får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake

SKATTE 

betaleren 

3–2008 www.skatt.no 

DETTE BØR 

DU VITE OM 

BOLIGSALGET 

S. 28 

FÅR 

SKATTEPENGER 

TILBAKE 

S. 10

daTax Privatøkonomi 

daTax Privatøkonomi er brukervennlig programvare 

som hjelper deg å få kontroll på skatt, lån, verdipapirer 

og personlig forbruk. 

Få kontroll på 

din økonomi! 

daTax Totaløkonomi 

Testvinnende økonomi- og skatteprogrammer for næringsdrivende og privatpersoner 

daTax Privatøkonomi Standard 

inkluderer: 

• Skatteberegning og selvangivelse 

• Privatregnskap og budsjett 

• Låneberegning og økonomisk dagbok 

• Simulering og økonomisk planlegging 

• Verdipapir- og porteføljestyring 

• Eiendel- og inventarregister 

• Nedlasting og kontoutskrifter 

og direkte bokføring fra nettbank 

Kun kr 790,- 

Prisen er inkl. mva. 

daTax Totaløkonomi er et brukervennlig program for 

selvstendige næringsdrivende til å føre næringsregnskap, 

fakturere og holde god oversikt over økonomien! 

daTax Totaløkonomi Standard 

inkluderer: 

• Komplett regnskap med årsoppgjør, 

budsjett, næringsoppgave, reskontro 

og hovedbok 

• Komplett fakturering 

• Automatisk utfylling av næringsoppgaven 

• Komplett rapportering 

• Privatøkonomi, skatt og selvangivelse 

• Direkte bokføring fra nettbank 

• Reiseregning med kjørebok 

Ring en av våre kunderådgivere på tlf 800 40 200 

Les mer på: www.mamut.no/skattebetaleren 

20% 

medlemsrabatt 

2007 

Beste 

Regnskapssystem 

Kun kr 1 590,- 

Obligatorisk serviceavtale på 

kr. 119,- per måned tilkommer. 

Alle priser er eks. mva.

SKATTE 

betaleren 

ISSN 0333–3868 

UTGIVER: 

Skattebetalerforeningen 

Jon H. Stordrange 

jon.stordrange@skatt.no 

REDAKTØR: 

Kenneth Kvalvik 

kenneth.kvalvik@skatt.no 

REDAKSJONEN: 

Skattebetaleren 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 

E-post: post@skatt.no 

ABONNEMENT: 

Skattebetaleren inngår i medlemskapet 

i Skattebetalerforeningen. 

Årsabonnement for ikke-medlemmer 

koster 285 kr (portotillegg: 

85 kr til europeiske land og 

115 kr til andre land): 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


ANNONSER: 

HS Media 

Postboks 80 

2260 KIRKENÆR 

Telefon: 62 94 10 30 

Telefaks: 62 94 10 35 

E-post: 

hsmedia@hsmedia.no 

GRAFISK PRODUKSJON: 

MacCompaniet as 

Postboks 6672 St. Olavs plass 

Kristian Augusts gate 7A 

0129 OSLO 

Telefon: 22 03 80 90 

Telefaks: 22 03 80 95 

E-post: john@maccompaniet.no 

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 

6 ganger per 

år. Godkjent distribuert opplag 

1. halvår 2007: 18.992 

Copyright © 2008 Skattebetalerforeningen 

and its licensors. 

All rights reserved. 

Det må ikke kopieres fra denne 

publikasjon i strid med åndsverkloven 

eller avtaler om kopiering 

inngått med Kopinor (interesseorgan 

for rettighetshavere til åndsverk). 

Kopiering i strid med lov eller 

avtale kan medføre erstatningsansvar 

og inndragning og kan 

straffes med bøter eller fengsel. 

Forsidefoto: Bo Mathisen 

FASTE SPALTER 

Skattefritt: 

Glemte de valget? 3 

Siden sist 4 

Skattefag 

Et lite spark til domstolene 

av Rolf Lothe 34 

Gjestespalten: 

Suksessindikatoren av 

Petter A. Stordalen 40 

Spørsmål og svar 41 

Oss skattebetalere 

imellom 44 

Kurset i etikk 44 

Mange fikk skattehjelp 45 

Siste om skatt: 

På tide å snu! 46 

Innhold 

Glemte de valget? 

Høsten 2009 er det stortingsvalg. Da 

får Jens Stoltenberg og resten av regjeringen 

dommen: får de fortsette ved roret, 

eller skal en borgerlig regjering ta 

over. 

Revidert nasjonalbudsjett ble lagt 

fram rett før nasjonaldagen i vår. Da 

hadde finansminister Kristin Halvorsen 

en av sine siste muligheter til virkelig å 

sette sitt preg på norsk skattehverdag. 

Fyndordene har vært mange. Gang 

etter gang har talsmenn for regjeringspartiene 

lovet at de «skal ta rikingene» 

– samtidig som skattenivået jo skal holdes 

på dagens nivå. Ja, det skulle jo 

bety for de fleste vanlige skattebetalere 

en liten skattelette. 

Har vi sett den varslede, radikale 

omleggingen av skattepolitikken? Har vi 

merket at SV sitter i sjefsstolen i Finansdepartementet? 

Mange vil si nei, Kristin 

Halvorsen har sagt omtrent det samme 

som sin forgjenger Per Kristian Foss fra 

Høyre. 

Flere varsler at neste års valg blir et 

skattevalg. Opposisjonen er i hvert fall i 

ferd med å rette inn kanonene. Det ser 

vi allerede nå, på vårt eget nettsted 

Skatt.no. Høyre og Fremskrittspartiet 

har i hvert fall tatt utfordringen og blogger 

med liv og lyst om arveavgift og 

formuesskatt. 

Fra regjeringspartiene har det imid- 

Svindelofre kan få 

skattehjelp 6 

Øker skattefrie satser 8 

Kosttilskudd til selgerne 

Skatt og utland 

9 

Har du skatt til gode? 

Skjerpet skatt på 

10 

nordisk pensjon 

Får tilbake skatt etter 

12 

opphold i utlandet 14 

Oppgjørets time 15 

Skal ta de useriøse 

Rungende nei til økt 

16 

matmoms 

Revidert 

nasjonalbudsjett 

18 

Enkelt å få vasket hvitt? 20 

– Feilslått 20 

Slik blir du arbeidsgiver 21 

Til kamp mot skattekrim 22 

Dyrere bilkjøring 23 

Mer til fiskerne 23 

lertid vært tyst. Kanskje er det like greit 

å tie i hjel problemstillingen? Innad i regjeringen 

har det jo kommet litt tvetydige 

signaler, fra et SV som synes det 

er helt greit å øke skattene, til et Arbeiderparti 

som synes at dagens skattenivå 

er passe. 

De rødgrønne har imidlertid ikke så 

lang tid på seg på å vise hvor de vil 

også i skattepolitikken. Siste sjanse er 

ved framleggingen av statsbudsjettet til 

høsten. 

Men det tar tid å berede grunnen for 

et valg. En fireårsperiode er i ferd med 

å gå ut. I tre år har budsjettene vært 

preget av få og små nyheter. Å spare 

all konfekten til siste mulighet kan 

være farlig for en regjering som 

fort kan bli beskyldt for å servere 

valgflesk i siste liten. 

Vi håper imidlertid at regjeringspartiene 

tør ta skattedebatten 

nå – sammen med opposisjonen, 

og svarer på utfordringene 

som kommer. Det gjør at 

velgerne kan ta et velfundert 

standpunkt når tiden er inne for 

å slippe stemmeseddelen i valgurnen. 

Kenneth Kvalvik 

Redaktør 

Kutter selskapsskatt 23 

Tollfri netthandel 24 

Hva kan du ta med? 

Skatt og bolig 

25 

Fondsfelle for AS 

Plaster på såret etter 

27 

boligtapet 

Kjøpe hus eller hytte i 

28 

eget AS? 

Unngå skasttesjokk 

30 

etter boligsalget 32 

Spilte inn skatteønsker 

Endelig sikret 

33 

uførepensjon 36 

Klart for pensjonssparing 

Skattefelle for eldre 

37 

på institusjon 38 

Mest skatt i Danmark 38 

Frykter høye skatter 

En av to betaler 

38 

toppskatt 39 

Skattefritt

SIDEN SIST 

Skatt.no 

– alltid 

oppdatert! 

Unødvendig 

pensjonsreform? 

Pensjonsreformen som innføres 

fra 2010 er helt unødvendig 

på grunn av økte oljepriser. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå 

har oljelandet 

Norge råd til både å opprettholde 

dagens pensjonssystem, 

senke skattene – og 

bevare dagens velferdsnivå. 

– Vi har regnet på forskjellige 

alternativer fram til 

2050. Da finner vi at vi for 

eksempel kan holde oss 

med en vesentlig lavere arbeidsgiveravgift 

helt fram til 

2050. Man kan nærmest 

avvikle den fram til 2020, 

og dette kan man gjøre 

samtidig som man holder 

seg til handlingsregelen, 

sier forsker i Statistisk sentralbyrå 

(SSB) Erling 

Holmøy til NRK. 

Da pensjonsreformen ble 

vedtatt, tok politikerne utgangspunkt 

i en oljepris på 

25 dollar fatet. I dag er 

denne prisen på over 120 

dollar fatet. 

Statistisk sentralbyrå får 

støtte av senioranalytiker 

Steinar Juel i Nordea. 

– Politikerne har bommet 

så grovt på oljeprisen at 

pensjonsforliket var unødvendig, 

sier Juel. 

Doblet arven 

I 2005 arvet nordmenn verdier 

for rundt 24 milliarder 

kroner. Det er omtrent dobbelt 

så mye som i 1998. 60 

prosent var knyttet til fast 

eiendom. 

Til sammen var fast eiendom 

som ble overført som 

arv verdt over 14 milliarder 

kroner i 2005. I 1998 

hadde de arvede eiendommene 

en verdi på under 7 

milliarder. 

Arvingene mottok kontanter 

og bankinnskudd verdt 

om lag 7 milliarder kroner i 

2005, og aksjer og verdipapirer 

til en verdi av vel 1 

milliard kroner, ifølge Statistisk 

sentralbyrå. 

Samlet fradrag for gjeld, 

kostnader ved begravelser 

med videre utgjorde til sammen 

2,3 milliarder kroner. 

Samlet formuesverdi av 

forskudd på arv eller gaver 

ved private skifte utgjorde 

vel 16 milliarder kroner i 

2005. Gavesaker med et 

avgiftsgrunnlag på under 

100.000 kroner eller hvor 

gavesaken omfatter kontanter 

under 1 million kroner er 

holdt utenfor. 

40 prosent av verdiene 

ved forskudd på arv er overføringer 

av fast eiendom. Et 

annet betydelig beløp ved 

gaveoverføringer i 2005 

var aksjer og verdipapirer 

til en verdi på vel 5 milliarder 

kroner. Dette siste tyder 

på tilpasninger til nye regler 

for beskatning av aksjer og 

andeler i aksjefond fra og 

med 2006. 

Vurderer 

gjeldsregister 

Regjeringen vurderer å innføre 

et register som viser privatpersoners 

gjeld. Målet er 

å hindre at folk tar opp 

større lån enn de greier å 

betale. 

Hvert år blir det åpnet 

mellom 2.000 og 2.500 

nye gjeldsforhandlinger. 

Dette er personer som ikke 

greier å overholde sine låneforpliktelser 

– og omfatter 

kun de som er «varig ute av 

stand til å oppfylle sine øko- 

nomiske forpliktelser». Det 

betyr at flere tusen norske 

husholdninger opplever 

store gjeldsproblemer. 

Spørsmålet om innføring 

av et gjeldsregister sendes 

nå på høring av Barne- og 

likestillingsdepartementet. 

Bakgrunnen er at banker 

og andre kredittinstitusjoner 

i enkelte tilfeller kan ha vanskelig 

for å skaffe en samlet 

oversikt over personers 

gjeld. Dersom lånesøker 

ikke oppgir all sin gjeld, 

kan personen få låne mer 

enn tilrådelig, så fremt banken 

ikke har den fulle oversikten 

over gjeldssituasjonen. 

Men departementet 

understreker at man per i 

dag ikke vet om dette er 

noe utstrakt problem. Det 

blir også fastslått at innføringen 

av et slikt register reiser 

en rekke viktige problemstillinger 

når det gjelder 

personvern. 

425.000 

selvangivelser 

for mye 

425.000 skattytere leverte i 

år selvangivelsen uten endringer. 

Det er skatteetaten 

godt fornøyd med. 

Nærmere 1,5 millioner 

skattytere benyttet seg trolig 

av muligheten til ikke å levere 

selvangivelsen fordi de 

ikke hadde endringer til de 

forhåndsutfylte tallene fra 

skatteetaten, ifølge Skattedirektoratet. 

Ved midnatt 30. april 

hadde 1,1 millioner nordmenn 

levert selvangivelsen 

på nett, sms og telefon. 

Dette er 967.000 færre enn 

i fjor.

Nyheter om skatt i din innboks? 

Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no. 

Av de nesten 2,1 millioner 

som leverte selvangivelsen 

elektronisk i fjor, leverte 

1,4 millioner uten endringer. 

I år var det bare 

425.000 som leverte uten 

endringer. 

Mange ventet helt til siste 

frist før de leverte. Hele 

29.000 selvangivelser kom 

inn den siste timen før fristen 

gikk ut. 

Svart arbeid 

svært utbredt 

En av fem nordmenn kan 

tenke seg å bruke østeuropeisk 

arbeidskraft for å 

vaske eller pusse opp 

hjemme i år. Det aller meste 

av arbeidet foregår svart. 

Det er et marked for svart 

arbeid i private hjem, og 

det er lett å få tak i folk som 

vil jobbe svart. Oppdragene 

formidles i hovedsak 

gjennom venner, familie og 

kolleger. Det oppgir seks av 

ti nordmenn som har benyttet 

arbeidskraft fra Øst-Europa 

i en undersøkelse gjort 

for Arbeidstilsynet. 

Det er de som tjener mest 

som er mest tilbøyelige til å 

betale utenlandsk arbeidskraft 

svart. Undersøkelsen 

forteller at jo høyere utdanning 

og lønn folk har, jo 

større er interessen for å 

bruke utenlandsk arbeidskraft. 

Interessen er størst i 

Oslo og Rogaland, og minst 

i Troms. 

– Når vi vet at østeuropeisk 

arbeidskraft ofte blir 

brukt i private hjem i forbindelse 

med utbygging og rehabilitering 

av hus eller fritidsbolig, 

samt til renhold, 

blir det viktig å rette søkelyset 

på privatpersoners holdninger. 

Ved å tilby uakseptable 

vilkår mister arbeidsta- 

kerne rettigheter til for eksempel 

sykepenger, feriepenger 

eller pensjon. Dette 

er også sosial dumping, sier 

direktør Ingrid Finboe 

Svendsen i Arbeidstilsynet. 

Hopp i skatteinntektene 

I årets fire første måneder 

ble det innbetalt nær 284 

milliarder kroner i skatt. Det 

er 7 prosent mer enn på 

samme tid i fjor. 

Totalt er det fra januar til 

og med april innbetalt rundt 

19 milliarder kroner mer i 

skatt enn på samme tid i 

fjor, opplyser Statistisk sentralbyrå. 

Kommunene hadde en økning 

i skatteinngangen på 

2,5 prosent – eller 900 millioner 

kroner, mens fylkene 

fikk inn 2 prosent mer i 

skatt. 

Det ble innbetalt 63,4 milliarder 

kroner til Folketrygden 

– 9,2 prosent mer enn i 

fjor. Arbeidsgiveravgiften utgjorde 

38,8 milliarder kroner, 

mens medlemsavgiften 

til folketrygden utgjorde 

24,6 milliarder kroner. 

Krever 

befaring 

Taksten på eiendommer som 

skal ilegges eiendomsskatt 

må fastsettes på skikkelig vis 

– ved befaring. Det fastslår 

Finansdepartementet. 

Det er avisen Østlendingen 

som har skrevet om 

kritikken av måten taksten 

på boliger i Elverum har blitt 

fastsatt på. Setre, hytter og 

løer som ligger vanskelig til 

har ikke blitt besiktiget før 

taksten er fastsatt. I stedet 

har kommunen brukt kartverk 

og flyfoto. Dermed er 

det ilagt eiendomsskatt på 

falleferdige bygg av liten 

verdi. 

Andre forteller at takstfolkene 

har sittet i bil og tittet 

på boligen i et par minutter 

før takst ble fastsatt. 

Dette strider mot Finansdepartementets 

tolkning av 

regelverket. 

– Departementet mener at 

loven krever besiktigelse, 

sier avdelingsdirektør Bjørn 

Berre i Finansdepartementet 

til Østlendingen. 

Berre viser til departementets 

presisering i brev til 

Skattebetalerforeningen. 

«Etter departementets 

oppfatning innebærer en 

taksering av eiendommene 

at disse må befares. Kommunens 

registrerte data om 

eiendommene (GAB, Sefrak 

mv.) vil bare kunne benyttes 

som hjelpemiddel ved siden 

av den nærmere besiktigelsen.» 

Uro i 

skatteetaten 

Færre ansatte og mangel på 

penger vil gjøre det lettere å 

snyte på skatten, mener de 

ansatte i skatteetaten. Det er 

ikke korrekt, det fører heller 

til dårligere rådgivning overfor 

skattyterne, mener Skattebetalerforeningen. 

Den største fagforeningen 

i skatteetaten, NTL Skatt, 

hevder at strammere budsjetter 

og dårlige lønns- og arbeidsvilkår 

medfører at 

mange ansatte slutter, uten 

at de blir erstattet. 

Fagforeningen mener at 

færre ansatte vil føre til dårligere 

kontroll og gjøre det 

lettere å «snyte på skatten». 

Ledelsen i Skattedirektora- 

tet tilbakeviser dette, men 

innrømmer at det er problemer 

i forbindelse med omorganiseringen 

av skatteetaten, 

som trådte i kraft ved 

nyttår. Skatteetaten ble delt 

inn i fem regioner, og alle 

skattebetalere skal nå henvende 

seg til en felles servicetelefon 

for hele landet. 

– Vi synes NTL Skatts utspill 

er utidig og må betraktes 

som forpostfekteri foran 

lønnsforhandlingene i staten 

og skatteetaten. Uroen i etaten 

skyldes ikke mangel på 

penger, men en omorganisering 

som har gått alt for fort 

og vært for omfattende. 

Denne har først og fremst 

gått utover skattebetalerne, 

som får dårligere rådgivning 

og utsettes for lang saksbehandlingstid, 

sier administrerende 

direktør i Skattebetalerforeningen, 

Jon H. Stordrange. 

Han trekker frem den 

landsdekkende servicetelefonen 

som et eksempel. Her er 

det særdeles vanskelig å få 

tak i riktige personer når 

man endelig kommer frem. 

– Vi er alle avhengige av 

en velfungerende skatteetat, 

som både gir nødvendige 

veiledning og foretar tilstrekkelige 

kontroller, men dagens 

situasjon representerer 

et rettssikkerhetsproblem for 

skattebetalerne. De risikerer 

å få feil ligning og feil utlignet 

skatt på grunn av manglende 

tilgang på veiledning, 

sier Stordrange. 

SKATTEBETALEREN 3-2008 5

Har du blitt offer for regelrett svindel? Da kan du få fradrag for tapet. 

SVINDELOFRE 

kan få 

Hvert eneste år får 

Økokrim inn svært 

mange saker der 

nordmenn har blitt 

utsatt for regelrett 

svindel. Heldigvis 

kan mange få 

skattehjelp. 

I takt med nordmenns investeringsiver 

øker også 

antall svindelsaker. En typisk 

situasjon er at du betalte 

aksjer eller lignende 

på forhånd. Men du fikk aldri 

det du betalte for. 

– I etterkant lurer 

mange på om de kan få 

skattefradrag for tapet. 

Svaret for mange er ja, sier 

6 SKATTEBETALEREN 3-2008 

advokat Therese Karoline 

Gjerde i Skattebetalerforeningen. 

Krav på fradrag 

Ifølge skattereglene får du 

fradrag for «kostnad som er 

pådratt for å erverve, vedlikeholde 

eller sikre» skattepliktig 

inntekt. Det må 

altså være tilstrekkelig tilknytning 

mellom kostnaden 

og en senere skattepliktig 

inntekt. 

I en høyesterettsdom fra 

desember i fjor fikk et 

norsk selskap innvilget fradrag 

for tap på grunn av 

aksjer som ble kjøpt, men 

aldri mottatt. 

– Har du blitt svindlet, 

og hadde en berettiget tro 

på at det var for eksempel 

aksjer, verdipapirer eller 

eiendom du investerte i, så 

har du krav på fradrag, 

fastslår Gjerde. 

I kjølvannet av denne saken 

har skattemyndighetene 

mottatt krav om fradrag 

fra mange andre som 

har vært utsatt for svindel. 

Nå har Skattedirektoratet 

funnet grunn til å helle 

kaldt vann i blodet til de 

håpefulle. Direktoratet 

understreker at dette må 

vurderes fra sak til sak. 

