restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Sammendrag
Rapporten er en evaluering av et treårig prosjekt ved Verdal fengsel hvor man har kartlagt
sentrale livsområder til de innsatte. Det er spesielt tatt fatt i konflikter de innsatte har og det er
blitt meglet ut i fra Restorative Justice. Hensikten med prosjektet har vært å finne fram til nye og
kvalitativt bedre måter å arbeide med innsatte på for å redusere sannsynligheten for ny
kriminalitet. Alle innsatte i 2009 og 2010 ble kartlagt ved innkomst og de som rapporterte om
konflikter ble fulgt opp. 88 % av de innsatte svarte på kartleggingsundersøkelsen. Svarprosenten
var den samme for begge årene. Oppfølgingen har vært mer planmessig og bygger på Restorative
Justice (RJ) tilnærming. RJ bygger på en forståelse av at den tradisjonelle måten å møte et
lovbrudd på ikke fanger opp alle aspekter ved konflikter. For å sikre at lovbrudd blir sanksjonert
på en annen og mer adekvat måte, blir det viktig å arbeide for å etablere alternative måter for
straffereaksjoner. "Restorative Justice" (RJ) blir viet mye plass i kriminalomsorgsmeldinga (St.
meld. nr. 37 (2007-2008). RJ kan beskrives som et sett av prinsipper, en tenkemåte som springer
ut av ulike praksiser der utgangspunktet er at et lovbrudd forstås som en konflikt.
Det er få kvinner som soner ved Verdal fengsel. Det er flest yngre menn. Gjennomsnittsalder på
innsatte er litt over 30 år, og det alderskohortet det er flest av er 20 åringer (mode). Dette gjelder
begge årene vi har statistikk for. I underkant av 50 % av de innsatte er yrkesaktive når de kommer
inn til soning. Av de som er arbeidssøkere er det nesten halvparten som ikke har kontaktet NAV
om dette. Flere innsatte ønsker å opprettholde kontakten med skoleverket mens de soner. Det er
også mange som trenger hjelp til å skaffe seg en bolig etter endt soning. Det er med andre ord
behov for å arbeide med boligsosiale spørsmål ved fengselet og informere heimkommunen om
hvilke utfordringer de innsatte har med å skaffe seg bolig. Det er flest unge mennesker som
mangler bolig. De innsatte har dårlig økonomi. Hele 50 % oppgir at økonomien ikke er særlig
bra. Mange ønsker å endre sitt forhold til alkohol og narkotika.
Mange av de innsatte har pågående konflikter som er mer eller mindre manifeste og som burde
vært løst før de kommer ut i samfunnet igjen. Forsøket med RJ har vist at det ikke bare er overfor
offeret man har konflikter, men også overfor det sosiale nettverket man inngår i. Helsesituasjonen
er ikke bra, 25 % oppgir at de har mindre god psykisk helse, 28 % mindre god fysisk helse. Dette
gjelder uavhengig av alder. Vi finner også at 30 % av de innsatte bruker medisiner regelmessig.
Det viser seg også at det er en sterk sammenheng mellom fysisk og psykisk helse hos de innsatte.
Få av de innsatte har en skrevet individuell plan, framtidsplan eller lignende. For å få til en mer
planmessig oppfølging av innsatte er det et stort forbedringspotensial her.
Det som er mest positivt funnet i studien er at mange innsatte er motivert for endring. Det å måtte
sone i fengsel er en alvorlig og kritisk hendelse i de fleste menneskers liv. Dette er en situasjon
som kan utnyttes i en planmessig endring
Rapporten konkluderer med at det er nødvendig med en mer planmessig oppfølging av de innsatte
for å inkludere de i samfunnet etter endt soning. Spesielt blir aldersgruppa under 24 år trukket
fram som en målgruppe som det bør arbeides spesielt med. Dette for å oppfylle
kriminalomsorgsmeldingas målsetting om at straff som idømmes blir slik at tilbakefall til ny
kriminalitet blir mindre.
5