BYGGFAGBLADET - Tømrer og Byggfagforeningen

NR.03.2006
BYGGFAGBLADET
Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører
www.byggfag.org
Senter for;
Ferie, Fritid,
Møter, Kurs og
Kompetanse side 4-5
Rasisme
side 8
BAS forum Side 6
FORSVARER
DERE SOSIAL
DUMPING? Side 9
Po prostu po polsku:
Kapittel 9
POLSKE
FAGFORENINGSKAMERATER
Side 7
Kafé Noi på Bæk-senteret
Landskonferansen for
Tømrere Side 14 og 15

LEDEREN
avleder
Sauene rusla i slutta flokk,
bortover hele jordet
Ingen skrek “varsku her”
nå er det nok
før de havna på julebordet.
BYGGFAGBLADET
Redaktør: Egil Mongstad
Telefon: 22 99 28 70
Telefaks: 22 99 28 71
E-post: post@byggfag.org
www.byggfag.org
Åpningstider:
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30
15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredager kl. 8.00 - 13.30
Redaksjonskomité:
Per Aurland
Sigurd Jensen
Ken G. Solfjeld
Svein D. Vestheim
Pål A. Solfjeld
Bjørn Larsen
Grafisk prod.: Gjerholm Design AS
Forsidefoto: Bøk og Kafé NOI
Fotograf: Ivar Dahl Hansen
Leder Egil Mongstad
VÅR ÆRE
OG VÅR MAKT...
Hvor ligger makta vår i framtida?
Det er all grunn til å stille spørsmålet i et samfunn som internasjonaliseres og liberaliseres i et tilsynelatende
stigende tempo.
Denne gangen gjelder det lønnsfastsettelsen i byggebransjen; altså akkordlønnssystemet.
Det er et teknisk krevende system som forutsetter en god del kunnskap, hos begge parter. Dette har vært
systemets svakhet, og dets styrke. Fagforeningenes og målekontorenes styrke har eksistert i den grad de kombinerer
tekniske måleferdigheter med et tett og godt samarbeide med akkordlagene, - ikke minst lagbasene. Bedriftsledernes
svakhet har kommet tilsyne ved at de ikke behersker systemet rent teknisk, og heller ikke klarer å få til
en logistikk som samsvarer med systemet. I mange bedrifter har arbeidsledere henfalt til ren sabotasjevirksomhet
mot overenskomsten, fordi de ikke behersker verken akkordtariffen eller tilretteleggingen på plassen.
Nå skal vi få en ny tømrertariff som er mye mer “databasert” og som forutsettes linket opp imot bedriftenes kalkulasjon.
Dette er et meget godt utgangspunkt, - men dette inneholder også en rekke utfordringer.
“Teknisk” er ikke bare teknisk
På 70- og ut på 80-tallet ble det foretatt en rekke tekniske revisjoner av Akkordtariffen for Tømrere. Det viste seg
selvsagt at man prioriterte de prisene som mange brukte i sitt daglige arbeid på boligfeltene i Groruddalen og
andre steder. Priser som sjelden var i bruk ble neglisjert, og så lenge “flertallet” av medlemmene jobbet med
boligblokker, så gikk dette bra. På 80-tallet var tiden for store boligfelter over, og vi sto der med en akkordtariff
som hadde blitt “skreddersydd” for disse feltene, og ikke for så mye annet. Siden den gang har i grunnen tømrerfaget
holdt på med en kontinuerlig prosess med å utvikle en ny, rettferdig og moderne akkordtariff. Akkordtariffen
er ikke bare et “teknisk” system. Den er en arena for lønnskamp! Det er i praktisering av dette systemet at det
avgjøres hvor mye av produktivitetsutviklingen som skal komme bygningsarbeiderne til gode, - og hvor mye som
skal tilfalle ledelsen og aksjonærene.
Ingen ny akkordtariff kan fjerne lønnskampen. Hvis den fungerer så kan den i beste fall føre til at lønnskampen
foregår i ryddige former som både vi og “vår ærede motpart” kan leve med.
Konsekvensanalyse?
Derfor må vi forvente at Fellesforbundet, når de nå er med på å utvikle en ny tariff, gjør de nødvendige konsekvensanalyser
for avgjøre hva som styrker oss og hva som svekker oss. De foreslåtte endringer setter antakelig
mange fagforeninger og målekontorer under press. Det samme vil sikkert være tilfelle med en rekke småbedrifter.
Vi forventer at Fellesforbundet kommer ut med en klar analyse av hvordan maktforholdene i bransjen vil endres
med det nye regimet.
Ikke under noen omstendighet vil vi akseptere svekkelse av kontakten mellom akkordlagene og deres fagforeninger.
Her ligger makta vår!
Den må kanskje skje i nye former, men den må styrkes!
Hvis du sager av den greina
du sitter på, er det ikke bare
en fordel med nyfilt sag!
(gammelt tømrerord)

Joe Hill (ca. 1915)
Jukka Siikaluoma
Hvorfor jeg valgte dette diktet:
“Jag har valgt et vers fra sången ”Workers
of the world, awaken”. Den er skriven av Joe
Hill, en man som aldri sviktet i kampen for
fagorganisasjonen og for kampen om frihet
og menneskeverd.
Jukka Siikaluoma er klubbstyremedlem og
tømrerbas i PEAB AS.
Utan enhet går det galet
Man og kvinna hand i hand
Skal vi slå mot kapitalet
Som en flodvåg mot en strand
Kom kamrat, organisera!
Ensam du ej mycket rår
Men häng hop som halm og lera,
Då skal framtiden bli vår
Joe hill skrev också en siste hälsning til sin organisasjon og til oss
alle innan han fördes ut til arkebuseringsplutonen 1916:
”Sørj icke - organisera!”
Budskapet håller än i dag.
BYGGFAGBLADET 3/2006
3

4
REPORTASJE
UTSIKTEN: Krattskog er fjernet. Sletta skal dreneres og planeres.
Tømrernes Feriehjem:
Senter for; Ferie, Fritid, M
Byggfagbladet har tidligere nevnt at Stiftelsen Byggfag
er i gang med byggearbeider på det gamle “Tømrernes
Feriehjem”. Nå er arbeidene kommet så langt at vi ser
konturene av senteret “Hovedbølet på Bæk” slik det vil
fremstå når det skal være ferdig til 1. mai 2007.
Stiftelsen Byggfag vil derfor allerede nå gi en orientering
om dette senteret, som er utviklet, primært,
til fordel for medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen.
TEKST/FOTO: Egil Mongstad
HOVEDBØLET: Det gamle gårdshuset, som i sin kjerne rommer et gammelt tømmerhus som
kanskje kan dateres tilbake til 1800-tallets begynnelse, eller kanskje tidligere (?). Huset er nå
restaurert. I 2. etasje er det en leilighet, som i dag bebos av Ivar Dahl Hansen fra Målekontoret
Byggfag og hans samboer Noi. I 1. etasje befinner “Kafè NOI” seg; En kafè som spesialiserer
seg på “Thai-mat”, og som har øl- og vinrett. Denne kafeen kan og være møterom/spisesal for
Bæk-senteret, når det er store arrangementer der. Nyoppusset, i litt gammel gårdsstil. “Kafe
NOI” har vært et hyggelig møtested i sommerhalvåret 2006, da de har hatt prøvedrift.

