoppe opp. Vi kan illustrere dette med et 

eksempel. 

To fengselsbetjenter overhørte at det ble satt fram alvorlige trusler mot en ansatt i 

Verdal fengsel. De skrev en rapport og saken ble etter gjeldende rutiner ved fengslet 

anmeldt til politiet. Den personen som ble truet snakket med vedkommende som 

hadde satt fram truslene. Han prøvde å bagatellisere hendelsen. 

30

En prosjektmedarbeider foreslo at man kunne benytte Restorative Justice for å løse 

konflikten mellom ansatte og den innsatte. Dette godtok begge parter og saken ble 

sendt til konfliktrådet. Konfliktrådet handlet raskt og stilte med en ekstern megler. 

Partene møtes og de fikk snakket ut om hva de mente. Prosessen var viktig da partene 

fikk lov til å uttrykke hva de opplevde og hvordan det føltes å bli tuet. Prosessen 

endte med at partene fikk et ny forståelse og den ansatte opplevde at den innsatte 

mente det han sa. Det ble inngått en skriftlig avtale mellom partene som begge skrev 

under på. 

Både prosessen og meglingen var betydde mye for partene. Det var en ”grei måte” å 

ordne opp på og relasjonen ble en annen etterpå. Problemet er hva som skjer med 

anmeldelsen. Noen måneder etterpå får en vikar spørsmål om saken fra 

politiadvokaten. Hva skjer med denne? 

Den ansatte ønsker ikke at den innsatte skal straffes. Saken er opp og avgjort 

gjennom megling og den skriftlige avtalen. Når man har tatt hverandre i hånden og 

akseptert løsningen vil det være helt ødeleggende om påtalemyndigheten dømte den 

innsatte for dette. Dette går på yrkesstoltheten til den ansatte. Har man lovt å legge 

en sak død kan man ikke ha ta omkamp på dette 

Den ovenfor nevnte saken viser to systemer som arbeider parallelt og som i liten grad 

samhandler. Dette kan ha uheldige konsekvenser både for Restorative Justice arbeidet i 

fengslet og omdømmet til prosjektet. Legitimiteten til megling i fengslet kan bli ødelagt 

dersom man ikke greier å etablere bedre samarbeidsrutiner mellom påtalemyndighet og 

konfliktrådet. I dag er det slik at både tidspunkt for når en sak kommer til konfliktrådet 

og hvem som henvender seg, vil påvirke hvilke konsekvenser avtalen får for partene. Det 

er en utfordring at en sak kan megles på hvilken som helst stadium i strafferettssystemet. 

Det samme gjelder det at fengslet ikke kan stille krav til at avtaler som blir meglet fram 

skal få konsekvenser for strafferamme. 

Som vi ser av de ovenfor nevnte sakene er det mange konflikter de innsatte har, ikke bare 

i forhold til offeret. I undersøkelsen har vi spurt om de innsatte har møtt og snakket med 

31

den andre parten i straffesaken. Her sier litt over 1/3 at de har gjort det, mens 64 % ikke 

har gjort dette. Kjernen i Restorative Justice tenkingen er at partene i konflikten i 

fellesskap med en upartisk tredjeperson deltar i en prosess for å rette opp konsekvenser 

av lov- og regelbrudd. Det er læring gjennom prosess, der prosessen ofte er viktigere enn 

den løsningen som partene kommer fram til. Dette gjelder også i de saker som blir meglet 

i fengslet. Som saken fra fengslet viser kan megling bidra til å gjenopprette og trygge 

relasjonen mellom partene 

Når vi spør om det er noen de innsatte føler de ikke har fått snakket ut med, er det 10 % 

som svarer at det er tilfelle både i 2009 og 2010. 19 % av de innsatte svarer at de har 

uløste konflikter med familie, enkeltpersoner og offentlige etater, 14 % i 2010. Med 

andre ord er det et behov hos de innsatte om å få til megling ikke bare overfor offer, men 

også i forhold til familie, enkeltpersoner og offentlige etater. 

Ideelt sett kan Restorative Justice være en alternativ måte å håndtere konflikter på som 

langt på vei vil overflødiggjøre fengslet som reaksjonsform (Olsen og Falck, 2005). 

Konflikter kan løses der de hører heime, mellom de impliserte partene og representanter 

fra lokalsamfunnet som meglere. I denne evalueringen ser vi at mange av de innsatte har 

problemer som burde vært ordnet opp i for at de skal få et bedre liv. Det er viktig å forstå 

at fengslet ikke alene kan gjøre dette, men fengslet kan være med å sette i gang 

læreprosesser som kan bidra til å gjøre livet enklere for de impliserte partene. Dette betyr 

ikke at ansvaret forskyves over på lokalsamfunnet, men at de involverte partene frivillig, 

og sammen med en upartisk tredjeperson, deltar i en prosess for å rette opp 

konsekvensene av lov- eller regelbrudd. Det er viktig å slå fast at Restorative Justice kan 

brukes bredere og i andre sammenhenger enn i tilknytning til relasjonen mellom 

gjerningsmann og offer i strafferettslig forstand. Det som særpreger gruppa som soner i 

Verdal fengsel er at de har mange og sammensatte problemer. Det er derfor behov for å 

se på flere konfliktdimensjoner enn gjerningsmann-offer og utvide perspektivet til å 

gjelde andre typer konflikter og hvem som blir berørt av disse. Det kan være familie, 

nettverk eller det offentlige/private tjenesteapparatet som kan være motpart. Det er viktig 

å gi innsatte nye læringsarenaer og forståelse for alternative konfliktløsningsmodeller. 

32

Restorative Justice i fengslet kan være med å sette i gang prosesser som kan bidra til 

endring og utvikling. 

Vi har intervjuet deltakere i meglinger som har vært gjennomført av konfliktrådet på 

bakgrunn av ubearbeidede konflikter som har kommet fram gjennom prosjektet i Verdal 

fengsel. Meglere påpeker at Restorative Justice er en måte å få til en dialog mellom 

partene og en mulighet til å forstå den andre parts opplevelser. Målet med meglingen er 

ikke at partene skal få samme virkelighetsoppfatning, men at de har forståelse for 

hverandres synspunkter. Dette gir muligheter for å gå videre med hevet hode og 

gjenopprette relasjoner til viktige personer i livet deres. Dette er den reparerende 

dimensjonen i Restorative Justice. Når vi vet at mange av de som soner i Verdal fengsel 

har et lite sosialt nettverk kan Restorative Justice være med på å aktivere latente sosiale 

relasjoner. 

Det går ikke an å avkriminalisere alle handlinger som de innsatte ved Verdal fengsel er 

dømt for og omdefinere disse til konflikter med alternative løsninger. Men det er mulig å 

lære de innsatte at det finnes alternative og meningsfulle måter å løse konflikter på. Vi 

har også intervjuet politiet som hevder at tilbudet er verdifullt. De påpeker at resultatene 

er avhengig av hvor motiverte de tidligere innsatte har vært. De trekker også fram at det 

er svakheter ved måten det tradisjonelle straffeapparatet fungerer og som Restorative 

Justice metodikk kan kompensere for. Det gjelder de sosiale og demokratiske 

dimensjonene som Restorative Justice arbeider ut i fra ved at man lar de involverte 

partene møtes, og det at man prøver å ”reparere” de mellommenneskelige relasjonene 

som er blitt skadet eller ødelagt. I ettertid kan de se at Restorative Justice har vært et 

viktig bidrag for at dømte personer kan endre atferd og det gir muligheter for at parter 

kan løse konflikter på en annen og mer meningsfull måte enn gjennom en straffesak. 

Dette temaet bør tas opp når man skal konkretisere innholdet i tilbakeføringsgarantien 

som kriminalomsorgsmeldinga skisserer. 

33

Konklusjon og avslutning 

Kartleggingsundersøkelsen viser at innsatte kommer dårlig ut både når det gjelder 

områder som arbeid, bolig, helse, utdanning og kontakt med offentlig hjelpeapparat. 

Tallene fra 2009 og 2010 er i stor grad i overensstemmelse. Dette tyder på at 

datamaterialet er valide og reliable og at det gir ert godt bilde av situasjonen ved Verdal 

fengsel. Vi kan si at det er en opphoping av problemområder som vanskeliggjør en 

tilbakeføring til samfunnet. I FAFO-rapporten om levekår blant innsatte hevder Friestad 

og Hansen (2004) at vellykket reintegrering i samfunnet av innsatte i fengsel ikke kan 

sikres gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av 

marginaliseringens omfang i denne gruppen. Denne studien viser det samme. 

Bosituasjonen for mange av de innsatte er problematisk. En betingelse for et godt og 

meningsfylt liv er at de innsatte kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov ved 

løslatelse. 

Det som er mest positivt funnet i studien er at mange innsatte er motivert for endring. Det 

å måtte sone i fengsel er en alvorlig og kritisk hendelse i de fleste menneskers liv. Dette 

er en situasjon som kan utnyttes i en planmessig endring. Det viser seg at de fleste ikke 

har individuelle planer eller lignende som kunne ha vært nyttig i en 

rehabiliteringsprosess. 

