får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake
får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake
får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Siste om skatt<br />
46 SKATTEBETALEREN 3-2008<br />
På tide å snu!<br />
I forbindelse med selvangivelsen i april har<br />
igjen 500.000 private aksjonærer brukt mye<br />
tid og krefter på å rapportere nødvendige data<br />
om sine aksjer til skatteetatens aksjonærregister.<br />
De fleste eier ikke særlig mange aksjer, og<br />
utbytte og eventuelle salgsgevinster står ikke i<br />
forhold til mange aksjeeieres bruk av tid på endringer<br />
av feil og innsending av nye oppgaver<br />
de siste fire årene. Mange må også kjøpe profesjonell<br />
bistand fra advokater og regnskapsførere,<br />
noe som medfører at nettofortjenesten ved<br />
å eie aksjer blir enda mindre og til og med negativ<br />
i forhold til andre former for sparing.<br />
Aksjonærregisteret ble opprettet i forbindelse<br />
med innføring av ny modell for skattlegging<br />
av private aksjonærer. Denne fikk betegnelsen<br />
Aksjonærmodellen og var en del av den<br />
siste skattereformen, som er basert på et bredt<br />
politisk kompromiss. Modellen forutsetter at<br />
aksjeeiere skal betale skatt på utbytte over et<br />
visst nivå. Når selskapets skatt på overskuddet<br />
tas med, skal samlet skatt samsvare med høyeste<br />
marginalskatt på arbeidsinntekt. Når utbyttet<br />
er begrenset til bankrentenivå, skal dette<br />
kun beskattes ved at selskapet betaler 28 prosent<br />
skatt på overskuddet. Beskatningen på eiers<br />
hånd skal samtidig baseres på den enkeltes<br />
individuelle kostpris for den enkelte aksje, noe<br />
som krever en omfattende og løpende rapportering<br />
til Aksjonærregisteret.<br />
Det var imidlertid mange som advarte mot<br />
innføring av den såkalte Aksjonærmodellen og<br />
–registeret. Skattebetalerforeningen var en av<br />
disse, men også Skattedirektoratet var kritiske<br />
og mente at et slikt register var vanskelig å etablere,<br />
drifte og vedlikeholde. Kritikerne har<br />
dessverre fått rett etter at fire år med utrolig<br />
mange feil og mislykkede forsøk på å rette opp<br />
både system og dataene, noe som byr på tre<br />
ulike problemer:<br />
● Mange private aksjonærer har nå resignert<br />
og solgt sine aksjer. En del av midlene plasseres<br />
i stedet i eiendom, noe som bidrar til å<br />
presse eiendomsprisene ytterligere. Lavere<br />
interesse for aksjer vil på sikt begrense bedriftenes<br />
muligheter for å hente nødvendig<br />
egenkapital i aksjemarkedet og dermed finansiere<br />
nyetableringer og vekst. Kun tre<br />
prosent av verdiene på Oslo Børs er i dag<br />
eid av norske privatpersoner, og staten<br />
pluss utenlandske investorer er de dominerende<br />
aktørene. Fordelene ved spredt eierskap<br />
er tydeligvis glemt, og økt eierkonsentrasjon<br />
kan på sikt være en demokratisk utfordring.<br />
● Private aksjeeieres rettssikkerhet er truet.<br />
Skjemaene er vanskelige å fylle ut, man må<br />
ofte gå langt <strong>tilbake</strong> i tid for å finne nødvendige<br />
tall og manglende registrering av endringer<br />
fra skatteetatens side gjør at man<br />
mister oversikten. Svært mange risikerer dermed<br />
å få feil skatt på utbytte og salgsgevinster.<br />
I tillegg fører komplekse systemer og<br />
mange feil fra skatteetatens side til at skattyterne<br />
mister respekten for skattesystemet.<br />
Skattemoralen og –lojaliteten blir dermed<br />
skadelidende.<br />
● Skatteetaten har brukt millioner av kroner på<br />
å utvikle et register som aldri vil bli korrekt<br />
og fungere i henhold til intensjonene. Både<br />
penger og tid kunne i stedet vært brukt på å<br />
bedre veiledningen overfor skattyterne, ytterligere<br />
forbedre kvaliteten på dataene i de<br />
forhåndsutfylte selvangivelsene og redusere<br />
klagebehandlingstiden. I tillegg kunne mer<br />
ressurser vært brukt på å avdekke skattejuks.<br />
Aksjonærmodellen og behovet for Aksjonærregisteret<br />
kan teoretisk sett virke riktig siden beskatningen<br />
av aksjeutbytte og aksjegevinster<br />
blir samordnet med skattenivå på arbeidsinntekt<br />
og andre kapitalinntekter. Erfaringene viser<br />
imidlertid at denne millimerrettferdigheten<br />
ikke kan omsettes i praksis. Politikerne må dermed<br />
finne en anvendbar løsning før skadevirkningene<br />
blir enda større.<br />
Det er neppe realistisk å fjerne hele utbytteskatten,<br />
men et alternativ kan være å glemme<br />
skjermingsfradrag og redusere skattesatsen på<br />
utbytte og salgsgevinster i kombinasjon med et<br />
fast bunnfradrag. Dette vil enkelte aksjeeiere<br />
tape på og andre tjene på. Alle vil imidlertid<br />
spare timer og dager til utfylling og korrigeringer<br />
av ulike skjema, som er basert på tvilsomme<br />
tall i utgangspunktet. Spørsmålet er<br />
imidlertid om det har gått så mye politisk prestisje<br />
i skatteforliket fra 2004 at våre politikere<br />
ikke vil innse de praktiske problemene og dermed<br />
finne en mer anvendbar modell for beskatning<br />
av private aksjeeiere.<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
Jon H. Stordrange<br />
Administrerende direktør
Change language