Skattemyndighetene vil 

altså granske hvor vidt den 

tapte summen kan knyttes 

opp mot en skattepliktig 

inntekt som du kunne ha 

fått dersom investeringen 

var reell – og ikke en svindel. 

– Det er ingen tvil om at 

dersom du har kjøpt aksjer 

og du senere selger igjen 

med tap, så er tapet fradragsberettiget. 

Problemet 

oppstår dersom du ikke anses 

å ha kjøpt håndfaste aksjer 

eller andre formuesobjekter, 

men bare stilt penger 

til disposisjon for noen andre 

til å investere. Da har 

du i realiteten kun kjøpt en 

fordring på noe, sier Gjerde. 

Et tap på en fordring er 

nemlig ikke fradragsberettiget 

med mindre fordringen 

er ervervet i næring, 

hvilket er et strengt 

krav som i disse tilfellene 

som regel ikke vil være

skattehjelp 

oppfylt. Du vil heller ikke 

få fradrag hvis du har blitt 

svindlet ved kjøp av formuesobjekter 

som feriereiser 

og biler, siden dette ikke 

hadde gitt skattepliktig 

inntekt eller fradragsberettiget 

tap om kjøpet hadde 

gått riktig for seg. 

Burde du stolt på 

vedkommende? 

– Spørsmålet i disse sakene 

blir etter vår oppfatning da 

om det du har investert i 

egentlig er en fordring eller 

om det er et håndfast formuesobjekt 

som det utvilsomt 

er fradrag for når du 

blir svindlet og sitter igjen 

med null, sier Gjerde. 

Når de skal foreta denne 

vurderingen, varsler skattemyndighetene 

nå at de vil 

legge vekt på om du hadde 

grunn til å stole på den du 

handlet med. 

– Her er det viktig at det 

ikke stilles for høye krav til 

den som er svindlet. Hvis 

investeringene skjer i utlandet, 

kan en ikke forvente 

at investoren skal 

dra til for eksempel Venezuela 

for å sjekke ut selskapet 

dersom dokumentasjonen 

ellers ser ok ut, sier 

Gjerde. 

I saken som var oppe for 

Høyesterett hadde selskapet 

kjøpt aksjer via et tilsynelatende 

seriøst meglerfirma, 

og hadde sjekket meglerfirmaet 

på forhånd. 

Selskapet hadde altså en 

berettiget oppfatning om at 

det var aksjer det hadde 

kjøpt, og ikke en fordring. 

Det vil imidlertid være 

vanskeligere å få fradrag 

for tap dersom du for eksempel 

har latt deg lure av 

en av de mange henvendelser 

som sendes ut som 

masse-mail fra useriøse aktører. 

Hva gjør du? 

Hva skal du så gjøre om du 

virkelig har blitt svindlet 

og mener at du har krav på 

fradrag? 

– Du bør da kreve fradraget 

i selvangivelsen, 

eventuelt sende et krav i 

ettertid. Vær påpasselig 

med å gi riktig og fullstendig 

informasjon om de faktiske 

forholdene, slik at likningsmyndighetene 

kan ta 

stilling til fradraget på selvstendig 

grunnlag, sier 

Gjerde. 

Hun peker på at du da i 

verste fall risikerer at likningsmyndighetene 

stryker 

fradraget. Gir du ikke tilstrekkelig, 

eller feilaktig, 

informasjon i selvangivelsen 

risikerer du derimot 

både strøket fradrag og tilleggsskatt 

på toppen. 


Øker skattef 

Det er innført nytt reiseregulativ med høyere satser fra 1. mai. 

I utgangspunktet gjelder endringene bare for statsansatte, men 

de får i praksis betydning for alle lønnsmottakere – og en del 

næringsdrivende. 

■ AV GRY NILSEN 

Satsene for bruk av egen bil i jobsammenheng er endelig økt. 


FOTO: BO MATHISEN 

Satsen for statsansatte avgjør 

nemlig hvor mye som 

kan utbetales skattefritt for 

den ansatte, og uten arbeidsgiveravgift 

for arbeidsgiver. 

Den viktigste endringen 

er at kilometersatsen er økt 

med 50 øre til 3,50 kroner 

per kilometer. For kjøring 

over 9.000 kilometer er satsen 

økt til 2,90 kroner (tidligere 

2,40 kroner). Som 

før inkluderer denne satsen 

alle kostnader ved bilbruken. 

Du kan ikke i tillegg få 

dekket egenandel på forsikring 

hvis det skulle skje 

et uhell. 

I tillegg er passasjertillegget 

økt fra 50 øre til 75 

øre, og tillegget for utstyr 

eller bagasje er økt fra 50 

øre til 60 øre. 

Økning i satsen for bruk 

av bil har også betydning 

for næringsdrivende som 

bruker privatbilen i næ- 

Hva er en 

tjenestereise? 

Reiseregulativet gjelder når 

den ansatte er på tjenestereise. 

Tjenestereise er definert 

slik : «Pålagte og/eller godkjente 

reiser av ikke fast karakter 

i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver.» 

Samtidig er det presisert at 

faste/rutinemessige reiser ikke 

er tjenestereiser: «Reiser som 

utføres som en fast del av arbeidet 

og som inngår som 

faste rutinemessige oppdrag, 

er ikke tjenestereiser». 

Med dette menes ordinær tjeneste 

ved/under utførelse av 

rutinemessige/faste tjenesteoppdrag 

som ikke trenger 

spesiell godkjennelse av arbeidsgiver. 

Av den grunn er 

det eget regulativ for de som 

har reising som en fast del av 

jobben.

ie satser 

ringen. Fradraget vil etter 

all sannsynlighet øke fra 

3,00 kroner til 3,50 kroner. 

Kjører du rein? 

Dersom du bruker beina i 

stedet for bil, er kompensasjonen 

for «såleslitasje» 

også økt kraftig – fra 1 

krone til 1,50 kroner. 

Det er denne satsen som 

også gjelder for bruk av 

hest, rein og traktor. 

Er du blant de som virkelig 

satser på å kjøre miljøvennlig 

– og bruker elbil, 

nyter du godt av en egen 

sats på 4 kroner per kilometer. 

Økt diett 

Også diettsatsene, som skal 

dekke merutgifter til mat, 

er økt. Er du på tjenestereise 

med overnatting på 

hotell er satsen fra 1. mai 

530 kroner, mot tidligere 

460 kroner. 

Måltidstrekket, altså reduksjon 

av beløpet for måltider 

den ansatte ikke betaler 

for, beregnes slik: 

● frokost: 10 prosent 

● lunsj: 40 prosent 

● middag: 50 prosent 

Ved overnatting på hotell 

hvor frokost er inkludert 

i romprisen er diettsatsen 

dermed 477 kroner (530 

- 53). Tidligere var måltidstrekket 

innenlands fastsatt 

til faste beløp, for eksempel 

frokost til 75 kroner. 

Eksempel: Er du på tjenestereise, 

overnatter, og 

blir påspandert lunsj, kan 

du få 318 kroner i skattefri 

diettgodtgjørelse. Er i tillegg 

frokosten inkludert i romprisen 

på hotellet på samme 

reise, kan du få 265 kroner i 

skattefri godtgjørelse. 

Som før er det bare måltidstrekk 

for «fullverdige» 

måltider, altså måltider en 

normal person blir mett av. 

Selv om du serveres et par 

halve rundstykker til lunsj, 

kan du altså likevel kreve 

full diettgodtgjørelse. 

Når blir det et døgn? 

Som før vil reise som varer 

seks timer inn i neste døgn, 

regnes som et helt døgn. 

Eksempel: Den ansatte 

starter hjemmefra mandag 

morgen kl. 06.00, og er til- 

Kosttilskudd til selgerne 

Tilbringer du noen timer bak rattet hver uke som en del av jobben, så 

har du grunn til å glede deg. Nå kan du endelig få diettpenger. 

Det ordinære reiseregulativet gjelder for ansatte som vanligvis ikke er på reise, de har med andre ord et 

fast arbeidssted, og har kun krav på godtgjørelse når de er på tjenestereise. 

Selgere og andre som kjører «rutinemessig» rundt til kunder, for eksempel for å hente eller levere varer 

eller lignende, uten overnatting, har ikke hatt krav på diettpenger siden 2002. 

Men fra 1. mai ble dette endret. Nå kan du endelig få dekket legitimerte utgifter til kost – så sant du er 

på oppdrag i over seks timer – og oppholder deg mer enn 15 kilometer fra ditt ordinære arbeidssted. 

På jobbens regning 

Bakgrunnen er at de som ellers ikke kan spise lunsj på jobben, skal få muligheten til å kjøpe seg en matbit 

på arbeidsgivers regning. 

Satsene er tredelte: 

● For reiser fra 6 til 9 timer kan det dekkes utgifter opp til 90 kroner 

● For reiser fra 9 til 12 timer kan det dekkes utgifter opp til 150 kroner. 

● For reiser over 12 timer kan det dekkes utgifter opp til 210 kroner. 

Grensen på 15 kilometer er absolutt. Det hjelper ikke at du har vært ute og kjørt i seks timer. Du må også 

ha vært 15 kilometer borte fra ditt faste arbeidssted. 

Lengden på reisen blir beregnet fra stedet du startet – én vei, og gjelder uansett om du kjører selv, tar 

buss, båt eller tog. 

Matpakke for sjåførene 

Er reisingen selve jobben, slik det er for sjåfører, er man ikke «på reise», og kan ikke få skattefri godtgjørelse 

etter reiseregulativet. 

Dermed har vi igjen en tredeling av arbeidsstokken: 

● De med mobilt arbeidssted, for eksempel sjåfører, som ikke kan motta skattefri diett etter reiseregulativet 

● De med reising som rutinemessig del av jobben, som selgere, får en ny, lav diettsats for reiser over 15 

kilometer og seks timers varighet. 

● Alle andre følger det vanlige reiseregulativet. 

bake fra reisen tirsdag kl. 

15.00. Hun vil da kunne 

motta inntil 1.060 kroner i 

skattefri diettgodtgjørelse, 

eventuelt med fratrekk for 

frokost som er inkludert i 

romprisen. 

Med virkning fra 2008 

(gjelder hele året) er skattereglene 

for godtgjørelse 

for overnatting endret. 

Det er kun de legitimerte 

utgiftene som kan dekkes 

trekk- og skattefritt. I den 

forbindelse er ulegitimert 

sats for overnatting på hotell, 

700 kroner, falt bort. 

Også for tjenestereiser 

uten overnatting er satsene 

økt: 

● Varighet 5-9 timer: økt 

fra 140 til 160 kroner 

● Varighet 9-12 timer: økt 

fra 200 til 250 kroner 

● Varighet over 12 timer: 

økt fra 320 til 380 kroner 

Mer i bruspenger 

Legg også merke til at satsen 

for «bruspenger» er økt 

fra 40 til 50 kroner for hver 

24. time. 

Bruspenger kan utbetales 

skattefritt i de tilfellene 

hvor arbeidsgiver dekker 

alle måltider ved oppholdet, 

slik at den ansattes merutgifter 

begrenser seg til avis 

og lignende. 

Krever reiseregning 

For at arbeidsgiver kan utbetale 

satsene trekk- og avgiftsfritt, 

og den ansatte 

motta det skattefritt, er det 

som før en forutsetning at 

den ansatte leverer korrekt 

utfylt reiseregning eller alternativt 

kjørebok hvis det 

dreier seg om kilometergodtgjørelse. 

De nye satsene gjelder 

for reiser foretatt fra 1. mai 

2008. 


Har du ska 

Mottar du lønn eller 

pensjon fra utlandet? 

Da kan du 

ha krav på mange 

tusen kroner tilbake 

i skatt. 

■ AV GRY NILSEN OG 

KENNETH KVALVIK 

Norsk skattlegging av lønn 

og pensjon fra utlandet var 

i strid med EØS-reglene. 

Fra 2007 er derfor reglene 

endret, slik at skatten blir 

betraktelig redusert. 

Men mottok du lønn eller 

pensjon fra utlandet i 2005 

og 2006, er du nødt til å be 

om nytt ligningsoppgjør for 

disse to årene. 

– Det kan bety mange 

tusen kroner i tilbakebetalt 

skatt for en rekke skattytere, 

sier advokatfullmektig 

Tonje Johnsrud. 

– Aldri greid selv 

En av dem hun har hjulpet 

med å fremsette krav om 

tilbakebetaling av skatt er 

Monica Calenius. Hun har 

mottatt pensjon fra Finland 

– og har måttet betale inn 

for mye skatt til Norge. 

Hun skulle egentlig få 

hjelp av skatteetaten til å 

fylle ut de nødvendige skjemaer. 

Men i stedet fikk hun 

tilsendt feil skjemaer. Da 

tok hun kontakt med Skattebetalerforeningen. 

– Jeg fikk time hos 

Tonje. Det var det beste 


som kunne skjedd meg, sier 

Calenius. 

Hun er nemlig en av de 

som nå kan glede seg over 

tilbakebetalte skattekroner 

som den norske stat har 

krevd inn i strid med EØSreglene. 

– Jeg hadde aldri greid 

dette uten den hjelpen jeg 

har fått fra Tonje og Skattebetalerforeningen. 

Jeg 

trodde jo aldri jeg skulle få 

noen penger tilbake, sier 

hun. 

Slik 

reduseres 

norsk skatt 

Alternativ fordelingsmetode 

betyr at du tar pensjonen 

med til beskatning i 

Norge, men deretter får du 

en skattenedsettelse på den 

delen av den totale skatten i 

Norge som skyldes utenlandsinntekten. 

I praksis betyr 

dette at pensjonen eller lønnen 

ikke skattlegges i Norge 

– særlig etter innføring av 

nye beregningsregler i 

2007 med tilbakevirkende 

kraft for 2005 og 2006. 

Kreditmetoden betyr at 

pensjonen beskattes fullt ut i 

Norge, men du får fradrag i 

norsk skatt for den skatt som 

er betalt i utlandet (oppad 

begrenset til skatten på 

denne pensjonen i Norge). 

Det betyr at du ender opp 

med å betale den marginale 

skatten som er høyest i henholdsvis 

Norge og landet du 

får lønn eller pensjon fra. 

Mange tusen tilbake 

Flere medlemmer av Skattebetalerforeningen 

har 

fått hjelp til å kreve tilbake 

penger av staten. 

– Selv for helt ordinære 

inntekter eller pensjoner 

utgjør dette fort mange tusen 

kroner tilbake, sier 

Johnsrud. 

For mange er imidlertid 

regelverket vanskelig å forstå. 

– Det er nok mange som 

går glipp av disse skattepengene 

de har krav på, enten 

fordi de ikke kjenner 

regelverket, eller fordi de 

ikke har den hjelpen de 

trenger for å be om nytt ligningsoppgjør, 

sier Johnsrud. 

Beregningen 

Har du inntekt fra utlandet 

er systemet slik at du i 

prinsippet skal skatte av 

den i Norge. Men for å hindre 

dobbelt skatt, settes 

skatten ned. 

Hvor mye skatten settes 

ned avhenger av hvor stor 

netto inntekt fra utlandet 

er sammenlignet med netto 

inntekt fra Norge. Jo lavere 

netto inntekt fra Norge, jo 

lavere blir skatten. 

Det er altså et poeng å 

føre så mye som mulig til 

fradrag i norsk inntekt i 

stedet for i den utenlandske. 

Etter tidligere regler 

måtte fradragene (for eksempel 

renter) fordeles. Nå 

kan de i mange tilfeller fradragsføres 

kun i norsk inntekt. 

Resultatet er mye lavere 

skatt. 

Kun for EØS 

Legg merke til at endringen 

med unntak for 

gjeldsrenter bare gjelder for 

inntekt fra EØS-land. Har 

du inntekt fra resten av 

verden er reglene som før. 

Det er to metoder for å 

finne frem til nettoinntekt, 

og dermed reduksjon av 

norsk skatt, enten «alternativt 

fordelingsfradrag» eller 

«kreditfradrag». Hvilken 

metode som skal brukes avhenger 

av skatteavtalen 

med vedkommende land. 

De viktigste endringene 

(for begge metodene) er: 

Du får full uttelling for 

rentefradraget i norsk inntekt, 

noe som gir høyere 

kredit- eller alternativt fordelingsfradrag, 

og dermed 

lavere skatt. 

Personfradraget (37.000 

kroner) reduserer også kun 

norsk inntekt, men det gjøres 

uansett ikke i skjemaet, 

og er ikke noe du trenger å 

tenke på. 

Er under 90 prosent av 

totale inntekter fra lønn, 

pensjon eller virksomhet 

fra et annet EØS-land, skal 

foreldrefradrag, særfradrag, 

minstefradrag eller 

fradragsberettiget underholdsbidrag 

kun føres til 

fradrag i norsk inntekt. 

Eksempel: Du har års-

t til gode? 

lønn på 600.000 kroner, 

altså 50.000 kroner i måneden. 

De tre første månedene 

i 2007 jobbet du i 

Norge, resten av året i 

Storbritannia. Dermed er 

inntekten fra utlandet 

under 90 prosent av total 

inntekt, og du kan føre de 

nevnte fradragene mot den 

norske inntekten. La oss si 

at dine fradrag (renter og 

minstefradrag) er 123.000 

kroner. I tillegg får du personfradrag, 

37.000 kroner. 

Samlede fradrag er 160.000 

kroner. Dermed er nettoinntekten 

i Norge 0, og 

du skal ikke betale skatt i 

Norge. 

Penger tilbake 

Tidligere måtte fradragene 

fordeles forholdsmessig. I 

eksempelet ovenfor ville 

altså bare en prosentvis del 

av fradragene kunne brukes 

i Norge. 

Det er konstatert at 

disse reglene var i strid 

med EØS-reglene, og det 

åpner for endring av ligning 

for årene 2005 og 

2006. 

– En rekke nordmenn 

kan ha store summer til 

gode, fastslår Tonje Johnsrud. 

FOTO: KENNETH KVALVIK 

Monica Calenius tviler på at hun hadde klart å kreve tilbake for mye betalt skatt på sin pensjon 

fra Finland uten hjelp fra Skattebetalerforeningen. 


Skjerpet skatt på nordisk pensjon 

Skatteavtalen 

mellom de nordiske 

landene blir 

endret. Det betyr 

trolig økt samlet 

skatt på pensjon 

fra de andre nordiske 

landene. 

■ AV THERESE KAROLINE 

GJERDE 

Et felles nordisk arbeidsmarked 

har gjort at mange 

nordmenn har jobbet i de 

andre nordiske landene – 


og i retur har mange kommet 

for å jobbe og bosette 

seg i Norge. 

Pensjon blir imidlertid 

normalt opparbeidet i det 

landet du jobber. Er du 

nordmann og jobber i Sverige, 

har du altså krav på 

pensjon fra Sverige. Er du 

svensk, men har flyttet til 

Norge, har du krav på 

svensk pensjon for de årene 

du jobbet i hjemlandet. 

Hva skjer da med skattleggingen 

av disse pensjonspengene? 

I Norge har det vært slik 

at du har måttet oppgi hele 

Mottar du pensjon fra et av de andre nordiske landene risikerer du økt skatt. 

pensjonen på selvangivelsen. 

Men for å hindre at 

du betaler dobbelt skatt, siden 

pensjonen også skattlegges 

i landene du får den 

fra, har du fått en skattenedsettelse 

i norsk skatt etter 

den såkalte «alternative 

fordelingsmetoden». 

På grunn av gunstige beregningsregler 

som ble innført 

i 2007, se s. 10–11, blir 

i praksis pensjonen ikke 

skattlagt i Norge i det hele 

tatt – du betaler kun trygdeavgift 

på 3 prosent. 

Dette blir antakelig endret 

fra 2009 ved at meto- 

den for å forhindre dobbelt 

skatt blir byttet til «kreditmetoden». 

Pensjonen blir 

skattlagt fullt ut i Norge – 

men du får fradrag for 

skatten betalt i det andre 

nordiske landet. Du vil i tillegg 

som regel måtte betale 

trygdeavgiften. 

Dette vil i enkelte tilfeller, 

særlig for de med høye 

inntekter, bety en viss 

skatteskjerpelse. Årsaken 

er at skatten på pensjonen 

du betaler i det landet du 

mottar den fra kan være lavere 

enn skatten på pensjon 

i Norge. 

FOTO: BO MATHISEN


Får tilbake skatt etter opphold i utlandet 

Det blir gunstigere 

å jobbe og skatte i 

utlandet. Det er 

resultatet av en 

fersk dom i Høyesterett. 

Mange kan 

også ha krav på 

store beløp tilbake 

fra skattemyndighetene. 


GJERDE 

Høyesterett har nylig avsagt 

Norges første høyesterettsdom 

i en sak om bosted 

etter skatteavtale. Vi 

har med dommen fått viktige 

avklaringer, som går 

imot ligningsmyndighetenes 

rigide praksis. 

