restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Recommendations

Info

Meglingsmøte mellom NAV og innsatt: Innsatte følte det var en personlig konflikt mellom han og saksbehandleren sin. Det hadde vært brutte løfter fra begge hold. Vi ordnet et tilrettelagt møte med innsatte og foreldre samt saksbehandler og ruskontakt. Foreldre sa at det var godt å ikke måtte snakke for hele tiden. De følte at nå fikk gutten selv si hva han følte og tenkte og at de etterpå fikk snakke for seg selv. NAV fikk lagt fram sin side av saken. De fikk forklart hvorfor det var vanskelig å samarbeide, og at gutten måtte bli bedre til å møte opp til rett tid. Det ble opprettet en ”ny” kontakt med avtaler og krav fra begge parter som vi skrev ned. Meglingsmøte mellom innsatt og politi: Innsatt følte han ikke kommuniserte med polititjenestemannen han har mest kontakt med i kommunen. Følte han ikke ble trodd. Polititjenestemannen ønsket også et møte. Det ble en ny ”setting” for begge parter. Positiv opplevelse sa begge. Meglingsmøte mellom innsatte og far: Innsatte hadde hatt en konflikt over lang tid med faren. Innsatte ruset seg mye ute og faren hadde avvist gutten de siste gangene han hadde tatt kontakt. De hadde ikke snakket sammen på 1 år. Faren betydde mye for gutten, men han var helt sikker på at faren ikke ville møte han. Det ville faren, og i møtet fikk de snakket om mye de aldri hadde snakket om før. De fikk sagt hvordan de ønsket forholdet skulle være i fremtiden. Kilde: (http://www.nav.no/Lokalt/Nord-Tr%C3%B8ndelag/213528.cms) Som disse eksemplene viser er det mange type konflikter som de innsatte sliter med. Det er ikke bare i forhold til et offer i en straffesak man har uløste konflikter, innsatte har også konflikter overfor familie, pårørende, offentlig hjelpeapparat, andre innsatte i 29
fengslet osv. . I et rehabiliteringsperspektiv er det viktig å gjøre noe med disse konfliktene for å gi de innsatte større muligheter til å komme videre i livet. Når det er blitt registrert at en innsatt har en konflikt som han eller hun vil gjøre noe med, tar meglerne i fengslet vanligvis kontakt med konfliktrådet for å drøfte videre saksgang. Dersom det er en konflikt mellom en innsatt og et offer i strafferettslig forstand, blir saken automatisk sendt videre til konfliktrådet. Andre typer konflikter mellom innsatt og familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet blir meglet i fengslet. Til å begynne med ble det forsøkt forskjellige modeller. Blant annet ble det forsøkt megling ved at fengselsbetjentene stilte i uniform utenfor fengslet. Dette hadde man prøvd i politiet i Levanger med gode resultater gjennom MIL-prosjektet (Eggen, 2007). Dette fungerte også godt i de få sakene det ble utprøvd. Grunnen til at man gikk bort fra dette var at det utviklet seg en praksis på hvilke saker og arenaer hvor meglere i fengslet skulle megle og hvilke saker konfliktrådet hadde ansvar for. Selve meglingsmøtet mellom partene er ikke vesentlig forskjell i form, det er type sak som avgjør hvem som megler. Den største forskjellen er hva som skjer i ettertid. En megling avsluttes med at man skriver en skriftlig avtale mellom partene. Denne blir fulgt opp i de saker konfliktrådet megler, ikke etter megling i fengselet. Dette betyr at det etter endt soning kun er partene som har den skriftlige avtalen de har inngått. Alle skriftlige dokumenter i fengslet vedrørende saken blir makulert. Med andre ord er konflikten gitt tilbake til de som eier den og det er ikke noen offentlig instans som konfliktrådet som følger opp. Dette har både sine fordeler og ulemper. Fordelen er at partene sjøl må ordne opp, ulempen er at prosessen rundt bearbeiding av konflikten kan stoppe opp. Vi kan illustrere dette med et eksempel. To fengselsbetjenter overhørte at det ble satt fram alvorlige trusler mot en ansatt i Verdal fengsel. De skrev en rapport og saken ble etter gjeldende rutiner ved fengslet anmeldt til politiet. Den personen som ble truet snakket med vedkommende som hadde satt fram truslene. Han prøvde å bagatellisere hendelsen. 30
Page 1 and 2: Et prosjekt om samhandling, konflik
Page 3 and 4: Innhold Evaluering av forsøket med
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse Sammendrag ....
Page 7 and 8: Innledning Kriminalomsorgen var et
Page 9 and 10: for at det ikke ansatte skal komme
Page 11 and 12: denne (samfunnsstraff, betinget dom
Page 13 and 14: Hvem skal ”overvåke” møtet og
Page 15 and 16: Metodisk tilnærming Designet som v
Page 17 and 18: Presentasjon av funn fra kartleggin
Page 19 and 20: Innsatte og yrkesaktivitet Skiller
Page 21 and 22: det er spesielt de yngste innsatte
Page 23 and 24: Det er også eksempel på at samarb
Page 25 and 26: Funnet her i overensstemmelse med d
Page 27 and 28: kommer inn. Verdal fengsel represen
Page 29: Konflikter og bruk av Restorative J
Page 33 and 34: den andre parten i straffesaken. He
Page 35 and 36: Konklusjon og avslutning Kartleggin
Page 37 and 38: sted å bo, kan lese, skrive og reg
Page 39 and 40: For å få svar på spørsmålene o
Page 41 and 42: Litteratur Bolman, L. G. & Deal, T.
Page 43 and 44: Har du behov for hjelp til å behol
Page 45 and 46: OFF.KONTOR/ NAV ENIGHET VENNER SAMH
Page 47 and 48: Hvorfor Restorative Justice? Da vi
Page 49 and 50: Samarbeidet med Konfliktrådet Det
Page 51 and 52: den innsatte allerede ved innkomst.
Page 53 and 54: Vi mener også at det tverrfaglige
Page 56 and 57: Sluttrapport Prosjekt ”Løslatels
Page 58 and 59: ungdomskontakten i kommunen. Husrom
Page 60 and 61: odd hos slektninger og noen få har
Page 62 and 63: REGISTRERTE SAKER I PROSJEKTET REST
Page 64 and 65: SAK 12 Innsatt og lensmann Nord-Tr
Page 66 and 67: Saken oversendt konfliktrådet i He
Page 68 and 69: Meglet av oss Uniform SAK 34 Innsat

restorative justice i verdal fengsel - Konfliktrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?