får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake

More documents

Recommendations

Info

Rungende nei ti Forslaget om å øke matmomsen faller på steingrunn hos det norske folk. Men vi får mye igjen for skattekronene våre, mener de fleste. ■ AV KENNETH KVALVIK Synovate har på oppdrag fra Skattebetalerforeningen spurt nordmenn om deres forhold til skatter og avgifter. Et av spørsmålene lød: «Det er helt greit å øke momsen på matvarer fra 14 til 25 prosent, som for andre varer og tjenester». Det har nemlig kommet forslag om dette i forbindelse med partienes arbeid med programmene foran stortingsvalget neste år. Spesielt utsatte grupper skal ifølge forslaget få direkte støtte for å kompensere for momsøkningen. Men det norske folk dømmer forslaget nord og ned. Hele 88 prosent avviser dette blankt. Bare 9 prosent av de spurte synes dette er et godt forslag. – Dette er et viktig signal til politikerne. Folk ønsker generelle ordninger som gjelder alle, fremfor selektive støtteordninger, som er ineffektive og kostbare å administrere, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange. I dag betaler nærmere halvparten av alle nordmenn toppskatt. Nær seks av ti av de spurte mener det er helt urimelig. Tre av ti synes imidlertid at toppskatten er helt ok. 18 SKATTEBETALEREN 3-2008 – Selve navnet toppskatt blir feil så lenge denne rammer helt vanlige inntekter. Det bør ikke være slik at nesten halvparten av de som er i full jobb skal betale toppskatt, sier Stordrange. Fornøyde? Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder samlet skattetrykk. Derfor skulle man tro at misnøyen med skattenivået var stor. Det er den imidlertid ikke. Nærmere sju av ti sier nemlig at de synes at de får mye igjen for det de betaler i skatter og avgifter. I et intervju med Aftenposten tok finansminister Kristin Halvorsen disse tallene til inntekt for at regjeringen har støtte i folket til sin politikk om ikke å kutte skattene. Stordrange er imidlertid ikke helt enig i dette. Han peker blant annet på at en av grunnene til at vi tilsynelatende får så mye igjen for skattepengene våre, er at oljeinntekter smører det offentlige velferdstilbudet. Skatter og avgifter utgjør kun 65 prosent av statens totale inntekter. – Det er ikke grunnlag for å øke skattenivået. Undersøkelsen viser imidlertid at man bør omfordele skattebyrdene innenfor dagens system, sier han, og peker på misnøyen med blant annet toppskatten, dokumentavgiften og en – Forslaget om å øke matmomsen har null støtte i folket, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. FOTO: BO MATHISEN
økt matmoms rekke andre avgifter. Norge er for tiden preget av mangel på arbeidskraft. Kanskje kunne et skattekutt gi flere hender i jobb? Det mener i hvert fall 39 prosent av de spurte. Ærlige Ved å lese aviser og se TVnyhetene er det lett å få et inntrykk av at nordmenn snyter på skatten og sniker unna penger der de kan. Men undersøkelsen viser at inntrykket er feil. Skattebetalerforeningen spurte om det er greit å føre opp et fradrag på 5.000 kroner som man strengt tatt ikke har krav på. Hele åtte av ti mente at det var helt uakseptabelt. Vi er ikke like bastante når vi blir spurt om det er greit å la være å føre opp en tilleggsinntekt på 5.000 kroner. Her svarer tre av ti at dette er greit nok. – Kun ni prosent innrømmer at de noen gang har gitt feil opplysninger i selvangivelsen. Dette bekrefter at skattebetalerne er ærlige og har en høy skattemoral, legger Stordrange til. Pliktoppfyllende Åtte av ti svarer at de fyller ut selvangivelsen selv. I snitt regner vi med at vi bruker halvannen time på selvangivelsen. Men fire av ti sier at de bruker under halvtimen på kontrollen. I år var det første gang man kunne droppe å levere selvangivelsen dersom man ikke hadde endringer til den forhåndsutfylte fra skatteetaten. Fire av ti syntes informasjonen om dette var for dårlig. Halvparten av de spurte svarte at de ville levere selvangivelsen selv om de ikke hadde endringer. Fasiten ble imidlertid at flere valgte å benytte seg av leveringsfritaket.Skatteetaten selv mener at de fikk inn 425.000 selvangivelser uten rettinger – altså selvangivelser som folk egentlig ikke hadde behøvd å levere. Undersøkelsen viser også at to av ti gruer seg til å gå gjennom selvangivelsen. Like mange synes dette er vanskelig. Likevel er vi fast overbevist om at det er penger å spare på sjekken. Det mener i hvert fall sju av ti av de spurte. Undersøkelsen viser også at de aller fleste sjekker skatteoppgjøret grundig – når det kommer i juni eller oktober. Stadig flere benytter seg av internett for å finne fram til viktig informasjon. Men bare et mindretall, 42 prosent, bruker nettet aktivt for å skaffe seg de opplysningene de trenger for å få en riktigst mulig selvangivelse. SKATTEBETALEREN 3-2008 19
Page 1 and 2: SKATTE betaleren 3-2008 www.skatt.n
Page 3 and 4: SKATTE betaleren ISSN 0333-3868 UTG
Page 5 and 6: Nyheter om skatt i din innboks? Mel
Page 7 and 8: skattehjelp oppfylt. Du vil heller
Page 9 and 10: ie satser ringen. Fradraget vil ett
Page 11 and 12: t til gode? lønn på 600.000 krone
Page 13 and 14: SKATTEBETALEREN 3-2008 13
Page 15 and 16: Også i år bør du sjekke skatteop
Page 17: useriøse rapport fra Statistisk se
Page 21 and 22: ket hvitt? nasjonalbudsjett foreslo
Page 23 and 24: FOTO: BO MATHISEN Dyrere bilkjørin
Page 25 and 26: andel varen om å fortolle for deg.
Page 27 and 28: for AS Konvertible obligasjoner fal
Page 29 and 30: etter boligtapet by, sykdom eller l
Page 31 and 32: FOTO: BO MATHISEN Skal du kjøpe bo
Page 33 and 34: Skatt bør stå sentralt i neste å
Page 35 and 36: ken (kanskje med unntak for dette a
Page 37 and 38: Klart for pensjonssparing Tjenestep
Page 39 and 40: En av to betaler toppskatt Tjener d
Page 41 and 42: Skattebetalerforeningens skattefagl
Page 43 and 44: Når to flytter sammen Spørsmål:
Page 45 and 46: for økonomisk kriminalitet, dersom
Page 47 and 48: SKATTEBETALEREN 3-2008 47

får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?