NOU-2002-4. Ny straffelov Straffelovkommisjonens ... - Medietilsynet

drøfte med henblikk på en mulig overføring til straffeloven. Samtidig ble det, blant annet under
henvisning til reformarbeidet i andre nordiske land, bedt om mer ressurser for å kunne gjennomføre
dette arbeidet innen rimelig tid. Fra departementets side ble det imidlertid meddelt at kommisjonen
ikke kunne påregne noen styrking av ressursene. Dessuten ble det framholdt at det var ønskelig å
begrense arbeidet med særlovgivningen til et minimum. Departementet forkastet samtidig et forslag
fra kommisjonen om å etablere et eget underutvalg under kommisjonen, med ansvar for arbeidet med
den strafferettslige særlovgivningen.
Departementets presisering av mandatet har blant annet hatt som konsekvens at kommisjonen i
denne delutredningen ikke har foretatt noen fullstendig gjennomgåelse av særlovgivningen med sikte
på å klarlegge hvilke straffebud som eventuelt bør overføres til straffeloven. På et senere tidspunkt
må det foretas en grundigere gjennomgåelse av den strafferettslige særlovgivningen, og man bør da
også vurdere om straffebud bør overføres til straffeloven i større utstrekning, jf avsnitt 11.5.11
nedenfor. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad en slik grundigere gjennomgåelse av
særlovgivningen vil lede til flere overflyttingsforslag enn dem kommisjonen fremmer i denne
utredningen. Kommisjonens generelle synspunkter på plasseringsspørsmålene presenteres imidlertid
i kapittel 6 nedenfor.
På bakgrunn av de hensynene som det er redegjort for i kapittel 6, har kommisjonen i avsnitt
11.3.2 nedenfor også foreslått noen straffebud overført fra straffeloven til særlovgivningen. Videre
har kommisjonen også enkelte forslag til opphevelser i særlovgivningen, jf avsnitt 11.4.2 nedenfor. I
avsnitt 11.5 nedenfor går kommisjonen gjennom hvilke virkninger utkastet vil ha på annen
lovgivning, mens avsnitt 11.6 tar for seg de særlige konsekvensene for straffeprosessloven.
2.4.5 Militær straffelov 22. mai 1902 nr 13
Den militære straffeloven faller etter kommisjonens oppfatning utenfor mandatet. Det er ikke
nevnt noe om forholdet til den militære straffeloven i hovedmandatet fra 1980, og loven gjelder på et
spesielt og avgrenset område. I delutredning I s 30 konkluderer den tidligere kommisjonen med at
den derfor ikke har « funnet det naturlig å vurdere den militære straffelov ». I tilleggsmandatet fra
1994 heter det riktignok at kommisjonen (blant annet) bør vurdere de straffebudene som er nevnt i
punkt 9.49 i NOU 1992:32 Bedre struktur i lovverket. Lovstrukturutvalget nevner der den militære
straffeloven, men gir ikke uttrykk for at den bør vurderes innarbeidet i den alminnelige straffeloven.
I vedlegget til utredningen påpekes det tvert imot at den militære straffeloven ikke omfattes av
Straffelovkommisjonens mandat, og at det sett hen til lovens omfang heller ikke synes naturlig at
loven innarbeides i straffeloven.
Etter kommisjonens oppfatning er det imidlertid behov for å revidere også reglene i den militære
straffeloven. Bestemmelsene i loven har nær sammenheng med flere av bestemmelsene i den
borgerlige straffeloven. Dette gjelder særlig strl kap 8 om forbrytelser mot statens selvstendighet og
sikkerhet. Andre bestemmelser og regelverk som etter kommisjonens oppfatning bør vurderes i
sammenheng med den militære straffeloven og strl kap 8, er strl §134, lov 17. mars 1916 om straff
for internerte militære, og provisorisk anordning om forbud mot terrorisme, fastsatt ved kgl res 5.
oktober 2001. Til et slikt arbeid er det behov for militær sakkyndighet. På denne bakgrunn har
kommisjonen gått inn for at dette arbeidet overlates til et særskilt utvalg, jf avsnitt 9.3 nedenfor, hvor
det framgår at et slikt utvalg allerede er nedsatt.
2.5 Tanker om det videre arbeidet
Side 42 av 618
Også etter denne delutredningen vil det være et betydelig arbeid som gjenstår før kommisjonen
har fullført sitt mandat.
For det første må lovteksten til straffelovens spesielle del utformes, og man vil i den forbindelse
måtte ta stilling til så vel materielle detaljspørsmål som til lovtekniske og språklige spørsmål.
For det andre vil den nye straffeloven, og særlig da de nye, alminnelige bestemmelsene, også få
betydelige konsekvenser for den strafferettslige særlovgivningen. I avsnitt 11.5 nedenfor er det gitt
en oversikt over de nødvendige oppfølgingsoppgavene. Hvis dette arbeidet overlates til de enkelte
file://C:\DOCUME~1\erikl\LOKALE~1\Temp\MC32POQL.htm
11.01.2006