Det er også grunn til å understreke at man ikke bare kan satse på individuelle tiltak rettet 

mot den som soner, men også bygge opp de organisatoriske rammene rundt de innsatte. 

For å få et mer forpliktende samarbeid mellom de involverte partene både i fengslet og 

lokalsamfunnet, må det etableres samarbeidsforum for å drøfte enkeltsaker. Det er viktig 

å understreke at tilbudet om å delta på meklingsmøter bygger på frivillighet. Modellen 

med å samarbeide med konfliktråde om megling i ulike typer saker er vellykket og bør 

videreutvikles. Det at man har en samarbeidende instans utenfor fengslet som kan følge 

opp og vedlikeholde læringsprosesser som startet under soning, er sentralt. Saker som 

megles i fengslet bør følges opp i ettertid dersom partene ønsker dette, f. eks gjennom 

34

konfliktrådet. Alternativt at alle som blir løslatt får en kontaktperson i heimkommunen 

som de kan kontakte ved løslatelse. Dette gjelder spesielt de yngste lovbryterne. Det er 

grunn til å spørre om man bør søke om å sette i gangen planmessig arbeid med 

Restorative Justice-metodikk for å lære innsatte alternative måter å løse konflikter på. Det 

er også grunn til å understreke at konfliktene ikke bare gjelder offer i straffesak. Her er 

det vel så ofte familiekonflikter, konflikter med hjelpeapparatet osv., som den innsatte 

står overfor. Restorative Justice kan være en måte å inkludere lovbrytere i lokalsamfunnet 

på i stedet for å stenge de ute og marginalisere disse. Det at det er så mange unge innsatte 

i Verdal fengsel aktualiserer et forsøk med gjenopprettende rett overfor denne gruppa. 

Restorative Justice påvirker også rollen som fengselsbetjent. Det blir en annen måte å 

løse konflikter på gjennom megling. Dette kan være med på endre synet både innsatte og 

ansatte har på hverandre og hvordan man skal samhandle i fengslet. Skal man arbeide 

mer aktivt med sosiale spørsmål i fengslet får dette konsekvenser for fengselbetjentrollen. 

Kartleggingsskjemaet og forsøket med megling i fengslet er en god begynnelse for å 

avdekke og bearbeide problemer innsatte har. Kartleggingsskjemaet er ikke omfattende 

og det tar opp de viktige livsområdene i livet til de innsatte. I kriminalomsorgsmeldinga 

blir det lagt vekt på å få til en tilbakeføringsgaranti som kan sikre en vellykket integrering 

i samfunnet av de innsatte. Som denne studien viser tilhører de innsatte de fattigste og 

minst integrerte i samfunnet. Vi tillater oss til slutt å foreslå en modell for hvordan 

tilbakeføringsgarantien kan utformes på bakgrunn av det som kommer fram i denne 

studien. 

Tilbakeføringsgarantien 

I St.meld. nr. 37 (2007-2008) ”Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere 

samfunn” legger regjeringen fram sine målsetninger for kriminalomsorgen. Her heter det: 

. 

Målet for kriminalomsorgens faglige virksomhet er en straffedømt som når 

dommen er sonet, er stoffri eller har kontroll over sitt stoffbruk, har et passende 

35

sted å bo, kan lese, skrive og regne, har en sjanse på arbeidsmarkedet, kan 

forholde seg til familie, venner og samfunnet for øvrig, evner å søke hjelp for 

problemer som måtte oppstå etter løslatelsen og kan leve uavhengig. Regjeringen 

mener et godt utgangspunkt ved løslatelsen øker sannsynligheten for at innsatte 

skal lykkes med å leve et liv uten kriminalitet 

... Det er avgjørende å få domfelte inn i et rehabiliteringsspor selv om dommen er 

kort, ikke minst fordi nettopp er i gruppen med korte dommer for mindre alvorlige 

lovbrudd vi finner mange av gjengangerne (s.9) 

En hovedutfordring for kriminalomsorgen i Norge er at man ikke har nok kompetanse for 

hvordan vi skal rehabilitere innsatte i norske fengsel. Problemet er gjengangerne som 

ikke kommer ut av ”runddansen” mellom kriminalitet og soning. Både politikere og 

forskere etterlyste en kartlegging av innsattes behov i norske fengsler. Ved Verdal 

fengsel har man startet opp med dette arbeidet med å kartlegge problemområdene til den 

innsatte. Kartleggingen gir interessante opplysninger som det er av interesse å følge opp 

videre. Vil en mer planmessig oppfølging av innsatte muliggjør en bedre 

rehabiliteringsprosess for de innsatte? St. meld. Nr. 37 (2007-2008) har ambisiøse 

målsettinger hvor man legger vekt på å rehabilitere innsatte. Blant annet blir det viktig å 

tenke helhetlig i rehabiliteringsarbeide av innsatte. Vi kan illustrer 

rehabiliteringsprosessen i modellen nedenfor: 

36

Figur 1: Operasjonalisering av innhold i tilbakeføringsgarantien 

Godt samarbeide 

Samarbeid med 

Konfliktrådet, NAV 

politiet etc 

Kunnskap om 

hverandres opp- 

gaver og roller 

Gode og effektive 

rutiner for samarbeid 

Informasjon og 

kommunikasjon for 

å sikre gode 

relasjoner 

Et godt rehabiliteringstilbud 

for innsatte I Verdal fengsel 

Hensiktsmessig 

organisering 

Ansvarsfordeling. 

Hvem gjør hva, 

når 

Differensierte 

og robuste 

tjenester 

Kontinuitet og 

sammenheng i 

tilbudet 

God kvalitet 

Innsattes 

behov i fokus 

Kompetanse til 

å møte behov 

Kvalitet på 

faglig opplegg 

Gode systemer for 

prosesslæring 

Gode rutiner for 

oppfølging 

Et godt miljø for 

læring og utvikling 

God ledelse 

Med utgangspunkt i figuren kan det settes opp en rekke relevante spørsmål i forbindelse 

med organiseringen av tilbudet. Gir denne organiseringen god resultater for innsatte i 

Verdal fengsel? Gir oppfølgingen de ønskede konsekvenser i forhold til å holde innsatte 

vekk fra kriminalitet etter soning? Skaper denne modellen sammenheng i tilbudet til 

innsatte og hvem er det tilbudet treffer og hvem faller utenfor? Er tilbudet spesielt godt 

egnet for noen, er det et godt tilbud både for de med korte og midlere dommer? 

37

For å få svar på spørsmålene ovenfor, vil vi ta utgangspunkt i målene i modellen. 

Modellen skisserer tre hovedområder som er sentrale for å få til et godt tilbud for de 

innsatte. Det er: 

1. Godt samarbeide 

2. Hensiktsmessig organisering 

3. God kvalitet 

Vi kan utdype modellen noe. Vi kan sette opp en fasemodell hvor sentrale aktører 

samarbeider om å gjøre soninga og tida før og etter mest mulig meningsfull for den det 

gjelder. Fase 1 er tida fra man har fått en dom og til man begynner soningen. Det er viktig å 

forberede inntaket tidlig for å starte en endringsprosess, spesielt for de som har korte 

dommer. Samarbeid med andre aktører blir viktig for å få til dette. Sentrale aktører her vil 

være konfliktrådet, samarbeidende kommuner (og da spesielt NAV-kontorene), politi, 

domstoler og friomsorgen. 

Det må etableres gode samarbeidsrelasjoner (jamfør modellen ovenfor) slik at man kan 

arbeide målrettet for å rehabilitere innsatte som kommer til Verdal fengsel. Begrunnelsen er 

undersøkelsen som viser at mange er spesielt motivert mens de soner. Det er en gylden 

mulighet til å endre atferd. Dette bør utnyttes i rehabiliteringsarbeidet. 

Fase 2 starter når den innsatte kommer til fengslet for soning. Her blir han/hun kartlagt på 

nytt og det blir sett hvilke utfordringer vedkommende har. Spesielt vil det bli lagt vekt på 

hvilke utfordringer den innsatte har. Dette gjelder ikke bare overfor offeret i en straffesak, 

men generelt. Med andre ord bygger man videre på erfaringen med megling i forhold til 

familie, venner, offentlige institusjoner som NAV, skoler osv. 

I det videre arbeidet ser vi for oss en arbeidsdeling mellom konfliktrådet på den ene siden og 

prosjektet internt i fengslet. I saker hvor det er offer skal konfliktrådet komme inn og foreta 

megling i fengslet. I de andre konfliktene som primært er familiekonflikter kan ansatte ved 

Verdal fengsel megle og følger opp innsatte mens soner sin dom. Dette for å utvikle 

differensierte og robuste tjenester. Ved løslatelse må det etableres samarbeidsavtaler som 

sikrer videre oppfølging i det sivile samfunnet. 

38

Den tredje fasen er tiden etter løslatelse. All forskning innenfor området tilsier at man må 

understøtte og følge opp avtaler inngått i fengslet, f. eks individuelle planer som er arbeidet 

med i tiden de har vært inne. Dette krever samarbeid med de samme instansene som deltok i 

fase 1. Tankegangen er at en rehabiliteringsprosess krever tid og den bør følges opp også 

etter løslatelse. Dette kan skje gjennom oppfølgingsmøter eller andre former for dialog 

mellom partene. 

