NOU-2002-4. Ny straffelov Straffelovkommisjonens ... - Medietilsynet

fullstendig vurdering av hvilke straffebud som bør overføres til straffeloven. I avsnitt 2.4.5 gjøres det
særskilt rede for militær straffelov 22. mai 1902 nr 13. Avsnitt 2.5 inneholder kommisjonens
generelle anbefalinger med hensyn til oppfølgingen av denne utredningen.
1.3 Utviklingslinjer i straffe- lovgivningen i det 20. århundre (kapittel 3)
Kapittel 3 er i sin helhet skrevet av kommisjonens medlem professor Ragnar Hauge. Det gir et
historisk innblikk i straffelovgivningens utvikling fra og med vedtakelsen av straffeloven 22. mai
1902 nr 10, blant annet med sikte på å presentere hvordan endringer i kriminalpolitisk grunnsyn har
nedfelt seg i lovendringer, og hvordan tyngdepunktet i straffelovgivningen har blitt forskjøvet ved at
den strafferettslige særlovgivningen har fått et stadig større omfang.
1.4 Kriminalisering (kapittel 4)
I kapittel 4 gis det en generell framstilling og drøftelse av hvilke kriterier som tilsier at en
handling bør være straffbar. Kommisjonen mener generelt at det bør vises tilbakeholdenhet med bruk
av straff. I avsnitt 4.2 tas det utgangspunkt i et skadefølgeprinsipp, som innebærer at straff bare bør
brukes som reaksjon på handlinger som medfører, eller kan medføre, at noen påføres skade.
Prinsippet utdypes blant annet i underavsnittene om straffens begrunnelse, berettigelse og
hensiktsmessighet og om andre mulige rettsvirkninger av lovbrudd enn straff. Etter kommisjonens
syn er det et betydelig potensial for avkriminalisering ved at dels privatrettslige rettsvirkninger, dels
administrative sanksjoner i mange tilfeller er tilstrekkelig for å motvirke lovbrudd.
I avsnitt 4.3 drøftes kriminalisering av uaktsomme handlinger. Kommisjonens generelle
utgangspunkt er at straffelovgivningen skal ramme forsettlige overtredelser, og at det krever en
særlig begrunnelse å belegge uforsettlige overtredelser med straff. I de tilfellene hvor man finner
grunn til å fravike kravet om forsett, bør man fortrinnsvis nøye seg med å kriminalisere grovt
uaktsomme handlinger. På denne bakgrunn har kommisjonen i kapittel 9 foreslått at skyldkravet i en
rekke straffebud endres fra simpel til grov uaktsomhet, eller fra uaktsomhet til forsett.
Kriminalisering av forsøkshandlinger drøftes i avsnitt 4.4. Her går kommisjonen blant annet inn
for å fjerne de fleste reglene om at forsøk på bestemte overtredelser straffes som fullbyrdet
overtredelse, jf avsnitt 4.4.2.
Avsnitt 4.5 handler om kriminalisering av forberedelseshandlinger. På oppdrag fra kommisjonen
har professor dr juris Erling Johannes Husabø skrevet en utredning om dette, som delvis er gjengitt i
avsnittet. Utredningen er senere blitt publisert i sin helhet som del 3 i Husabø, Straffansvarets
periferi. Et grunnleggende synspunkt, som kommisjonen er enig i, er at det ikke bør være noe
generelt straffebud rettet mot forberedelse, heller ikke begrenset til visse typer
forberedelseshandlinger. I den utstrekning forberedelseshandlinger blir kriminalisert, bør det skje på
grunnlag av en konkret vurdering i tilknytning til den aktuelle overtredelsen. Vedrørende spørsmålet
om hva slags handlinger som i tilfelle skal utgjøre straffbar forberedelse til en overtredelse, har
kommisjonen i samsvar med Husabøs syn stort sett gått inn for bare å ramme avtale om å begå en
slik overtredelse.
1.5 Strafferammer (kapittel 5)
Side 18 av 618
Både i straffeloven og i den strafferettslige særlovgivningen finnes det mange eksempler på
straffebud med strafferammer som synes lite gjennomtenkt eller dårlig tilpasset dagens situasjon.
Dette gjelder både når strafferammen for det aktuelle lovbruddet veies mot strafferammene for andre
lovbrudd, og når strafferammen holdes opp mot straffenivået i rettspraksis. Som grunnlagsmateriale
for kommisjonens revisjon av strafferammene har daværende stud jur Runar Torgersen avgitt en
utredning som særlig tar for seg hvilke hensyn som henholdsvis har hatt og bør ha betydning for
lovgivers fastsetting av strafferammer. Deler av utredningen er gjengitt i avsnitt 5.2.
De følgende avsnittene i kapittel 5 inneholder kommisjonens generelle synspunkter og forslag
når det gjelder strafferammene og strafferammesystemet i en ny straffelov. Det gis blant annet
file://C:\DOCUME~1\erikl\LOKALE~1\Temp\MC32POQL.htm
11.01.2006