RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune
RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune
RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Saksnr. 06/14358<br />
4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER<br />
Det var fire utgravningslokaliteter langs trasèen (se kart og punkt 5). Samtlige lå langs<br />
Otra, elven som renner gjennom Setesdalen. Fra det flate åkerlandskapet i tilknytning<br />
til Otra stiger topografien bratt opp både mot vest og øst. Mot nord og sør fortsetter<br />
dalen. Det er langs denne elven registrert flere gravfelt og gravhauger. Lokalitet B og<br />
C hører til gården Hovet. Ordet hov kan ledes tilbake til jernalderen, der det kan<br />
betegne et sted hvor hallen stod og hvor både profane og sakrale handlinger ble utført<br />
(Herschend 1997:51, Olsen 1966).<br />
Lokalitet A (Nomeland 64/5) er den eneste som lå på vestsiden av Otra. 100 meter<br />
nordøst for lokalitet A ligger det et større gravfelt (id.nr. 21906 og id.nr. 76544), som<br />
trolig er delvis ødelagt av bebyggelse. Gravfeltet stammer sannsynligvis fra<br />
jernalderen. Lokalitet A ligger i et flatt åkerlandskap. Ned til Otra er det 200 meter, og<br />
vestover er det 140-150 meter før terrenget stiger kraftig.<br />
Lokalitet B (Hovet 65/1) lå på elvens østside. Kun 10 meter vest for lokalitet B er det<br />
registrert et gravfelt fra jernalder (id.nr. 21914, id.nr. 41798 og id.nr. 51506). I<br />
forbindelse med fundamentering til en grunnmur ble det funnet diverse oldsaker fra<br />
trolig 3 flatmarksgraver. Ut fra gjenstandsmaterialet har de blitt tidsbestemt til<br />
vikingtid. Lokalitet B ligger rett på nedsiden av en bratt skråning, som stiger sterkt<br />
mot øst. Mot vest er topografien flatere og heller svakt ned mot Otra 500 meter øst for<br />
den.<br />
Lokalitet C (Hovet 65/6) lå også på elvens østside. 30 meter sørvest og 50 nordvest<br />
for den er det registrert henholdsvis en gravhaug (id.nr. 21911) og en steinsirkel<br />
(id.nr. 100929). De utgravde fortidsminnene på lokalitet C må derfor antas å være en<br />
del av et større gravfelt. Nesten umiddelbart vest for lokalitet C er det en bratt<br />
fjellskrent. Mot øst heller terrenget svakt de 90 meterne ned til Otra.<br />
Lokalitet D (Bjørgum 67/3) var den sørligste av de aktuelle utravningslokalitetene, og<br />
lå også på elvens østside. Det ligger ikke automatisk fredete kulturminner i<br />
lokalitetens umiddelbare nærhet. Nærmeste registrerte fortidsminne er en utplanert<br />
gravhaug (id.nr.12097) 250 meter sørvest for lokalitet D. Terrenget stiger bratt mot<br />
nord etter 100-150 meter og det skråner ned til Otra som bukter seg gjennom<br />
landskapet 150 meter sør for lokalitet D.<br />
5. UTGRAVNINGEN<br />
5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER<br />
Følgende problemstillinger ble ifølge prosjektplanen ansett som relevante i<br />
forbindelse med utgravingen av kokegropene:<br />
Er kokegroper og evt. huskonstruksjoner sammenfallende i tid?<br />
Ligger kokegropene atskilt fra andre strukturer, kan de defineres som deler av<br />
kokegropfelt?<br />
Har kokegropene tilknytning til gravfeltet?<br />
Funksjon og datering?<br />
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo<br />
Fornminneseksjonen<br />
3