For å kunne gi tilbakeføringsgarantien innhold vil det være et viktig moment å fokusere på 

hele rehabiliteringsprosessen, fra at person blir dømt til han/hun er tilbake i sitt lokalsamfunn. 

Skal man lykkes kan man ikke ensidig legge vekt på bare det som skjer i soningstida, men å 

etablere samarbeidsrutiner med andre instanser. Her tenker vi på vi på lokale aktører som 

NAV, konfliktrådet, politi, domstoler, friomsorgen m.fl. Dette er instanser som direkte eller 

indirekte er involvert både før og etter endt soning ved Verdal fengsel. For å lykkes med å 

tilbakeføre innsatte til lokalsamfunnet må det etableres en felles forståelse og samarbeid om 

den enkelte innsatte mellom de involverte partene. I dette prosjektet er det inngått avtaler 

med kommunene Inderøy, Steinkjer, Verran, Levanger og Verdal. Prosjektet legger til grunn 

at like viktig som å arbeide med de innsatte, blir arbeidet med å utvikle samarbeidet mellom 

de involverte hjelpeinstansene utenfor fengslet som Konfliktrådet, NAV, politi osv.. Skal 

man lykkes i arbeidet med å oppnå Regjeringens tilbakeføringsgaranti krever det innsats både 

på individ og systemnivå. I St.meld.nr.37 (2007-2008) skriver regjeringa: 

Den innebærer at regjeringen erkjenner en forpliktelse til å bistå straffedømte til å få 

utløst de rettighetene de allerede har som norske borgere. Kriminalomsorgen skal 

legge til rette for at dette kan skje. Samarbeidende etater er forpliktet til å yte sine 

tjenester i forhold til de straffedømte på en slik måte og lokalisert slik at de kan ha en 

rimelig mulighet til å gjøre seg nytte av dem (s.174) 

Ved Verdal fengsel har man muligheten til å utprøve og konkretisere et tilbud om mer 

planmessig oppfølging av innsatte. Dette kan gi nyttig læring for hvordan man kan 

samarbeide på systemnivå for å realisere innholdet i kriminalomsorgsmeldinga. 

39

Litteratur 

Bolman, L. G. & Deal, T. (1998): Nyttperspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo. Ad Notam 

Gyldendal 

Christie, N. (1977):Conflict as property. British Journal of Criminology, 17 (1):1-15. 

Christie, N. (2009): Små ord for store spørsmål. Oslo. Universitetsforlaget 

Eggen, M. (2007): Evaluering av Konfliktrådprosjektet og MIL. Oslo , Politihøgskolen. 

Eide, A.K.og Gjertsen,H (2009): Med ! eller ? Virkninger av, og utfordringer ved, 

gjenopprettende rett som alternativ eller supplement til straff. Bodø, NF-rapport nr. 14/2009 

Friestad, C. og Hansen I.L. (2004): Levekår blant innsatte. Oslo, FAFO 

Grav, P. (2009). Reparasjon & ansvar. Offerfokusert tilnærming I arbeidet med straffedømte. 

Bodø, Kriminalomsorgen 

Hydle, I. (2008): Youth Justice and Restorative Justice in Norway i Van Wormer, K : 

Restorative Justice across the East and the West. Hong Kong Casa Verde Publishing. 

Hyrve, G, (2006): Familieråd sett ut i fra saksbehandlers ståsted i Falck, S. (red). Hva er det 

med familieråd. Oslo, NOVA. 

Hyrve, G, (2008): Evaluering av prosjektet “Erobring. Ny start etter soning”. Steinkjer, 

Kirkens sosialtjeneste, Jarlegården 

Larsen, E. (2006): Fengslet som endringsarena. Oslo, KRUS Håndbok 3/2006. 

Olsen, S. og Falck, S. (2005). Straff og pedagogikk – sosialiseringssystem i konflikt i 

Langelid, T og Manger, T : Læring bak murene. Fengselsundervisning i Norge. Bergen, 

Fagbokforlaget. 

Moxnes, P. (1981) Læring og ressursutvikling i arbeidsmiljøet. Oslo, Paul Moxnes forlag 

Patton, M. Q. (2008). Utilization- Focused Evaluation. Thousand Oaks, Sage Publications. 

St. meld.nr 37 (2007-2008) “Straff som virker – mindre kriminalitet - tryggere samfunn” 

(kriminalomsorgsmeldingen) 

Umbreit, M.S., Vos, B og Coates, R.B.(2006): Ratorative Justice Dialogue: Evidence-Based 

Practice. Minneapolis, Center for Restorative Justice & Peacemaking 

Internettadresser 

http://www.nav.no/Lokalt/Nord-Tr%C3%B8ndelag/213528.cms 

40

Vedlegg 

□ 

VI ØNSKER Å VITE OM DU HAR BEHOV FOR BISTAND PÅ NOEN OMRÅDER UNDER 

ELLER ETTER SONING. 

VI HAR TAUSHETSPLIKT. SKJEMAENE BLIR OPPBEVART I VAKTA. 

SVAR SÅ GODT DU KAN OG LEVER SKJEMAET I VAKTA 

Alder_________ 

Arbeid 

Er du i fast arbeid? Ja⁫ Nei⁫ 

Er du arbeidssøker? Ja Nei 

Ønsker du kontakt med NAV i forbindelse med jobb? Ja Nei 

___________________________________________________________________________ 

Har du saksbehandler på NAV? Ja Nei 

Evt. navnet på denne__________________________________ 

___________________________________________________________________________ 

Skole 

Er du i en skolesituasjon? Ja ⁫ Nei ⁫ 

Er du lærling? Ja Nei 

Ønsker du kontakt med skolen under soning? Ja Nei 

Bolig 

Har du noe sted å bo den dagen du skal løslates? Ja ⁫ Nei ⁫ 

Har du egen bolig? Ja Nei 

41

Har du behov for hjelp til å beholde bolig under soning? Ja Nei 

Økonomi 

Hvordan er din økonomiske situasjon? 

Ikke særlig bra □ Ganske bra □ Bra □ 

___________________________________________________________________________ 

Familieforhold 

Er det noe du skulle ønske kunne vært annerledes i forhold til kontakten med familien? 

Ja □ Nei, jeg har det helt fint. □ 

___________________________________________________________________________ 

Rus 

Har du noen gang følt at du har hatt behov til å endre på ditt forhold til; 

-Alkohol? Ja □ Nei □ 

-Narkotika? Ja □ Nei 

Hvis ja, er du motivert og villig til å gjøre noe med det på nåværende tidspunkt? 

Ja Nei 

Konflikter 

Har du snakket med den ”andre parten” etter hendelsen? (Under eller etter rettsaken ) 

Ja □ Nei □ 

Hvis du tar utgangspunkt i saken du soner for, er det noen du føler du ikke har fått 

snakket ”ut” med? ( offer, vitner, familie, pårørende, venner etc.) 

Ja □ Nei □ 

Har du uløste konflikter med en eller flere? ( Dette kan være familie, enkeltpersoner eller 

offentlig etater) 

Ja Nei 

Helse 

For å ivareta din helse under soning, er det viktig at vi har kjennskap til dine 

alkohol/medikamentbruk i forkant for å hjelpe deg. 

42

Har du hatt hyppig inntak av alkohol eller annen vanedannende medikamenter de siste 3 uker før 

soning? 

Ja Nei 

Hvordan vil du selv si at din psykiske helse er? 

God Mindre god 

Hva med din fysiske helse? 

God Mindre god 

Bruker du faste medisiner? 

Ja Nei 

Har du fastlege? Ja Nei 

Vet du hvem han/hun er?______________________________________ 

Har du vært i kontakt med din fastlege den siste mnd forut for soning Ja Nei 

___________________________________________________________________________ 

Fremtidsplan 

Innsatte som har dommer på over 75 dager, kan få tilbud om fremtidsplan. Ønsker du dette? 

Ja Nei 

_______________________________________________________________________ 

IP plan 

Har du skrevet en individuell plan, fremtidsplan eller lignende tidligere? 

Ja Nei 

_________________________________________________________________________ 

Takk for at du svarte 

43

OFF.KONTOR/ 

NAV 

ENIGHET 

VENNER 

SAMHANDLING 

KONFLIKT 

TRYGGHET 

INNSATT 

NÆRMILJØ 

LØSNING 

MEGLING 

JOBB 

RUS? 

OFFER 

FAMILIE 

RELASJONER 

UENIGHET 

BENTE TOLDNES VATN OG CHRISTINE WAUGER BØRSTAD 

44

Innledning 

Høsten 2007 var vi på stormøte kurs i regi av Konfliktrådet. Christine hadde da akkurat 

blitt megler og Bente skulle på neste meglerkurs. Vi fikk begge idèen om prosjektet på 

stormøtekurset. Erfaringene våre tilsa at dette var det behov for. Vi tenkte først og 

fremst på å tilby de innsatte et møte med offeret, men også på tilrettelagte møter 

mellom innsatte og pårørende med åpning for å ta med flere i samme møte. Altså 

stormøter. 