BRYGGERHUSET
Den gamle låven/bryggerhuset er totalrenovert,
og fremstår som et helt nytt hus. I 1. etasje
er møte-/selskapslokalet “Bryggerhuset”, med
tekjøkken og plass til inntil 50 personer. Helt
nytt og handicap-vennlig.
HØYLOFTET
Det gamle, mørke høyloftet er omskapt til et
særdeles trivelig og intimt møterom. Det kan
brukes sammen med Bryggerhuset, med kan
og fungere for “seg selv”. Store overlysvinduer
og lyse farger gjør dette til et godt sted å
være.
DRENGESTUA
Det største “løftet” på tunet er nok bygging
av “Drengestua”. Den er under bygging, og
skal ferdigstilles våren 2007. Dette er en
internatbygning med soveplass til 21 personer, i
enkel hotellstandard. Vi kommer tilbake med
flere bilder, etter hvert som bygningen reiser seg.
BYGGFAGBLADET 3/2006
STABBURET: Den skeive, røde bygningen på tunet, har fått seg et tilbygg med nytt inngangsparti og toalett/dusj.
I 2. etasje er det et soverom til 5-6 personer, eller kan brukes til salong. Det gjenstår noen reparasjonsarbeider
i gulvet, men vi tror at Stabburet kommer til å bli et rart og hyggelig lokale; Både til møter og til overnatting.
øter, Kurs og Kompetanse
LESKURET
For å avrunde tunet, er vi ferd med å oppføre
et “leskur” i 5”x 5” konstruksjon. Dette blir
et åpent skur uten vegger, som kan brukes til
lager, - eller til uterestaurant i regnvær(?).
BAKKETUN OG HASLE
De to hyttene som ligger på en kam, rett
overfor tunet er og totalrenoverte. Nytt
kjøkken, nye vinduer og våtrom med vannklosett,
dusj og vaskemaskin.
Det er overnattingsplass til inntil 6 personer
i hver av hyttene, og de kan derfor fungere
som utleieobjekter, eller som overnattingsrom
til senteret “Hovedbølet på Bæk”. I dag
fremstår disse to hyttene som to små “villaer”
med utsikt til sjøen.
BRYGGA
Rett nedenfor oppkjørselen til Bæk, er det
anlagt en helt ny brygge. Den ligger ca. 100 m
fra Hovedbølet, med gangbru over den gamle
Mosseveien, som i dag er tilkomstvei til
Nesodden. Tanken er at det her skal ligge
joller til bruk for de som vil fiske i Bunnefjorden,
eller så kan det jo tenkes at noen vil
ankomme Hovedbølet fra sjøsiden, med båt
fra Aker Brygge(?), da er jo mulighetene til
stede. Stiftelsens Styre prøvde ut dette
konseptet høsten 2005, og det var helt
supert, - en fantastisk høstkveld.
SLETTA
En stor del av “innmarka” til det gamle
gårdstunet er og under forvandling. Krattskog
er fjernet. Sletta skal dreneres og planeres.
Store mengder jordmasser er tilkjørt fra tomteutgravingen
fra “Drengestua”. Dette skal bli ei
aktivitetsslette, - for ballspill, eller evt. som
“teltleir”.
BÅTHUSET
Til slutt vil vi nevne at det gamle båthuset
blir renovert. Stiftelsen byggfag vil legge til
rette for båtinteresserte, og også ha båter til
utleie i fremtiden. Kanskje noen av medlemmene
i Tømrer og Byggfagforeningen er interessert
i å danne en båtgruppe?
Stiftelsen Byggfag håper med dette å
legge forholdene tilrette for at Tømrer
og Byggfagforeningen har muligheter for
varierte foreningsaktiviteter også i fremtiden.
Men hus er bare hus, - aktiviteter
må skapes av levende mennesker.
5

?6
BAS forum
Fast ansattelse eller
innleie og bortsetting?
BASFORUM
Ken Gordon Solfjeld er en erfaren bas i AF Bygg Oslo
(tidl. AF Raganar Evensen AS), og nestleder i foreningen.
I Byggfagbladet fremover vil Ken ha en fast spalte som
skal hete “Basforum”, der han vil ta opp temaer som
berører baser, akkordarbeid og annet beslektet stoff.
Byggfagbladet ønsker Ken velkommen som spaltist!
TEKST: Ken Gordon Solfjeld
Skal klubber/tillitsvalgte godta
innleie eller bortsetting ”for
å ta toppene slik at vi unngår
permitteringer/oppsigelser”?
Denne argumentasjonen har
undertegnede hørt fra både
toppledelse og klubbledere.
Men stemmer dette med virkeligheten?
Er det bare for å
”ta toppene” det leies inn og
settes bort?
Undertegnede mener nei, og jeg vil
begrunne mitt standpunkt som følger:
Størstedelen av inneleiesakene kommer
som et resultat av dårlig planlegging på
byggeplassene samt en uttalt ”ansettelsesvegring”
hos lederne. For eksempel
blir det leid inn folk til rydding fordi avfall
hoper seg opp. Dårlig planlegging. Det
leies inn folk til å jobbe i ferie, spesielt
høstferien. Dårlig planlegging. På baderoms-rehabilitering
blir det innleid folk
til å bære flis og støp (ofte utenlandske
arbeidere) for å unngå belastningsskader
på egne ansatte, i stedet for å sørge for
skikkelig utstyr på plassen slik at faren
for belastningsskader ikke oppstår.
Igjen et resultat av dårlig planlegging.
I alle disse tilfellene kunne innleie vært
unngått dersom bedriftenes ledelse hadde
vært bedre på organisering og tilrettelegging.
Det eneste eksemplet jeg kan komme
på av ting som ikke kan være mulig å
forutse i en byggprossess er ekstreme
værforhold, som for eksempel kraftige
snøfall. Rett nok snødde det mye før
i tida også,- jeg har da måkt mye snø
i min tid om håndverker (33 år), men i
slike tilfeller må en kunne forsvare innleie
hvis det kreves måking av store
mengder snø.
Argumentet om at en kan unngå oppsigelse
av egne ansatte ved å leie inn/
sette bort har også vist seg å ikke holde
vann. Det har vært flere eksempler på
at f.eks bedriften undertegnede jobber i
har permittert fast ansatte samtidig
som det er leid inn arbeidskraft og satt
bort arbeid. Dette resulterte i at det ble
skrevet uenighetsprotokoll og Fellesforbundet
gikk inn for å stevne bedriften
som følge av dette. I dette tilfellet endte
det med forlik og de ansatte ble tilkjent
erstatning. Som følge av denne konkrete
hendelsen er reglene for inneleie og
bortsetting nå blitt innskjerpet. Det er
lite trolig at ikke dette forekommer
også hos andre entrepenører.
Bortsetting av arbeid
Mellomledere/byggeplassledere setter
bort arbeid med blant annet den
begrunnelse at det medfører mindre
papirarbeid, ansvar og oppfølging. Som
eksempel kan nevnes tømmer og flis på
baderomsrehabilitering. Her settes det
bort både håndverkerarbeid, driftsledelse
og materialbestilling. Jeg vil
hevde at i stedet for at det blir ”enklere”
og mer ”bekvemt” vil en i stedet oppnå
å svekke egen kompetanse på produktivitet,
kvalitet, logistikk og god planlegging.
Håndverkere hevder i dag at
ledelsen på byggeplassene blir dårligere
på dette. Jeg tror de har rett, og at årsaken
ligger i det som er nevnt ovenfor.
Tømrer- og byggfagforeningen vedtok
på sitt halvårsmøte den 28. september,
etter initiativ fra AF-klubben, og starte
en kampanje for øke graden av faste
ansettelser, spesielt hos de store entrepenørene.
Hvis denne kampanjen blir
vellykket vil undertegnede påstå at dette
vil bidra til å hindre sosial dumping, øke
bruken av akkordtariffen, bedre produktiviteten
og også styrke lønningene på
sikt.
Dersom ingen sier fra vil utviklingen vi
nå ser bare eskalere, og jeg vil derfor
avslutningsvis oppfordre ansatte, klubbledere
og styrer til å ikke godta innleie
og bortsetting,- men heller skrive
uenighetsprotokoller dersom dette blir
foreslått.
For, som det sies, ”den vet best hvor
skoen trykker som har den på”!

