RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune

Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Saksnr. 06/14358
I alle religioner fins det hellige gjenstander og steder hvor nærkontakten til
guddommene oppleves sterkere (Sharpe 1983:49-62). Mennesket oppsøker det hellige
stedet når sentrale riter skal utføres. I kristendommen er det rituelle møtepunktet
kirken. I den hedenske skikk kan gravhaugen ha vært det stedet hvor menneskene
kom nærmest gudene. Gravhaugens sentrum ble innenfor vikingenes
forestillingskosmos et bilde på Åsgård, gudenes hjemsted, og var med denne
bakgrunn det stedet mennesket følte at båndet til æsene var sterkest. I sagaene er det
beretninger om at gravhaugen ble oppsøkt i et forsøk på å frembinge visjoner og
spådommer om fremtiden (Davidson 1964:152-156, Solli 2005:37). Gudene hadde
kjennskap til fremtiden, og kontakt med dem kunne gi de levende
fremtidskunnskaper. Betydningen av ordet horg kan også være til hjelp. Det norrøne
ordet betyr en steinsetting (Steinsland 2005:284), og muligens ble det ofret til gudene
der. Hvis dette studeres i kombinasjon med gårdsnavnet Hovet, kan det impliseres at
navnet og steinringen understøtter hverandre. Muligens var dette et kultsted i
vikingtid, hvor hellige handlinger kommuniserte vikingenes forståelsesramme og var
samlende begivenheter.
6. AVSLUTNING
I forbindelse med en ny vannledning utførte Aust-Agder fylkeskommune en
registrering i Valle kommune for å avklare om automatisk fredete kulturminner kom i
konflikt med den. Aust-Agder fylkeskommune registerte en rekke kokegroper,
nedgravinger samt en fotkjede og en mulig grav i forbindelse med registreringsarbeid.
KHM forventet derfor å avdekke et eller flere gravminner. Utgravingen oppfylte
antakelsen fra registreringen, og to graver samt en fotkjede og en fotgrøft ble
gransket. Antall graver fra dette området i Norge er fåtallig, og begge gravminnene
kan av den grunn kaste nytt lys over jernaldernes gravskikk både i et regionalt og i et
overregionalt perspektiv. Utover dette ble fem kokegroper, et stolpehull og tre ukjente
nedgravinger undersøkt.
7. LITTERATUR
Bell, C 1992: Ritual theory-Ritual practice, Oxford University Press,Oxford.
Bell, C. 1997: Ritual. Perspectives and Dimensions. New York & Oxford.
Bjorvand H. og F.O. Lindemann 2000: Våre arveord. Etymologisk ordbok, Novus
forlag, Oslo.
Blindheim, C. og B. Heyerdahl-Larsen 1995: Gravplassen i Bikjholbergene/lamøya:
undersøkelsene 1950-1957. B. 2. Universitetets Oldsakssamling. Oslo.
Davidson, H. Ellis 2001: Nordens guder og myter, Stokholm.
Elfwendahl, M og P. Kresten 1993: Geoarkeologi inom kvarteret Bryggaren:
arkeologiska artefakter av sten från det medeltida Uppsala. Uppsala
universitet, Uppsala
Eisenschmidt, S. 1994: Kammergräber der Wikingerzeit in Altdänemark.
Universitätsforschungen zur prähistorischen archäologie 25. Bonn
Farbregd, O. 1972: Pilefunn frå Oppdalsfjella. Miscellanea 5. Det Kgl. Norske
Videnskabers Selskap, Museet. Universitetet i Trondheim.
Forseth, L. 2003: Maktsentra og forskjeller mellom Østfold og Vetsfold under
jernalderen: en kildekritisk undersøkelse basert på de arkeologiske funnene og
fornminnene. I: J. V. Sigurdson og P.G. Norseng (red.): Over grenser. Østfold
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Fornminneseksjonen
26