Det tok ikke lang tid før prosjektskissen var klar, og Fylkesmannen kom fort på banen (se 

under avsnittet finansiering). Vi hadde et stort fokus på samarbeid med andre etater, og 

ut ifra det satte vi ned en styringsgruppe og en speilende arbeidsgruppe som skulle 

representere de viktigste samarbeidspartnerne våre (se under organisering). 

Ledelsen var veldig positiv og med solid støtte i ryggen både fra Kriminalomsorgen og 

Konfliktrådet søkte vi formelt om økonomisk støtte både fra Fylkesmann og Husbanken. 

Kort om Restorative Justice (RJ) 

RJ har røtter tilbake til flere tidlige kulturer og småsamfunn, og kom forut for vår 

nåværende rettspleie som i hovedsak bygger på en gjengjeldende tankegang. RJ kan 

beskrives som et sett av prinsipper, en tenkemåte som springer ut av ulike praksiser der 

utgangspunktet er at et lovbrudd forstås som en konflikt. Det er ikke en metode, heller 

ikke en kriminologisk teori eller et filosofisk system. RJ samles i hovedsak om tre 

prinsipper: 

*Et lovbrudd er en krenkelse av forholdet mellom ofre, gjerningsperson og 

samfunnsfellesskapet/lokalmiljø. 

*En reaksjon på lovbruddet involverer offeret, gjerningspersonen, nettverket og 

lokalmiljø og innebærer en gjenoppretting av skadene lovbruddet har medført. 

*En konsensustilnærming er den mest hensiktsmessige reaksjon på et lovbrudd. 

De mest brukte formene for RJ i dagens vestlige samfunn er megling mellom 

gjerningsperson og offer, nettverksmegling (nettverket inkluderes, bla støttepersoner, 

venner til partene), stormøter og sentencing circles (nettverksmøter med dommer 

tilstede). 

Finansiering 

Fylkesmannen kom raskt på banen med økonomisk støtte. Vi fikk for et år av gangen, 

men gode signaler på at det kunne bli et treårig prosjekt. Fylkesmannen ønsket fokus på 

rus og samarbeid. Husbanken var også tidlig ute med å støtte oss. Vi bestemte oss for å 

hekte på en egen ”Husbank‐del”, med fokus på boligproblematikk på prosjektet. 

Ettersom vi følte vi hadde mer enn nok med det vi holdt på med, lyste vi ut denne 

oppgaven til kollegaene våre. Ann Merethe Sørnes ble satt til å jobbe med 

boligproblematikken. 

45

Hvorfor Restorative Justice? 

Da vi startet prosjektet var ikke RJ spesielt kjent. Konfliktrådet var heller ikke særlig 

integrert i Kriminalomsorgen og det viste seg at selve Konfliktrådet også var ukjent for 

mange. Også blant de som jobber i Kriminalomsorgen(1). 

Etter ca. 20 år i yrket har vi sett og opplevd mange innsatte som har hatt ønske om å 

treffe den de har skadet for å ”gjøre opp for seg” på det personlige planet. Vi har vel alle 

vært med på å splitte to innsatte etter en konflikt og vi har hørt og sett offer som har 

vært nervøse fordi en innsatt snart skal løslates. 

På bakgrunn av dette samt jobben som gjøres i Belgia, (hvor RJ er godt innarbeidet og 

forankret) tenkte vi at dette må være noe å prøve ut. 

Målsetting 

Hovedmålet vårt er å sørge for at den innsatte blir best mulig rustet til å starte på et nytt 

liv etter soning, samt gi offer pårørende og samfunn en tryggere tilværelse. 

(1) Helt i starten av prosjektet gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant ledere og betjenter i Trondheim 

fengsel og Verdal fengsel. Denne viste tydelig mangel på kunnskap om Konfliktrådet. Den viste også at vi 

ikke tenker på den gjenopprettende delen ved en konflikt. Det som kommer etter løslatelse var ikke like 

viktig som det som skulle skje under soning. 

46

Organisering 

(fig.1) 

RESTORATIVE JUSTICE I VERDAL FENGSEL 

STYRINGSGRUPPE 

Per Kristian Aunet,leder Verdal fengsel (leder for styringsgruppa) 

Astrid Skjetne, konfliktrådsleder 

Trond Prytz,politimester 

Marit Dypdal Kverkild, avd.direktør fylkesmann/fylkeslege 

Vidar Ferstad, avd.direktør NAV 

Tore Råen, leder friomsorgskontoret 

STYRINGSGRUPPAS 

ARBEIDSUTVALG 

Per Kristian Aunet 

Astrid Skjetne 

ARBEISDGRUPPE 

BenteToldnes Vatn (prosjektleder) 

Christine Wauger Børstad (prosjektleder) 

Thea Hennie Kveinå, fylkesmann 

Tone Welde, NAV 

Sissel Karstad, konfliktrådet 

Anne B.Ulvin, politiet 

Solveig Bjørgvik, friomsorgskontoret 

Lillian Eilertsen, rådgivingskontoret for krim.offre 

Ann Merethe 

Sørnes 

Husbanken 

/bolig 

47

Samarbeidet med Konfliktrådet 

Det første året var vi veldig fokusert på å markedsføre oss, både blant innsatte og 

samarbeidspartnere. Vi prøvde ut modellen fra Arendal, hvor konfliktrådet 

gjennomførte dialogmøter med de innsatte. Det møtte opp mange, men vi fikk ingen 

saker etter disse møtene. Det viste seg at sakene skulle komme til oss i det daglige 

arbeide som betjent. Vi jobbet hardt, fikk saker og vi meglet. 

Vi hadde også på det tidspunktet en god dialog med leder av Konfliktrådene sentralt; 

Per Andersen. Andersen var kritisk til at vi skulle megle i saker som Konfliktrådet skulle 

registrere. Utfordringen vår lå i det å tilfredsstille Konfliktrådets krav vedrørende 

nøytralitetsprinsippet. Konfliktrådet setter som et absolutt krav, at 

nøytralitetsprinsippet overholdes. Konfliktrådet ønsket ikke at vi selv skulle megle, og 

ikke i uniform. 

Vi (prosjektlederne) ønsket at vi, i samarbeid med konfliktrådet, skulle utarbeide rutiner 

som kunne bestå etter endt prosjekt og vi ønsket rutiner som alle parter kunne være 

tilfredse med. Løsningen ble at vi, i hver enkelt sak, har samtale med både Konfliktrådet 

og den innsatte om saken. Sammen blir vi enige om saken skal overføres og megles av 

Konfliktrådet, eller om dette er en sak vi kan ta på fengselet, med en av oss, eller begge 

to, som meglere. 

Vi har fremdeles beholdt det unike i dette, nemlig at vi ikke bare legger forholdene til 

rette for konfliktrådsmøter, vi tilbyr også tilrettelagte møter og stormøter, etter 

konfliktrådets metode. Her megler vi selv, gjerne i uniform, men vi sender ikke avtalen 

over til Konfliktrådet etterpå. 

Når vi gikk inn i det andre året av prosjektet begynte vi å forme de formelle 

samarbeidsrutinene som vi har landet på. De er illustrert i fig.2. 

(fig.2.) 

SAMARBEIDSRUTINER / SAKSGANG ‐ KONFLIKTRÅDET 

”RESTORATIVE JUSTICE I VERDAL FENGSEL” 

1) Vi får en sak og undersøker om den er egnet. 

2) Dersom den innsatte gir samtykke, registreres saken i prosjektet. 

3) I samråd med Konfliktrådet og den innsatte avgjøres det om det er en sak for 

Konfliktrådet eller kun for prosjektet. 

4) Saken sendes konfliktrådet for registrering 

5) Konfliktrådet innhenter samtykke fra den andre parten/de andre partene. 

6) Hvis behov, tar megler kontakt med konfliktrådet for å drøfte saken og 

meglerrollen før megling. En betjent kan bli med som evt. støtteperson. 

7) I saker som blir overført konfliktrådet i andre distrikt, tar fengselet direkte 

kontakt med det distriktet det gjelder. Lokale meglere gjennomfører møtet 

etter løslatelse. 

8) Konfliktrådet følger opp avtalen. 

48

GANGEN I EN SAK 

KONFLIKTRÅDET OVERTAR SAKEN 

PROSJEKTSAK 

DEN ANDRE PARTEN ØNSKER IKKE MØTE 

Parallelt med vårt prosjekt har Justisdepartement utarbeidet en veileder for megling i 

fengsel. Denne er ikke publisert ennå, men vi har lest den og ser at vårt prosjekt er i tråd 

med veilederen. 

Kartleggingsskjema 

Som beskrevet i kapittelet om samarbeid med konfliktrådet, viste det seg at sakene kom 

til oss gjennom samtaler i det daglige, enten ved samtaler i vakta eller i 

førstegangssamtalene ved innskriving. Spørsmålet ble; hvordan kunne vi klare å fange 

opp alle? 