Det betyr at en rekke 

nordmenn nå kan klage på 

ligningsvedtak tre år tilbake 

i tid – og dermed få 

tilbake skattepenger de har 

betalt for mye. 

Nektes å flytte ut 

Hvor en person bor skattemessig 

er interessant fordi 

det er den staten personen 

bor i som – i hvert fall i utgangspunktet 

– har rett til 

å beskatte alle inntekter og 

formue. 

Bosted etter skatteavtale 

i utlandet er stort sett en 

meget gunstig måte å 

unngå dobbeltbeskatning 

på siden det medfører at 

Norge må avstå fra å beskatte 

de fleste formuer og 

inntekter. Skattenivået i 

utlandet er stort sett lavere 

enn i Norge. 

Alternativene for unngåelse 

av dobbeltbeskatning – 

kreditmetoden eller alternativ 

fordelingsmetode (og i 

noen tilfeller ren fordeling) 

– vil i de fleste tilfeller gi et 

mindre gunstig resultat, 

særlig i ut- og innflyttingsåret. 

Nordmenn som opphol- 


der seg i utlandet opplever 

imidlertid at norske skattemyndigheter 

betrakter dem 

som bosatt i Norge etter 

skatteavtale, samtidig som 

myndighetene i oppholdslandet 

betrakter dem som 

bosatt der. 

I slike tilfeller avgjør 

skatteavtalenes artikkel 4 

hvem av landene som «går 

av med seieren». 

Hvor lenge borte? 

Saken som ble behandlet i 

Høyesterett gjaldt helt konkret 

en mann som hadde et 

2,5 år langt arbeidsopphold 

i USA, der han bodde sammen 

med kone og barn. Familiens 

bolig i Norge var 

leid ut under oppholdet. 

Mannen hevdet overfor 

ligningskontoret at han var 

skattemessig bosatt i USA 

etter skatteavtalen, og 

kunne dokumentere at han 

faktisk var skattlagt som 

bosatt der. Det nektet imidlertid 

skattemyndighetene i 

Norge å legge til grunn. 

Men Høyesterett mener 

det ikke kan være tvil om 

at mannen var skatteavtalemessig 

bosatt i USA. Et 

opphold på to og et halvt år 

var mer enn nok til at man 

kan sies å ha fast bolig i utlandet. 

Det ble også trukket 

frem eksempler fra 

internasjonal praksis hvor 

man hadde lagt til grunn 

utflytting ved opphold på 

åtte og ti måneder. 

Høyesterett la videre til 

grunn at skattyter ikke 

hadde fast bolig i Norge 

under oppholdet. Boligen 

hans var utleid, uten rett 

til oppsigelse. Høyesterett 

konstaterte at man ikke 

kan ha fast bolig i skatteavtalens 

forstand når boligen 

ikke står til ens rådighet. 

Stor betydning 

Dommen har gitt viktige 

avklaringer. Tidligere har 

ligningsmyndighetene stått 

knallhardt på at man kan 

anses å ha fast bolig i 

Norge selv om boligen er 

utleid. Videre har man også 

lagt til grunn at utenlandsopphold 

på 2,5 år er for 

kort til å etablere en fast 

bolig i utlandet. 

Begge disse standpunktene 

må ligningsmyndighetene 

nå legge til siden, og i 

større grad akseptere at 

nordmenn med midlertidig 

opphold i andre land ikke 

lenger er skattemessig bo- 

satt i Norge etter skatteavtale. 

Dommen fastslår at ligningsmyndighetenespraksis 

har vært i strid med loven, 

og åpner etter vårt syn 

dermed for å endre ligningen 

tre år tilbake i tid. 

Det betyr at dersom du 

er en av de som ikke har 

fått medhold i at du har 

vært bosatt i utlandet nå 

kan klage på ligningen tre 

år tilbake i tid. For enkelte 

kan det bety mange skattekroner 

tilbake. 

Høyesterett fastslår at skatteetaten har vært alt for streng i 

sin praksis for vurdering av når nordmenn skal få flytte ut 

av landet skattemessig. 

FOTO: BO MATHISEN

Også i år bør du sjekke skatteoppgjøret nøye. Det kan ha sneket seg inn feil! 

Oppgjørets time 

De fleste er opptatt 

av om det blir 

penger igjen på 

skatten eller ei. 

Men vi sjekker da 

også skatteoppgjøret 

grundig. 

Åtte av ti nordmenn forteller 

at de sjekker skatteoppgjøret 

grundig. Det er godt, 

for her kan det være feil! 

Den 25. juni i år er skatteoppgjøret 

klart. Få dager 

etter skal pengene være på 

bok dersom du har betalt 

for mye skatt i år. 

Men ikke slå deg til ro 

med at alt nok er riktig - 

bruk noen minutter på å 

sjekke tallene. Det kan 

være lønnsomt! 

Sjekklista 

Selv om du ikke gjorde endringer 

i den forhåndsutfylte 

selvangivelsen kan det 

ha oppstått feil. Gjorde du 

endringer, bør du krysssjekke 

det ferdige oppgjøret 

mot kopien av den innsendte 

selvangivelsen. 

Disse spørsmålene bør 

du stille deg under 

gjennomgangen: 

● Har de ekstra fradragene 

kommet med? 

● Er postene du strøk virkelig 

utelatt? 

● Er inntekter, for eksempel 

aksjegevinster og utbytte, 

kommet med? 

● Er gjeld og gjeldsrenter, 

formue og inntekt av fast 

eiendom fordelt mellom 

deg og den du eier sammen 

med slik dere hadde 

ført opp? 

● Har du fått riktig skatteklasse? 

● Er formuesgjenstander 

(bil, båt, hus) du kjøpte 

eller solgte i løpet av 

året tatt med eller utelatt 

fra din formue? 

● Har du fått BSU-fradraget? 

● Har du fått fradrag for 

skatt betalt i utlandet, 

eller andre fradrag på 

grunn av inntekt eller 

formue i utlandet? 

Til høsten? 

De som ikke får skatteoppgjøret 

i juni, skal motta et 

varsel om dette fra skattekontoret. 

Slikt varsel kan 

komme i eget brev, eller du 

kan ha fått opplysninger 

om dette på den forhåndsutfylte 

selvangivelsen din. 

Har du ikke fått et slikt 

varsel, og heller ikke fått 

skatteoppgjøret, ja da bør 

du kontakte skattekontoret 

for å høre hva som har 

skjedd. 

For de som ikke får skatteoppgjøret 

i juni, vil ligningen 

bli lagt ut i oktober. 

Er det feil? 

Dersom du har gjort endringer 

som skattekontoret 

ikke har fått med seg, så 

må du sende inn en skriftlig 

klage på selvangivelsen 

innen 10. august (eller 5. 

november om du får skatteoppgjøret 

til høsten). 

Du må sende klage også 

om du nå i ettertid oppdager 

at det er inntekter som 

burde vært med. Gjør du 

ikke dette, risikerer du tilleggsskatt, 

som vanligvis er 

på 30 prosent. 

Dersom du etter at du 

har fått skatteoppgjøret 

har kommet på fradrag som 

du ikke fikk med på selvangivelsen, 

kan du sende inn 

klage og be om å få dette 

fradraget. 

Klagen vil først bli behandlet 

av skattekontoret, 

for å se om det på selvstendig 

grunnlag vil endre ligningen. 

Får du ikke medhold 

der, kan du klage til 

skatteklagenemnda, som 

vil se på saken. 

SKATTEBETALEREN 3-2008 15 

FOTO: BO MATHISEN


Skal ta de 

De siste årene har 

tallet på nordmenn 

som registrerer bedrifter 

i utlandet 

for å drive virksomhet 

i Norge eksplodert.Myndighetene 

frykter at 

useriøse aktører 

skal få fritt spillerom 

og varsler 

storkontroll. 

■ AV KENNETH KVALVIK 

Norskregistrert utenlandsk 

foretak – eller såkalt NUF 

– har blitt en del av dagligtalen 

i enkelte miljøer. Et 

lite søk på nettet viser at 

du fra 300 kroner og opp 

kan få hjelp til å etablere 

ditt eget selskap i utlandet. 

Selskapet kan så drive 

virksomhet i Norge på vanlig 

vis. Men hvorfor skal du 

opprette et utenlandsk selskap? 

Jo, du slipper å stille 

med aksjekapital, du slipper 

å betale for revisor – og 

du har i mange tilfeller 

bare en begrenset personlig 

risiko. Selskapet etableres 

på noen timer over internett. 

Og jo da, det finnes enda 

flere fordeler, mener de som 

Myndighetene varsler storkontroll 

av små NUF-selskaper. 

For mange useriøse 

aktører skaper problemer. 

lever av å etablere slike selskaper 

for andre nordmenn: 

NUF-et kan ta utbytte skattefritt 

fra andre norske aksjeselskaper. 

Normalt er 

det heller ikke skatt på gevinst 

ved salg av aksjer. Ansetter 

du deg selv i NUF-et, 

så får du økte trygderettigheter 

i forhold til det du har 

i et enkeltpersonforetak. 

Utbyttet kan tas ut hele 

året – akkurat når det passer 

din lommebok. 

Vokser raskest 

Ikke rart at slike selskaper 

dukker opp som paddehatter. 

I dag finnes det ifølge 

Dun & Bradstreet rundt 

22.000 slike selskaper i 

Norge. Ingen annen selskapsform 

vokser så fort – 

med 30 prosent fra utgangen 

av 2006 til utgangen 

av 2007, ifølge Statistisk 

sentralbyrå. 

Rundt halvparten av 

disse selskapene er etablert 

i Storbritannia. Hovedårsaken 

til dette er trolig at 

man da slipper unna med å 

betale kun 1 pund i aksjekapital 

– mot 100.000 kroner 

i Norge. 

Men vi burde vel være 

glade for at det dukker opp 

så mange nye selskaper i 

Norge? Nei, mener mange. 

Blant disse er stortingspolitikerne. 

Et flertall i Justiskomiteen 

ba nemlig regjeringen 

om å finne fram til 

tiltak «for at ikke nasjonalt 

regelverk skal bli undergravd, 

og for å stanse useriøse 

aktører». 

Hvorfor det? Jo, her taler 

tallene for seg selv. I en

useriøse 

rapport fra Statistisk sentralbyrå 

heter det at av de 

vel 7.300 NUF-ene som er 

registrert før 2007 har om 

lag 3.200 utliknet skatt for 

2006, nær 1.100 har registrert 

regnskapstall for 2006 

og for vel 3.000 er det registrert 

omsetning med moms. 

– Mellom 25 og 30 prosent 

av disse selskapene 

sender for eksempel ikke 

inn selvangivelse, sier Jan- 

Egil Kristiansen, leder for 

skattekrimenheten i Skatt 

Øst. 

Fullt fokus 

Under ledelse av Justisdepartementet 

er nå en rekke 

departementer og etater involvert 

i å finne ut hvordan 

denne selskapsformen kan 

bringes under kontroll. Det 

er nemlig store utfordringer 

her. 

– Våre forpliktelser etter 

EØS-avtalen begrenser adgangen 

til å hindre utenlandske 

selskaper å registrere 

seg og drive virksomhet 

i Norge på grunnlag av 

selskapsretten i det landet 

selskapet er stiftet, fastslår 

Finansdepartementet. 

Jan Egil Kristiansen er 

imidlertid ikke i tvil, det er 

behov for å en full gjennomgang. 

– Du kan nok si at dette 

er en selskapsform ute av 

kontroll, fastslår han. 

Bare rundt halvparten 

av NUF-selskapene registrert 

i Enhetsregisteret er 

med i Foretaksregisteret. 

Og de registrerte opplysningene 

er i tillegg ofte 

svært mangelfulle. 

Går konkurs 

De siste årene har det vært 

en nedgang i tallet på konkurser 

i alle selskapsformer 

– bortsett fra i disse NUFselskapene. 

Ifølge Dun & 

Bradstreet går rundt to 

NUF-selskaper konkurs 

hver eneste dag. 

– Konkurshyppigheten 

blant disse selskapene er 

mye større enn i andre selskaper. 

Vi ser at vi finner 

veldig mye mangler i de 

bokettersynene vi etter 

hvert har fått gjennomført, 

med brudd på regnskapsbestemmelser, 

svart bokføring 

og utbetaling av lønn 

svart, sier Kristiansen, og 

føyer til: 

– Våre mistanker og bekymringer 

over mye useriøsitet 

blant disse selskapene 

blir ikke mindre. 

Får ikke inn skatten 

Skattemyndighetene sliter 

også med at det er tilnærmet 

umulig å inndrive 

skatt fra disse selskapene. 

– Selskapene er jo skattepliktige 

i Norge. Men hvis 

vi avdekker at de har betalt 

for lite i skatter og avgifter, 

må vi gå på dem i landet de 

hører hjemme, sier Kristiansen. 

Det kan være svært vanskelig, 

ettersom kreditorer 

til slike selskaper har liten 

beskyttelse. Med en aksjekapital 

på 1 pund, er det 

også lite penger å hente fra 

selskapet. Kristiansen peker 

på at mange banker etter 

hvert har blitt tilbakeholdne 

med å gi lån til 

NUF-selskaper. 

– Skatteetaten kan ikke 

velge kunder slik bankene 

kan det, sier han. 

Mange useriøse 

Mange av NUF-ene er i 

bransjer som bygg og anlegg, 

bransjer som tidligere 

har blitt utpekt som verstinger 


snusk. Kristiansen er heller 

ikke i tvil om at det er 

svært mange useriøse aktører 

blant NUF-ene. 

– Det kan vi nok konkludere 

med. Det er heller 

ikke så rart at denne selskapsformen 

tiltrekker seg 

de useriøse når en del av 

tilretteleggerne for disse 

selskapene under hånden 

markedsfører selskapsformen 

med at du omtrent 

slipper skatter og avgifter. 

Likevel har ikke arbeidet 

med å slå ned på de useriøse 

i bransjen startet for 

fullt. Departementene og 

etatene som er involvert arbeider 

nå med å kartlegge 

hvor de viktigste utfordringene 

ligger. 

– Det som er viktig er å 

ta de mest useriøse aktørene 

nå, og ikke bruke alle 

krefter på å kartlegge problemet. 

Det finnes allerede 

i dag hjemler for å stanse 

mange av disse, sier faglig 

leder Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen, 

som sitter 

i det regjeringsoppnevnteSkatteunndragelsesutvalget, 

som skal se på 

nettopp hvordan en kan 

unngå en omfattende svart 

økonomi. 

Norskregistrert 

utenlandsk 

foretak 

(NUF) 

NUF er kort sagt en norsk avdeling 

av et utenlandsk selskap, 

for eksempel et britisk limited-selskap. 

Selskapet er registrert 

i utlandet, men kan 

drive hele eller deler av sin 

virksomhet i Norge. 

Avdelingen skal registreres 

i Foretaksregisteret og få tildelt 

organisasjonsnummer. 

I Norge er det krav om 

100.000 kroner i aksjekapital 

og revisjonsplikt for aksjeselskaper. 

Dette slipper NUFene. 

Regnskap skal sendes til 

Regnskapsregisteret. Det er 

ofte strenge rapporteringskrav 

også til myndighetene i landet 

selskapet er registrert i. 

NUF-er som drives i Norge 

skal levere selvangivelse i 

Norge og også skattlegges 

her. 

Akkurat som i et vanlig 

norsk AS, kan man bli ansatt 

hvis aksjonærer eller andre utfører 

arbeid for NUF-selskapet. 

Som ansatt har man rett 

til trygdeytelser (typisk sykepenger), 

og kan motta skattefrie/gunstige 

naturalytelser fra 

selskapet (typisk avis, telefon, 

hjemme-pc, rimelig lån) og få 

utbetalt utgiftsgodtgjørelser. 

Selskapet skal betale arbeidsgiveravgift 

av utbetalt lønn. 

Lavt kapitalinnskudd i NUFet 

(1 pund i Storbritannia) vil 

redusere skjermingsfradraget 

du kan få ved utbytte fra selskapet. 

Det betyr økt skatt på 

utbytte i forhold til utbytte fra 

et norsk aksjeselskap. 


Rungende nei ti 

Forslaget om å øke 

matmomsen faller 

på steingrunn hos 

det norske folk. 

Men vi får mye 

igjen for skattekronene 

våre, mener 

de fleste. 

■ AV KENNETH KVALVIK 

Synovate har på oppdrag 

fra Skattebetalerforeningen 

spurt nordmenn om deres 

forhold til skatter og avgifter. 

Et av spørsmålene lød: 

«Det er helt greit å øke 

momsen på matvarer fra 14 

til 25 prosent, som for andre 

varer og tjenester». Det 

har nemlig kommet forslag 

om dette i forbindelse med 

partienes arbeid med programmene 

foran stortingsvalget 

neste år. Spesielt utsatte 

grupper skal ifølge 

forslaget få direkte støtte 

for å kompensere for momsøkningen. 

Men det norske folk 

dømmer forslaget nord og 

ned. Hele 88 prosent avviser 

dette blankt. Bare 9 

prosent av de spurte synes 

dette er et godt forslag. 

– Dette er et viktig signal 

til politikerne. Folk ønsker 

generelle ordninger 

som gjelder alle, fremfor selektive 

støtteordninger, 

som er ineffektive og kostbare 

å administrere, sier 

administrerende direktør i 

Skattebetalerforeningen, 

Jon H. Stordrange. 

I dag betaler nærmere 

halvparten av alle nordmenn 

toppskatt. Nær seks 

av ti av de spurte mener 

det er helt urimelig. Tre av 

ti synes imidlertid at toppskatten 

er helt ok. 


– Selve navnet toppskatt 

blir feil så lenge denne 

rammer helt vanlige inntekter. 

Det bør ikke være 

slik at nesten halvparten 

av de som er i full jobb skal 

betale toppskatt, sier Stordrange. 

Fornøyde? 

Norge er helt i verdenstoppen 

når det gjelder samlet 

skattetrykk. Derfor skulle 

man tro at misnøyen med 

skattenivået var stor. Det 

er den imidlertid ikke. 

Nærmere sju av ti sier 

nemlig at de synes at de får 

mye igjen for det de betaler 

i skatter og avgifter. 

I et intervju med Aftenposten 

tok finansminister 

Kristin Halvorsen disse tallene 

til inntekt for at regjeringen 

har støtte i folket til 

sin politikk om ikke å kutte 

skattene. 

Stordrange er imidlertid 

ikke helt enig i dette. Han 

peker blant annet på at en 

av grunnene til at vi tilsynelatende 

får så mye igjen 

for skattepengene våre, er 

at oljeinntekter smører det 

offentlige velferdstilbudet. 

Skatter og avgifter utgjør 

kun 65 prosent av statens 

totale inntekter. 

– Det er ikke grunnlag 

for å øke skattenivået. 

Undersøkelsen viser imidlertid 

at man bør omfordele 

skattebyrdene innenfor dagens 

system, sier han, og 

peker på misnøyen med 

blant annet toppskatten, 

dokumentavgiften og en 

– Forslaget om å øke matmomsen 

har null støtte i 

folket, sier administrerende 

direktør Jon H. Stordrange 


FOTO: BO MATHISEN

økt matmoms 

rekke andre avgifter. 

Norge er for tiden preget 

av mangel på arbeidskraft. 

Kanskje kunne et skattekutt 

gi flere hender i jobb? 

Det mener i hvert fall 39 

prosent av de spurte. 

Ærlige 

Ved å lese aviser og se TVnyhetene 

er det lett å få et 

inntrykk av at nordmenn 

snyter på skatten og sniker 

unna penger der de kan. 

Men undersøkelsen viser 

at inntrykket er feil. Skattebetalerforeningen 

spurte 

om det er greit å føre opp et 

fradrag på 5.000 kroner 

som man strengt tatt ikke 

har krav på. Hele åtte av ti 

mente at det var helt uakseptabelt. 

Vi er ikke like bastante 

når vi blir spurt om det er 

greit å la være å føre opp en 

tilleggsinntekt på 5.000 

kroner. Her svarer tre av ti 

at dette er greit nok. 

– Kun ni prosent innrømmer 

at de noen gang 

har gitt feil opplysninger i 

selvangivelsen. Dette bekrefter 

at skattebetalerne 

er ærlige og har en høy 

skattemoral, legger Stordrange 

til. 

Pliktoppfyllende 

Åtte av ti svarer at de fyller 

ut selvangivelsen selv. I 

snitt regner vi med at vi 

bruker halvannen time på 

selvangivelsen. Men fire av 

ti sier at de bruker under 

halvtimen på kontrollen. 

I år var det første gang 

man kunne droppe å levere 

selvangivelsen dersom man 

ikke hadde endringer til 

den forhåndsutfylte fra 

skatteetaten. Fire av ti syntes 

informasjonen om dette 

var for dårlig. 

Halvparten av de spurte 

svarte at de ville levere 

selvangivelsen selv om de 

ikke hadde endringer. Fasiten 

ble imidlertid at flere 

valgte å benytte seg av leveringsfritaket.Skatteetaten 

selv mener at de fikk 

inn 425.000 selvangivelser 

uten rettinger – altså selvangivelser 

som folk egentlig 

ikke hadde behøvd å levere. 

