NOU-2002-4. Ny straffelov Straffelovkommisjonens ... - Medietilsynet

Den nåværende kommisjonen har ellers gjennomgått forslagene til endringer i
straffeprosessloven i delutredning V og foretatt visse endringer.
1.12 Administrative og økonomiske konsekvenser (kapittel 12)
I kapittel 12 gjennomgås de forslagene i utredningen som kan tenkes å få konsekvenser av
administrativ eller økonomisk art. På de fleste punktene konkluderes det med at eventuelle
konsekvenser ikke vil være store. Unntaket er kommisjonens forslag med hensyn til
narkotikaovertredelser, jf avsnitt 9.11, som blant annet kan antas å lede til at påtalemyndigheten,
rettsvesenet og fengselsvesenet vil få frigjort noen ressurser.
Side 33
Kapittel 2. Innledning
2.1 Straffelovkommisjonens oppdrag og sammensetning
Side 34 av 618
Straffelovkommisjonen ble oppnevnt ved kgl res 26. september 1980 med professor dr juris
Anders Bratholm som formann. Kommisjonen fikk i oppdrag å lage utkast til en ny straffelov. I
mandatet (senere kalt « hovedmandatet ») het det blant annet følgende om oppdraget:
« Det forutsettes at utkastet omfatter både alminnelige bestemmelser om straffbarhetsvilkår
og reaksjoner og de enkelte straffebud.
I sitt arbeid bør kommisjonen vurdere hvilke handlinger det er grunn til å belegge med
straff i vårt samfunn. - I det eksisterende lovverk er en rekke straffebestemmelser fastsatt i
andre lover enn straffeloven. Kommisjonen bør vurdere i hvilken utstrekning det er
hensiktsmessig å opprettholde disse bestemmelsene, og om de bør tas inn i straffeloven.
Selv om Straffelovkommisjonen kommer til at straffebestemmelser bør bli stående i
særlover, bør den kunne komme med forslag til endringer i utformingen av bestemmelsene og i
strafferammen. I denne sammenheng bør det vurderes om en bør ha generelle
straffebestemmelser som rammer juridiske personer.
Mange av spesiallovgivningens straffebud er blitt til uten forutgående grundig overveielse
av de strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål bestemmelsene reiser. Ofte finner man
ikke nevneverdig veiledning i forarbeidene når man står overfor tolkingsproblemer i
spesialstraffelovgivningen. Det er også slik at visse former for lovovertredelser i utviklingens
medfør synes å burde gi grunnlag for bruk av varetektsfengsel, men at strafferammen er så lav
at dette normalt er utelukket. Her kan eksempelvis nevnes utlendingers medvirkning til
betydelige skatteunndragelser på vegne av selskapet de er ansatt i. Det antas å være av stor
betydning at kommisjonen ved en gjennomgang av spesialstraffelovgivningen rådfører seg med
de spesialorganer som er satt til å håndheve vedkommende lov.
En sentral oppgave for kommisjonen blir videre å vurdere hvor strengt de enkelte
lovbruddstyper skal behandles. I denne forbindelse må de enkelte lovbruddstyper veies mot
hverandre, og hensynet til rettferd stå sentralt. »
Etter at delutredning V om straffelovens alminnelige del var avgitt i 1992, ba kommisjonens
formann, Anders Bratholm, og de fleste av de andre daværende medlemmene om avløsning. Ved
utnevningen av den nåværende kommisjonen ved Justisdepartementets brev 9. februar 1994 ga
departementet følgende utdypende retningslinjer for oppdraget (senere kalt « tilleggsmandatet »):
« Straffelovkommisjonen har med sin femte delutredning, NOU 1992:23 Ny straffelov -
alminnelige bestemmelser - i det vesentlige gjort seg ferdig med den delen av sitt oppdrag som
gjelder straffelovens alminnelige del.
Etter departementets syn er det ønskelig at Straffelovkommisjonen i sitt videre arbeid i
første omgang konsentrerer seg om straffelovens spesielle del. Departementet ser følgende
file://C:\DOCUME~1\erikl\LOKALE~1\Temp\MC32POQL.htm
11.01.2006