Kapittel 9
BYGGFAGBLADET 3/2006
FAGFORENINGSKAMERATER
WAZNE! DO ZAPAMIETANIA!
Wypowiedzenie pracy
Azeby uniknac problemow zwiazanych z wyplata pensji
i feriepenger po wypowiedzeniu pracy w danej firmie,
nalezy przestrzegac przepisow Prawa Pracy. Dotyczy to
1-miesiecznego obustronnego pisemnego wypowiedzenia.
Termin liczy sie od 1-go dnia kazdego miesiaca. To
znaczy, ze jesli wypowiadasz prace np. 10. marca, to
musisz pracowac do konca marca i caly kwiecien. Jesli
w umowie o prace ustalony jest okres probny,
obowiazuje wtedy 14-dniowy obustronny okres
wypowiedzenia. Koncowe rozliczenie i feriepenger
powinny byc wyplacone przy pierwszej wyplacie po
tym, jak zakonczyles prace. Jesli te przepisy nie sa
przestrzegane i pracownik po prostu porzuca prace,
(chociaz moze miec ku temu zrozumiale powody) to
prowadzi to do sytuacji, w ktorej prawie zawsze sa
problemy z wyplata koncowego rozliczenia.
„Pasek” - lønnsslipp
Pracownik przy kazdej wyplacie powinien dostac na
pismie miesieczne rozliczenie, z ktorego wynika w jaki
sposob zostala wyliczona pensja, jaka suma jest podstawa
do obliczenia feriepenger, ile odciagnieto podatku. Jesli
nie masz takiego pisemnego potwierdzenia, istnieje
ryzyko, ze bedziesz musial placic podatek dwukrotnie.
Pamietaj o tym, zeby przechowywac wszystkie „paski” i
kopie list przepracowanych godzin. Jesli takich list nie
dostajesz, prowadz wlasny register.
Umowa o prace
Pamietaj, ze masz takze prawo do pisemnej umowy o prace.
Jesli zawarta umowa dotyczy okresu krotszego niz 1
miesiac, powinienes otrzymac kontrakt pierwszego dnia.
Chorobowe
Jesli zachorujesz, masz prawo do chorobowego jesli
byles zatrudniony co najmniej 4 tygodnie. Jesli jestes
chory przez 3 kalendarzowe dni, to mozesz uzyc egenmelding
(osobiste zawiadomienie o chorobie). Mozesz to
zrobic, jesli byles zatrudniony nie krocej niz 2 miesiace.
Zwolnienie lekarskie musi byc niezwlocznie dostarczone
lub wyslane do pracodawcy. Prawo do chorobowego
liczy sie od dnia, w ktorym pracodawca zostanie zawiadomiony
o chorobie. Dlatego, w obu przypadkach,
nalezy powiadomic pracodawce juz pierwszego dnia
choroby. Za 16 pierwszych dni kalendarzowych zwolnienia
placi pracodawca, a od 17-go dnia Folketrygden
(Ubezpieczalnia). Pracownik ma prawo do chorobowego
tylko w okresie zatrudnienia.
Julia Maliszewska
Adecco har opprettet tariffavtale.
Oslo-klubben har valdt klubbstyre og forhandlingsutvalg: f.v.:
Francizek Terebecki, Kazmierz Dolatkiewicz, Roman Cudak, Przemyslaw
Derenda, Pawel Sikora.
7

ARTIKKEL
Jeg har lenge blitt mast på om at jeg bør skrive noe om rasisme i Byggfagbladet, og skal nå endelig
forsøke. Men hva har vel et innlegg om rasisme å gjøre i et blad for organiserte bygningsarbeidere?
Som antirasist blir man ofte beskyldt for å «kalle alt for rasisme», enten det gjelder flyktningpolitikk
eller kebab rasisme er pr. definisjon troen på forskjellige menneskeraser, og at det er kvalitative
forskjeller på «rasene». Derfor blir uttrykket rasisme alltid møtt med veldig skepsis da det blir brukt
f.eks. i forbindelse med debatter om norsk asylpolitikk. Det er helt forståelig, sett fra et isolert
perspektiv. Men rasismen har en historie, den har en funksjon i dagens samfunn, såvel som den
hadde for to hundre år sia.
Rasisme
TEKST: Pål A. Solfjeld
Rasismen blei skapt fordi den hadde en og som tapte 1. verdenskrig, var i ferd
nyttig funksjon, gratis arbeidskraft. med å råtne innvendig.
8
Her stusser nok mange over at jeg
påstår at rasisme ikke er naturlig og
medfødt, kort sagt mener jeg at frykt og
skepsis for det ukjente er helt naturlige
følelser hos mennesker, men det er bare
en av flere ingredienser som gjør rasisme
til et helt måltid.
Mao. mener jeg at mennesket av natur
er mottakelig for rasisme, men bare fordi
vi har andre unaturlige ingredienser med
i retten.
En annen ingrediens er som sagt
funksjonen, behovet for rasismen.
I det nyoppdaga Amerika trengtes det
god arbeidskraft for bomullsproduksjon,
afrikanerne var flinke.
Da begynte europeiske myndigheter å
bruke veldige ressurser på raseforskning,
forsker på forsker strømma ned til
Afrika for å bevise at den hvite mann
var det mest utvikla mennesket her i
verden. De fylte hodeskaller med sand,
målte nesebredde og masse annet artig.
Negative resultater blei forkasta, positive
resultater blei pynta på, og på denne
måten fikk god objektiv forskning raskt
bevist at det var liten vits i å ha sympati
med de menneskelignende bomullsplukkerne.
Dyret «neger» blei skapt, og flott var
det at de fikk bidra til å bygge opp
mulighetenes land.
Mange år seinere fikk rasisme igjen en
veldig nødvendig funksjon for å forandre
samfunnet. Tyskland, landet som tapte
kappestriden om å kolonisere verden,
Inflasjon, arbeidsledighet, fattigdom og
opprør prega landet, de trengte noe nytt,
et friskt pust.
Alle kjenner historien om nazistene,
2. verdenskrig og at jødene blei syndebukkene.
Men alle kjenner ikke til at Hitler og
nazistene tidlig fikk kapitalens støtte.
Nazismen dukka ikke opp fra ingenting,
det var ikke fordi Hitler var så utrolig
gal og dyktig at nazistene fikk makta i
Tyskland.
Landets største kapitalister så ikke noe
bedre alternativ enn å satse på nazistene,
og det tjente de voldsomt på.
Landets industri blomstret, de bygde en
krigsmaskin og dro ut i verden for å
erobre nye beitemarker.
Rasismen var genial, jødehatet forente
folket under en sterk leder, alle forsto at
dette var nødvendig for den «ariske
rases» eksistens.
Men hva er poenget mitt?
Hvorfor denne latterlig forkorta
historien om rasismen?
Poenget mitt er at det er noen som er
tjent med forskjellene i samfunnet vårt.
Noen er tjent med at mørkhuda folk gjør
drittjobbene, at de leies inn av Manpower
til å bære gipsplater og støp opp og
ned trapper til en lønn langt under våres.
Noen er tjent med at polakker betales
helt ned i 9 kr timen og blir sendt hjem
hvis de organiserer seg.
Noen er tjent med at DE og OSS har
forskjellige livs- og arbeidsvilkår, og at
vi ikke henger i samme omganskrets.
Rasisme er bare et uttrykk, det er konsekvensene
og resultatene av denne
virkeligheten som er det viktige, men
jeg kaller dette rasisme fordi det var det
det het før i tida.
Er det viktig for oss
at det heter
«de» og «oss»?
Tjener vi på det?
Rasismen ligger under og ulmer, fordekt
under fraser som oss og dem, erstatta
av ordet kultur.
De har en helt annen kultur, de er
annerledes enn oss.
Hva tror du sakte men sikkert vil
skje når mange mennesker fortsetter
å være «de», og alle tillater
det?
Jeg tror vi alle kommer få det likt til
slutt.