Undersøkelsen viser 

også at to av ti gruer seg til 

å gå gjennom selvangi- 

velsen. Like mange synes 

dette er vanskelig. Likevel 

er vi fast overbevist om at 

det er penger å spare på 

sjekken. Det mener i hvert 

fall sju av ti av de spurte. 

Undersøkelsen viser også 

at de aller fleste sjekker 

skatteoppgjøret grundig – 

når det kommer i juni eller 

oktober. 

Stadig flere benytter seg 

av internett for å finne 

fram til viktig informasjon. 

Men bare et mindretall, 42 

prosent, bruker nettet aktivt 

for å skaffe seg de opplysningene 

de trenger for å 

få en riktigst mulig selvangivelse. 


Enkelt å få va 

Regjeringen vil ha 

hjelp i hjemmet 

under ordnede former. 

Men tiltakene 

går ikke langt 

nok, mener 

mange. 

I revidert nasjonalbudsjett 

la finansminister Kristin 

Halvorsen fram et forslag 

som skal gjøre det lettere å 

skaffe seg hvit hjelp i hjemmet. 

Beløpsgrensene i regelverket 

om arbeidsgiveravgift 

og oppgjør for skattetrekk 

skal samordnes til 


– Dette vil gjøre det lettere 

å få oversikt over arbeidsgiveransvar 

og skatte- 

– Feilslått 

Ønsker man å hindre 

svart arbeid i private 

hjem, er dagens løsninger 

helt feil oppskrift, 

mener Skattebetalerforeningen. 

– Private ønsker ikke å være 

arbeidsgivere, fastslår advokat 

Gry Nilsen og administrerende 

direktør Jon H. 

Stordrange i Skattebetalerforeningen. 

Det er nemlig løsningen 

dersom du ønsker hjelp i 

hjemmet og ikke benytter 

deg av de relativt dyre – og 

få – bedriftene som leverer 

slike tjenester til privatpersoner. 

De peker på hvor få det 

er som per i dag benytter 

seg av de forenklede ordningene 

for å bli privat arbeidsgiver. 

I stedet er det 


og avgiftsregler som følger 

med å få hjelp i hjemmet til 

barnepass, vasking og annet, 

sa finansminister Kristin 

Halvorsen. 

– Radikale tiltak 

Dersom du har hjelp i 

hjemmet som du selv lønner, 

skal du fylle ut de nødvendige 

papirer for å bli 

privat næringsdrivende. 

Problemet er bare at svært 

få tar seg bryet. 

I fjor ble det levert inn 

3.594 skjemaer for private 

arbeidsgivere til skattemyndighetene, 

ned fra 

4.000 året før. Men hver arbeidsgiver 

leverer opptil 12 

slike skjemaer i året. Det 

reelle tallet på personer 

som har benyttet seg av 

stadig flere som kjøper seg 

fri fra husvask og malejobb 

– på det svarte markedet. 

– Selv jeg som skattejurist 

synes regelverket er for komplisert 

og uoversiktlig til at 

jeg vil gi meg inn på å bli 

privat arbeidsgiver, sier Nilsen. 

Men Stordrange og Nilsen 

understreker at det er 

viktig å få dagens omfattende 

svarte arbeid inn i 

ordnede former, både for å 

unngå en ytterligere nedbryting 

av folks skattemoral – 

og for å sikre at de som utfører 

arbeidet i private hjem 

får opparbeidet seg pensjons- 

og trygderettigheter. 


har tidligere tatt til orde for 

et fradrag for hjelp i hjemmet, 

slik en har hatt i flere 

år i Finland, og som nylig 

også ble innført i Sverige. I 

ordningen er derfor langt 

lavere. 

– Når jeg hører disse tallene, 

så må jeg si at regjeringens 

tiltak ikke bidrar i 

det hele tatt til å bekjempe 

problemet med svart arbeid 

i norske husholdninger. Det 

må mye mer radikale tiltak 

til, sier Gjermund Hagesæter, 

stortingsrepresentant 

for Fremskrittspartiet og 

medlem av finanskomiteen 

på Stortinget. 

Han mener Norge må 

vurdere et skattefradrag 

for hjelp i hjemmet, slik 

Finland og Sverige har innført, 

og som tidligere har 

vært omtalt i Skattebetaleren. 

I dag kan du motta 2.000 

kroner skattefritt dersom 

Finland har ordningen vært 

svært suksessrik, og andelen 

svart arbeid i private hjem 

har sunket drastisk, fordi 

folk må dokumentere sine utgifter 

for å kunne få fradraget. 

– Vi ser imidlertid at det 

kan være andre mulige løsninger, 

som en økning av 

det skattefrie beløpet for arbeid 

i hjemmet. I tillegg 

burde det satses kraftig på å 

få så mange som mulig av 

de som i dag jobber svart 

hjemme hos andre til å 

starte for seg selv som næringsdrivende, 

sier Nilsen 

og Stordrange. 

En slik overgang fra svart 

jobb til selvstendig næringsdrivende, 

vil utvilsomt kreve 

en stor innsats fra myndighetene, 

understreker de. 

du utfører arbeidsoppdrag 

for privatpersoner. Denne 

grensen kan heves kraftig, 

mener Hagesæter. 

– Hadde man økt denne 

grensen til 20.000 kroner, 

ville vi nok fått mye av det 

som i dag blir betalt svart 

inn under lovlige former, 

sier Hagesæter. 

Han peker på at det er i 

ferd med å bli sosialt akseptert 

å betale svart for 

hjelp i hjemmet. 

– Stell hjemme selv 

Venstre-leder Lars Sponheim 

er enig med Hagesæter: 

– Dette er helt sikkert 

ikke nok for å få slutt på 

svart arbeid, sier han. 

Men Sponheim understreker 

at det for Venstres 

del slett ikke er noe ønske 

og mål at flest mulig skal 

kunne leie seg bistand i hus 

og hjem. 

– De fleste bør stelle 

hjemme selv. Vi er imot et 

skattefritak for arbeid i 

hjemmet, for det er å styre 

mot en ny tjenende klasse, 

kanskje med arbeidstakere 

fra andre land, sier Sponheim. 

Han mener imidlertid at 

økt bruk av sjablongregler 

og forenklinger av regelverket 

vil kunne få mye av det 

som i dag skjer av svart arbeid 

i hjemmet over i ordnede, 

hvite former. 

Hever grenser 

I dag er det slik at arbeid i 

privathjem og feriebolig er 

fritatt for arbeidsgiveravgift, 

så lenge årlig lønnsutbetaling 

ligger under 

50.000 kroner. I revidert

ket hvitt? 

nasjonalbudsjett foreslo finansministeren 

å øke 

denne grensen til 60.000 

kroner. 

Grensen for forenklet 

forskuddstrekk av skatt 

blir samtidig hevet fra 

30.000 til 60.000 kroner, 

som er samme grense som 

gjelder for betaling for barnepass. 

Det betyr at du som privat 

arbeidsgiver kan velge 

å enten betale inn forskuddstrekket 

av skatt en 

gang i året – eller velge å 

sette pengene over til skatteoppkreveren 

ved hver 

lønnsutbetaling. 

– Med forenklet oppgjørsordning 

trenger arbeidsgiveren 

ikke opprette 

skattetrekkskonto eller 

skaffe seg organisasjonsnummer. 

Han eller hun 

kan sitte ved hjemme-pc-en 

og gjøre opp sine arbeidsgiverplikter 

både overfor 

skattemyndighetene og 

overfor arbeidstakeren med 

noen få tastetrykk, sier 

Halvorsen. 


Slik blir du 

arbeidsgiver 

Slik er dagens forenklede regler 

for deg som vil leie inn 

privatpersoner for hjelp i hus 

eller fritidsbolig: 

● Dersom samlede lønnsutbetalinger 

ikke overstiger 

50.000 kroner slipper du 

arbeidsgiveravgift. Kommer 

du over grensen, må du betale 

avgift av hele summen, 

fra første krone. 

● Grensen på 50.000 kroner 

gjelder også dersom du 

har mer enn en ansatt. Feriepenger 

og eventuell kost 

og losji skal også med i beregningen. 

● Du kan betale inntil 2.000 

kroner skattefritt, så fremt 

arbeidet ikke er utført som 

ledd i næringsvirksomhet. 

● Oppstår det et fast og varig 

«tjenesteforhold», har 

du som oppdragsgiver plikt 

til å betale feriepenger og 

sykepenger. Vaskehjelp til 

faste dager i uka er et slikt 

tjenesteforhold. Feriepenger 

er 10,2 prosent av 

lønn. Sykepengene gjelder 

de 16 første dagene av sykeperioden. 

● Lønnsutbetalinger rapporteres 

gjennom skjemaet RF- 

1049 som du får fra skattekontoret. 

Du må selv sørge 

for å trekke skatt og betale 

den inn. Hvor mye skatt du 

skal trekke kommer fram av 

skattekort eller prosentkortet 

til den ansatte. 

● Du kan bli erstatningsansvarlig 

ved uhell. Du bør 

derfor sjekke plikten til å 

tegne yrkesskadeforsikring. 


REVIDERT NASJONALBUDSJETT ■

Til kamp mot 

SKATTEKRIM 

Den svarte økonomien 

omsetter for 

rundt 100 milliarder 

kroner hvert 

år. Nå setter regjeringen 

av 60 

millioner kroner 

for å komme skattekriminaliteten 

til 

livs. 

I forbindelse med revidert 

nasjonalbudsjett gjorde finansminister 

Kristin Halvorsen 

plass til 60 millioner 

kroner ekstra til skatteetaten. 

Pengene skal bidra til å 

styrke: 

● innsatsen mot grovere 

skattekriminalitet 

● arbeidet med utenlandske 

arbeidstakere 

– Kriminalitetsbildet er i 

rask endring. En ser stadig 

tydeligere at det danner seg 

komplekse nettverk som 

driver organisert kriminalitet 

på flere områder samtidig, 

herunder skatte- og 

avgiftsområdet, sier finansminister 

Kristin Halvorsen. 

Hun peker på at skatteetaten 

også framover skal 

bruke større ressurser på 

mer omfattende bransjekontroller. 

Tidligere har 

det blant annet blitt avdekket 

omfattende skattesnusk 

i bygg- og anleggsbransjen 

gjennom slike kontroller. 

Stoppe de useriøse 

Samtidig peker finansministeren 

på at stadig flere 

utenlandske arbeidstakere 

i Norge har gitt skattemyndighetene 

store utfordringer. 

– Vi legger stor vekt på å 

redusere omfanget av skat- 


teunndragelser fra utenlandske 

arbeidstakere og 

virksomheter, blant annet 

for å hindre konkurransevridning 

fra useriøse aktører, 

sier Halvorsen. 

Og det er ingen tvil om 

at det er behov for å styrke 

innsatsen mot skattekriminalitet. 

Det kom klart fram 

på en konferanse nylig. 

Her ble omfanget av 

svart økonomi i Norge anslått 

til rundt 100 milliarder 

kroner i året. 

Men lederen for skattekrimenheten 

i Skatt Øst, 

Jan-Egil Kristiansen, mener 

det må mer enn bare 

penger til for å komme problemet 

til livs. 

– Hvis norske myndigheter 

skal kunne bekjempe 

sosial dumping og svart ar- 

beid, må det strengere regler 

til, sa Kristiansen 

ifølge P4. 

Han mener at omfattende 

kontantomsetting på 

bedriftsmarkedet gjør det 

enklere for bedriftene å 

skjule pengetransaksjoner. 

– Det er jo kontanter 

som muliggjør den svarte 

omsetningen, sier han til 

P4. 

Sjekker kortene 

Skattemyndighetene skal 

få et ekstra middel i kampen 

mot svart økonomi. Nå 

skal utenlandske betalingskort 

granskes i jakten på 

skjulte formuer i utlandet. 

Ifølge finansministeren 

har dette blitt gjort i både 

Sverige og Danmark med 

stort hell – dette har vært 

Kontantbetaling får mye av skylden for at penger unndras beskatning. 

effektive virkemiddel for å 

avdekke formue og inntekt 

i utlandet. 

Skattemyndighetene har 

ikke i dag anledning til å 

identifisere innehaver eller 

bruker av utenlandske betalingskort 

i Norge. 

Men i tillegg til å avsløre 

synderne, så håper finansministeren 

at innføringen 

av kortkontroll skal få flere 

til å tenke seg om mer enn 

en gang før de stikker bort 

penger på utenlandske kontoer. 

– Jeg håper at denne regelendringen, 

som gjør det 

mulig med bedre kontroll, 

vil ha en viss preventiv effekt, 

sier hun. 

FOTO: BO MATHISEN


Dyrere bilkjøring 

Regjeringen setter opp prisen 

på diesel med 10 øre 

per liter og på bensin med 5 

øre per liter fra 1. juli. 

Som følge av klimaforliket 

på Stortinget er det 

enighet om å øke diesel- og 

bensinavgiften. Men regjeringen 

framskynder altså 

innføringen med et halvt 

år. 

Mer til fiskerne 

Ifølge regjeringen er 

dette gjort for å komme i 

gang med klimatiltak så 

raskt som mulig. Mange 

hevder imidlertid at dette 

vil ha en svært liten klimaeffekt. 

Eier du en dieselbil og 

kjører rundt 15.000 kilometer 

i året, blir ekstraregningen 

nemlig bare vel 

Fiskerinæringen har slitt med at stadig færre vil bli fiskere – de 

unge har heller søkt seg til rederinæringen. Nå økes fiskerfradraget, 

i et forsøk på å bedre rekrutteringen. 

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å øke fiskerfradraget 

med 35.000 kroner, til 115.000 kroner. 

– Økningen må ses i sammenheng med forslaget om å stramme 

inn nettolønnsordningen for rederiene. De to forslagene bidrar til i 

større grad å likestille fiskeri- og rederinæringen i konkurransen om 

arbeidskraften, heter det i en melding fra Finansdepartementet. 

Dette er et skritt i riktig retning, mener Norges Fiskarlag, som kaller 

økningen «gledelig og positiv». Men Fiskarlaget frykter at dette 

ikke er nok til å holde fiskerne i næringen. 

Både Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund har bedt 

om at fiskerfradraget blir økt til 150.000 kroner. 

Høyere avgifter på bensin og diesel burde blitt 

brukt til å bedre norske veier, mener NAF. 

hundrelappen, mens den 

for eiere av bensinbiler blir 

nærmere 70 kroner. 

Norges Automobil-Forbund 

(NAF) er en av kritikerne 

til de økte drivstoffprisene. 

– Når oljeprisen er så 

høy skulle det være unødvendig 

å kreve inn ytterligere 

avgiftsmillioner på 

Kutter selskapsskatt 

drivstoff, sier Jan Johansen, 

administrerende direktør 

i NAF. 

NAF anslår at avgiftsøkningene 

vil gi 300 millioner 

kroner i statskassen, og er 

skuffet over at disse ekstrakronene 

ikke er satt av til 

veilformål. 

Kommunene mister muligheten til å kreve inn selskapsskatt. Det går 

fram av kommuneproposisjonen som regjeringen la fram samme 

dag som revidert nasjonalbudsjett. 

Dermed fjerner regjeringen den kommunale selskapsskatten som 

ble innført i 2005 for å styrke næringsutviklingen. Regjeringen mener 

det ikke er dokumentert positive virkninger av denne skatten, og 

legger i stedet den andelen selskapsskatten utgjør i dag over på 

skatt på alminnelig inntekt og formue. 

– Slik ønsker regjeringen å sikre mer stabile og forutsigbare rammer 

for kommunenes inntekter, sier kommunal- og regionalminister 

Magnhild Meltveit Kleppa. 

Men ikke alle er like positive til endringen. Næringslivets Hovedorganisasjon 

(NHO) mener at kommunene med dette vil få mindre 

interesse for det lokale næringslivet. Det vil gi svekket velferd på 

lang sikt, mener NHO. 

– Kommunene mister insentiver for næringspolitikk. Dette gir 

skremmende fremtidsscenarier for norske lokalsamfunn, sier Hans 

Petter Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO. 


REVIDERT NASJONALBUDSJETT ■

Tollfri nett 

Med rekordsvak 

dollarkurs gjør 

stadig flere kupp 

på internett. Men 

hvordan var det nå 

med tollen igjen? 

Det er ikke så enkelt å 

holde oversikten over regelverket 

når man handler på 

internett. Noen «satser på 

at det går bra», og bestiller 

i vei, og håper at varene 

slipper glatt gjennom. Andre 

tar ikke sjansen på et 

komplisert regelverk og går 

glipp av de gode handlene. 

Men la ikke regelverket 

stoppe deg! Det er slett 

ikke så vanskelig. 

Frigrensen 

Det har i flere år vært 

snakk om å heve den tollfrie 

grensen. Men per i dag 

er det fortsatt slik at du 

bare kan handle for varer i 

utlandet for inntil 200 kroner 

– og slippe toll og avgifter. 

Men dette gjelder altså 

prisen på selve varen. Portoen 

som kommer i tillegg 

regnes ikke inn i dette beløpet. 

Har du 

tillatelse? 

Enkelte ting kan du ikke importere 

til Norge sånn helt 

uten videre. Du trenger en 

spesialtillatelse for å innføre 

blant annet: 

● Tobakksvarer 

● Alkohol 

● Legemidler 

● Våpen 

● Planter 

● Dyr 

(Kilde:Toll.no) 

FAKTA 


En rekke nettbutikker 

som har nordmenn som 

viktige kunder har tilpasset 

seg dette – ved å tilby varer 

akkurat i underkant av beløpet, 

eller ved å dele opp 

forsendingene, slik at hver 

pakke du får kommer 

under grensen. 

Grenselandet 

Men husk at bøker til eget 

bruk uansett kan importeres 

toll- og avgiftsfritt – 

helt uten at du behøver å 

tenke på 200-kronersgrensen. 

Likevel kan du fort 

havne i et grenseland. Kanskje 

du velger å kjøpe deg 

en CD og en bok – og begge 

sendes i samme pakke. 

Kommer pakkens verdi opp 

i en verdi over 200 kroner – 

selv om boka i seg selv er 

tollfri, må pakken fortolles. 

Du må i tillegg ut med 

merverdiavgift på CD-en og 

CD-ens andel av portoen. 

Over 200 kroner 

Varer over 200 kroner må 

fortolles. Men det betyr 

ikke at du må betale toll – 

de aller fleste varene er 

nemlig tollfrie: som for eksempel 

CD-er, filmer, elektronikk 

og elektriske apparater. 

Men merk at dersom du 

velger å kjøpe Versace-kjolen 

eller Armani-dressen 

over nett fra utlandet, så 

må du ut med toll. Tollfritaket 

gjelder nemlig ikke 

klær. 

Kommer du over grensa 

på 200 kroner skal du betale 

merverdiavgift, 25 prosent 

– og eventuelle toll- og 

særavgifter. 

Vær obs på at mva og av- 

Stadig flere gjør kupp på nettet. Men kan du tollreglene? 

gifter beregnes av pakkens 

verdi samt frakt og eventuell 

forsikring. 

Dersom du lar et spedisjonsfirma 

foreta fortollingen 

for deg, må du i tillegg 

betale et fortollingsgebyr. 

Din egen toller 

Er pakken din verdt 

mellom 200 og 1000 kroner 

kan du selv velge å prøve 

deg som toller på internett. 

Synes du det høres skummelt 

ut, kan du møte opp 

hos Tollvesenet og få hjelp 

av en toller. 

Fortoller du på internett 

eller møter hos Tollvesenet 

slipper du det fordyrende 

gebyret. Du må imidlertid 

vente på at varen har ankommet 

før du kan fortolle. 

Du kan også vanligvis be 

selskapet som transporter

andel 

varen om å fortolle for deg. 

Da må du ut med et gebyr – 

som varierer fra firma til 

firma. 

Koster varen over 1.000 

kroner kan du ikke fortolle 

selv over internett, men du 

kan fortsatt møte opp hos 

Tollvesenet og slippe gebyret. 

Gikk det galt? 

Det er ikke alltid at varen 

Hva kan du ta med? 

Hvor finner 

du best pris? 

Nettet flommer over av 

butikker som selger alt 

mellom himmel og jord. 

Det kan være vanskelig å 

finne rett produkt til riktig 

pris. Her er noen tips. 

På auksjoner kan du gjøre 

kupp: www.ebay.com 

Velg blant de beste 

butikkene: 

www.bizrate.com 

Mange benytter anledningen til å bunkre opp litt på utenlandsturen i sommer. Hva får du med deg tilbake over grensa tollfritt? 

Har du vært i utlandet i over 24 timer, kan du ta med deg varer til en verdi av inntil 6.000 kroner. 

Kortere opphold har en grense på 3.000 kroner. 

