NOU-2002-4. Ny straffelov Straffelovkommisjonens ... - Medietilsynet

andre lover enn straffeloven. Ettersom et betydelig antall særlover, til dels med et omfattende
forskriftsverk, har egne straffetrusler, er dette en formidabel oppgave.
Kommisjonens arbeid med straffelovgivningen har så langt resultert i sju delutredninger, jf
avsnitt 2.2 foran. I forkant av denne delutredningen ble det, som nevnt i avsnitt 2.1 foran, gitt et
tilleggsmandat som forutsatte at kommisjonen i det videre arbeidet i første omgang konsentrerte seg
om straffelovens spesielle del. Samtidig ble det bedt om en vurdering av om enkelte straffebud i
særlovgivningen skulle overføres til straffeloven. I et møte kommisjonen hadde med
Justisdepartementet 14. mai 1998 ble det imidlertid presisert at arbeidet med særlovgivningen
foreløpig skulle stilles i bero, jf nedenfor.
I denne delutredningen går kommisjonen først gjennom spørsmål knyttet til kriminalisering og
strafferammer, jf kapitlene 4 og 5 nedenfor. I kapittel 6 drøfter kommisjonen på prinsipielt grunnlag
hvilke momenter som kan være av betydning for om et straffebud plasseres i straffeloven eller i
særlovgivningen. Deretter foretas det en ny gjennomgåelse av straffelovens alminnelige del, jf
kapitlene 7 og 8, med tilhørende nytt lovutkast i avsnitt 13.1, jf avsnitt 2.4.2 nedenfor om
bakgrunnen for dette. I kapittel 9 presenterer kommisjonen såkalte « kapittelskisser » til straffelovens
spesielle del, og i kapittel 10 foreslår kommisjonen en rekke bestemmelser i straffeloven opphevet.
Avslutningsvis har kommisjonen enkelte forslag til endringer i annen lovgivning enn straffeloven, jf
kapittel 11 nedenfor. Kapittel 12 omhandler administrative og økonomiske konsekvenser.
Kommisjonens mandat er imidlertid ikke fullført med denne utredningen. Som beskrevet i
avsnitt 2.5 nedenfor gjenstår det fortsatt et betydelig arbeid før det kan presenteres et endelig utkast
til ny straffelov med tilhørende endringer i annen lovgivning. Særlig er det grunn til å framheve at
kommisjonen på det nåværende stadiet av arbeidet ikke har utformet lovutkast til straffelovens
spesielle del, men i stedet utformet « kapittelskisser » til hvert av de tiltenkte kapitlene i en ny
straffelov.
Ideen om kapittelskisser ble lansert av kommisjonen på møtet med departementet 14. mai 1998.
Forslaget hadde sammenheng med at kommisjonen forut for møtet hadde til hensikt å foreta en
grundigere gjennomgåelse av særlovgivningen enn det departementet fant ønskelig. Kommisjonens
anslag over hva en ferdig innstilling etter kommisjonens opplegg ville kreve av tid og økonomiske
ressurser, ble ikke akseptert av departementet, jf avsnitt 2.4.4 nedenfor om den presiseringen av
mandatet som ble foretatt på det nevnte møtet. Departementet gikk inn for at kommisjonen skulle
følge opp forslaget om å utforme kapittelskisser til straffelovens spesielle del. Fra departementets
side ble det særlig pekt på betydningen av å få resultater av kommisjonens arbeid relativt raskt. Se
nærmere om kapittelskissene i avsnitt 2.4.3 nedenfor.
2.4.2 Straffelovens alminnelige del - nytt lovutkast med motiver
Det er flere årsaker til at kommisjonen har funnet det hensiktsmessig å behandle straffelovens
alminnelige del på nytt.
Den tidligere kommisjonen anbefalte at lovutkastet i delutredning V ble vedtatt og iverksatt som
en delreform før det ble utarbeidet forslag til spesiell del i den nye straffeloven, jf delutredning V s
20-21. Lovutkastet var utarbeidet med sikte på at en slik delreform skulle kunne gjennomføres. Det
inneholdt derfor en del forslag av midlertidig karakter, slik at de nye alminnelige bestemmelsene
skulle passe med de eksisterende straffebudene.
Justisdepartementet valgte å ikke gjennomføre noen slik delreform, først og fremst fordi arbeidet
ville måtte skje på bekostning av andre prioriterte oppgaver i vedkommede fagavdeling
(Lovavdelingen). De midlertidige overgangsbestemmelsene i lovutkastet måtte derfor omarbeides for
å inngå i et samlet lovutkast.
I utgangspunktet var det meningen fra departementets side også å vente med selve høringen av
delutredning V til det forelå et utkast til revisjon av straffebudene. Da en rekke av de alminnelige
bestemmelsene har betydning for utformingen av straffebudene, framsatte den nåværende
kommisjonen ønske om at delutredning V likevel ble sendt på høring.
Departementet etterkom dette ved høringsbrev 20. desember 1994. Som vedlegg til
file://C:\DOCUME~1\erikl\LOKALE~1\Temp\MC32POQL.htm
Side 38 av 618
11.01.2006