NOU-2002-4. Ny straffelov Straffelovkommisjonens ... - Medietilsynet

Tabell 3.2 Antall endringslover til straffeloven, og antall endrede paragrafer per 10-årsperiode
fordelt på endringer i henholdsvis den alminnelige og spesielle del
Endringslover Paragrafendringer
Alm del Spes del Totalt
-1910 2 0 7 7
1911-1920 4 3 6 9
1921-1930 6 16 28 44
1931-1940 5 2 15 17
1941-1950 3 4 19 23
1951-1960 7 29 76 105
1961-1970 17 10 73 83
1971-1980 27 36 61 97
1981-1990 26 29 92 121
1991-2000 51 70 124 194
Side 48 av 618
Som det fremgår av tabellen, har det blitt foretatt stadig flere endringer i straffeloven. Mens det i
årene fra 1905-1940 ble gitt 17 lover som i alt berørte 77 av straffelovens paragrafer, ble det i
samtlige tiårsperioder fra 1961 foretatt tallmessig vesentlig mer omfattende endringer enn i disse
første 35 årene. Mange av endringene innebærer imidlertid ikke substansielle endringer i selve loven,
men er nødvendiggjort på grunn av endringer i andre deler av straffeloven eller i særlovgivningen.
Etter hvert som nye grupper ble underlagt reglene om taushetsplikt, måtte feks straffeloven §144 om
brudd på taushetsplikt utvides til også å gjelde disse. Endringer i sjøfartslovgivningen førte til
språklige endringer i kapitlene om forbrytelser og forseelser i sjøfartsforhold, og i forbindelse med
endringer i smittevernloven som innførte begrepet « allmennfarlig smittsom sykdom », ble dette tatt
inn i en rekke paragrafer i straffeloven til erstatning for eller supplement til begrepene kjønnssykdom
eller seksuelt overførbar sykdom. Antallet endringer sier ikke noe om hvor inngripende disse
endringene har vært.
De mer betydningsfulle endringene innenfor straffelovens alminnelige del er knyttet til
utformingen av straffartene, dvs til selve reaksjonssystemet, mens de i den spesielle del gjelder selve
straffebestemmelsene - hvilke handlinger som er kriminalisert, og hvilke straffer som kan komme til
anvendelse. Når det gjelder utformingen av reaksjonssystemet, er riktignok forholdet at denne til dels
har skjedd gjennom egne lover - som straffeprosessloven (påtaleunnlatelse), vergemålsloven og
senere barnevernsloven (påtaleunnlatelse og overføring til barnevern), løsgjengerloven (kuranstalt og
tvangsarbeid), fengselslovene, arbeidsskoleloven og senere ungdomsfengselsloven. Men fordi disse
lovene er så nært knyttet til selve straffeloven, vil de - i den grad de har vært av betydning for
utformingen av reaksjonssystemet - bli behandlet i tilknytning til denne. For flere av disse lovene
gjelder dessuten at de uten å bryte med straffelovens system kunne vært inntatt i straffeloven,
eventuelt som et eget kapittel. Arbeidsskoleloven kunne feks vært inntatt i loven, på samme måte
som bestemmelsene om sikring og forvaring.
Også når det gjelder hvilke handlinger som er gjort straffbare og hvilken straff som kan komme
til anvendelse, finnes store deler av lovverket utenfor straffeloven. Når det gjelder de enkelte
straffebud, har nemlig straffeloven i hovedsak opprettholdt sin opprinnelige struktur. De endringer
som har funnet sted, har så å si utelukkende bestått i revisjoner av de eksisterende straffebud, og i
liten grad i at nye typer av straffbare handlinger har blitt tatt opp i loven. Disse har i stedet blitt
regulert i særlovgivningen. Dette innebærer at straffeloven i utpreget grad omfatter det man kan
betegne som « tradisjonelle » lovbrudd - de handlinger som ut fra vurderingene ved overgangen fra
1800- til 1900-tallet fortonte seg som de mest alvorlige - som dokumentfalsk, sedelighetsforbrytelser,
voldsforbrytelser, ærekrenkelser, tyveri, ran og bedrageri. « Moderne » lovbrudd som
file://C:\DOCUME~1\erikl\LOKALE~1\Temp\MC32POQL.htm
11.01.2006