Kvoten: 

● 1 liter brennevin og to flasker vin, eller fire flasker vin 

● 2 liter øl 

● 200 sigaretter eller 250 gram tobakksvarer, samt 200 blad sigarettpapir 

● 10 kilo kjøtt, ost og fôrvarer – men bare fra EØS-land 

● 600 liter drivstoff – i bilens egen tank, samt 10 liter på reservekanne 

● Verdier på inntil 25.000 kroner 

Finn den beste prisen: 

www.pricegrabber.com 

Litt av alt, nytt og brukt: 

www.amazon.com 

Det er verdt å merke seg at dersom du har hatt et biluhell på utenlandsturen, så kommer det inn under grensen på 6.000 kroner. 

Ble reparasjonen dyrere, plikter du faktisk å betale toll og avgift på hele utgiften. 

Kommer du over grensen på 6.000/3.000 kroner, velger du selv hvilke varer du vil fortolle. 

Forenklet 

I tillegg til den toll- og avgiftsfrie kvoten kan du selv innføre visse mengder alkohol og tobakk, som i tabellen under. 

Vare Mengde Sats 

Øl over 2,5 volumprosent og annen drikk med 

alkoholstyrke over 2,5 til og med 4,7 volumprosent Til sammen inntil 27 liter 20 kr pr liter 7 kr pr 0,33 l 

Drikk med alkoholstyrke over 4,7 

og under 15 volumprosent 47 kr pr liter 35 kr pr 1/1 flaske 

Drikk med alkoholstyrke fra og med 15 til 

og med 22 volumprosent 90 kr pr liter 65 kr pr 1/1 flaske 

Drikk med alkoholstyrke over 22 til og med 

60 volumprosent Inntil 4 liter 260 kr pr liter 180 kr pr 1/1 flaske 

Røyketobakk 

Til sammen 

210 kr pr 100 gram 

Snus og skråtobakk Inntil 


Sigarer og sigarillos 

500 gram 


Sigaretter Inntil 400 stk 210 kr pr 100 stk 

Sigarettpapir og – hylser Inntil 400 stk 5 kr pr 100 blad/hylser 

Kilde: Toll.no 

du får tilsvarer dine store 

forventninger. Da bør du 

sende varen i retur. Men 

hva gjør du med pengene 

du brukte på fortolling og 

moms? 

Jo, du kan søke om å få 

toll, særavgifter og merverdiavgift 

refundert – så 

fremt du sørger for at varene 

blir utekspedert av 

Tollvesenet. 

Av og til går ting i styk- 

ker – og må repareres i utlandet. 

Er reparasjonen 

innenfor garantien, slipper 

du toll og avgifter når pakken 

kommer i retur. Er det 

en reparasjon utenfor garanti, 

skal du betale avgifter 

for det reparasjonen 

kostet – pluss frakt fram og 

tilbake. 


Fondsfelle 

Mange oppretter 

egne aksjeselskap 

for å sikre seg 

skattefordeler ved 

investeringer i aksjer. 

Men pass på 

fondsfella, ellers 

risikerer du en solid 

skatteregning! 

Etter den såkalte fritaksmetoden 

i dagens skattesystem, 

er inntekter AS-er får 

fra aksjeinvesteringer skattefrie. 

Dette gjelder både 

utbytte på aksjene og gevinst 

ved salg. 

I tillegg er også inntekter 

fra aksjefond skattefrie. 

Dette har ført til at 

mange har opprettet egne 

aksjeselskaper som rene 

«sparegriser» for sine aksjeinvesteringer. 

Fort å trå feil 

Men i den jungelen av regler 

som finnes, er det lett 

å trå feil. 

– Vi ser at mange ikke 

kjenner regelverket helt, 

sier advokat Gry Nilsen i 


Investerer aksjeselskapet 

i såkalte rentefond – 

obligasjonsfond og pengemarkedsfond, 

blir ikke 

disse investeringene omfattet 

av fritaksmetoden. 

– Dette er en svært vanlig 

misforståelse. Alle inntekter 

knyttet til rentefond 

vil være skattepliktige for 

aksjeselskapet. Når eieren 

av aksjeselskapet i neste 

omgang vil ta penger ut av 

aksjeselskapet sitt, er utbyttet, 

utover et skjermingsfradrag,skattepliktig, 

sier Nilsen. 


Dermed er resultatet en 

samlet skatt på opptil 48 

prosent hvis man ser aksjeselskapet 

og eier under ett. 

Hadde eier i stedet kjøpt 

andeler i rentefondene selv, 

ikke gjennom aksjeselskapet, 

er skatten aldri mer 

enn 28 prosent. 

Sponser du staten? 

Hun understreker derfor at 

det slett ikke er skattemessig 

gunstig å plassere 

penger i slike produkter 

gjennom aksjeselskap. 

– Tvert i mot, litt flåsete 

kan man si at dette er en 

metode for å sørge for å 

sponse staten med ekstra 

skatt. 

Grunnen til at det er forskjell 

på rentefond og aksjefond 

er at skattesystemet 

skiller mellom kapitalinntekt 

(renter) på den ene 

siden og eieravkastning (utbytte) 

på den andre siden. 

Avkastning av rentefond 

er renter, en ordinær kapitalinntekt 

som ikke er berørt 

av fritaksmetoden og 

skjermingsmodellen. Aksjefond 

derimot, som gir avkastning 

i form av utbytte, 

altså en eieravkastning, likestilles 

med aksjer. 

Tanken er at aksjeinntekter 

først skal komme til 

beskatning når en privatperson 

mottar utbytte. Så 

lenge utbytte utdeles fra et 

selskap til et annet skal det 

ikke betales skatt. 

Gjelder også 

derivater 

Den samme tankegangen 

gjelder for derivater, altså 

finansielle instrumenter 

som utleder (deriverer) sine 

økonomiske virkninger fra 

et underliggende objekt. 

Stadig flere privatpersoner 

velger å plassere penger i 

derivatmarkedet, på grunn 

av muligheten for høy avkastning. 

Opsjoner, utstedelsesretter 

og terminkontrakter er 

eksempler på derivater. Er 

det underliggende objekt en 

aksje, blir derivatet likestilt 

med aksjen. For eksempel 

vil en klassisk aksjeopsjon, 

det vil si rett til å 

kjøpe eller selge en aksje til 

en gitt sum på et avtalt 

tidspunkt, omfattes av fritaksmetoden. 

På den annen side vil såkalte 

sammensatte produkter 

ofte falle utenfor fritaksmetoden. 

En konvertibel 

obligasjon er et 

gjeldsbrev (fordring) som 

gir eieren rett til å konvertere 

obligasjonen til aksjer i 

det utstedende selskap. Finansdepartementet 

har i en 

uttalelse pekt på at det dominerende 

her fordringen, 

ikke koblingen til aksjer.

for AS 

Konvertible obligasjoner 

faller etter departementets 

syn dermed utenfor fritaksmetoden. 

Utenlandsk felle 

Du er altså på trygg grunn 

så lenge du investerer i aksjer, 

men du må passe på 

når du investerer i fond eller 

andre spareprodukter. 

– Men den trygge grunnen 

gjelder bare for norske 

aksjer. Så fort du investerer 

i utenlandske aksjer el- 

ler aksjefond, er det straks 

begrensinger, sier Nilsen. 

Begrensningene kan kort 

oppsummeres slik: Så lenge 

man holder seg innenfor 

EØS-området gjelder fritaksmetoden 

i utgangspunktet 

fullt ut. Men fra 1. 

januar i år er det et krav at 

hvis selskapet (eller fondet) 

du har investert i ligger i et 

lavskatteland i EØS, må 

det dokumenteres at det 

drives virksomhet der. 

Fritaksmetoden vil bare 

sjelden gjelde for land utenfor 

EØS. Ligger selskapet 

du har kjøpt aksjer i i et 

lavskatteland, vil både utbytte 

og gevinst være skattepliktig 

– uansett. Fritaksmetoden 

gjelder altså ikke 

for investeringer i lavskatteland 

utenfor EØS. 

Internasjonalt 

på Oslo Børs 

Når det gjelder resten av 

verden er det satt minimumskrav 

til eierandel. 


Kjøper du aksjer gjennom 

ditt eget AS bør du holde 

tunga rett i munnen – ellers 

risikerer du å måtte skatte i 

to omganger. 

For at fritaksmetoden skal 

gjelde for øvrige land utenfor 

EØS, for eksempel USA, 

Japan eller Australia, kreves 

det at du har minst 10 

prosent eierandel i vedkommende 

selskap, og sitter 

med aksjene i minst to år. 

– For en vanlig investor, 

som gjerne kjøper aksjer i 

børsnoterte selskaper, er 

det lite aktuelt å klare å 

kjøpe seg opp til en 10 prosents 

eierandel, sier Nilsen. 

Legg merke til at det 

ikke har noen betydning 

hvor aksjen er omsatt. Det 

avgjørende er hvor selskapet 

hører hjemme. 

I tillegg til norske selskaper, 

er det en rekke 

utenlandske selskaper registrert 

på Oslo Børs. 

Solid ekstraregning 

Aksjer i et Bermuda-selskap 

faller utenfor fritaksmetoden, 

i og med at Bermuda 

er et lavskatteland. 

Disse aksjene er det altså 

bedre å kjøpe privat, ikke 

gjennom eget aksjeselskap. 

– Vi i Skattebetalerforeningen 

har fått henvendelser 

fra flere som ikke 

har vært klar over begrensingene 


utenlandske aksjer. Etter 

kontroll fra ligningsmyndighetene 

sitter de igjen 

med en solid skatteregning. 

Ikke bare blir det skatt i to 

omganger – både i aksjeselskapet 

og når pengene tas 

ut fra aksjeselskapet, men 

også tilleggsskatt, sier Nilsen. 


Plaster på såret 

Det er ille nok å 

selge bolig med 

tap. Det er verre å 

selge med tap uten 

å få fradrag for 

det. 

■ AV GRY NILSEN, ÅSE 

KRISTIN NEBB EK OG 

KENNETH KVALVIK 

De siste 15 årene har det 

vært en kraftig økning i boligprisene. 

Men toppen er 

enkelte steder nådd – nå 

må flere selge med tap. 

– Vi har for første gang i 

en 12-månedersperiode sett 

en negativ vekst i boligprisene. 

Da kommer enkelte 

opp i en situasjon der de er 

nødt til å selge med tap, 

sier Christian Dreyer, leder 

i Norges Eiendomsmeglerforbund. 

Han peker på at enkelte 

områder, som Bergen og 

Tromsø, har hatt et større 

fall i prisene enn andre områder. 

Det er stort sett leiligheter 

som har hatt et 

prisfall. 

– Men vi snakker ikke 

om mange som må selge 

med tap, sier Dreyer. 

Han får støtte av nestleder 

Torbjørn Ek i Eiendomsmeglerforetakenes 

forening. 

– Vi må nok lete lenge 

for å finne noen som har 

solgt bolig med tap, men 

det kan nok hende at enkelte 

kortsiktige spekulanter 

har havnet i denne situasjonen, 

sier Ek. 

– Det som i hvert fall er 

viktig, er at du selger før 

du har bodd ett år i boli- 


gen, sånn at du får fradrag 

for tapet, understreker 

Christian Dreyer. 

Tenk motsatt 

Hovedregelen er at all gevinst 

ved salg av fast eiendom 

er skattepliktig, og alt 

tap er fradragsberettiget. 

Men det er viktige unntak 

ved salg av bolig, fritidsbolig 

eller pendlerbolig. 

Kan salget skje skattefritt, 

er det heller ikke fradragsrett 

for tap. 

Ligger du an til å måtte 

selge med tap, er det altså 

om å gjøre å tenke «motsatt», 

og innrette deg slik 

at en gevinst ville blitt 

skattepliktig. 

Ettårsregelen 

Har du benyttet boligen 

som egen bolig i minst ett 

av de to siste årene, kan 

den selges skattefritt. Regelen 

gjelder for alle boligtyper; 

blant annet villaer, 

selveier- og andelsleiligheter. 

Selger du med tap, får 

du ikke fradrag for dette 

tapet om ettårsregelen er 

oppfylt. 

Ligger du an til å tape 

på salget, bør du altså 

sørge for at ettårsregelen 

ikke er oppfylt for å få fradragsført 

tapet. Har du litt 

tid på deg før du skal selge, 

bør du planlegge flyttingen 

slik at du faller utenfor regelen 

om å ha bodd i boligen 

i ett av de to siste 

årene. 

For fritidsboliger gjelder 

det samme: har du brukt 

den som egen hytte i fem 

av de siste åtte årene, kan 

du selge skattefritt. Må du 

selge med tap, bør du sørge 

for at du ikke fyller dette 

vilkåret. 

Avgjørende datoer 

Eiertid begynner å løpe fra 

overtakelsesdagen, mens 

botiden løper fra det tidspunkt 

du flytter inn i boligen. 

Normalt vil dette være 

sammenfallende tidspunkt. 

Vær klar over at botiden 

avbrytes ved det første av 

to tidspunkter: når bindende 

avtale eller kontrakt 

inngås, eller ved overtakelsesdato. 

Normalt kommer datoen 

for kontraktsinngåelsen 

først! 

Eksempel: Du undertegner 

en kjøpekontrakt 

15. mars 2007 og flytter inn 

i boligen 1. mai samme år. 

I 2008 selger du leiligheten 

ved kontrakt av 4. april 

med overtakelse 1. juni. 

Tapet ved salget blir fradragsberettiget 

fordi ettårskravet 

ikke er oppfylt. 

Hadde kontrakten blitt 

inngått 2. mai eller senere, 

ville du ikke kunne kreve 

fradrag for tapet. 

Vær oppmerksom på at 

en kontrakt normalt anses 

inngått allerede når du har 

akseptert budet. Er det i 

budet tatt vesentlige forbehold, 

vil det være datoen 

for undertegning som legges 

til grunn. 

Utleie 

Etter ettårsregelen må du 

ha bodd i boligen i minst 

ett av de to siste årene. Det 

betyr at hvis du allerede 

har bodd i boligen i minst 

ett år, må du leie ut i minst 

ett år for å få fradrag for 

tapet. 

Eksempel: Du har bodd 

i boligen siden 2004. 1. november 

2007 flyttet du ut, 

og leietaker flyttet inn. Du 

får fradragsført et tap dersom 

du venter med å inngå 

bindende avtale/kontrakt 

med ny kjøper til etter 1. 

november 2008. Da er ettårskravet 

ikke oppfylt. 

Pass på brukshindring 

Skattereglene åpner for at 

du kan selge egen bolig 

skattefritt selv om du ikke 

har bodd der. Et typisk eksempel 

er at du må flytte 

på grunn av jobb i annen

etter boligtapet 

by, sykdom eller lignende. 

Skattefritaket forutsetter 

at du ikke visste om 

brukshindringen da du 

kjøpte boligen, og at du 

ikke har kjøpt ny bolig. 

Regelen er gitt for å hindre 

skattlegging av gevinst, 

men vil også føre til at du 

ikke får fradrag for tap hvis 

betingelsene for brukshindring 

er oppfylt. 

Eksempel: Du har bodd 

i boligen siden 2006. Høsten 

2007 fikk du tilbud om 

jobb i Danmark og du flyttet 

1. november 2007. Fordi 

du ikke eier bolig i Danmark, 

gjelder reglene om 

brukshindring for deg. Det 

betyr at du fortsetter å opparbeide 

deg botid selv om 

boligen i Norge er leid ut. 

Har du et tap og ønsker å 

selge, må du kjøpe deg ny 

bolig. Denne boligen overtar 

du 1. april 2008. Du får 

da fradragsført et tap dersom 

du venter med å inngå 

bindende avtale eller 

kontrakt med ny kjøper til 

etter 1. april 2009. Da er 

ettårskravet ikke oppfylt. 

Dersom du ikke ønsker å 

kjøpe ny bolig, men likevel 

håper på å få fradragsført 


tapet, må du ikke inngå 

bindende avtale eller 

kontrakt med ny kjøper før 

ett år har gått etter at 

brukshindringen opphørte. 

Hva gjør du i 

selvangivelsen? 

På Skatt.no har vi laget en 

oppskrift på hvordan du fører 

et eventuelt tap på salg 

av bolig i selvangivelsen. 

Dersom vilkårene for 

skattefritt salg ikke er oppfylt, 

skal du regne ut hvor 

stor gevinsten eller tapet 

er. Vi har laget to regneark, 

for vanlige boliger og for borettslagsboliger, 

som du 

kan bruke for å få litt hjelp 

til selve utregningen. 

Utskriften av dette regnearket 

kan sendes skatteetaten 

som vedlegg til selvangivelsen. 

Les mer på: 

www.skatt.no/skatt/ 

nyheter_arkiv/boligsalge/ 

FAKTA 

Ved vurdering av om ettårskravet 

er oppfylt, er det tilstrekkelig 

at man har bodd i 

boligen i 12 av de siste 24 

måneder. Det er således ikke 

et krav om ett års sammenhengende 

botid. 

Stadig flere opplever å 

måtte selge bolig med tap. 

Er du i den situasjonen, bør 

du sikre deg fradrag for de 

tapte pengene. 


BOLIG OG SKATT ■

KJØPE HUS 

ELLER HYTTE 

I EGET AS? 

Mange lurer på om 

det lønner seg 

skattemessig å 

kjøpe bolig eller 

fritidseiendom til 

egen bruk 

gjennom sitt eget 

aksjeselskap. Nei, 

er dessverre oftest 

svaret. 


GJERDE 

Skattebetalerforeningen får 

ofte spørsmål om kjøp av 

bolig eller hytte gjennom 

aksjeselskap. Vårt klare 

råd er at du sjelden eller aldri 

bør eie eiendommer du 

selv skal bruke gjennom et 

aksjeselskap. 

Spørsmålet er hvorfor? 

Utleieinntekter 

Hvis AS eier: Hvis eiendommen 

leies ut helt eller 

delvis vil inntektene bli 

skattepliktige i aksjeselskapet. 

Skal du ha pengene 

ut fra selskapet til deg personlig, 

vil inntektene skattlegges 

én gang til som utbytte 

– altså skjer det her 

en helt tilsiktet dobbeltbe- 


skatning med en marginal 

skattesats på 48,16 prosent. 

Utleieinntektene er 

skattepliktige fra første 

krone – her gjelder ingen 

unntaksregler. Den eneste 

gangen det kan være lønnsomt 

å eie utleieeiendom i 

AS, er dersom du leier ut så 

mange eiendommer at du 

anses som næringsdrivende. 

Da ville du uansett 

blitt bruttobeskattet som 

næringsdrivende med en 

marginalskattesats på 

48/51 prosent avhengig av 

toppskattenivå. 

Hvis du eier privat: 

Netto inntekt skattlegges 

flatt med 28 prosent. Det er 

også mulig å oppnå skattefrie 

inntekter ved utleie fra 

privat hånd. Ved utleie av 

boligeiendom er utleie av 

mindre enn 50 prosent av 

boligen regnet etter utleieverdi 

skattefri når man 

bruker resten av boligen 

selv. Utleie av den ene delen 

av en tomannsbolig er 

skattefri når man bor i den 

andre delen selv. Når det 

gjelder delvis utleie av fritidseiendom 

blir man først 

skattepliktig når utleieinntektene 

overstiger 10.000 

kroner, og beskatnings- 

grunnlaget, som skattlegges 

med 28 prosent, er kun 

85 prosent av de inntekter 

som overstiger de 10.000 

kronene. 

Konklusjon: Privat eie 

er mest lønnsomt skattemessig! 

Egen bruk 

Hvis AS eier: Bruker du 

en eiendom som et AS eier, 

anses du for å bruke et annet 

skattesubjekts eiendel. 

Dette er skattepliktig om 

du ikke betaler leie, eller 

betaler en underpris. Det 

betyr at du skal skattlegges 

for verdien av bruken. Normalt 

vil dette skattlegges 

som utbytte, men jobber du 

i selskapet og ikke tar ut en 

markedslønn, kan det 

hende det blir snakk om 

lønnsbeskatning. Verdsettelsen 

av skattepliktig fordel 

skjer til den verdi en 

utenforstående ville betalt 

for tilsvarende bruk (markedsverdi). 

Hvis eiendommen 

ikke har noe med driften 

i AS’et å gjøre – du har 

for eksempel lagt eiendommen 

inn i et AS som for øvrig 

driver med tannlegevirksomhet, 

så kan selskapet 

risikere å bli


Skal du kjøpe bolig eller hytte som du har tenkt å bruke 

selv? Da bør du trolig droppe tanken om å kjøpe 

gjennom aksjeselskapet. 

utagsbeskattet for alle selskapets 

utgifter samt tapt 

avkastning. 


Egen bruk av privateid 

eiendom er ikke skattepliktig. 


er mest lønnsomt! 

Salg 

Hvis AS eier: Gevinst er 

alltid skattepliktig, og tap 

er alltid fradragsberettiget. 

Gevinsten blir skattlagt en 

gang til om du tar pengene 

ut til personlig bruk, som 

utbytte. Marginalskatten 

blir da 48,16 prosent, minus 

eventuelt skjermingsfradrag. 


Gevinst ved salg er skattefri 

(tap ikke fradragsberettiget) 

dersom du oppfyller 

kravene til bo- og eiertid. 

