RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune

Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Saksnr. 06/14358
Bjørnstad og på Gulli er henholdsvis 12 og 35 fotgrøfter dokumentert (Gjerpe 2005,
Rødsrud 2007). På Gulli var kun fem fotgrøfter fullstendige, mens hele sirkler på
Bjørnstad innbefattet 4. I fremleggelsen av materialet på Gulli og Bjørnstad diskuteres
det ikke om fotkjeder har vært en bestanddel i tilknytning til fotgrøftene. Litteratur fra
utgravinger utført på urørte gravhauger beviser imidlertid at kantkjeder var et utbredt
fenomen gjennom hele jernalderen (se blant annet Blindheim og Heyerdahl Larsen
1995 og Resi 1986). Det må derfor tas høyde for at også flere gravhauger på Gulli og
Bjørnstad kan ha vært kringsatt med stein.
For å få et bedre innblikk i fortidsminnets oppbygging ble det som nevnt lagt seks
sjakter gjennom fotgrøften og fotkjeden. Skillet mellom de berørte jordmassene og
den sterile undergrunnen var komplisert å tyde i felt. Enkelte steder var det ikke mulig
å erkjenne overgangen da fotgrøften ble gravd nedover i plan. På foto 139 kommer det
frem hvordan skillet mellom bevislig omrotet grus og steril undergrunn gled
umerkelig over i hverandre. Grusen mellom de to steinene på foto 139 kan ikke være
steril, men skillet mot steril undergrunn sør for dem er ikke innlysende. Kantsteinenes
forhold til undergrunnen understøtter dette. Foto 121 og 122 viser profilkant II-III,
og lengst mot øst skimtes kuttet i den sterile undergrunnen. Profilene gir også et
innblikk i hvordan kantkjeden ble reist. Den nevnte berørte grusmassen på
kantsteinenes indreside viser at dem ble satt ned et stykke fra uberørt undergrunn, og
at grus deretter ble fylt igjen i kløften mellom kantstein og steril undergrunn.
Kantsteinene ble med andre ord ikke presset inntil undergrunnen. Det utydelige skillet
mellom grusmassene antyder dessuten at undergrunnsmasser og matjord ikke ble
sammenblandet da fotkjeden ble anlagt. Skillet burde i så fall vært tydeligere. Vær og
aktiviteter i nærområdet vil også prege grus i dagslys. Hvis arbeidet med kantkjeden
hadde blitt utført slik at undergrunnsmassen hadde blitt liggende uten beskyttelse i
lang tid, ville skitt og støv endret dens konsistens og farge. Dette antyder at massene
som ble tatt ut av fotgrøften ble anvendt i haugbygningen, og at kantkjeden ble anlagt
fortløpende.
Datering
Det ble tatt ut seks kullprøver fra ulike kontekster i forbindelse med fotgrøften og
fotkjeden. I fig_1 er dateringene fremlagt. Det er usikkerhetsmomenter knyttet til C-
14 dateringer utført på kull i fotgrøfter, siden materialet kan ha havnet i grøfta lenge
etter selve begravelsen. Datering av et tilsynelatende klart kullag på Gulli viser denne
problematikken tydelig, da prøvene var spredt i tidsintervallet fra AD 125 til yngre
enn AD 1530 (Gjerpe 2005). Rødsrud (2007:160) tar også opp problematikk knyttet
til fotgrøftsdateringer, og især fremhever han at fravær av tydelige brannlag vil svekke
dateringenes troverdighet. Undersøkelsen på Hovet fremviste imidlertid spor etter
brente trestokker under fotgrøftens påfyllingsmasser. I enkelte partier fremkom et
klart kullag, mens andre steder var kullaget ikke fremtredende. På fig_5 benevnes de
tydelige kullagsfeltene med strukturnummer S-35, S-38 og S-45. Dateringene av
brannlagene kan gi en nyttig pekepinn på aktiviteter tilknyttet fotgrøften.
Feltundersøkelsene tok også sikte på å frembringe trekull fra andre kontekster. Viktig
i så måte var kullrester fra undersiden av stein i fotkjeden. Kun under en av
kantsteinene ble det oppdaget kullrester (Kp.22). Kullets datering antyder terminus
post quem på fotkjeden. Treet ble brent i tidsepoken 550 til 660 e.Kr. (Beta 237775).
Byggingen av steinsirkelen ble med andre ord trolig påbegynt etter dette tidsrommet.
Trekullet kan imidlertid bevisst ha blitt lagt under kantsteinen etter sirkelens
anleggelse, men dette anses som lite sannsynlig. Mengden trekull og at det kun ble
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Fornminneseksjonen
12