får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake

More documents

Recommendations

Info

Siste om skatt 46 SKATTEBETALEREN 3-2008 På tide å snu! I forbindelse med selvangivelsen i april har igjen 500.000 private aksjonærer brukt mye tid og krefter på å rapportere nødvendige data om sine aksjer til skatteetatens aksjonærregister. De fleste eier ikke særlig mange aksjer, og utbytte og eventuelle salgsgevinster står ikke i forhold til mange aksjeeieres bruk av tid på endringer av feil og innsending av nye oppgaver de siste fire årene. Mange må også kjøpe profesjonell bistand fra advokater og regnskapsførere, noe som medfører at nettofortjenesten ved å eie aksjer blir enda mindre og til og med negativ i forhold til andre former for sparing. Aksjonærregisteret ble opprettet i forbindelse med innføring av ny modell for skattlegging av private aksjonærer. Denne fikk betegnelsen Aksjonærmodellen og var en del av den siste skattereformen, som er basert på et bredt politisk kompromiss. Modellen forutsetter at aksjeeiere skal betale skatt på utbytte over et visst nivå. Når selskapets skatt på overskuddet tas med, skal samlet skatt samsvare med høyeste marginalskatt på arbeidsinntekt. Når utbyttet er begrenset til bankrentenivå, skal dette kun beskattes ved at selskapet betaler 28 prosent skatt på overskuddet. Beskatningen på eiers hånd skal samtidig baseres på den enkeltes individuelle kostpris for den enkelte aksje, noe som krever en omfattende og løpende rapportering til Aksjonærregisteret. Det var imidlertid mange som advarte mot innføring av den såkalte Aksjonærmodellen og –registeret. Skattebetalerforeningen var en av disse, men også Skattedirektoratet var kritiske og mente at et slikt register var vanskelig å etablere, drifte og vedlikeholde. Kritikerne har dessverre fått rett etter at fire år med utrolig mange feil og mislykkede forsøk på å rette opp både system og dataene, noe som byr på tre ulike problemer: ● Mange private aksjonærer har nå resignert og solgt sine aksjer. En del av midlene plasseres i stedet i eiendom, noe som bidrar til å presse eiendomsprisene ytterligere. Lavere interesse for aksjer vil på sikt begrense bedriftenes muligheter for å hente nødvendig egenkapital i aksjemarkedet og dermed finansiere nyetableringer og vekst. Kun tre prosent av verdiene på Oslo Børs er i dag eid av norske privatpersoner, og staten pluss utenlandske investorer er de dominerende aktørene. Fordelene ved spredt eierskap er tydeligvis glemt, og økt eierkonsentrasjon kan på sikt være en demokratisk utfordring. ● Private aksjeeieres rettssikkerhet er truet. Skjemaene er vanskelige å fylle ut, man må ofte gå langt <strong>tilbake</strong> i tid for å finne nødvendige tall og manglende registrering av endringer fra skatteetatens side gjør at man mister oversikten. Svært mange risikerer dermed å få feil skatt på utbytte og salgsgevinster. I tillegg fører komplekse systemer og mange feil fra skatteetatens side til at skattyterne mister respekten for skattesystemet. Skattemoralen og –lojaliteten blir dermed skadelidende. ● Skatteetaten har brukt millioner av kroner på å utvikle et register som aldri vil bli korrekt og fungere i henhold til intensjonene. Både penger og tid kunne i stedet vært brukt på å bedre veiledningen overfor skattyterne, ytterligere forbedre kvaliteten på dataene i de forhåndsutfylte selvangivelsene og redusere klagebehandlingstiden. I tillegg kunne mer ressurser vært brukt på å avdekke skattejuks. Aksjonærmodellen og behovet for Aksjonærregisteret kan teoretisk sett virke riktig siden beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinster blir samordnet med skattenivå på arbeidsinntekt og andre kapitalinntekter. Erfaringene viser imidlertid at denne millimerrettferdigheten ikke kan omsettes i praksis. Politikerne må dermed finne en anvendbar løsning før skadevirkningene blir enda større. Det er neppe realistisk å fjerne hele utbytteskatten, men et alternativ kan være å glemme skjermingsfradrag og redusere skattesatsen på utbytte og salgsgevinster i kombinasjon med et fast bunnfradrag. Dette vil enkelte aksjeeiere tape på og andre tjene på. Alle vil imidlertid spare timer og dager til utfylling og korrigeringer av ulike skjema, som er basert på tvilsomme tall i utgangspunktet. Spørsmålet er imidlertid om det har gått så mye politisk prestisje i skatteforliket fra 2004 at våre politikere ikke vil innse de praktiske problemene og dermed finne en mer anvendbar modell for beskatning av private aksjeeiere. FOTO: BO MATHISEN Jon H. Stordrange Administrerende direktør
SKATTEBETALEREN 3-2008 47
Page 1 and 2: SKATTE betaleren 3-2008 www.skatt.n
Page 3 and 4: SKATTE betaleren ISSN 0333-3868 UTG
Page 5 and 6: Nyheter om skatt i din innboks? Mel
Page 7 and 8: skattehjelp oppfylt. Du vil heller
Page 9 and 10: ie satser ringen. Fradraget vil ett
Page 11 and 12: t til gode? lønn på 600.000 krone
Page 13 and 14: SKATTEBETALEREN 3-2008 13
Page 15 and 16: Også i år bør du sjekke skatteop
Page 17 and 18: useriøse rapport fra Statistisk se
Page 19 and 20: økt matmoms rekke andre avgifter.
Page 21 and 22: ket hvitt? nasjonalbudsjett foreslo
Page 23 and 24: FOTO: BO MATHISEN Dyrere bilkjørin
Page 25 and 26: andel varen om å fortolle for deg.
Page 27 and 28: for AS Konvertible obligasjoner fal
Page 29 and 30: etter boligtapet by, sykdom eller l
Page 31 and 32: FOTO: BO MATHISEN Skal du kjøpe bo
Page 33 and 34: Skatt bør stå sentralt i neste å
Page 35 and 36: ken (kanskje med unntak for dette a
Page 37 and 38: Klart for pensjonssparing Tjenestep
Page 39 and 40: En av to betaler toppskatt Tjener d
Page 41 and 42: Skattebetalerforeningens skattefagl
Page 43 and 44: Når to flytter sammen Spørsmål:
Page 45: for økonomisk kriminalitet, dersom

får skattepenger tilbake får skattepenger tilbake

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?