Løsningen for oss ble et ”kartleggingsskjema”. Vi utarbeidet et skjema hvor de 

forskjellige etatene har sin del hvor de stiller spørsmål (se vedlegg 1.). Vi fanger her opp 

49

den innsatte allerede ved innkomst. Det var viktig for oss at dette skjemaet skulle være 

enkelt, og det var ment som en begynnelse for å fange opp problemer på flere områder. 

Videre har vi startet opp med møter hver mandag hvor vi går igjennom alle skjemaene 

fra forrige uke. Her er både helse, skole, miljøterapeut, kjøkken, verksted og vakta 

tilstede. Vi noterer på skjemaene og forsikrer oss om at rette avdeling tar tak i avvik på 

skjemaene gjennom samtale med innsatte. Det har vist seg at dette skjemaet har blitt 

en stor og viktig del av prosjektet, hvor vi henter mye informasjon. Vi ser også at 

nettopp denne delen er tids‐ og ressursbesparende fordi vi klargjør og fordeler ansvar 

og unngår at flere avdelinger jobber samtidig med samme person. 

Ved å benytte kartleggingsskjema ser vi at alle har en sjanse til å bli sett, ikke bare de 

som roper høyest. Kartleggingsskjemaet er kommer for å bli. 

Rapporten til Geir Hyrve (vedlegg 2.)er basert på funn fra alle skjemaene som kom inn i 

2009 og 2010. Her ser vi at vi har mange unge, 34 % er 23 år eller yngre. Det er viktig at 

vi nå tar funnene på alvor og setter inn ressursene der det er behov. 

Samarbeid med andre etater 

I prosjektet har vi hatt som mål å knytte bredere samarbeidslinjer til våre 

samarbeidspartnere. Både arbeidsgruppen og styringsgruppen ble valgt med dette i 

tankene. 

NAV 

Vi har jobbet mye for å knytte linjer mot NAV. Vi har deltatt på samlinger, skrevet 

artikkel på NAV sine sider, og hatt mange telefoner til saksbehandlere. I prosjektet har vi 

hatt meglingssituasjoner med saksbehandler som part med gode resultater. Rapporten 

til Hyrve viser at ca. halvparten av de innsatte har ikke fast arbeid, ca. 1/3 er 

arbeidssøkere men kun ca.20 % har kontakt med NAV. 

Vi har fått god hjelp av Tone Welde og Thea Kveinå for å finne frem i systemet, og vi 

føler vi har blitt bedre kjent med NAV og hvor vi skal henvende oss i de ulike 

situasjonene. Vi har oppfordret saksbehandlere til å jobbe med den innsatte mens 

han/hun sitter inne av den grunn at han/hun er mottakelig for hjelp, er nykter og ikke 

minst fordi han/hun møter til avtalt time. Vi føler at dette har blitt mottatt og forstått, 

men vi ser at saksbehandlere ikke benytter seg av det. 

NAV har nå etablert seg med en kontaktperson i fengselet, så fremtidsmulighetene ser 

bra ut i forhold til dette. 

POLITIET 

Vi har også hatt flere meglingssituasjoner med politiet i prosjektet. De fleste av disse har 

vært situasjoner der de innsatte har følt at de har hatt en personlig konflikt med en eller 

flere polititjenestemenn. Samtlige av disse meglingene har endt med at situasjonen har 

blitt snudd til nærmest et tillitsforhold. Vi opplever politiet som meget imøtekommende 

i forhold til megling. 

Politiet i Levanger v/Anne B. Ulvin har kommet med ønske om mer formelle 

samarbeidsrutiner mellom politiet og fengselet. Disse går i hovedsak mot bostedsløshet, 

men også mot de som mangler andre forhold i livet ved løslatelse. Dette er vi nå i gang 

med å utarbeide. 

50

FRIOMSORGEN 

Verdal fengsel er et fengsel med korte dommer. Gjennomsnittsdommen er ca. 35 dager. 

Få av de som soner ved Verdal fengsel har prøveløslatelse. Det først ved en 

prøveløslatelse det virkelige samarbeidet kommer inn i bildet. Vi føler allikevel at 

samarbeidet er godt utviklet. Gjennom flere år har fengselet, Friomsorgen og 

Furuskogen (skoleavd. ved Steinkjer videregående skole i samarbeid med 

Friomsorgen)hatt et ”trekantsamarbeid”. Dette samarbeidet er formalisert i faste møter 

som vi kaller trekantmøter. 

Fengselet sender hver dag flere innsatte med tog til Furuskogen. Vi sender også av og til 

innsatte på program som sinnemestrings‐ , SOL‐(sammen om livsmestring) eller ATV‐ 

kurs (alternativ til vold). Vi har opplevd å bli kontaktet av våre kollegaer på Steinkjer 

etter slike kurs, med saker til prosjektet. 

Det er også arrangert MI‐kurs for ansatte på tvers av kriminalomsorgsavdelingene. 

Gjennom prosjektet har vi blitt enda bedre kjent. Vi har fått bedre innblikk i hvordan vi 

tenker i forhold til målsetting og arbeidsmetoder. Solveig Bjørgvik har fulgt oss i 

arbeidsgruppa. Hun har veiledet oss på en profesjonell måte når det har stoppet opp for 

oss. 

KONFLIKTRÅDET 

Som beskrevet over har vi gjennom dette prosjektet utviklet et unikt samarbeid med 

konfliktrådet som allerede ligger godt forankret i anstalten. 

RÅDGIVNINGSKONTORET FOR KRIMINALITETSOFRE 

Etter et år av prosjektet fikk vi med oss Lillian Eilertsen fra rådgivningskontoret for 

kriminalitetsofre (RFK) i Nord‐Trøndelag. Grunnen til at vi ønsket å ha med henne var at 

vi ønsket å ivareta begge sidene av en konflikt. Lillian har vært med i arbeidsgruppen de 

to siste årene og har kritisk fulgt med oss og kommet med mange gode synspunkter. 

Samarbeidet fremover med RFK vil først og fremst være å vite at det finnes en slik 

person som vi kan henvende oss til på vegne av pårørende/ofre og innsatte (som også 

kan være offer). 

Forankring i anstalten 

Helt fra første stund har vi hatt fokus på forankring i anstalten, hvordan kollegaene vil ta 

i mot prosjektet og på hvilken måte vi kan infiltrere prosjektet i hverdagen på fengselet. 

Vi startet opp med en fagdag for alle ansatte. På denne første fagdagen hadde vi fokus 

på informasjon om prosjektet og Konfliktrådet. Vi hadde også en del om 

konflikthåndtering. Vi opplyste om at vi ønsket en person til med oss i prosjektet som 

skulle ha ansvar for Husbank‐prosjektet. Vi fikk med oss Ann Merethe Sørnes til den 

jobben etter fagdagen. Ann Merethe startet opp høsten 2008. 

Kartleggingsskjemaet ble utviklet i samråd med alle på fengselet. Vi sendte ut spørsmål 

til alle avdelingene om hva de ønsket å vite om den innsatte. Etter flere runder ble 

kartleggingsskjemaet formet. Det ble gjort endringer flere ganger. Kartleggingsskjemaet 

fungerer i dag meget godt. Alle betjentene har som rutine å gi ut dette ved innsettelse. 

51

Vi mener også at det tverrfaglige samarbeidet på fengselet er blitt bedre etter at 

kartleggingsskjemaene og mandagsmøtene kom i gang. 

Da det hadde gått to år av prosjektet arrangerte vi fagdag nummer to. På denne 

fagdagen hadde vi fokus på hva vi hadde oppnådd i prosjektet. Forsker Geir Hyrve 

presenterte også funn fra kartleggingsskjemaene fra 2009 (697 skjemaer). 

Vi opplever at betjentene er positive til det vi gjør. Stadig oftere får vi tips om ”saker” 

fra en kollega som har hatt en samtale med en innsatt. Vi har også gjennomført megling 

mellom innsatt og ansatt. 

Hva har vært vanskelig/utfordring? 

I perioden prosjektet har vart, har det vært omorganisering i NAV. Det har gjort at vi har 

ikke funnet de klare samarbeidslinjene. I samme periode har også fengselet hatt en 

ustabil periode i forhold til NAV i fengselet. Det ser ut til at det er funnet en løsning på 

det, og fengselet vil igjen bli bemannet fra NAV. 

En annen utfordring har vært de store avstandene vi opererer med i Midt‐ og Nord‐ 

Norge. Det har ikke latt seg gjøre å fremstille (kjøre ut med) en innsatt til et møte i et 

annet fylke nordover. Løsningen har da vært å holde møtet etter løslatelse. Det har vist 

seg at den løslatte ofte ikke møter. 

I saker hvor det planlegges oppfølgingsmøte, og saken ikke meldes inn til Konfliktrådet, 

har vi hatt en utfordring. Utfordringen har vært hvem som skal ta saken når innsatte er 

løslatt. 

Er målsetningen nådd ? 

Hovedmålet vårt har vi definert slik: ” å sørge for at den innsatte blir best mulig rustet til 

å starte på et nytt liv etter soning, samt gi offer, pårørende og samfunn en tryggere 

tilværelse.” 