For boligeiendom er det et 

vilkår for skattefritt salg at 

du har eid boligen i minst 

ett år, og brukt den som 

egen bolig i minst ett av de 

siste to årene. For fritidseiendom 

må du ha eid 

eiendommen i minst fem år 

og brukt den som egen fritidseiendom 

i minst fem av 

de siste åtte år i egen eier- 

tid. 


er mest lønnsomt! 

Formuesskatten 

Hvis AS eier: Et AS er 

ikke formuesskattepliktig, 

men du personlig skattlegges 

for verdien av aksjene. 

Den skattemessige verdien 

av eiendommen gjenspeiles 

i verdien på aksjene, så her 

er det fra 2008 ingenting å 

hente skattemessig på å ha 

eiendommen i et AS. 


Ligningsverdien av eiendommen 

inngår i formuesskattegrunnlaget 

ditt. Ligningsverdien 

skal maksimalt 

være 30 prosent av 

eiendommens markedsverdi. 

Konklusjon: Det er 

ingen forskjell på å eie i aksjeselskap 

eller å eie privat. 


BOLIG OG SKATT ■

Unngå skattesjokk etter boligsalget 

Har du solgt eller 

planlegger å selge 

bolig i år? Da bør 

du passe på å ikke 

havne i skattefella. 

■ AV ÅSE KRISTIN 

NEBB EK 

Det er særlig om du selger 

boligen i år – og først kjøper 

den nye boligen etter 

nyttår at du bør være ekstra 

påpasselig med de skattemessige 

konsekvensene. 

Boliger og fritidseiendommer 

har en lav ligningsverdi, 

som gjør det 

svært gunstig med tanke 

på formuesskatten. Men 

hva skjer dersom du selger 

boligen din, og sitter med 

en stor kontantbeholdning 

ved årsskiftet? 

Ja, da må du være klar 

over at du mest sannsynlig 

får formuesskatt – i hvert 

fall dersom gjelden er gjort 

opp. Det er nemlig formuen 

ved årsskiftet som er avgjørende 

for om du skal betale 

formuesskatt eller ikke. 

Har du for eksempel en 

bolig til en verdi av 4 millioner 

kroner og ingen gjeld, 

er ligningsverdien på denne 

maksimalt 1,2 millioner 

kroner – 30 prosent av 

markedsverdi. Formuesskatten 

utgjør cirka 9.000 

kroner for en enslig person. 

Selger du denne boligen 

og har kontantene i bank 

over årsskiftet, øker formuesskatten 

betraktelig – til 

cirka 40.000 kroner. Dessuten 

beskattes renteavkastningen 

med 28 prosent. 

Denne situasjonen er det 

neppe tatt hensyn til i skattekortet, 

og du får restskatt 

som en lite hyggelig overraskelse. 

I tillegg må du 

kanskje betale husleie for å 

bo et annet sted? 

Har du inngått avtale 


Du bør planlegge boligsalget slik at du unngår unødvendig 

formuesskatt. 

om kjøp av bolig før årsskiftet, 

er det normalt fortsatt 

selger som har råderetten 

(risikoen) over eiendommen 

frem til overtakelse. I et 

slikt tilfelle anses kontrakten 

som uoppfylt fra begge 

parter, og det er selgeren 

som skal ta med boligen 

som sin formue. 

Har du betalt forskudd 

til selger, skal du føre opp 

forskuddsbetalingen som 

en utestående fordring i 

selvangivelsen. Selger skal 

på sin side føre beløpet som 

Formuesskatten i 2008 

gjeld. 

Vær klar over at du i en 

slik situasjon ikke har fått 

krympet formuen din og 

formuesskatten av den 

grunn fortsatt er på sitt 

høyeste. 

Nettoformue i kr Samlet skatt til stat og kommune Fordeling stat og kommune 

0 – 350.000 0 % 0 

350.000 – 540.000 0,9 % 0,7 % kommune og 0,2 % stat 

Over 540.000 1,1 % 0,7 % kommune og 0,4 % stat 

Ektefeller har hvert sitt fribeløp og svarer derfor formuesskatt av den del av ektefellenes samlede formue 

som overstiger 700.000 kroner. Satsen er 0,9 prosent av de neste 380.000 kroner (opp til 1.080.000 

kroner), og 1,1 prosent av det overskytende beløp. 

FOTO: BO MATHISEN

Skatt bør stå sentralt i neste års valgkamp, mener Skattebetalerforeningen, som har sendt sin «ønskeliste» til stortingspolitikerne. 

Spilte inn skatteønsker 

Partiene er godt i 

gang med å planlegge 

neste års 

valgkamp. Skattebetalerforeningen 

har allerede kommet 

med sine skatteønsker. 

I brev til programkomiteene 

til stortingspartiene 

har Skattebetalerforeningen 

skissert de viktigste 

skattemessige utfordringene 

og kommet med 

foreningens innspill. 


vil fjerne dokumentavgiften 

og erstatte denne med et 

gebyr som dekker det offentliges 

kostnader ved et 

boligsalg. 

– Dette er en usosial avgift 

som rammer unge i eta- 

bleringsfasen, sier administrerende 



– Øk bunnfradragene 

Formuesskatten og arveavgiften 

bør avvikles, fortrinnsvis 

ved at bunnfradragene 

gradvis økes, mener 

foreningen. Den 

kommunale eiendomsskatten 

bør evalueres, fordi den 

medfører forskjellsbehandling, 

og fordi den rammer 

usosialt, siden den ikke er 

basert på den enkeltes 

skatteevne. 


ønsker økt bruk av grønne 

avgifter for å stimulere til 

miljøvennlig adferd. 

– Men avgiftsøkninger 

må kompenseres med tilsvarende 

reduksjoner i an- 

dre skatter og avgifter, sier 

Stordrange. 

Rammene for inntektsskatten 

bør ligge som i dag, 

men minstefradraget bør 

økes. Det bør også innslagspunktet 

for det laveste 

toppskattenivået. 

Det bør gjøres grep for å 

øke privat sparing, som ved 

å øke grensen for sparing i 

individuelle pensjonsavtaler 

fra 15.000 kroner, og 

bedre rammevilkårene for 

de som sparer i aksjer. 

Det er foreslått å øke 

matmomsen – og så kompensere 

dette gjennom støtteordninger 

for de som blir 

hardest rammet. Dette ønsker 

ikke Skattebetalerforeningen. 

– Fjern skattelistene 

Skattereglene må være for- 

utsigbare og enkle å forstå 

og etterleve. 

– Det bør ikke komme 

plutselige endringer i skattereglene 

uten en grundig 

høringsrunde i forkant, sier 

Stordrange. 

Det bør gjøres grep for å 

få flere til å velge hvitt arbeid 

i hjemmet, blant annet 

gjennom skattemotiverte 

tiltak, samtidig som kontrollen 

av svart arbeid i 

næringslivet styrkes. 

Og til sist: 

– Offentliggjøringen av 

skattelistene bør avvikles. 

Den enkeltes inntekt og 

formue er kun et anliggende 

mellom skattyteren 

og skatteetaten, sier Stordrange. 


FOTO: BO MATHISEN


Et lite spark til domstolene 

En empirisk 

undersøkelse 1) 

foretatt av undertegnede 

viser at 

domstolene fra tid 

til annen trekker 

Lignings-ABC inn i 

sin juridiske argumentasjon 

ved avgjørelsen 

av rettstvister. 

Dette er 

ikke uproblematisk. 

Lignings-ABC er skatteetatens 

egen «håndbok i 

skatterett». Boken utarbeides 

av Skattedirektoratet 

og gir uttrykk for direktoratets 

syn på en rekke 

konkrete problemstillinger, 

med grunnlag i direktoratets 

fortolkning av 

de foreliggende rettskilder. 

Ligningsmyndighetene benytter 

boken aktivt, det 

heter sågar i forordet til 

boken at det er «en forutsetning 

at de anvisninger 

som her er gitt følges av 

hele skatteetaten» og at 

«eventuelle avvik må begrunnes 

konkret». Ligningsmyndighetenetillegger 

altså boken stor retts- 


Rolf Lothe er advokatfullmektig 


kildemessig tyngde, noe 

som er med på å sikre at 

myndighetenes praksis 

blir likeartet. 

Domstolene er naturlig 

nok ikke på samme måte 

bundet av den løsning Lignings-ABC 

gir anvisning 

på. Likevel opplever vi av 

og til at domstolene tillegger 

boken forholdsvis stor 

vekt. Dette bør de etter 

mitt syn være varsomme 

med. 

En av domstolenes oppgaver 

er å drive legalitetskontroll 

overfor forvaltningen. 

Dette innebærer 

at domstolene i de konkrete 

saker de får seg forelagt 

skal undersøke om 

forvaltningen hadde rettslig 

spillerom for å utøve 

den myndigheten de 

gjorde. I skattesaker betyr 

dette at retten vil ta stilling 

til om et vedtak i for 

eksempel Skatteklagenemnda 

er rettslig holdbart. 

Det er viktig at domstolene 

er seg bevisst hvilke 

rettskilder de velger å 

bygge på ved en slik prøvelse 

av et forvaltningsvedtak. 

Det kan synes 

uheldig å legge vekt på en 

samling uttalelser om konkrete 

skattespørsmål som 

egentlig mangler hjemmel 

for å ha noen autoritativ 

virkning. Dette har nær 

sammenheng med at ligningsmyndighetene, 

som 

har utarbeidet Lignings- 

ABC, er en av partene i 

tvisten. Det er betenkelig 

at en av partene i en tvist 

– uten at de har blitt tildelt 

formell kompetanse – 

skal høres med at deres 

rettslige vurderinger i seg 

selv skal tillegges vekt. 

Sagt med andre ord: Når 

domstolen skal vurdere om 

det rettslige syn forvaltningen 

i en konkret sak 

har bygget på er juridisk 

holdbart, kan det synes betenkelig 

å trekke dette 

som skal prøves inn i selve 

vurderingen. 

Spørsmålet om en svekkelse 

av domstolskontrollen 

– og det kritikkverdige 

i at en part i saken blir 

hørt i særlig grad – har 

naturligvis særlig vekt i de 

tilfeller hvor Lignings- 

ABC blir påberopt til skattyters 

ugunst. Domstolskontrollen 

er jo et instrument 

som er utarbeidet 

primært for å beskytte bor- 

gerne mot en mektig forvaltning. 

Det blir da selvsagt 

at beskyttelsesbehovet 

finnes der hvor Lignings-ABC 

blir benyttet til 

skattyters ugunst. 

En mer praktisk innvending 

mot bruken av 

Lignings-ABC som rettskilde 

er at den ikke gir uttrykk 

for tvil om den 

valgte løsning. Det heter 

om dette i forordet til Lignings-ABC 

at «selv om det 

kan være tvil om enkelte 

av de angitte løsninger, 

fremgår ikke tvilen av 

boka.» Dette er i denne 

sammenheng uheldig. Løsning 

av rettsspørsmål består 

i å veie argumenter 

fra forskjellige kilder opp i 

mot hverandre. Ofte vil argumentene 

fra de ulike kildene 

trekke i ulike retninger, 

og ofte vil en være 

usikker på den løsningen 

en til slutt lander på. Det 

er etter mitt syn temmelig 

klart at boken taper verdi 

som kilde når den tvil som 

ligger bak utsagnene ikke 

fremkommer, men løsningen 

tvert i mot fremstår 

som sikker rett. 

Jeg understreker at jeg 

ikke er kritisk til selve bo-

ken (kanskje med unntak 

for dette at den ikke gir uttrykk 

for tvil). Forfatterne 

av boken er utvilsomt dyktige 

jurister som samvittighetsfullt 

gjør en grundig 

jobb. Mitt inntrykk er at 

det aller meste av innholdet 

i Lignings-ABC er en 

SKATTEFAG 

korrekt og nøktern fremstilling 

av gjeldende rett. 

Bokens innhold fortjener 

således stort sett tilslutning, 

også fra domstolene. 

Dette er imidlertid noe annet 

enn å bruke boken som 

en rettskilde. 

Dypest sett handler 


dette om demokrati, om 

hvem som skal ha kompetanse 

til å bestemme individenes 

rettigheter og plikter 

i et samfunn. Skattedirektoratet 

er tildelt 

rettsbestemmende kompetanse 

gjennom delegasjonsvedtak 

som til syvende 

og sist ender i Stortinget, 

ved at direktoratet 

på begrensede områder 

innenfor skatteretten er 

gitt kompetanse til å vedta 

forskrifter. Dette er imidlertid 

ikke noe argument 

for at Skattedirektoratet 

bør tillegges myndighet 

gjennom rettskildelæren. 

Dersom en ting er relevant 

fordi den står i Lignings- 

ABC så er Skattedirektoratet 

blitt tillagt kompetanse 

gjennom rettskildelæren 

til å påvirke 

enkeltindividers plikter og 

rettigheter. Dette er noe 

annet og noe mer enn den 

myndighet de er blitt tildelt 

ved delegasjonsvedtak. 

Slik myndighet går 

lenger fordi den ikke begrenser 

seg til områder 

hvor Skattedirektoratet 

gjennom demokratiske beslutninger 

er gitt kompetanse 

til å gi regler, men i 

prinsippet vil gjelde alle 

områder hvor Skattedirektoratet 

gjennom Lignings- 

ABC velger å uttale seg. 

Et rettsspørsmåls løsning 

er avhengig av hvilke 

argumenter vi tillater benyttet 

ved løsningen. Satt 

på spissen er enkeltindividers 

rettigheter og plikter 

derfor avhengig av hva 

Skattedirektoratet 

gjennom Lignings-ABC 

finner for godt å mene om 

et rettsspørsmål. Dette 

kan jo være avgjørende for 

hva domstolene kommer 

frem til i følge gjeldende 

rettskildelære. Det ville 

være lite meningsfullt for 

domstolene stadig vekk å 

trekke inn Lignings-ABC 

som en kilde dersom den 

ikke har innflytelse på resultatet. 

Hensynet til domstolskontrollen 

med forvaltningen 

taler etter mitt 

syn med styrke for at domstolene 

bør være forsiktige 

med dette, særlig dersom 

Lignings-ABC benyttes til 

skattyters ugunst. 

1) «Lignings-ABC som rettskilde – en analyse og vurdering», spesialoppgave 

ved juridisk fakultet i 2002. Undersøkelsen tok for seg 117 dommer 

hvor Lignings-ABC var nevnt, og kartla i hvilken grad den ble ansett å 

være en relevant rettskilde, samt i hvilken grad den ble tillagt vekt av 

domstolene. Undersøkelsen viser at Lignings-ABC ofte er en relevant 

rettskilde i skattesaker. Den ble i de fleste tilfeller tillagt forholdsvis begrenset 

vekt, men av og til var den et sentralt moment i rettens argumentasjon. 

Av og til ble Lignings-ABC kun benyttet som en sannsynliggjøring 

av ligningspraksis. Bruk av ligningspraksis som rettskilde reiser 

spesielle problemstillinger, og oppgaven – og denne artikkelen – avgrenser 

mot disse tilfellene. 


Endelig sikret uførepensjon 

Selvstendig næringsdrivende 

kan 

endelig tegne 

både risikoforsikring 

og spare til 

uførepensjon – 

med skattefradrag. 

■ AV GRY NILSEN 

Fra 2006 har selvstendig 

næringsdrivende fått fradrag 

for frivillig pensjonssparing. 

Fra og med 2007 er fradragsretten 

utvidet, slik at 

de også får fradrag for risikodekning 

og sparing til 

uførepensjon. 

Lønnsomt 

Selvstendig næringsdrivende 

som har tegnet tjenestepensjon 

etter innskuddspensjonsloven 

får 

fradrag for inntil 4 prosent 

av pensjonsgivende inntekt 

fra virksomheten mellom 1 


og 12 ganger grunnbeløpet. 

Fra 1. mai 2007 er grunnbeløpet 


Innskuddet beregnes ut 

fra pensjonsgivende inntekt 

fra virksomheten før fradrag 

for premien. Premien 

kan den næringsdrivende 

trekke fra i næringsinntekten, 

slik at innskuddet reduserer 

både pensjonsgivende 

og alminnelig inntekt. 

Skatteeffekten er 

dermed inntil 51 prosent. 

Det er ikke noe krav til 

arbeidstid. Ektefeller som 

deler inntekt fra næringsvirksomhet, 

har mulighet 

til å tegne tjenestepensjon 

begge to. 

I tillegg til årets ordinære 

innskudd, gis det fradrag 

for innskudd til innskuddsfond 

etter nærmere 

regler. 

Også uførepensjon 

Fra 2007 er fradragsretten 

utvidet slik at den nærings- 

Næringsdrivende er endelig sikret også uførepensjon – med 

skattefradrag. 

FOTO: ANETTE KARLSEN 

drivende også får fradrag 

for visse typer uføredekning. 

For eksempel vil premie 

for premiefritak for 

uførhet (tegnet etter foretakspensjonsloven) 

gi rett 

til fradrag. I tillegg gis det 

fradrag for andre risikodekninger 

knyttet til alderspensjonen, 

slik som uførepensjon 

og ytelser til etterlatte. 

Premie for risikodekninger 

kommer i tillegg til 

den maksimale innskuddsgrense 

på 4 prosent. De 

øvre grensene for risikoytelsene 

følger av foretakspensjonsloven. 

Næringsdrivende har 

ikke tidligere hatt fradragsrett 

for denne type forsikringer 

i næringsregnskapet, 

men det får de altså 

nå. 

Vilkåret for fradraget er 

at uførepensjonen og etterlattedekningen 

er knyttet 

opp til en pensjonsspareavtale 

etter innskuddspensjonsloven. 

På denne måten 

er det blitt enda mer aktuelt 

og ikke minst skattemessig 

gunstig å spare til 

pensjonen. 

Utvidelsen av fradragsretten 

gjelder tilsvarende 

for frilansere, deltakere i 

deltakerlignede selskaper 

og ansatte eiere i aksjeselskaper. 

Endringen er et viktig 

skritt i retning av å likestille 

ansattes og næringsdrivendes 

pensjonsdekning. 

Næringsdrivende får nå 

samme adgang til å tegne 

risikodekninger med skattefradrag 

som arbeidsgivere 

har for sine ansatte. 

Kontakt selskapet 

Et sveip innom nettsidene 

til forsikringsselskapene viser 

at det er vanskelig å 

finne fram til de riktige 

produktene. Men det er 

ingen grunn til å fortvile. 

– Vi har ikke noe eget 

produkt for selvstendig næringsdrivende. 

I stedet bør 

du se på den vanlige uføredekningen, 

sier Jan Otto 

Risebrobakken, direktør for 

næringspolitikk i Storebrand. 

Han mener at fradraget 

for premier til uførepensjon 

er viktig også for næringsdrivende. 

– Vi ser at det er mange 

næringsdrivende som ikke 

sikrer seg godt nok i tillegg 

til det de kan få fra folketrygden. 

Mange oppdager 

at de får alt for lite til å 

klare seg om de er uheldige 

og rammes av ulykke eller 

sykdom, sier Risebrobakken. 

Har du allerede tegnet 

risikodekninger, bør du ta 

kontakt med forsikringsselskapet 

ditt, for å se om du 

kan knytte disse sammen. 

– Det er mange av våre 

næringsdrivede kunder 

som nå utvider innskuddspensjonen 

og inkluderer 

uførepensjon og risikodekninger, 

sier Stefan Kåsbøl i 

Vital Forsikring. 

Det gis 

fradrag for 

● Innskudd til alderspensjon, 

begrenset til 4 prosent av inntekt 

mellom 1G og 12 G 

(801.744 kroner i 2007) 

● Tilskudd til innskuddsfond, 

begrenset til 50 prosent av 

gjennomsnittet av årets innskudd 

og to foregående års 

innskudd 

● Risikodekninger etter foretakspensjonsloven(premiefritak 

ved uførhet, uførepensjon, 

etterlattedekning) 

Innskudd/premie må være 

betalt innen utgangen av 

mars 2009 for å gi fradrag 

ved ligningen for 2008.

Klart for 

pensjonssparing 

Tjenestepensjonen fra arbeidsgiver er i mange tilfeller svært liten. Nå får du imidlertid sjansen 

til selv å spe på litt. 

Før sommeren skal 

den nye private 

pensjonssparingen 

være på plass. 

Men sparebeløpet 

på 15.000 kroner 

per år står fast. 

Reaksjonene var kraftige 

da regjeringen fjernet ordningen 

med individuelle 

pensjonsavtaler (IPA) helt 

uten noen høringsrunde i 

forkant. Men i forbindelse 

med pensjonsforliket presset 

opposisjonen regjeringen 

til å gjeninnføre en 

ordning med privat pensjonssparing. 

I slutten av april la regjeringen 

endelig fram lovforslaget 

om ny privat pensjonsordning. 

Fra og med i 

år vil du kunne spare inntil 

15.000 kroner. Trolig blir 

forslaget banket gjennom i 

Stortinget før sommeren. 

Det betyr at dersom du 

ønsker å spare til pensjonsalderen, 

vil du kunne sette 

av penger allerede i år. 