REPORTASJE
BYGGFAGBLADET 3/2006
• Vi har aldri motarbeidet Inside
Service sin bruk av akkord. Det er det
forhold at de ikke forstår uttrykket
“minstelønn” som skaper problemer.
TLL burde forklart Anna Bielec dette
enkle forhold.
• Kanskje mest alvorlig var at Inside
Service AS forsøkte å true sine ansatte
til å skrive under på falske kontrakter,
da de forsto at de opprinnelige
kontraktene deres var ulovlige.
Fellesforbundet forberedte en
politianmeldelse i denne saken.
• De fire bygningsarbeiderne som
omtales i intervjuet ble ikke sendt til
Polen for å jobbe på andre byggeplasser;
De trodde at de skulle på
påskeferie, og når de så kom til
Polen, så fikk de beskjed om at de
ikke skulle komme tilbake til Norge
på en stund. Litt merkelig når dette
laget ble oppfattet som det nest
beste laget når det gjaldt produktivitet
i akkord. Deres klær og verktøy lå
AF Posten og Torstein Lange Larsen;
FORSVARER DERE
SOSIAL DUMPING?
I AF Posten 01 2006, har Torstein Lange Larsen (TLL)
et hyggelig intervju med prosjektleder i Inside
Service AS på Nytt Operabygg i Bjørvika (se faksimile
over); Anna Bielec. Tømrer og Byggfagforeningen har
intet utestående med personen Anna Bielec, og ser
positivt på at TLL ønsker å forsvare en person som
åpenbart er kommet i en vanskelig situasjon. Vi
synes, imidlertid, at det er å gjøre Bielec en bjørnetjeneste,
å la henne fremføre usannheter og omtrentligheter,
slik som Lange Larsen gjør i AF Posten.
• Inside Service AS fremstilles som
uforberedt og forsvarsløs. Det er ikke
riktig. Inside Service har utført oppdrag
for Peab AS, og gjennom diverse
konflikter hatt mulighet for å sette
seg inn i Allmenngjøring, minstelønn
og Sosial Dumping. Før Inside Service AS
ble kontrahert av AF og TLL, ble Inside
Service AS erklært uønsket som
samarbeidspartner for Peab AS.
Dette var sikkert en bratt læringskurve,
for å bruke TLLs uttrykk, men sikkert en
effektiv skolering for et firma som måtte
ønske å drive i henhold til norsk lov.
igjen i Oslo, så flyttingen var nok
kanskje ikke så veloverveid(?).
Bedriftsklubben i AF Ragnar Evensen
fattet et helt riktig vedtak. Statsbygg
tok til sist en avgjørelse om at, -
uavhengig av innholdet i saken,
så krevde de at de fire bygningsarbeiderne
fikk komme tilbake til
Oslo, slik at saken kunne bli belyst fra
alle sider. En ikke urimelig avgjørelse.
• Selv hadde jeg den blandede
fornøyelse å stå foran porten på Nytt
Operabygg og høre på Torstein Lange
Ettersom Tømrer og Byggfagforeningen har inngående
informasjon om denne bedriften, finner vi det på sin
plass å komme med noen nødvendige tilleggsopplysninger
som ikke kommer frem i intervjuet:
• At norsk presse skulle minne Anna
Bielec om en kommunistisk fortid i
Polen, trenger neppe å kommenteres.
• Det ble ikke satt i verk noe spill på
Operaen, ikke engang en operette.
Larsens bekymring for hvordan Annas
og Mareks autoritet var blitt svekket.
Alle på Nytt Operabygg vet at det
som svekket Inside Service ledelsens
autoritet var bruk av ulovligheter og
trusler.
Det som Bielec misliker er at
Statsbygg hadde gått ut i forkant og
markert at på Nytt Operabygg skulle
det ikke være ulovligheter. Dessuten
(Innlegget er også sendt til
Aftenposten.)
TEKST: Egil Mongstad
var det en LO-koordinator på plassen.
Det at Inside Service AS ikke makter å
bringe sine forhold i samsvar med
norsk lov, er oppsiktsvekkende, og var
overraskende for oss i fagforeningen.
9