Det vi har erfart er at det ER mange berørte i en konflikt. Ofte er det følelser som redsel, 

frykt, uvitenhet, sinne, frustrasjon, anger, hjelpeløshet osv hos flere parter. Dette gjør at 

tilværelsen blir utrygg. 

I et møte tar vi tak i dette, får partene til å fortelle om følelsene og ofte gjør partene 

avtaler som skal trygge hver enkelt i ettertid. 

Evalueringsskjemaene som vi har fått tilbake forteller oss at dette har blitt ivaretatt. 

Vår oppfattelse er at dersom man klarer å skape trygge rammer rundt partene før, 

under og etter møte, blir resultatet godt. 

I de sakene hvor vi har meglet, har vi spurt partene om deres mening om oss som 

fengselsbetjenter i rollen som meglere, og hvordan de har opplevd at vi har hatt 

uniform. Vi har til nå ikke fått noen negative tilbakemeldinger på dette, faktisk tvert 

imot så har vi mottatt tilbakemeldinger på at det har føltes ekstra trygt. 

I første prosjektskisse hadde vi en målsetning om å gjennomføre 8 saker første år. Etter 

hvert utvidet vi målet om antall saker til 12 per år. 

Vi har til nå hatt 46 saker, og vi føler at målsetningen her er nådd! 

52

Det vi har opplevd er at sakene har vært mye mer varierte enn det vi i utgangspunktet 

hadde forestilt oss. ( jfr. saker, vedlegg 3) 

Årsaken til dette tror vi er at vi fanger opp konfliktene i hverdagen til de innsatte og at vi 

ser helheten. Innsatte ser at hvis de klarer å begrense en konflikt, samtidig få hjelp med 

andre problemer som tynger, er sjansen for en bedre hverdag mye større. Det at vi 

prøver å se hele mennesket tror vi er en suksessfaktor. 

Vi ønsker at fengselet skal være et stoppested for de innsatte, hvor de kan ha 

muligheten til å reflektere. Vi ønsker at de skal føle det som en plattform hvor de kan ta 

tak i konflikter de har rundt seg, samtidig lage noen linker til samarbeidspartnere som 

de kan støtte seg på etter løslatelse. 

Vi ønsker å lage en digital veileder for betjentene. Denne skal være koplet på siden til 

Verdal fengsel. På veilederen vil vi legge til linker til kommunene i Nord‐Trøndelag med 

kontaktpersoner i NAV i forhold til bolig og sosiale spørsmål. Denne vil enkelt kunne 

oppdateres jevnlig. 

Der vil det også være informasjon om de avtalene som er gjort i forhold til 

samarbeidspartnere, og rutine vi har blitt enige om. 

Samarbeidet vi har oppnådd er ikke avhengig av en person. Det er et system. Det gjør 

det enklere å opprettholde rutinene uavhengig av om enkeltpersoner er fraværende. 

Til slutt vil vi gi masse honnør til Konfliktrådet. Årsaken til at vi føler at vi har lyktes på så 

mange felt, er takket være et fantastisk samarbeid med dem. 

Som tidligere nevnt brukte vi en del tid i starten på å formalisere samarbeidet, men når 

det var gjort, har den åpne dialogen med dem vært en suksessfaktor. 

Vedlegg: 

1) Kartleggingsskjema 

2) Evalueringsrapporten fra Geir Hyrve 

3) Saksliste 

Bente Toldnes Vatn Christine Wauger 

Børstad 

53

Sluttrapport Prosjekt ”Løslatelse til en plass å 

bo” 

Ide 

Ideen kom etter oppstarten av ”Restorative justice i Verdal fengsel”. Bolig er en viktig 

del av tilbakeføringen, og i følge spørreundersøkelsen(1) blant betjentene, ble bolig nevnt 

som et av de viktigste punktene for å unngå tilbakefall etter løslatelsen. 

Husbanken var villig til å satse på prosjektet, og 01.01.2009 startet prosjektet opp. 

Hvorfor husbanken 

Husbanken har i mange år vært knyttet til fengslene gjennom boligsosialt arbeid for 

innsatte som blir løslatt. Og vårt prosjekt handler i stor grad om å framskaffe bolig til 

løslatelsen, samt legge forholdene til rette slik at innsatte kan ha noen avtaler og 

holdepunkt når de kommer ut. 

Hva er boligsosialt arbeid? 

Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å framskaffe og tildele boliger, 

til tjenester og enkelttiltak ut i fra den enkeltes forutsetninger for å mestre sin bo og 

livssituasjon. Fremskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av 

kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. 

Bistand til å mestre bo og livssituasjonen, kan være veiledning, opplæring og bistand til å 

utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser samt plikter 

knyttet mot boforhold og til naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg 

andre tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en 

meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. 

Dette prosjektet handler i stor grad om å framskaffe bolig til løslatelsen. 

Kartleggingsskjema 

55

Vi har hele tiden tenkt organisering i fengslet. Hvordan vi samarbeider i organisasjonen, 

hvordan vi praktisk jobber og hvordan vi skal klare å videreføre dette prosjektet etter endt 

prosjektperiode. 

Vi kontaktet alle enhetene i fengslet; skole, arbeidsdrift, helseavdeling, ledelse, 

miljøterapeut og betjenter Vi ba de stille de spørsmålene de mente var viktige. Deretter 

ble spørsmålene samlet og satt i system. Vi laget deretter et kartleggingsskjema.(se 

vedlegg) 

(1) Det ble foretatt en spørreundersøkelse blant betjenter og mellomledere i Verdal fengsel og 

Trondheim fengsel i starten av prosjektet ”Restorative justice i Verdal fengsel”. Denne viste 

tydelig at ansatte i kriminalomsorgen mener bolig er en viktig faktor mht tilbakefall. 

01.01.2009 satte vi i gang kartlegging av alle innsatte som kom til Verdal fengsel med 

bl.a. spørsmål om: 

*Har du et sted å bo den dagen du blir løslatt? 

*Har du egen bolig? 

*Ønsker du hjelp til å beholde egen bolig under soning? 

Innsatte får utdelt et skjema som de frivillig fyller ut før innkomstsamtalen. 

En gang i uka møtes alle enhetene der skjemaene blir gjennomgått og oppgavene blir 

fordelt. 

Vi tilrettelegger og motiverer for at innsatte skal bli i stand til å ta kontakt med ytre etater 

selv. Eks. De ringer hybler/hus og avtaler tid for visninger, og kan få velferdspermisjoner 

for å dra ut på visning. Tanken med denne arbeidsmetoden er at vi jobber med de innsatte 

og ikke for. Denne arbeidsmetoden ønsker vi at alle i Verdal fengsel skal bruke, og vi er 

kommet godt i gang. 

Gjennomsnittsdommene på Verdal fengsel er på ca 35 dager. Dette gjør at vi må komme 

raskt i gang med hver enkelt innsatt. Ofte er tiden de sitter inne ”det gylne øyeblikket”. 

De har lyst til å få endret på livene sine. Da når de er mest motivert er det bare sette i 

gang. Det viktigste med dette arbeidet er at de har fått kontakt med hjelpeapparatet på 

utsiden og kan ha noen avtaler når de kommer ut. Det handler ikke bare om å skaffe seg 

husvære til de blir løslatt. De som mangler hus, har også mange andre problemer. Der er 

rus, dårlig økonomi, dårlig forhold til familie, uten jobb. Så det holder ikke bare å ordne 

bolig, det må også tas tak i de andre forholdene. 

Historier: 

Innsatt 1 

Kommunen ved ungdomskontakten tok kontakt med fengslet før innsatte møtte til soning. 

Hun fortalte om sakene som gutten var opptatt av å få ordnet når han skulle sitte inne. 

Han hadde ikke jobb og plass å bo ved løslatelse. Gutten hadde ikke rusproblemer. 

Da han kom til fengslet ble skolen varslet, og han fikk en del kurs og frigang til avdeling 

Furuskogen for skoleplass. Vi startet også å se etter egnet husvære, dette i samarbeid med 

56

ungdomskontakten i kommunen. Husrom ble skaffet, innsatte hadde flere permisjoner for 

å se på husvære sammen med ungdomskontakten. Samtidig som han fikk skoleplass ved 

skolestart. 

Innsatt 2 

Vi hadde ingen kontakt med hjelpeapparatet på utsiden før innsatte møtte til soning. Via 

kartleggingsskjemaet fikk vi greie på hva innsatte trengte av hjelp. Han manglet bolig, 

hadde rusproblemer, var uten jobb og var ikke ønsket tilbake på sitt hjemsted. Dette fordi 

han satt inne for sedelighet som var begått på hjemplassen. Miljøterapeuten tok tak i dette 

og startet arbeidet sammen med den innsatte. 

Innsatte måtte flytte til en annen kommune. Dette var ikke enkelt fordi at det ikke var 

meldt flytting før han møtte til soning. 

Innsatte fikk tilbud om psykiatrisk behandling i den kommunen han ønsket å bosette seg. 