Ordningen vil fungere 

slik at det ikke er formuesskatt 

på pengene du har 

satt av i ordningen. Det vil 

ikke være inntektsskatt på 

den løpende avkastningen 

på midlene som er plassert 

i ordningen, men du må betale 

skatt som på pensjon 

når pengene skal utbetales. 

Utbetalingen inngår dermed 

i grunnlaget for trygdeavgift 

og toppskatt. 

Går for gjenbruk 

Skattebetalerforeningen ba 

regjeringen vurdere å åpne 

for å bruke pensjonssparekontoen 

den enkelte har fra 

sin arbeidsgiver for også å 

spare privat. Dette får nå 

delvis støtte av Finansde- 

partementet. 

«I praksis vil dette for individuellepensjonsspareavtaler 

som knyttes til foretakspensjonsordninger 

eller 

kommunale pensjonsordninger 

trolig gjøres ved å 

plassere alle individualkundene 

i en egen underportefølje 

i kollektivporteføljen, 

og da ”gjenbruke” 

vilkårene for investeringsmuligheter 

som er lagt til 

grunn for kollektivkundene. 

Departementet legger 

til grunn at det nettopp er 

her vesentlige rasjonaliseringsgevinster 

kan hentes 

ut,» heter det i lovforslaget. 

Du vil kunne tegne to 

ulike typer forsikringsavtaler 

– «pensjonsforsikring» 

eller «pensjonssparing». 

Pensjonsforsikringen vil 

bare kunne tilbys av livforsikringsselskaper, 

mens 

banker og andre pengefor- 


valtere vil kunne tilby pensjonssparing. 

Ut over sparing til alderspensjon, 

som er obligatorisk, 

kan ordningen omfatte 

forsikringer som gir 

deg fritak for innskudd eller 

premie ved uførhet, rett 

til uførepensjon, etterlattepensjon 

og barnepensjon. 

Pensjonsalder blir satt 

til 67 år – eller høyere. Det 

er kun dersom du i en tjenestepensjonsordning 

har 

avtalt lavere særaldersgrense 

at du i en privat 

pensjonssparing kan få 

samme aldersgrense for utbetaling 

av den private 

pensjonssparingen. 

I visse tilfeller kan du 

imidlertid enten få betalt 

ut pensjonssparingen tidligere 

– eller utsette denne 

helt eller delvis når du når 

pensjonsalderen. 

Maks 15.000 

Mange har vært skeptiske 

til at du kun kan spare 

15.000 kroner hvert år i 

ordningen. Dette avviser 

imidlertid Finansdepartementet, 

og peker på at en 

person med 300.000 kroner 

i lønn bare vil få spare i 

underkant av 5.000 kroner 

i året i sin pensjonsavtale 

gjennom jobben, dersom 

minstesatser er brukt – slik 

det i de fleste tilfeller er. 

Finansdepartementet 

avviser også at fradrag for 

utgifter til administrasjon 

og forvaltning av pensjonssparingen 

bør komme i tillegg 

til rammen på 15.000 

kroner. 

Pensjonssparingen vil 

gjelde både for lønnsmottakere 

og næringsdrivende. 


Skattefelle for eldre på institusjon 

Ektepar der den 

ene bor på institusjon 

bør granske 

selvangivelsen 

ekstra nøye. Hvis 

ikke risikerer de å 

gå glipp av et fradrag 

på nær 


Ektefeller skal normalt lignes 

felles, i skatteklasse 

1E. Det betyr at de skal ha 

et særfradrag til sammen – 

altså et halvt særfradrag 

hver. 

Men dette gjelder ikke 

når en av ektefellene bor 

fast på institusjon, forklarer 

advokat Gry Nilsen, 

faglig leder i Skattebetalerforeningen. 

– I slike tilfeller skal ektefellene 

lignes som enslige, 

altså i skatteklasse 1. Dermed 

vil også særfradrag 

fastsettes for hver av dem 

på samme måte som for 

enslige. Det betyr at de får 

et helt særfradrag hver, 

sier Nilsen. 

Dette er imidlertid ofte 

ikke fanget opp av skattemyndighetene. 

I den forhåndsutfylte 

selvangivelsen 

vil det i stedet være påført 

et halvt særfradrag– altså 

9.684 kroner. 

Dette må korrigeres, og 

det må opplyses i post 5.0 i 

selvangivelsen at personen 

Mest skatt i Danmark 


bor fast på institusjon, og 

be om å bli lignet i klasse 1 

og dermed få hele særfradraget 

på 19.368 kroner. 

– Dersom de eldre får 

hjelp med selvangivelsen, 

er det viktig å være ekstra 

oppmerksom på hvilken 

Danmark har verdens høyeste skattetrykk. Svenskene – som har toppet 

listen i mange år – har nemlig senket skattene kraftig i det siste. 

Mye tyder også på at danskene vil fortsette å holde på den tvilsomme 

topplasseringen i årene som kommer. Sveriges statsminister 

Fredrik Reinfeldt har nemlig varslet ytterligere skattekutt. 

For selv om den danske skatteministeren Kristian Jensen overfor 

avisen Børsen sier at han har som mål å senke skatten fram mot 

2011, så innrømmer han at dette kun gjelder inntektsskatten – og 

ikke nødvendigvis det samlede skattetrykket. 

– Jeg har absolutt ikke noe mål om å vinne gullmedaljen i skattetrykk 

fra Sverige. Men det er et dumt mål å styre etter, fordi det 

også avhenger av konjunkturene. De årene der aksjene stiger, stiger 

også skattetrykket, og det skal vi vel ikke være lei oss for, sier han 

til Børsen. 

Eldre på institusjon blir ofte plassert i feil skatteklasse. 

skatteklasse de er plassert 

i, sier Nilsen. 

Når ektefellene lignes 

som enslige, vil de også 

følge beløpsgrensen for enslige 

når det gjelder skattebegrensning. 

Enslige med alminnelig 

Frykter høye skatter 

inntekt inntil 99.600 kroner 

(2008: 104.600) kan få 

skattebegrensing. Tilsvarende 

beløpsgrense for 

(begge) ektefeller er (2008: 

171.500) 163.300 kroner. 

Skatter og avgifter vil ha større betydning enn lønnsnivået for lønnsomheten 

til norske småbedrifter. Det viser i hvert fall en undersøkelse 

blant 700 av Bedriftsforbundets medlemmer. 

45 prosent av de spurte mener at skatter og avgifter vil ha stor 

betydning og 38 prosent noe betydning for lønnsomheten. 

– Dette er en klar advarsel til den rødgrønne regjeringen om at 

økte skatter og avgifter vil gå ut over verdiskapingen i næringslivet 

og forsterke den nedgangen vi aner starten på, sier Tom Bolstad, 

administrerende direktør i Bedriftsforbundet. 

35 prosent mener at høyt lønnsnivå vil ha stor betydning og vel 

43 prosent noe betydning for lønnsomheten. Andre personalkostnader 

ventes også å veie tungt. 

To av tre bedrifter mener at komplisert regelverk og skjemavelde 

vil påvirke inntjeningen, mens 60 prosent mener at rentenivået vil 

ha samme effekt. Miljøkrav, formuesskatt og kronekurs ventes også 

å presse lønnsomheten, angir over 40 prosent av bedriftene.

En av to betaler toppskatt 

Tjener du 4.000 

kroner mer enn 

gjennomsnittet, må 

du betale toppskatt. 

– Samfunnsøkonomisk 

svært 

uheldig, mener 


Fra 2005 til i år har rundt 

160.000 flere norske skattytere 

måttet betale toppskatt. 

Årsaken til den kraftige 

økningen er at lønningene 

har steget, uten at 

innslagspunktet for toppskatten 

har økt tilsvarende. 

Det betyr at rundt 45 

prosent av alle i full jobb nå 

betaler toppskatt. Statssekretær 

Geir Axelsen mener 

betegnelsen «toppskatt» gir 

litt feil assosiasjoner, men 

understreker at det er re- 

sultat av en ønsket politikk. 

– Men vi står for den 

faktiske skatten, og den 

progresjonen toppskatten 

innebærer ved at høye inntekter 

betaler mer skatt, 

sier Axelsen til Aftenposten. 

Det var særlig i fjor at 

innslagspunktet for toppskatten 

ble underregulert. 

Det fikk rundt 85.000 flere 

nordmenn til å måtte betale 

toppskatt. 

At så mange betaler 

toppskatt gir svært uheldige 

samfunnsøkonomiske 

konsekvenser, mener administrerende 



– Mange vil la være å 

jobbe overtid fordi de føler 

at nesten halvparten av 

ekstrainntekten går bort i 

skatt, sier Stordrange. 

Han peker på at mange 

trolig også vil velge å beholde 

deltidsjobb, fordi de 

ved å jobbe full tid får en 

ekstra skattebelastning. 

– Det er svært uheldig så 

lenge vi har mangel på arbeidskraft 

og et stort behov 

for spesialkompetanse 

innen mange bransjer og 

næringer, sier Stordrange. 

Stordrange frykter også 

at økt skattebelastning vil 

føre til større skatteunndragelser. 

– Den høye marginalskatteprosenten 

vil gjøre 

det mer interessant å spe 

på sin ordinære lønn ved å 

jobbe svart fremfor overtid 

hos ordinær arbeidsgiver. 

Dermed økes tilbudet av 

tjenester på det svarte markedet, 

arbeidstakers sosiale 

rettigheter undergraves, 

skatter og avgifter unndras 

og skattemoralen senkes, 

sier Stordrange. 

At så mange betaler 

toppskatt vekker reaksjoner 

også hos andre: 

– Nå bør regjeringen og 

Stortinget ta innover seg at 

toppskatten rammer altfor 

mange vanlige lønnstagere, 

sier sjeføkonom Bjørn Tore 

Stølen i Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund (YS) 

til Aftenposten. 

Høyres Jan Tore Sanner 

skriver i et blogginnlegg på 

Skatt.no at den økte toppskatten 

«er urimelig». 

– De rødgrønne bryter 

enda et valgløfte. Før valget 

i 2005 het det at vanlige 

lønnsmottakere ikke skulle 

få økt skatt, skriver Sanner. 


Gjestespesial 

Petter A. Stordalen er 

investor og eier av hotellkjeden 

Choice Hotels. Han 

er kjent som omdiskutert 

miljøaktivist – og for sitt 

forsøk på å overta Union 

papirfabrikk i Skien. 

Foto: Home Invest 

Jeg er som folk flest. Jeg betaler 

min skatt med glede. 

Faren min sa at å betale 

skatt er en indikasjon på at 

vi har suksess. Går det bra, 

betaler jeg mye skatt. Er det 

lite fart i kassaapparatet, 

går det lite penger til fellesskapet. 

Som ung tjente jeg 

penger som torghandler i 

Porsgrunn og i butikken til 

faderen. Hvert eneste ungdomsår 

endte over fritaksgrensa. 

Den gangen hadde 

jeg et ukomplisert forhold til 

skatt. 

Pengene gikk til de gamle 

og fattige. Det måtte jo 

være greit. Verre var det å 

akseptere at kronene også 

betalte lønna til lærerne. I 

ettertid må jeg innrømme at 

det var greit at noen riksdaler 

gikk til lærerne. Med 

meg som elev, burde nok 

lærerne ha fått smusstillegg 

også. 

Skatt er sivilisasjonens 

kostnad. Vi er privilegerte 

som lever i et samfunn hvor 

de som tjener mye, skal bidra 

mer enn de som tjener 

mindre. Slik fordeler vi ressursene. 

Kronene vi betaler 

til fellesskapet finansierer 

velferdsstaten vi alle er en 

del av. 

En undersøkelse gjennomført 

av Skattebetalerforeningen 

viser at syv av ti 

mener de får mye igjen for 

pengene. Jeg er en av de 

syv. For meg er det viktig å 

vite at ungene mine får en 

trygg oppvekst og en god 

skole. Det er godt å vite at 

de vi er glade i får hjelp når 

de blir gamle. Selv om vi 

betaler mye skatt, er det 

verdt hver eneste krone. 

Jeg mener skattesystemet 

er balansert. Ordningene 

gir muligheter for innovasjon 

og satsning. Det er mulig å 

bli rik i Norge. Samtidig finansierer 

skattene et uvurderlig 

sikkerhetsnett som 

gjør det mulig å ta større risiko. 

Norge har i de fleste 

av våre 103 år vært velsignet 

med politikere som har 

forvaltet statskassen på kløktig 

vis. 

Problemet mitt er gratispassasjerene. 

Det er ikke 

umoralsk å legge til rette for 

å betale riktig skatt. Det er 

ikke galt å tilpasse seg. Men 

å være for smart er galt. Det 

er ikke greit å flytte selskaper 

til skatteparadis om man 

fortsatt insisterer på å bruke 

velferdsgodene. Vi kan ikke 

drikke av elva og samtidig 

pisse i den lengre nede. 

Folk ønsker å drikke av 

elva lenger nede også. Derfor 

er det viktig å forstå hva 

skattene og avgiftene går til. 

Opplever vi at rikets tilstand 

bedrer seg, at barnehagedekningen 

blir komplett, 

ventelistene kortere og 

veiene bedre, så betaler vi 

skatt med større glede. 

Dersom vi opplever at 

myndighetene ikke forvalter 

skattekronene med samme 

respekt for kroneverdien 

som vi gjør selv, faller tilliten 

til systemet. For tillit må alltid 

være gjensidig. Jeg lærte 

hjemme at det er stygt å 

være flott på andres bekostning. 

Det bør myndighetene 

huske neste gang myndighetene 

skal uttale seg om nordmenns 

skattemoral. Vi er et 

nøysomt folk. Vi liker ikke 

sløsing. Heller ikke når det 

er myndighetene som sløser. 

Så skal jeg fortsette å betale 

samfunnskontingenten 

min med glede. Skatt er min 

suksessindikator. Jeg håper 

jeg betaler mer til neste år. 

Suksessindikatoren

Skattebetalerforeningens 

skattefaglige avdeling 

svarer deg: Gry Nilsen, 

Åse Kristin Nebb Ek, 

Therese Karoline Gjerde, 

Tonje Johnsrud, 

Rolf Lothe, Trond Olsen, 

Hilde Alvsåker, 

Torbjørg Kylland og 

Joachim Johannessen. 

Du kan sende inn 

spørsmål til Skattebetalerforeningens 

jurister på nettstedet 

www.skatt.no. Du kan 

også ringe 

skattetelefonen på 

22 97 97 10 mellom 

klokken 12 og 15 

hverdager. 

Legge ned foretak 

Spørsmål: 

Jeg har et enkeltpersonforetak 

som ikke har hatt omsetning 

siden 2006. Må jeg levere 

næringsoppgave nå i 

2007? Jeg skal legge ned, 

hvordan gjør jeg det? 

Svar: 

Dersom ditt enkeltpersonforetak 

ikke har hatt omset- 

Skatt etter hyttesalg 

Spørsmål: 

Jeg og min tidligere ektefelle 

bygde hytte sammen 

for to år siden. Jeg betalte 

ut min eksmann. Nå ønsker 

en venn å kjøpe seg inn 

med en halvpart i hytta. 

Hvordan beregnes da gevinsten 

jeg skal skatte av? 

Svar: 

I og med at eiertiden og 

brukstiden er under fem år, 

er eventuell gevinst skatte- 

ning og du heller ikke har 

noen poster i balansen på 

næringsoppgaven din, bør 

du gi beskjed til likningskontoret 

at du ikke har næringsinntekter 

i år og at selskapet 

skal legges ned. 

Ved avslutning av et foretak 

må alle eiendeler og 

gjeld tas ut av næringen til 

privat bruk og uttaksbeskat- 

pliktig og du får fradrag for 

eventuelt tap. 

Ved salg av part av 

egenoppført hytte er gevinsten 

eller tapet lik differansen 

mellom oppføringskostnadene 

og det du selger for 

(netto salgssum etter fradrag 

for kostnader ved salget). 

Den summen som ble satt 

i forbindelse med skilsmisseoppgjøret 

er uten betydning. 

Ved beregning av oppføringskostnadene 

kan du ta 

Spørsmål: 

Jeg ble i løpet av fjoråret 

både pappa og eneforsørger, 

da min samboer døde. 

Har jeg krav på noen fradrag 

som eneforsørger? Er 

det eventuelt noe utover endret 

skatteklasse? Hvor fører 

jeg disse endringene? 

Svar: 

Som eneforsørger har du 

krav på klasse 2. Klasse 2 

vil si at skattemyndighetene 

legger inn et ekstra fradrag 

på 37.000 kroner når de 

beregner skatten din, slik at 

skatten blir 10.360 kroner 

tes hvis omsetningsverdi 

overstiger bokført verdi. 

Videre må det sendes 

opphørs-/slettemelding til 

enhetsregisteret i Brønnøysund. 

Har du vært registret 

for merverdiavgift, må også 

samordnet registreringsmelding 

del 2 fylles ut og sendes 

inn. 

med verdien av eget arbeid, 

så sant det er snakk 

om arbeid utført på fritiden 

og hytta har vært brukt som 

egen fritidsbolig (ikke utleiehytte). 

Ligningsmyndighetene aksepterer 

en moderat timesats, 

i utgangspunktet satsen 

for ufaglært arbeidskraft. 

Lag en oppstilling hvor 

du beregner oppføringskostnadene. 

Oppstillingen legges 

ved selvangivelsen. 

Fradrag som eneforsørger? 

lavere. I merknadsfeltet skriver 

du at du er eneforsørger, 

og ber om klasse 2. 

Pass på at endringen er 

kommet med når du får 

skatteoppgjøret. Når barnet 

ditt begynner i barnehage 

har du krav på foreldrefradrag. 

Maksimalbeløpet er 

25.000 kroner. Utgiftene 

må kunne dokumenteres. 

Hvis du har kommunal barnehageplass 

er foreldrefradraget 

forhåndsutfylt i selvangivelsen. 

Har du privat 

barnehageplass eller dagmamma 

må du selv føre det 

opp i post 3.2.10. 


FOTO: BO MATHISEN

Fradrag for kost? 

Spørsmål: 

Jeg er ukependler. I forbindelse 

med pendlingen får 

jeg et daglig tilskudd på 

135 kroner for å dekke 

kost. Disse pengene blir 

rapportert over lønn, og jeg 

trekkes for skatt av disse 

pengene. På bakgrunn av 

at jeg skatter av tilskuddet 

som om det var lønn, kan 

jeg da trekke fra utgifter til 

kost i selvangivelsen? 

Svar: 

Hvis beløpet er innberettet 

som vanlig lønn, har du rett 

på fullt fradrag for kost (normalt 

brakkesats, som er 

169 kroner per døgn). 

Har arbeidsgiver innberettet 

det daglige tilskuddet 

som utgiftsgodtgjørelse, gjør 

du følgende: Stryk det belø- 

Fritidseiendom i Italia 

Spørsmål: 

Vi har kjøpt en ny fritidseiendom 

i Italia som vi har delvis 

leid ut i 2007. I den forbindelse 

lurer vi på om eiendommen 

og leieinntektene 

skal føres opp i selvangivelsen? 

Skal vi betale skatt 

av leieinntektene til Norge 

eller Italia? 

Svar: 

Vanligvis er inntekt fra bolig 

i utlandet like skattepliktig til 


pet arbeidsgiver har ført 

opp. Resten av fradraget 

(differansen mellom 135 og 

169 kroner) krever du fradrag 

for. Denne løsningen 

gir lavere skatt enn å kreve 

fradrag for hele beløpet. 

Du bør ta dette opp med 

din arbeidsgiver. Arbeidsgiver 

kan nemlig dekke dine 

kostutgifter trekk- og avgiftsfritt 

dersom du har pendlerstatus. 

Dette vil definitivt 

være det gunstigste både 

for arbeidsgiver og deg. 

Det er en forutsetning for 

å komme inn under pendlerreglene 

at du har pendlerstatus. 

Det skilles mellom familiependlere 

og enslige. 

De såkalte familiependlerne, 

som må bo borte fra 

ektefelle og barn, har automatisk 

pendlerstatus. Perso- 

Norge som om eiendommen 

hadde ligget i Norge. Men 

når det gjelder enkelte land, 

for eksempel Italia, er ikke 

inntekten skattepliktig i 

Norge. Til gjengjeld er det 

mye mulig at leieinntekten 

skal skattlegges i Italia, men 

det må dere undersøke med 

italiensk rådgiver/skatteetaten 

der. 

I selvangivelsen gjør du 

følgende: 

I post 1.5.6: Kryss av for 

ner som bor sammen med 

ektefellen, anses å ha sitt 

bosted der ektefellen bor. 

For enslige er det strengere 

krav. Her er det avgjørende 

hvor ofte den enslige pendler, 

altså hyppigheten, og 

hva slags type bolig han 

har. Det skilles her mellom 

selvstendig bolig og uselvstendig 

bolig på henholdsvis 

hjemsted og arbeidssted. 