10
REPORTASJE
Uttalelser fra ha
Tømrer og Byggfagforeningen
Møllergata 37 – 0179 Oslo
22 99 28 70 – 22 99 28 71 (faks)
post@byggfag.org
www.byggfag.org
Uttalelse om Tariffoppgjøret 2006 - Streik
Styret i Tømrer og Byggfagforeningen har drøftet prosessen i Tariffoppgjøret 2006. Det er vår oppfatning at kampen mot sosial dumping hadde en historisk
sjanse til å bli skjøvet fremover i en byggebransje som er overopphetet.
Kravene:
Vi mener at kravene, som var enstemmig vedtatt i forbundsstyret, var viktige og representative krav. Vi mener at kravene i liten grad er oppnådd, og at de
hadde fortjent en bedre skjebne.
Sosial dumping:
Allerede før tariffoppgjøret var i gang, var det åpenbart for mange at dette oppgjøret i stor grad kom til å handle om sosial dumping.
• Allmenngjøringen
• Økning av minstelønn
• Innsynsretten
Og ikke minst den generelle situasjonen i industrien og i byggebransjen tilsa at denne problematikken kunne komme til å bli dominerende i oppgjøret.
Det er derfor oppsiktsvekkende at Fellesforbundet usynliggjorde disse kravene i sitt “informasjonsarbeid”. Det var disse kravene som bygningsarbeiderne,
særlig i de store byene var innstilt på å slåss for. Manglende “trøkk” fra forbundet rundt disse kravene var en effektiv måte å svekke streikeviljen på.
Tømrertariffen:
Vi advarte på forhånd mot å bringe Entreprenørtariffen inn i tariffoppgjøret. Vi fryktet at den ville bli brukt som en “propp” av arbeidsgiverne for å unngå å løse
hovedspørsmålet. Vi konstaterer at det var dette som skjedde; Arbeidsgiverne brøt på noe som opinionen ikke forsto et kvidder av, og forhandlingslederen fulgte
lojalt opp i pressa. Dette grenset, etter vår oppfatning, til ren desinformasjon. Vi er særlig overrasket over at byggfolkene i forbundets ledelse ikke gjorde mer
for å synliggjøre hovedprofilen i tariffoppgjøret; Sosial dumping.
AFP:
Det er oppnådd en uthulet avtale om AFP. Kortvarig forlengelse, gitt av en regjering og et Storting som har erklært at AFP skal vekk.
Det er bra at Fellesforbundet oppnådde noe, - men det er svært ille at dette kom til fortrengsel for kampen mot sosial dumping.
Minstelønn:
Fellesoverenskomstens minstelønn har fått en helt annen betydning etter innføring av Allmenngjøringsinstituttet er innført. Prinsippet om 85% av bransjegjennomsnittet
hadde vært historisk viktig for å unngå at et to-pris-system i byggebransjen får negativ virkning, ved at avstanden mellom tarifflønn og
allmenngjort lønn blir uforsvarlig stor. Det er grunn til å oppsummere at vi ikke nådde frem, og at økningen til kr. 132,- er viktig, men ikke av avgjørende
betydning i kampen mot sosial dumping.
Frontfagsmodellen:
Bruken av “Frontfag”, slik som den ble praktisert i 2006. har brakt Fellesforbundet inn i en tvangstrøye.
Overfokusering på AFP, sammen med Frontfagsmodellen, var en av grunnene til at kampen mot sosial dumping ble ofret i årets oppgjør.
Streiken:
Byggfagene i Oslo var klar for å gjøre streiken både verdig og effektiv. Vi følte at vi hadde opinionen på vår side, og at pressefolk og andre, langt ut på høyresiden,
forsto og langt på vei sympatiserte med en kamp mot sosial dumping. Mange av våre nyrekrutterte polske medlemmer forsto betydningen, og mange
uorganiserte stilte seg solidariske. Det er derfor beklagelig at det i ettertid fremstår som om Fellesforbundet fikk panikk etter en dags streik, og gikk tilbake til
arbeid, uten å oppnå synderlige resultater. Frustrasjonen og forbannelsen hos mange av våre medlemmer er ikke liten; Det oppleves som om BNL og
Fellesforbundet i fellesskap har bidratt til å devaluere streikevåpenet.
Avstemningen:
Vi er svært glade for den store deltakelsen i avstemningen på FOB. Allikevel fremstår Fellesforbundet som det delt forbund etter dette tariff-oppgjøret.
Sentrale østlandsfylker og Rogaland hadde klare Nei flertall; Osloforeninger hadde inntil 75% neistemmer. Når Ja-flertallet i landet ble så klart som over 60%,
sier det noe om en ulik virkelighet i ulike deler av landet. Dette vitner og om ulik strategi og vektlegging av kampen mot sosial dumping. Det er viktig at forbundet
oppsummerer situasjonen, og vi fremmer herved forslag om at FFs Representantskap tar en grundig gjennomgang av disse spørsmål.
Oppsummering:
• Det er løfterikt at så mange lar seg engasjere i avstemning over tarifforslag
• Vi synes at ledelsen i forhandlingsutvalget til Fellesforbundet har hatt en lite heldig hånd med oppgjøret. Enten har de manøvrert seg inn i en
tvangsposisjon, eller så har de ikke forstått karakteren av oppgjøret.
• Resultatet er som sagt magert. Mange stemte nok ja til forslaget fordi de ikke trodde på fornuften i videre streik under en ledelse som hadde signalisert
panikk. Vi ser at bladet “Byggmesteren” har overskriften: “BNL vant 48-timersstreiken”. Vi avventer Fellesforbundets egen oppsummering.
Enstemmig styrevedtak.
Enstemmig Halvårsmøte 28. september 2006.

lvårsmøte:
Tømrer og Byggfagforeningen
Møllergata 37 – 0179 Oslo
22 99 28 70 – 22 99 28 71 (faks)
post@byggfag.org
www.byggfag.org
Uttalelse Oslo, 21. september 2006
Fellesforbundets forhold til inntektsoppgjør og lønns- og prispolitikk er i dag uttrykt gjennom det
såkalte “Solidaritetsalternativet”.
Tanken er at vi gjennom “moderate” lønnskrav skal holde prisstigningen og inflasjonen nede og
hindre “flukt” av arbeidsplasser til utlandet.
Det er mye som tyder på at denne politikken ikke virker etter sin hensikt.
Prisene i Norge holdes i stor grad nede gjennom import av billige asiatiske varer.
Og mye tyder på at arbeidsplasser flyttes til utlandet uavhengig av hvor moderate de ansatte
har vært.
Tømrer og Byggfagforeningen vil ta til ordet for en revurdering av denne politikken.
Situasjonen for mange av våre medlemmer har og blitt forverret gjennom en svært firkantet og
ensidig tolkning av hva som er gunstig for de fagorganiserte.
Det har ført til at “Frontfagsmodellen” har blitt tolket unødig firkantet, og hensynet til noen tusen
konkurranseutsatte arbeidsplasser i verkstedsindustrien har blitt overordnet alt annet.
I dag kan vi si at alle arbeidsplasser i økende grad er konkurranseutsatte.
Allikevel har de ulike bransjene ulike behov som skal løses gjennom tariffoppgjørene.
Fellesforbundet består i dag av mange bransjer som har ulike behov. Nå banker og Hotell- og
Restaurantarbeiderne på døra. Hvis Fellesforbundets ledelse skal fortsette å praktisere en like enøyd
tolkning av sine generelle politiske vedtak, vil, etter vår oppfatning, konfliktnivået og mismotet øke
blant forbundets medlemmer.
Vårens misère med Fellesforbundets motarbeidelse av bygningsarbeidernes streik, kan stå som
eksempel på en slik feilslått politikk.
På denne bakgrunn vil Tømrer og Byggfagforeningen fremme følgende forslag:
1. “Solidaritetsalternativet” må gjennomgås kritisk, og andre former for lønns- og
prispolitikk må vurderes.
2. Det må utarbeides en strategisk plan for de enkelte seksjonsområder/bransjer.
3. Situasjonen for enkeltoverenskomster/faggrupper som kommer i klemma ved den
generelle politikken må gjennomgås kritisk, og det skal utarbeides en plan for disse.
Enstemmig fra Styret i Tømrer og Byggfagforeningen.
Enstemmig på Halvårsmøtet 28. september 2006.
BYGGFAGBLADET 3/2006
HALVÅRSMØTE I TØMRER
OG BYGGFAGFORENINGEN
28. SEPTEMBER 2006
Halvårsmøtet ble avholdt i tråd
med de vanlige tradisjoner.
Det var et bra og raskt
gjennomført møte, det eneste
vi har å utsette er at fremmøtet
var svakt.
Men de fremmøtte gjorde
jobben for oss alle, og fattet
viktige vedtak om tariffoppgjøret
og forslag til Fellesforbundets
Landsmøte som skal avholdes i
oktober 2007.
Vi trykker to av de viktigste
forslagene.
11