Bosted var vanskelig, han fikk tilbud om å bo på hospits i den tredje kommune. Dette ble 

ikke enkelt fordi han måtte ta kollektiv transport for å komme seg i mellom stedene. 

Det siste eksemplet viser at det er svært vanskelig å komme i kontakt med de rette 

personer på utsiden når ting ikke er avklart på forhånd. 

Via mange telefoner og det at vi ikke gir opp gjør at vi tilslutt klarer å nå de rette 

personer og instanser. 

Disse eksemplene viser oss at det er lettere å jobbe med innsatte når vi vet litt om 

bakgrunnen før de møter til soning. 

Etter 1.april 2010 tok kriminalomsorgen over innkalling til soning. Dette kan gjøre det 

lettere for oss å finne litt mer ut om hver enkelt innsatt før de møter til soning. 

Det er også enklere å få klaret saker hvis innsatte kommer fra samarbeidskommunene. Da 

har vi som regel navn på personer vi kan ta kontakt med. 

Steinkjer kommune og Jarlegården har vært gode samarbeidspartnere. Jarlegården har 

vært innom fengslet innimellom og snakket med innsatte. NAV- Steinkjer har vi også 

samarbeidet godt med. 

Til kommuner som ligger i stor byene har det vært vanskelig å skaffe bolig til innsatte. 

Det er lang ventetid for å skaffe kommunal bolig og det er vanskelig å komme inn på det 

private markedet. Dette pga at innsatte ofte har en negativ historikk i kommunen. 

Forventinger til oss. 

Forventinger fra innsatte: 

Noen tror at vi skal ordne opp for dem. Dette har vi en oppklaringsrunde med når vi 

skriver dem inn. 

Noen innsatte tror at vi betaler husleia deres når de sitter inne, dette må vi også avklare. 

Jeg tror det er viktig med en god samtale når vi har førstegangssamtalen med innsatte. 

Under denne samtalen får vi avklart det meste. Lover, regler, hva skjer og hva skjer ikke 

mens du sitter inne. Hvem betaler hva og hva må den innsatte søke på for å få det til å gå 

rundt mens han soner. 

57

Forventninger fra kriminalomsorgen: 

Kriminalomsorgen forventer at vi skal hjelpe den innsatte så godt som mulig, slik at de er 

rustet til et liv på utsiden når de slipper ut. 

Ordner oss gode arenaer for samarbeid med eksterne. 

Kan profilere oss på en god og positiv måte. 

Forventninger fra kommunene: 

Vi skal ha et bra samarbeidsklima. Kommunen har et navn som de kan ringe til på 

fengslet. 

Forventninger fra Husbanken: 

Fengslet er i stand til å hjelpe/veilede innsatte til å skaffe seg et husvære. 

Fengslet kan stå fram på en god måte, og at det kan være lettere for innsatte å få et 

husvære etter endt soning. 

Utfordringer: 

Jeg føler at vi er kommet meget godt i gang med arbeidet opp i mot innsatte. Gjennom 

kartleggingsskjemaet og samarbeidsmøter her på fengslet, er vi på god vei til å få et godt 

arbeidsverktøy for å hjelpe hver enkelt innsatt. 

Vi har fått profilert oss på en meget god måte gjennom Husbankprosjektet og Restorative 

justice. Prosjektlederne har deltatt i mange og store konferanser der fengslet har fått mye 

god omtale. 

Justisdepartementet var på besøk i fengslet i vår. De var veldig opptatt av 

kartleggingsskjemaet vi deler ut til innsatte ved innkomst. Vi fikk forklart litt om det og 

fikk vist det fram. 

Region Nord mente at dette kartleggingsskjemaet kan brukes som starten på en 

framtidsplan ved lengre dommer. 

Der er enda mange utfordringer som ikke er på plass. 

Vi har lite kjennskap til den innsatte før han møter. 

Få kommunale boliger i de store byene. 

Lange ventelister på kommunale boliger. 

Innsatte soner korte dommer på Verdal fengsel. 

Alt dette må hele tiden være i innsattes interesse, vi skal ikke gå inn å overstyre eller ta 

over det den innsatte skal gjøre. Vi kan være der som en samtalepartner, støttespiller, 

motivator. 

Funn fra kartleggingsskjemaene 

I 2009 var det 695 innsatte som sonet i Verdal fengsel. Av disse var det 17 % eller 111 av 

de innsatte som trengte hjelp til å skaffe bolig. Vi har snakket med alle disse innsatte og 

tatt kontakt med de kommunene de tilhørte. Noen har fått midlertidig bolig, noen har 

58

odd hos slektninger og noen få har fått kommunal bolig. Og et fåtall har skaffet seg 

bolig privat gjennom annonser i aviser. 10 stykker av de innsatte ønsket ikke at vi skulle 

hjelpe dem. 

I 2010 var det 751 innsatte som sonet i Verdal fengsel, 42 av disse manglet bolig ved 

innsettelse. 

Alle de innsatte som manglet bolig ved innsettelse hadde vi snakket med før de ble 

løslatt. De fleste hadde et eller annet sted å dra til da de ble løslatt. Noen hadde avtaler 

om møte med Nav, økonomisk rådgivning eller time til psykolog/psykiater/lege. 

Veien videre 

Vi fikk ny miljøterapeut ved fengslet 1.mars. Hun har jobbet i NAV- systemet og det har 

hjulpet oss mye. Det har gjort det mye lettere å komme i kontakt med de rette personene i 

kommuner og offentlige kontorer. 

Gjennom dette prosjektet har vi fått profilert oss mye og har fått tilbakemeldinger på at 

det vi gjør er bra. Vi har vært rundt på konferanser og møter og snakket om 

kartleggingsskjema og hvordan det fungerer. Andre fengsler er også interessert i dette 

skjemaet og hvordan det fungerer. 

I og med at dette skjemaet kan brukes som starten på en fremtidsplan, har vi tro på at 

dette brukes framover. Vi har funnet et godt arbeidsverktøy som fungerer for oss, og 

betjentgruppen synes måten å jobbe på er god. 

Møtevirksomhet i perioden 2009- 2010 

11.02.2009 NAV- konferanse på Stiklestad 

12.03.2009 Prosjektskisse ferdig 

13.03.2009 Møte på Jarlegården med A.Vatn 

13.03.2009 Styringsgruppe møte på Steinkjer 

22.04.- 23.04.2009 Fagdag med Husbanken i Trondheim 

28.05.2009 Møte med samarbeidskommunene på Jarlegården 

10.06.2009 Møte i arbeidsgruppa 

01.09.2009 Møte med Hyrve(evaluering.) 

23.10.2009 Møte i Styringsgruppa på Steinkjer 

Desember 2009, års-evaluering 

21.01.2010 Møte med Justisdepartementet på fengslet 

10.02.2010 Fagdag for fengslet på Holmen Gård 

12.02.2010 Styringsgruppemøte på Statens HUS 

59

16.04.2010 Arbeidsgruppemøte på Statens HUS 

30.04.2010 Frokostseminar Husbanken 

09.06.2010 Møte PÅ KIF- kontoret Steinkjer 

11.06.2010 Arbeidsgruppemøte på fengslet 

23.06.2010 Møte med Hyrve på fengslet 

19.08.2010 Møte med Hyrve i Trondheim 

03.09.2010 Styringsgruppemøte på Statens Hus 

Okt. 2010 Foreløpig Sluttrapport 

Mars/ April 2011 Sluttrapport 

8. April 2011 Sluttkonferanse på Statens Hus 

Ann Merethe Sørnes 


60

REGISTRERTE SAKER I PROSJEKTET RESTORATIVE JUSTICE, 

VERDAL FENGSEL 

SAK 1 

Konflikt/uenighet mellom 2 innsatte i forbindelse med felles straffesak. 

Nordland 

Begge soner på Verdal fengsel. 

Ble fanget opp gjennom samtale i vakta/observasjoner 

Samtaler med hver enkelt, men ender ikke i megling da den ene parten ikke vil. 

SAK 2 

Konflikt mellom 2 innsatte på bakgrunn av tidligere bekjentskap. 

Møre og Romsdal 

Fanget opp gjennom observasjoner og samtaler. 

2 meglinger gjennomført; 

Første møte med formål om at de laget rammer for at begge kunne sone ved Verdal 

fengsel 

Andre møte med formål om å diskutere fremtiden etter endt soning 

Meglet av oss. 

Begge møtene avholdt i fengslet. 

Uniform 

SAK 3 

Konfliktrådssak utenom fengslet, men taes med som en sak da den ene parten sonet her. 

Nord-Trøndelag 

Meglet gjennom konfliktrådet. 

Meglingsmøte avholdt på nøytralt sted. 

SAK 4 

Uavklarte forhold mellom innsatte og samboer. 

Møre og Romsdal 

Ble fanget opp gjennom samtaler i vakta. 

Ble gjennom forsamtalene avdekket flere problemområder som det ble tatt tak i 

(rus, økonomi, helse med mer) Flere instanser på utsiden involvert. 

Saken overført til konfliktrådet i Nord Møre og Romsdal. 

Eksterne meglere. 

