RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Saksnr. 06/14358 I alle religioner fins det hellige gjenstander og steder hvor nærkontakten til guddommene oppleves sterkere (Sharpe 1983:49-62). Mennesket oppsøker det hellige stedet når sentrale riter skal utføres. I kristendommen er det rituelle møtepunktet kirken. I den hedenske skikk kan gravhaugen ha vært det stedet hvor menneskene kom nærmest gudene. Gravhaugens sentrum ble innenfor vikingenes forestillingskosmos et bilde på Åsgård, gudenes hjemsted, og var med denne bakgrunn det stedet mennesket følte at båndet til æsene var sterkest. I sagaene er det beretninger om at gravhaugen ble oppsøkt i et forsøk på å frembinge visjoner og spådommer om fremtiden (Davidson 1964:152-156, Solli 2005:37). Gudene hadde kjennskap til fremtiden, og kontakt med dem kunne gi de levende fremtidskunnskaper. Betydningen av ordet horg kan også være til hjelp. Det norrøne ordet betyr en steinsetting (Steinsland 2005:284), og muligens ble det ofret til gudene der. Hvis dette studeres i kombinasjon med gårdsnavnet Hovet, kan det impliseres at navnet og steinringen understøtter hverandre. Muligens var dette et kultsted i vikingtid, hvor hellige handlinger kommuniserte vikingenes forståelsesramme og var samlende begivenheter. 6. AVSLUTNING I forbindelse med en ny vannledning utførte Aust-Agder fylkeskommune en registrering i Valle kommune for å avklare om automatisk fredete kulturminner kom i konflikt med den. Aust-Agder fylkeskommune registerte en rekke kokegroper, nedgravinger samt en fotkjede og en mulig grav i forbindelse med registreringsarbeid. KHM forventet derfor å avdekke et eller flere gravminner. Utgravingen oppfylte antakelsen fra registreringen, og to graver samt en fotkjede og en fotgrøft ble gransket. Antall graver fra dette området i Norge er fåtallig, og begge gravminnene kan av den grunn kaste nytt lys over jernaldernes gravskikk både i et regionalt og i et overregionalt perspektiv. Utover dette ble fem kokegroper, et stolpehull og tre ukjente nedgravinger undersøkt. 7. LITTERATUR Bell, C 1992: Ritual theory-Ritual practice, Oxford University Press,Oxford. Bell, C. 1997: Ritual. Perspectives and Dimensions. New York & Oxford. Bjorvand H. og F.O. Lindemann 2000: Våre arveord. Etymologisk ordbok, Novus forlag, Oslo. Blindheim, C. og B. Heyerdahl-Larsen 1995: Gravplassen i Bikjholbergene/lamøya: undersøkelsene 1950-1957. B. 2. Universitetets Oldsakssamling. Oslo. Davidson, H. Ellis 2001: Nordens guder og myter, Stokholm. Elfwendahl, M og P. Kresten 1993: Geoarkeologi inom kvarteret Bryggaren: arkeologiska artefakter av sten från det medeltida Uppsala. Uppsala universitet, Uppsala Eisenschmidt, S. 1994: Kammergräber der Wikingerzeit in Altdänemark. Universitätsforschungen zur prähistorischen archäologie 25. Bonn Farbregd, O. 1972: Pilefunn frå Oppdalsfjella. Miscellanea 5. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskap, Museet. Universitetet i Trondheim. Forseth, L. 2003: Maktsentra og forskjeller mellom Østfold og Vetsfold under jernalderen: en kildekritisk undersøkelse basert på de arkeologiske funnene og fornminnene. I: J. V. Sigurdson og P.G. Norseng (red.): Over grenser. Østfold Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen 26
Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Saksnr. 06/14358 og Viken i yngre jernalder og middelalder. Occational papers. Skriftserie 5. Senter for studier I vikingtid og middelalder. Oslo, s. 31-70. Giddens, A. 1984: The constitution of society: outline of the theory of structuration. Cambridge university, Cambridg. Gjerpe, L. E.(red.) 2005: Gravfeltet på Gulli. E18 prosjektet i Vestfold. Bind 1. Varia 60. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo. Gjerpe, L. E. 2007: Haugbrottets konsekvenser for vikingtidsforskningen. Viking, Bind LXX-2007, s. 105-124. Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Gustafson, L, T. Heibreen og J. Martens (red.): 2005 De gåtefulle kokegroper. Varia 58. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo. Resi, H. G. 1986: Gravplassen Hunn i Østfold. Norske oldfunn XII. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Jørgensen, A. N. 1999: Waffen und Gräber. Typologische und chronologische Studien zu skandinavischen Waffengräbern 520/30 bis 900 n.Chr. Det Kgl. Nordiske Oldskriftselskab, København. Krag, C 1995: Vikingtid og riksamling: 800-1130, Oslo, Aschehoug. Larsen, J.H. 1984: Graver fra sen hendensk tid i Aust-Agder. Viking, Bind LVI-1974 Norsk arkeologisk selskap, Oslo Løne, T. 1991: Villsauen i Austevoll. Jord og gjerning 1991, Årbok for Norsk landbruksmuseum. Landbruksforlage, Oslo Martens, J. 2005: Kogegruber i syd og nord-samme sag? I: L. Gustafson, T. Heibreen og J. Martens (red.). De gåtefulle kokegroper, redigert av. Varia 58, s. 37-56.. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo. Mould. Q., I. Carlise og E. Cameron 2003: Craft, industry and everyday life: leather and leatherworking in Anglo-Scandinavian and medieval York. York Archaeological Trust for Excavation and Research, London. Myhre, B. 2003: Borregravfeltet som en historisk arena. Viking LXVI, s. 49-77. Oslo Myhre, B. og I. Øye 2002: Norges landbrukshistorie. I. 4000 f.Kr.–1350 e.Kr. Jorda blir levevei. Det norske samlaget, Oslo. Myrdal J. 1985: Medeltidens åkerbruk. Agrarteknik i Sverige ca. 1000 till 1520. Nordiska museets Hnadlinger 105, Stockholm Ottaway. P. 1992: Anglo-Scandinavian Ironwork from 16-22 Coppergate, The Archaeology of York 17/6. York, York. Paulsen, I. 2006: Rapport fra kultuhistorisk registering. Valle Kommune. Vannforsyning, Hovet-Nomeland. Aust-Agder fylkeskommune. Petersen J. 1919: De norske vikingesverd. En typologisk-kronologisk studie over vikingetidens vaaben. Videnskapsselskapets Skrifter II. Hist.-fil.klasse 1919, 1., Kristiania. Petersen J. 1928: Vikingetidens smykker. Stavanger museums skrifter; 2. Stavanger. Petersen J. 1951: Vikingtidens redskaper. Skrifter utgitt av det Norske Vienskaps- Akademi i Oslo, Vol.2 II--Hist.-filos. klasse Skrifter, no. 4. I Oslo. Rygh O. 1999. Norske oldsager. Tapir, Trondheim. Rødsrud, C. 2007: Graver og bosetningsspor på Bjørnstad (lokalitet 44). I: G. A. Bårdseth (red.). Hus, gard og graver langs E6 i Sarpsborg kommune. E6prosjektet i Østfold. Band 2. Varia 66. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo. Skjølsvold, A. 1969: En fangstmanns grav i Trysil-fjellene. Viking, Bind XXX Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen 27
Page 1 and 2: KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETE
Page 3 and 4: Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Sa
Page 27: Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Sa
Page 49: Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Sa

RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?