12
OPPSLAGSTAVLA
RUNDE ÅR 4. KVARTAL 2006
90 ÅR:
Harry Hauge 07.10.1916
Johannes Smidsrød 24.12.1916
85 ÅR:
Peder Solheim 18.10.1921
Olav Bergheim 28.10.1921
Ole Asmyhr 27.11.1921
Alfred Lindberg 19.12.1921
Hans Jørgen Hansen 30.12.1921
80 ÅR:
Steinar Stenehjem 14.10.1926
Olav H. Berg 31.10.1926
Reidar Sutterud 05.11.1926
75 ÅR:
Sigurd Baklid 22.10.1931
Arne H. Nicolaisen 07.11.1931
Åge Solberg 21.11.1931
Helge Kampenhøy 07.12.1931
65 ÅR:
Hans Martin Osvoll 06.10.1941
Johnny Wilson 31.10.1941
Herbert Norbeck 03.12.1941
Odd Lillejordet 23.12.1941
Daniel Schau 28.12.1941
60 ÅR:
Viggo Eilif Johansen 01.10.1946
Bengt Erik Farstad 19.10.1946
Arvid Løkkemo 30.10.1946
Marian Koseiesza 17.12.1946
John Harald Schou 19.12.1946
Kjell Sæterdal 31.12.1946
ANNONSE VIKTIG INFORMASJON
NB!
Vil du ha informasjon fra Tømrer og
Byggfagforeningen på e-post eller sms?
Send en e-post til post@byggfag.org, med navn,
firma, fag og mobilnr., eller en sms til 922 08 202,
med samme opplysninger + e-postadresse.
Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon,
digitalt, direkte til våre medlemmer.
Hilsen styret
og administrasjonen
50 ÅR:
Egil Moe 23.10.1956
Peter Lindmark 07.11.1956
Ulf Gustafsson 25.11.1956
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
født død
Trygve Gunnar Westerby 31.05.1924 02.07.2005
Terje Berg 07.11.1942 19.06.2006
Knut Mosti 10.12.1932 13.08.2006
STYREMØTER ANDRE HALVÅR 2006
Følgende torsdager:
2. november, 16. november, 30. november, 14. desember.
Leder og en representant fra Målekontoret
treffes på disse dagene mellom kl. 15.30 - 16.30.
Vi ønsker
dere alle
en lun og
trivelig høst!
STORSAND FERIEHJEM
ER SOLGT!
Det tidligere Blikkenslagernes Feriehjem på
Storsand er solgt! Det var et kjempestort
investeringsbehov på eiendommen, og flere av
husene var i dårlig forfatning. Eiendommen
gikk for 5,9 millioner - 1,4 millioner over takst.
Hilsen
Stiftelsen Byggfag
Jukka A.I. Ratala 04.12.1956
Jan Johansson 21.12.1956
Martin Brenden 26.12.1956

Hovedbølet på Bæk trenger noen ganger en dugnad. Den 9. september
2006 møtte styret i Stiftelsen Byggfag og styret i Tømrer og
Byggfagforeningen opp for å ta et tak i å rydde opp på tunet.
Entreprenørene er i full gang, og tomta til “Drengestua” er et svært
høl”. Dessuten har Stiftelsen Byggfag ansatt Pawel og Mariusz til forestående
tømrerarbeider. Da trengs det litt opprydning og denne
gangen var det ved som skulle kappes, kløyves og stables i skjulet.
Pål-Richard Larsen og Bjørnar Nilsen var sjefer i vedskjulet, mens
Morten Normann og Per Aurland sto for kapping og kløyving. Reidar
Mørkhagen og Pål Solfjeld bygde reoler i lagerskuret og ellers var
“hele folket” i arbeid med ulike ryddejobber. Kafè NOI serverte Thaimat
og drikke, dugnadsgjengen så ut til å storkose seg i solskinnet
utover ettermiddagen.
DUGNAD PÅ BÆK
BYGGFAGBLADET 3/2006
STYRET:
Leder: Egil Roald Mongstad
Nestleder: Ken Gordon Solfjeld
Sekretær: Jan Åke Persson
Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim
Styremedlem: Jarand Andresen
Styremedlem: Bjørnar Nilsen
Styremedlem: Bjørn Larsen
Målekont. repr.: Ivar Dahl Hansen
Studieleder: Kjell Sanderlien
1. vararepr: Pål Richard Larsen
2. vararepr:: Knut Farholm
3. vararepr: Pål Austad Solfjeld
4. vararepr: Kjetil Nygård
I Henhold til valg på Årsmøtet 16. mars 2006
www.byggfag.org
TIL FJELLS I HØST?
HUSK FAGERFJELL-HYTTENE!
Kontakt oss på post@byggfag.org
eller på telefon 22 99 28 70
Hilsen Stiftelsen Byggfag
www.byggfag.org
13

14
REPORTASJE
Bergen, 7. - 9. oktober 2006;
Landskonferanse
Oppsummering tariffoppgjøret
2006
I årets tariffoppgjør kom fellesforbundet
ut med ett dårligere resultat en det som
var forventet. Dette til tross for at forbundsstyret
enstemmig hadde vedtatt
gode krav til oppgjøret. Frontfagsmodellen
er en viktig årsak til dette. Praktiseringen
av frontfagsmodellen førte til at bygningsarbeidernes
streik ble motarbeidet også
av forbundet ledelse. I mange bygningsarbeidermiljøer
var det stor vilje til å
føre en kamp mot sosial dumping.
Landskonferansen mener forbundet
kunne ført en vellykket streik, uten å
komme i konflikt med vedtatte rammer.
Forbundets håndtering av konflikten
skapte stor frustrasjon og resignasjon
blant medlemmene. På tross av dette
gjorde mange foreninger en kjempejobb
med organisering av konflikten.
Og vi følte at vi hadde stor støtte både
i medlemsmassen og opinion.
På bakgrunn av tariffoppgjøret 2006 vil
landskonferansen oppfordre fagforeningene
om å stille forslag til landsmøtet
2007, og kreve forandringer på frontfagsmodellen.
Det må også kreves at
forbundet utarbeider tariffplaner for de
enkelte overenskomstområder i god tid
før neste tariffoppgjør. Situasjonen for
faggrupper som kommer i klemma ved
den generelle politikken må gjennomgåes
kritisk og det må utarbeides en plan for
disse. Dette må skje før tariffoppgjøret
2008.
Den nye tømrertariffen
Det er positivt at det er blitt resultater
av forhandlingene, og landskonferansen
forventer at akkordtariffen er klar i 2007.
Landskonferansen antar at Fellesforbundet
tar initiativ til nødvendig opplæring av
oppmålere, baser og andre brukere av
systemet. Det er viktig at den nye tømrertariffen
blir brukervennlig og tilgjengelig
for den vanlige tømrerbas selv i små
bedrifter. Endringene som medfølger
tømrertariffen kan føre til strategiske
forandringer i organisasjonen vår.
Derfor vil Landskonferansen oppfordre
fagforeninger og akkordmiljøer til å være
aktive i diskusjonene foran Landsmøtet
Redaksjonskomiteen