De nærmere vilkår kan du 

lese om på skatt.no under 

fanen «Fradrag“ 

Er du pendler vil du i tillegg 

til fradrag for kost 

kunne kreve fradrag for losji 

(normalt faktisk betalt husleie) 

og besøksreiser (normalt 

1,40 kroner per km), 

forutsatt at det er deg selv 

som dekker disse utgiftene. 

”Ja” 

I post 5.0: Gi opplysninger 

om eiendommen: 

kjøpsår, byggeår, kjøpesum 

og hvor den ligger. For å 

finne norsk kroneverdi for 

kjøpet av leiligheten, gå in 

på www.skatt.no, klikk på 

”Veier videre”, og velg ”Valuta”. 

Gi et forslag til ligningsverdi. 

Selv om fritidseiendommen 

ikke skal tas med i 

norsk formue, må det likevel 

fastsettes en ligningsverdi. 

Denne fastsettelsen er viktig, 

fordi den har direkte innflytelse 

på gjeld, – rentefradraget 

ditt. Det lønner seg altså 

å bruke litt tid på det! Ligningsverdien 

skal fastsettes 

som om leiligheten lå i 

Norge, med andre ord: Det 

skal være samme forhold 

mellom ligningsverdi og 

markedsverdi som det er i 

hjemkommunen din. Da 

dette er veldig vanskelig å 

fastslå, blir det normalt godtatt 

av skattekontoret om 

man legger seg på ca 20 

prosent av markedsverdi. Eksempel: 

Hvis dere kjøpte for 

1,5 millioner kroner blir ligningsverdien 

på fritidseien- 

Får begge 

reisefradrag? 

Spørsmål: 

Vi er et samboerpar som 

har kjørt til jobb sammen 

hele året. Kan begge få fradrag 

for reisen? 

Svar: 

Ja. Reisefradraget gjelder 

uavhengig av om man kjører 

sammen eller sitter på 

med andre. Reisefradraget 

er 1,40 kroner per km (reduseres 

til 0,70 kroner over 

35.000 km). Men: Det er 

en egenandel på 12.800 

kroner, med andre ord slik 

at du bare får fradrag for 

den delen av beløpet som 

overstiger 12.800 kroner. 

dommen i Italia 300.000 

kroner. Hvis brutto formue i 

Norge (inklusive huset dere 

bor i) er 700.000 kroner, vil 

det si at 30 prosent av 

brutto formue er i Italia. 

Dere får redusert rentefradraget 

tilsvarende, med andre 

ord slik at dere bare får 

fradrag for 70 prosent av 

rentene dere har betalt og 

gjelden dere har. Det gjelder 

uansett om gjelden er 

knyttet til eiendommen i Italia 

eller ei.Du har betalt 

60.000 kroner i renter i 

2007. Rentefradraget ditt 

skal reduseres med 30 prosent, 

til 42.000 kroner. 

Selv om det kan være 

vanskelig å få godtatt en ligningsverdi 

som ligger lavere 

enn 20 prosent, er det ingenting 

i veien for å argumentere 

for at ligningsverdiene 

i din kommune ligger lavere 

enn det. Det er også 

verdt å merke seg at det 

man skal finne frem til er ligningsverdien 

på tilsvarende 

eiendom i din hjemkommune 

som er like gamle. Eldre 

bebyggelse har normalt 

lavere ligningsverdier enn 

nyere bebyggelse.

Når to flytter 

sammen 

Spørsmål: 

Min samboer meldte flytting 

til mitt hus i fjor høst. Hun 

leier ut sin leilighet, men selger 

nå. Hun skal i stedet 

kjøpe seg inn i min bolig. 

Hvordan gjør vi det skattemessig? 

Svar: 

Dersom samboeren kjøper 

seg inn i din bolig, kan du 

selge en andel av huset uten 

skattemessig konsekvens 

hvis du har bodd i huset i 

minst ett av de to siste 

årene. Hvis din samboers 

eierandel skal tinglyses må 

hun betale dokumentavgift. 

Det er fra 2007 fritak for 

dokumentavgift for samboere, 

men det gjelder bare 

ved oppløsning av samboerforhold. 

Hvis dere i stedet 

hadde vært gift, hadde hun 

sluppet dokumentavgift. 

Rentefritt lån til foreldre 

Fri kost Leilighet i Spania 

Spørsmål: 

Jeg jobber offshore. I 2007 

var min inntekt langt lavere 

enn 600.000 kroner, men 

likevel trakk min arbeidsgiver 

skatt og innberettet beløpet 

i kode 119-A på fri 

kost. Jeg har korrigert til 

kode 527. Var dette riktig? 

Svar: 

Fri kost for sokkelarbeidere 

er kun skattepliktig dersom 

samlet personinntekt (brutto 

inntekt) overstiger 600.000 

kroner (inkludert verdien av 

fri kost). 

Dersom din inntekt var 

langt under 600.000 kroner, 

er det riktig at du ikke 

skal skattlegges for dette 

(beløpet skulle da vært innberettet 

i kode 527 og ikke 

119-A). Beløpet ført i selvangivelsen 

skal du korrigere 

til kr 0. Dersom du totalt sett 

har blitt trukket for mye 

skatt, vil du få dette tilbakebetalt 

i forbindelse med 

skatteoppgjøret. 

Spørsmål: 

Vi er to brødre som vurderer 

å låne penger til foreldrene 

våre. De er minstepensjonister 

og kunne trenge et større 

økonomisk spillerom. Vi ønsker 

i utgangspunktet ikke at 

det skal betales renter og 

avdrag, men at vi får tilbake 

det utlånte beløpet når boet 

en gang skal gjøres opp. 

Ser dere noen skatte- eller 

avgiftsmessige problemer 

her? 

Svar: 

Et rentefritt lån innebærer et 

gaveelement. Gaver er ikke 

skattepliktige, men det skal 

betales arveavgift dersom 

mottaker er innenfor kretsen 

av personer som skal svare 

arveavgift av gave (hvem 

dette er følger av arveavgiftsloven 

§ 2). Har du og 

din bror egne barn, vil foreldrene 

deres ikke være nærmeste 

arvinger etter loven, 

Spørsmål: 

Jeg har kjøpt meg en ettroms 

leilighet i Spania for 

500.000 kroner. Ligningsmyndighetene 

her i Norge 

har satt ligningsverdien til 

over 200.000 kroner, og 

rentefradraget mitt er bortimot 

halvert. Hva gjør jeg? 

Svar: 

Ligningsverdien skal fastsettes 

som om leiligheten lå i 

Norge, med andre ord: Det 

skal være samme forhold 

mellom ligningsverdi og 

markedsverdi som det er i 

hjemkommunen din Oslo. 

I selvangivelsen stryker du 

over den ligningsverdien 

som står der, og skriver riktig 

beløp i stedet. 

Rentefradraget ditt skal 

ikke reduseres. I selvangivelsen 

stryker du det rentebeløpet 

som står der, og 

skriver opp de rentene du 

har betalt i stedet. 

og det vil derfor ikke påløpe 

noen avgift på rentefordelen. 

Har dere ikke egne 

barn, vil rentefordelen derimot 

bli ansett som en avgiftspliktig 

gave. Verdien av 

gaven vil være den såkalte 

normrenten som brukes ved 

rimelig lån fra arbeidsgiver. 

De til en hver tid gjeldende 

satser finner dere på 

www.skatteetaten.no. 

Foreldre vil kunne motta 

250.000 kroner i avgiftsfri 

gave fra hvert av sine barn, 

slik at det ikke vil påløpe avgift 

før dette beløpet er brukt 

opp. Avgiftspliktig gave (inkludert 

gave som «spiser» 

av fribeløpene) meldes til 

skattekontoret på eget 

skjema. Vi har imidlertid fått 

regler fra 2008 om at man 

kan gi avgiftsfrie gaver på 

inntil en halv G årlig. Praksis 

rundt disse nye reglene 

er noe usikker ennå, men etter 

vår forståelse innebærer 

reglene at dere vil kunne 

ettergi renter innenfor fribeløpet 

på 1/2 G som en avgiftsfri 

gave slik at foreldrene 

i realiteten slipper å 

betale renter. For å være 

helt sikker på å være innenfor 

reglene må det etter vår 

oppfatning være slik at lånet 

i utgangspunktet er helt reelt 

– det inngås en låneavtale 

og avtales renter, og så må 

dere som långivere årlig vurdere 

om det ligger innenfor 

deres økonomi å ettergi hele 

eller deler av rentene som 

en gave. Betales det renter 

vil dette være skattepliktig 

inntekt for dere, og en fradragsberettiget 

utgift for foreldrene 

deres. 


Kurset i etikk 

Faren for at skatteråd 

kan bli misbrukt til 

hvitvasking av ulovlige 

penger er helt klart til 

stede. Dette bør Skattebetalerforeningenfokusere 

ekstra på. 

Advokat Anders Venemyr i 

G-Partner kurset før påske 

Skattebetalerforeningens 

jurister i risikoområder og 

vanskelige etiske problemstillinger 

som de kan 

komme opp i i forbindelse 

med deres rådgivning. I tillegg 

ble det gjennomgått ny 

lovgivning på aktuelle områder. 

For det er ikke å stikke 

under en stol at enkelte av 

de som ønsker seg skatteråd 

helst hadde sett at rådene 

var ekstra behjelpelige 

– også utover det som ligger 

i dagens lovverk. 

Betydelig risiko 

Her bør Skattebetalerforeningen 

trå svært forsiktig, 

mener Venemyr. 

– For deres del er det 

med hvitvasking av penger 

en betydelig risiko, advarer 

han. Han peker på at dersom 

man blir involvert i 

slike saker, er det svært 

fort å miste renommé og til- 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


Nettadresse: www.skatt.no 

Oss skattebetalere i mellom 


– Hvis Skattebetalerforeningen blir tatt i snusk, er dere fort ute av business, sier advokat Anders 

Venemyr i G-Partner. 

lit. 

– Hvis dere blir tatt for 

snusk, er dere ute av business 

umiddelbart, på grunn 

av den tilliten dere er avhengige 

av, sier Venemyr. 

Han er ansvarlig for G- 

Partners tjenester innen 

forebygging av økonomisk 

kriminalitet, og har bakgrunn 

blant annet fra Stavanger-politiets 

arbeid mot 

økonomisk kriminalitet. 

ADMINISTRASJON: 

Grethe Bagger Ekrol, 

markedskoordinator 

Astri Fyrand, 

økonomikonsulent 

Birgitte Fleischer Hjelle, 

markedskoordinator 

Wenche Jacobsen, 

administrasjonskoordinator 

Kenneth Kvalvik, redaktør 

Magne Moe, 

økonomiansvarlig 

Bjørn Erik Skjefstadhagen, 

ekspeditør 

Han var også med å etablere 

bransjeforeningen 

ITAKT, som arbeider mot 

kriminalitet. 

Advokatfirmaet G-Partners 

viktigste oppgave er å 

bistå oppdragsgivere med 

forebygging og granskning 

av økonomiske misligheter, 

i tillegg til advokattjenester 

relatert til temaene. Daglig 

leder er tidligere Økokrimsjef 

Erling Grimstad. 

Jon H. Stordrange, 

administrerende direktør 

Inger Vik, kursansvarlig 

SKATTEFAGLIG AVDELING: 

Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver 

Åse Kristin Nebb Ek, 

advokatfullmektig 

Therese Karoline Gjerde, 

advokat 

Joachim Johannessen, 

advokatfullmektig 

Tonje Johnsrud, advokatfullmektig 

Fra fradrag til fengsel 

Venemyr peker på at regelverket 

på mange områder 

har blitt strammet kraftig 

inn de siste årene. 

– Før var det slik at man 

fikk skattefradrag for smøring. 

I dag risikerer du opp 

til ti års fengsel, påpeker 

han. 

Venemyr understreker 

faren for å komme inn 

under medvirkeransvaret 

Torbjørg Kylland, skatterådgiver 

Rolf Lothe, advokatfullmektig 

Gry Nilsen, avdelingsleder 

Trond Olsen, advokat 

SKATTETELEFONEN: 

Telefon: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15) 

Medlemsnummer må oppgis

for økonomisk kriminalitet, 

dersom noen ønsker å 

bruke Skattebetalerforeningens 

rådgivning til å 

trikse eller skjule ulovlige 

penger. 

Viktig påfyll 

Faglig leder, advokat Gry 

Nilsen i Skattebetalerforeningen, 

mener kurset var 

svært nyttig: 

– De siste årene har det 

kommet ny lovgivning, og 

det har blitt økt oppmerksomhet 

omkring skatte- og 

avgiftsrådgiveres rolle. Nye 

Det ble en hektisk 

april måned for 


Sjelden 

har så mange fått 

skattehjelp. 

«Vårens vakreste eventyr» 

hevdet en nettavis i år da 

den omtalte selvangivelsen 

– og skrev om jakten på de 

lønnsomme fradragene. 

For mange er det nok å 

ta svært hardt i. Å kontrollere 

og korrigere selvangivelsen 

kan nemlig både 

være komplisert – og lønnsomt. 

Derfor tar stadig flere 

kontakt med juristene i 

Skattebetalerforeningen for 

å få eksperthjelp. 

Så også i år. 

– Vi hadde stor pågang 

på skattetelefonen og 

svarte svært mange spørsmål 

i år, sier faglig leder 

Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen. 

Totalt besvarte foreningen 

nærmere 3.000 

telefonhenvendelser i april. 

Vel 1.300 skattespørsmål 

fra medlemmer er besvart. 

Det er en økning på 16 prosent 

fra 2007 – og stadig 

flere får svar på e-post fra 

juristene. 

regler har betydning ikke 

bare for Skattebetalerforeningens 

saksbehandlere, 

men også foreningens medlemmer, 

sier Nilsen. 

Dette vil også bli reflektert 

i Skattebetalerforeningens 

aktiviteter. 

– Vi vil også i vår kursvirksomhet 

legge mer vekt 

på rådgiverrollen, og tilby 

kurs innen hvitvasking, 

etikk og god regnskapsførerskikk, 

sier Nilsen. 

Mange fikk skattehjelp 

– Til tross for at vi fikk 

svært mange telefoner tror 

vi at vi greide å holde ventetiden 

nede på et akseptabelt 

nivå, sier Nilsen. 

Det kommer ikke bare 

flere spørsmål, medlemmene 

har også mer kompliserte 

temaer de vil ta opp 

enn før. 

– I tillegg til de klassiske 

spørsmålene om fradrag og 

riktig skatteklasse, har det 

vært tre temaer som har 

dominert: spørsmål om 

skatt på bolig og fast eiendom, 

både når det gjelder 

salg og utleie, skatt på aksjer 

og inntekter og formue 

i utlandet, sier Nilsen. 

Også på nett ble det satt 

rekorder. Aldri før har så 

mange vært innom nettstedet 

Skatt.no. Nær 67.000 

personer var innom for å få 

skattetips fra ekspertene. 

Nytt av året var at advokatfullmektigene 

Tonje 

Johnsrud og Joachim K. Johannessen 

ga skattetips på 

web-TV. Det ble en suksess. 

Videoene ble sett nær 

6.000 ganger. Nesten like 

mange var innom nettmøtene 

for å stille spørsmål eller 

lese svar. 

MEDLEMSKAP 2008 

Personlig medlemskap: 395 kroner 

Bedriftsmedlemskap: 975 kroner 

Studentmedlemskap: 200 kroner 

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen 

Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad 

med aktuelle saker og temaer. 

Elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges 

beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte- 

Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis 

årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer 

kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. 

Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg 

av aktuelle skatte- og avgiftssatser. 

Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år vedrørende 

skattespørsmål. 

Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse 

av klager. Vi kan også føre skattesaker for 

domstolene. 

Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – 

med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker 

og tidsskrifter. 

Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker 

og blader. 

Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på 

lån, innskudd og kundeprogram. 

Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud. 

Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og 

delta gratis på aksjekurs. 

20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer 

om økonomi. 

15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek 

første år. 

Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler 

om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. 

Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på 

vår hjemmeside www.skatt.no. 


Siste om skatt 


På tide å snu! 

I forbindelse med selvangivelsen i april har 

igjen 500.000 private aksjonærer brukt mye 

tid og krefter på å rapportere nødvendige data 

om sine aksjer til skatteetatens aksjonærregister. 

De fleste eier ikke særlig mange aksjer, og 

utbytte og eventuelle salgsgevinster står ikke i 

forhold til mange aksjeeieres bruk av tid på endringer 

av feil og innsending av nye oppgaver 

de siste fire årene. Mange må også kjøpe profesjonell 

bistand fra advokater og regnskapsførere, 

noe som medfører at nettofortjenesten ved 

å eie aksjer blir enda mindre og til og med negativ 

i forhold til andre former for sparing. 

Aksjonærregisteret ble opprettet i forbindelse 

med innføring av ny modell for skattlegging 

av private aksjonærer. Denne fikk betegnelsen 

Aksjonærmodellen og var en del av den 

siste skattereformen, som er basert på et bredt 

politisk kompromiss. Modellen forutsetter at 

aksjeeiere skal betale skatt på utbytte over et 

visst nivå. Når selskapets skatt på overskuddet 

tas med, skal samlet skatt samsvare med høyeste 

marginalskatt på arbeidsinntekt. Når utbyttet 

er begrenset til bankrentenivå, skal dette 

kun beskattes ved at selskapet betaler 28 prosent 

skatt på overskuddet. Beskatningen på eiers 

hånd skal samtidig baseres på den enkeltes 

individuelle kostpris for den enkelte aksje, noe 

som krever en omfattende og løpende rapportering 

til Aksjonærregisteret. 

Det var imidlertid mange som advarte mot 

innføring av den såkalte Aksjonærmodellen og 

–registeret. Skattebetalerforeningen var en av 

disse, men også Skattedirektoratet var kritiske 

og mente at et slikt register var vanskelig å etablere, 

drifte og vedlikeholde. Kritikerne har 

dessverre fått rett etter at fire år med utrolig 

mange feil og mislykkede forsøk på å rette opp 

både system og dataene, noe som byr på tre 

ulike problemer: 

● Mange private aksjonærer har nå resignert 

og solgt sine aksjer. En del av midlene plasseres 

i stedet i eiendom, noe som bidrar til å 

presse eiendomsprisene ytterligere. Lavere 

interesse for aksjer vil på sikt begrense bedriftenes 

muligheter for å hente nødvendig 

egenkapital i aksjemarkedet og dermed finansiere 

nyetableringer og vekst. Kun tre 

prosent av verdiene på Oslo Børs er i dag 

eid av norske privatpersoner, og staten 

pluss utenlandske investorer er de dominerende 

aktørene. Fordelene ved spredt eierskap 

er tydeligvis glemt, og økt eierkonsentrasjon 

kan på sikt være en demokratisk utfordring. 

● Private aksjeeieres rettssikkerhet er truet. 

Skjemaene er vanskelige å fylle ut, man må 

ofte gå langt tilbake i tid for å finne nødvendige 

tall og manglende registrering av endringer 

fra skatteetatens side gjør at man 

mister oversikten. Svært mange risikerer dermed 

å få feil skatt på utbytte og salgsgevinster. 

I tillegg fører komplekse systemer og 

mange feil fra skatteetatens side til at skattyterne 

mister respekten for skattesystemet. 

Skattemoralen og –lojaliteten blir dermed 

skadelidende. 

● Skatteetaten har brukt millioner av kroner på 

å utvikle et register som aldri vil bli korrekt 

og fungere i henhold til intensjonene. Både 

penger og tid kunne i stedet vært brukt på å 

bedre veiledningen overfor skattyterne, ytterligere 

forbedre kvaliteten på dataene i de 

forhåndsutfylte selvangivelsene og redusere 

klagebehandlingstiden. I tillegg kunne mer 

ressurser vært brukt på å avdekke skattejuks. 

Aksjonærmodellen og behovet for Aksjonærregisteret 

kan teoretisk sett virke riktig siden beskatningen 

av aksjeutbytte og aksjegevinster 

blir samordnet med skattenivå på arbeidsinntekt 

og andre kapitalinntekter. Erfaringene viser 

imidlertid at denne millimerrettferdigheten 

ikke kan omsettes i praksis. Politikerne må dermed 

finne en anvendbar løsning før skadevirkningene 

blir enda større. 

Det er neppe realistisk å fjerne hele utbytteskatten, 

men et alternativ kan være å glemme 

skjermingsfradrag og redusere skattesatsen på 

utbytte og salgsgevinster i kombinasjon med et 

fast bunnfradrag. Dette vil enkelte aksjeeiere 

tape på og andre tjene på. Alle vil imidlertid 

spare timer og dager til utfylling og korrigeringer 

av ulike skjema, som er basert på tvilsomme 

tall i utgangspunktet. Spørsmålet er 

imidlertid om det har gått så mye politisk prestisje 

i skatteforliket fra 2004 at våre politikere 

ikke vil innse de praktiske problemene og dermed 

finne en mer anvendbar modell for beskatning 

av private aksjeeiere. 


Jon H. Stordrange 

Administrerende direktør


B-BLAD 

Returadresse: 

Skattebetaleren 

Postboks 213, 0103 OSLO 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring 

men sendes tilbake til senderen med 

opplysning om den nye adressen

får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?