SAK 5 

Konflikt mellom innsatt og saksbehandler på NAV 


Gjenoppretting av tillit 

Ble fanget opp gjennom samtaler i vakta 

Avdekket flere problemområder og flere instanser involvert. 

Megling gjennomført av oss. 

Gjennomført 2 møter; 1 meglingsmøte og 1 oppfølgingsmøte. Uniform 

61

SAK 6 

Konflikt mellom ungdomsgruppe, foreldre og politi i en bygd 


Bakgrunn for konflikten: Mye fyllekjøring 

Flere samtaler med innsatt og politi, men endte ikke i meglingsmøte/stormøte 

SAK 7 

Konflikt mellom innsatt og samboer 

Nordland 

Ble fanget opp gjennom samtaler i vakta 

Oversendt for megling i konfliktrådet i Midt Hålogland 

SAK 8 

Konflikt mellom innsatt og part fra en tidligere straffesak 

Nordland 

Æreskrenkelse 

Sedlighetssak hvor ei jente(nå innsatt) fortsatt ble plaget av en tidligere overgriper. 

Ble fanget opp gjennom informasjonsmøte 

Mange telefoner og samtaler med politi, men den andre parten ønsket ikke. 

SAK 9 

Innsatt / offer 

Nord-Norge 

Innsatt ytrer ønske om å snakke om å snakke med offer 

Skade på legeme ved promillekjøring 

Flere samtaler med innsatte 

Ender ikke i megling 

SAK 10 


Nordland 

Ønske om dialog med offer 

Promillekjøring 

Flere samtaler med innsatte 

Ender ikke i megling 

SAK 11 

Innsatt / Pårørende til offer 


Ønske om dialog med pårørende til offer i forbindelse med en bildrapssak. 

Ble fanget opp gjennom kartleggingsskjema 

Flere samtaler med den innsatte 

Konfliktrådet involvert - Konfliktrådssak 

Endte ikke i megling, men kom veldig langt i prosessen til hver enkelt. 

62

SAK 12 

Innsatt og lensmann 



Meglingsmøte gjennomført av oss 

Møte gjennomført på Verdal lensmannskontor 

Uniform. 

En representant fra Furuskogen med som støttespiller for den innsatte. 

SAK 13 

Innsatt – tidligere samboer 

Sør-Trøndelag 

Gjenoppretting av tillit / trusler 

Fanget opp gjennom kartleggingsskjema 

Meglet av oss 

Møte gjennomført i Trondheim. 

Uniform 

SAK 14 

Innsatt – offer 


Legemsbeskadigelse på tidligere samboer, og ønske om samtale 

Fanget opp av kartleggingsskjema 

Konfliktrådet involvert - Konfliktrådssak 

Ingen megling pga ingen tilbakemelding fra samboer 

Innsatt – tidligere kone 


Gjenoppretting av tillit / Ønske om å se sin sønn igjen 

Konfliktrådet involvert – Konfliktrådssak 

Dato for meglingsmøte satt til dagen etter løslatelse med eksterne meglere. 

Ikke meglet pga rusing ved løslatelse 

SAK 15 

Innsatt – kamerat 


Skylder penger 

Fanget opp av kartleggingsskjema 

Oversendt konfliktrådet - konfliktrådssak 

Saken avsluttet da konfliktrådet ikke lyktes i å få kontakt med andre part 

SAK 16 

Innsatt offer/mor til offer 


Sedlighetssak hvor overgriper ønsker samtale med offerets mor 

Fanget opp gjennom kartleggingsskjema / samtaler 

63

Konfliktrådet involvert – konfliktrådssak 

Lillian Eilertsen, rådgivningskontoret for kriminalofre kontaktet 

Meglingsmøte gjennomført med ekstern megler. 

SAK 17 

Konflikt mellom Innsatt / Innsattes far 


Gjennoppretting av tillit, ønske om mer kontakt 


Mange problemområder synliggjort under forsamtalene. 

Flere instanser på utsiden koblet inn – bolig, rus mm 

Møte gjennomført i Trondheim 

Meglet av oss 

Uniform 

SAK 18 

Innsatt / Innsattes tidligere bestekamerat 



Tillitsbrudd i forbindelse med straffesaken – økonomisk kriminalitet 


Meglet av oss 

Møte gjennomført i Trondheim 

Uniform 

SAK 19 


Nordland 

Gjenoppretting av tillit / Drapstrusler 


Saken oversendt konfliktrådet i Bodø - konfliktrådssak 

Skal megles etter endt soning 

SAK 20 

Innsatt / Eks-samboer 

Nordland 

Dårlig kommunikasjon / Felles barn / Barnefordeling 


Saken oversendt Konfliktrådet i Helgeland - konfliktrådssak 

SAK 21 

Innsatt / Offer 

Nordland 

Voldssak – ikke snakket med hverandre etter hendelsen 

Fra samme by 


64

Saken oversendt konfliktrådet i Helgeland – konfliktrådssak 

SAK 22 

Innsatt – politi 


Dårlig kommunikasjon 

Fanget opp gjennom kartleggingsskjema samt henvendelse fra Friomsorgen i Nord- 

Trøndelag 

Møtet gjennomført i Trondheim 

Meglet av oss 

Uniform 

SAK 23 

Innsatt – Tidligere kone 

Troms 

Familievoldssak / Felles barn / Kommunikasjon 


Saken oversendt Konfliktrådet i Midt-Hålogaland 

SAK 24 

Innsatt – Samboer til eks-kjæreste 


Sjalusi / Dårlig kommunikasjon / Uavklarte forhold 


Møte avholdt i Levanger 

Meglet av oss 

Uniform 

SAK 25 

Innsatt / Offentlig instans ( Trondheim Eiendom – Ungbo) 


Uavklarte forhold i rundt leie av bolig 


Saken oversendt til Konfliktrådet i Sør- Trøndelag 

SAK 26 

Innsatt / Svigerforeldre (Offer) 


Gjenoppretting av tillit / Dårlig kommunikasjon / Forhold rundt barn 


SAK 27 

Innsatt/ offer (blind vold) 

Nord Trøndelag 

Ønske om å si unnskyld samt gjenopprette tryggheten hos offer 


65

Oversendt konfliktrådet i N-T 

Meglet med en av oss tilstede som støtteperson til innsatte 

SAK 28 

Innsatt /hovedvitne i straffesak 


Ønske om å treffes og snakke ut om saken 

Forebygge krangel neste gang de treffes 



SAK 29 

Innsatt / far 


Ønske om dialog med faren. Mange gamle saker som skal tas frem og ryddes bort. 

Fanget opp gjennom kartleggingsskjema samt via en kollega 

Meglet av oss i uniform 

SAK 30 

Innsatt /tidligere samboer og offer i saken 


Ønske om å si unnskyld 



SAK 31 

Innsatt / arbeidsgiver 

Nordland 

Konflikt med arbeidsgiver pga oppsigelse i forbindelse med rettsaken 

Fanget opp gjennom samtaler og karteggingskjema 

Saken oversendt konfliktrådet i Nordland 

SAK 32 

Innsatt / mor 


Konflikt med mor over lang tid. Dårlig kommunikasjon. 

Fanget opp gjennomkartleggingsskjema og samtaler 

Meglet av oss 

Uniform 

SAK 33 

Innsatt / politi 


Konflikt med politi over lang tid 

Ønske om bedre kommunikasjon og oppfølging 

66

Meglet av oss 

Uniform 

SAK 34 



Ønske om å treffe offer for en voldsepisode 

Fanget opp gjennom samtale 

Overført konfliktrådet 

SAK 35 

Innsatt / far 


Konflikt med far 

Megles av oss 

Uniform 

SAK 36 

Innsatt / offer / vitne 


Uoverenstemmelser mellom gjerningsmann, offer og vitne 


Stormøte gjennomført m/ gjerningsmann, offer, et vitne, samboer og politi tilstede 

SAK 37 

Innsatt / politi 

Troms 

Konflikt med politimesteren i forbindelse med straffesaken 

Overført konfliktrådet i Troms 

SAK 38 


Ønsker å møte offer i straffesaken. (skade i forbindelse med promillekjøring) 



Offer ønsket ikke møte, men overbringte en del beskjeder til innsatte. 

SAK 39 

Innsatt / ansatt 

Trusler mot Fengselsførstebetjent 


Meglet i fengsel 

SAK 40 

Innsatt / Saksbehandler i Friomsorgen 

Trusler 

67


Betjent tilstede 

SAK 41 

Innsatt / Offer 


Innsatte trakk seg, og saken ikke meglet 

SAK 42 

Innsatt / Politi 


Meglet av Prosjektleder 

SAK 43 

Innsatt / Tidligere samboer 

Konflikt vedrørende felles barn 

Nordland 

Oversendt konfliktrådet i Nordland 

SAK 44 

Innsatt / Innsatt 

Konflikt og fysisk vold i fengslet 

Meglet av Prosjektleder 

SAK 45 

Innsatt / Lensmann 

Personlig konflikt 

Troms 

Ikke meglet da lensmann ikke ønsket å møte 

SAK 46 

Innsatt / Pårørende til offer 

Bildrapssak 

Under behandling 

68

restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?