BYGGFAGBLADET3/2006
n for Tømrere
ANNONSE
KLAR FOR TØFFE TAK
WWW.SYNFIBER.NO
15

16
ANNONSE
HUMOR INFO
GAP S K A
TT
N
R
E
Gubben strøk kona kjærlig
over ryggen. Nå er vi pensjonister
begge to; Jeg har slutta som
taktekker, og du har slutta i
Telenor.
Nå er det bare oss to; ”Kan jeg
være så snill å få et nummer”?
Kona: ”Vi beklager, men De er
kommet til et nummer som ikke
lengre er i bruk”!
GODT FORBEREDT?
WWW.SYNFIBER.NO
JURIDISK FØRSTEHJELP
Alle medlemmer av Tømrer
og Byggfagforeningen kan
motta gratis juridisk
førstehjelp ved Advokat
Rune Berg
Ta kontakt med foreningen
på telefon 22 99 28 70 eller
e-post: post@byggfag.org
SAMARBEID MED FONUS
BEGRAVELSESBYRÅ
Tømrer og Byggfagforeningen
har inngått avtale med
Fonus begravelsesbyrå.
Besøk Fonus´ webside:
www.fonus.no

Fagforeningen har ett opplegg for opplæring
i akkordtariffene?
Dette er kurs som går over tre kvelder og avsluttes med ett
helgekurs. Kursene gir en god oversikt over tariffen og fellesoverenskomsten
for byggfag. Dette er i hovedsak de to verktøyene
som er viktig å ha ett forhold til når en skal skrive en
akkordavtale.
Tariffen
I tariffen finner vi priser på forskjellige arbeidsoperasjoner,
generelle bestemmelser og måleregler.
Fellesoverenskomsten
Her finner vi i kapittel 4 regler for hva som skal stå i en akkordseddel,
organisering av akkordlaget, arbeidsgiver og arbeidstakers
plikter i forbindelse med akkordarbeid, utarifferte arbeider
og en del andre regler som er viktige i en akkord.
Lønnssystemet
Hovedlønnssystemet skal være ren akkord og baseres på de til
enhver tid gjeldene akkordtariffer står det i de alminnelige
bestemmelsene i kapittel 2 i fellsoverenskomsten. Det står også
at fagarbeidernes garanterte minstefortjeneste er kr. 132,25.
Med bakgrunn i dette synes jeg at alle våre medlemmer burde
skaffe seg mer kunnskap om akkordtariffen og fellesoverenskomsten,
og ikke tro at når basen og tillitsmann har skolert seg
i bruken av lønnsystemet vårt , så er alt såre vel. Jeg er av den
oppfatningen at jo flere i ett lag som har kunnskap om akkord,
jo bedre tjener laget, og jo bedre står de rustet til å opprett
holde en god akkordfortjeneste dersom basen blir syk, bynner
for sæ sjæl eller blir formann.
MELD DEG PÅ KURS!
BYGGFAGBLADET 3/2006
Prute, det har aldri vært min
sterke side, jeg er mer av den
“kjøpe dyrt og selge billig” typen.
Sånn som den gangen jeg kjøpte
en Golf med rompe på bilauksjon
og hentet en Polo med rompe.
Derby het den visst og var et
sorgens kapittel. Til og med
rattet knakk på den. Etter en
stund orka jeg ikke mekke mer
og prøvde å selge bilen. Det
kom en dust for å se på den,
og 1800 kr som han ville gi for
den var greit nok. Men penger
er jo ikke alt her i verden, og
siden jeg ikke likte fyren fikk
han heller ikke bilen. Så enkelt
og så dumt. Det var jo akkurat
en som han som hadde fortjent
det vraket. Nei da, smart som
alltid sendte jeg bilen tilbake til
bilauksjon. Tapet på 11.000 kr
kan jeg le av i dag, men ikke
da. Om det var samme dusten
som kjøpte bilen på auksjon,
fikk han seg sikkert en god latter.
Men den som ler sist
osv… Ja, jeg håper nesten at
det var samme fyren for den
bilen var skikkelig råtten! Men
det var jo prute jeg tenkte på.
Jeg så et TV-program for litt
siden om hvor dårlig vi er til å
prute. Det er jeg helt enig i, og
da prater jeg av erfaring. Jeg
skulle kjøpe slalomski på
Gresvig. Fikk med 1000 kr av
moder’n og var kjempefornøyd
da ski og bindinger kom på
akkurat tusenlappen. Men det
var en ting jeg hadde glemt;
T-banen hjem. Så kom tid for
pruting. Var det mulig med 3
(tre) kroner i avslag, så jeg
fikk nok til T-banen hjem? Etter
noe som virka som evigheter,
og tre ydmykende forsøk med
den ene sjefen større enn den
andre, gikk jeg slukøret og
tomhendt ut av butikken. Nei
det med pruting fiksa jeg ikke
da, og neppe heller i dag. Men
det var vel Gresvig som tapte
mest, for jeg har ikke vært der
siden.
SIGURDVisste du at...
17

18
PENSJONISTENE
SLÅR TIL IGJEN!
Pensjonistenes lille hjørne
Fra venstre: Johan Østberg, Irene Røisehagen,Thorleif Bjerke, Erna Haakstad, Odd Sandaker, Erling Aspmo, Ole Røisehagen og Reidar Mørkhagen.
TEKST: Johan Østberg
Igjen har pensjonister fra
Tømrer og Byggfagforeningens
Pensjonistforening utført en
respektabel dugnadsinnsats på
Stiftelsens hytter på Fagerfjell.
Etter at dette var drøftet og
nøye planlagt på pensjonistenes
medlemsmøte etter ønske
og i samråd med Stiftelsens
ledelse, kunne den stille med
9 pensjonister, som på hver
sin måte var villige til å gjøre
en innsats. Denne gang, som
tidligere, anført av pensjonistforeningens
leder Reidar
Mørkhagen. Målsettingen var
om mulig å ferdigstille hytte
nr. 3, hvor en rekke arbeider
sto igjen etter utvidelsen.
Dagene 10., 11. og 12. august ble øremerket
for dugnaden, så tidlig torsdagsmorgen
10. august, stevnet 9 arbeidsvillige
og humørfylte pensjonister, fordelt
på 4 biler, mot Fagerfjell. Bilene var
tungt lastet med verktøy og utstyr,
parkett og proviant.
Vel framme på fjellet ble oppgavene
fordelt. Her var det nok å gripe tak i, så
vel inne i hytte nr. 3 som utenfor.
Først en kraftig opprydning før det var
mulig å foreta seg noe håndverksmessig.
Men ville vi klare alt dette på våre tre
tilmålte dager? Og været da, ville det
være på vår side?
Materialene som leder Egil Mongstad
hadde bestilt etter en befaring og
beregning sammen med Mørkhagen og
undertegnede i juli, lå godt tildekket på
plass slik avtalen var, så her var det
bare å gå på med krum hals.
Og optimismen var stor.
En av jobbene var å oppføre en selvstendig
vedbod mot enden av terrassen.
Dette oppdraget ble lagt på skuldrene
til Ole, Odd og Thorleif som friskt gikk
løs på oppgaven. De gravde seg gjennom
et nettverk av røtter, fundamenterte og
fikk etter hvert gulv, vegger og tak på
plass og kunne med en del hjelp ferdigstille
boden beiset og med nøkkelen
i døra lørdag formiddag.
Damene; Erna, Irene og Aase gikk
straks i gang med å gjøre i stand det
første måltidet, en forpleining de uklanderlig
utøvde under hele oppholdet der
oppe, ved siden av at de også hjalp til
med både rydding og beising.
I det hele tatt tok alle hånd i hanke hele
tiden der de så at de kunne gjøre en
innsats.
Reidar, Erling og undertegnede gikk løs
på gjenstående arbeider på hytte nr. 3
som utvendig besto av renskjæring av
kledningen nedentil og beising av
påbygget og gelenderet på terrassen.
Innvendig var det revet ned flere vegger
under utvidelsen som medførte at parketgulvet
som vi la for 2 år siden måtte tas
opp igjen og legges på nytt, samt at det
hadde kommet 3 nye rom som skulle ha
parkett. Så var det på med fot- og
feielister.
Kort sagt: Vi klarte jobben!
Slik at da vi satt benket oppe i hytte nr. 5B
for å innta siste måltidet før avreisen
hjem på lørdag, og Reidar hadde takket
for god innsats, følte vi oss nok litt
stolte, om enn også noe slitne.

I HISTORIENS LYS
Et vink om den politiske plassering kom
allerede høsten 1898 da styret vedtok å
ha et foredrag foran kommunevalget ”med
foredragsholder fra Arbeiderpartiet”,
og det lyktes å få Ludvig Meyer - partiformannen
- til å ta den jobben. Han
høstet da også ”kraftig Bifald”. Etter
dette var det jevnlig foredrag på møtene
- både på massemøter i forbindelse med
konfliktsituasjoner og på medlemsmøter
- med toppfolk fra Arbeiderpartiet. Et
unntak var et møte i november 1909
der man hadde fått en Stud. theol. Hald
til å holde et foredrag om ”sociale
spørsmål i de moderne samfund”. Det
viste seg å ha et konservativt innhold,
og foredragsholderen fikk bare ”delvis
bifald” og ble imøtegått av ”formannen
med flere”.
Foreninga tok også standpunkt til
politiske spørsmål som var oppe i tida
helt fra sammenslutninga av. I 1899
vedtok medlemsmøtet en enstemmig
protest mot forslaget til ny jaktlov da
”det giver Grundeieren Eneret ta al
jakt”. Året etter vedtok foreninga å
”støtte protestene mot ”tukthusloven”
- det som seinere ble fremmet som
”Lov om registrerte fagforeninger”.
Protestene gjaldt et forslag til tillegg til
denne loven som ville gi ”tukthus”straff
til de som ville forhindre streikebryteri.
Ved en kraftig mobilisering da
loven ble fremmet i 1903 lyktes det å få
dette tillegget - som var foreslått av
den sterkt konservative Hagerup - henlag.
Den skulle siden komme inn i den
beryktede tukthusloven av 1927.
Derimot støttet det samme medlemsmøtet
ikke protestene om den nye
innvandringsloven, men gikk inn for
passtvang. Dette var for øvrig nok et
tegn på at båndene tilbake til laugstida
og vandreplikta var brutt. Det økende
innslag av passtvang ga - sammen med
arbeidsløsheten i mellomkrigstida -
dødsstøtet til vandreskikken blant håndverkssvennene.
Foreninga tok også etter
hvert stilling til andre lovforslag - som
FAGFORENING
OVER120
I
Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland.
BYGGFAGBLADET 3/2006
POLITISK AVKLARING
Vi har sette hvordan bygningssnekkerne helt fra
starten av sluttet seg til den sosialistiske fløy, og
de beholdt medlemsskapet i DNA hele tida.Tømrerne
var fram til 1898 politisk og faglig splittet, og valgte
i og med sammenslutningen å stå utenfor partipolitikken.
Det betyr likevel ikke at tømrerne var
upolitiske og at de ikke visste på hvilken side de
stod.
TEKST:
Hallvard Tjelmeland
fabrikktilsynslov, lov om ulykkestrygd
og spørsmålet om statsstøtte til fagbevegelsens
arbeidsledighetskasser.
Tømrernes stilling til enkelthendinger
belyser også det politiske engasjementet.
I 1905 støttet fagforeninga
demonstrasjonen for folkeavstemning
over spørsmålet republikk eller monarki.
Likeledes vedtok man å ikke stille som
æresvakt ved Kong Haakons inntog i
november samme året. I det hele tatt
ble det tatt mer markante standpunkt
etter hvert. Høsten 1907 vedtok foreninga
å delta i demonstrasjonen for Einar Lie
som var straffet for militærnikting, og
fra 1912 ble det gitt bidrag til
Ungdomsforbundets antimilitære agitasjon.
I 1911 ble det også bevilget 100
kr. til Arbeiderpartiets fond for straffede
militære - etter at partimedlemmer hadde
fått opp til 18 måneders fengsel for
”opptøier” på Steinkjærsannan eksersisplass.
Året etter sluttet Tømrernes fagforening
seg til Arbeiderpartiets
demonstrasjon mot den konservative
regjeringas flåteplan. Fagforeninga
stilte til og med med musikk i toget.
Antimilitarismen stod for øvrig sterkt
i hele arbeiderbevegelsen i denne tida -
den 2. internasjonalen hadde erklært
krig mot krigen i 1911, og Ungdomsforbundet
vedtok å gå inn for militærstreik
i 1912. Dette var innledningen på
et antimililtaristisk engasjement som
ahr vært et karakteristisk trekk ved
tømrernes politiske engasjement til
dags dato. Tømrerne viste også interesse
for spørsmål som angikk
kvinnenes stilling - i 1903 gikk de inn
for å fortsette med 17. mai-demonstrasjonene,
denne gangen for kvinnelig
stemmerett, og i 1912 kjøpte foreininga
inn 200 eksemplarer av August Bebels
bok: ”Kvinne-spørsmålet og sosialismen”
til salg blant medlemmene. Vi har
tidligere sett hvordan håndverksvennforeningene
på slutten av forrige
århundret også var engasjert i den kulturelle
striden - og da på ytterste venstre
fløy. En utløpere av dette ser vi i interessen
for religionspørsmålet. På et
medlemsmøte i november 1909 var
det kritikk mot at Socialdemokratisk
Aftenskole ikke tok opp religionsspørsmålet,
og i 1913 ble det vedtatt å
kjøpe inn 60 eksemplarer av pamfletten
”Presterne og Sandheten” av Bonnevie -
trulig Thomas Bonnevie som på et
rasjonalistisk grunnlag i bøker og artikler
hadde hudflettet kirka og kristendommens
dogmer. Det slo nok godt an blant
de radikale tømrere.
19

ANNONSE
BLAD
B
BYGGFAGBLADET
RETURADRESSE:
Stiftelsen Byggfag
Møllergt. 37
0179 Oslo