RAPPORT - Aust-Agder fylkeskommune

Gnr. 65/1 m.fl.. , Valle kommune Saksnr. 06/14358
AOT - verdien ligger noe under gjennomsnittet fra Gulli (Gjerpe 2007:114), men
avviker ikke betydelig. I henhold til analyseresultatet ble altså gravene på Hovet og
Gulli anlagt av individer med en lik forståelseshorisont. Analysen maler imidlertid
med bred pensel, og antyder først og fremst den gravlagtes status. Gravinventarets
plassering i gravene må kartlegges nøyere for å eventuelt tydeligere synliggjøre at
begravelsene fra Hovet og Gulli sprang ut fra et felles verdenssyn.
I tabell 5 er redskapstypene oppført. I Hovet I har jeg betraktet sigden og den mulige
lauvkniven som jordbruksredskaper, kniven som et personlig utstyr og og pilspissene
som våpenutstyr. I Hovet II er ildstålet, brynene og saksen kategorisert under
henholdsvis kjøkkenredskap, snekkerredskap og tekstilredskap. Kniven er også et
snekkerredskap. Ambolten er et tydelig smedredskap, mens sylen kan underordnes
snekkerens redskap. Nøkkelkomplekset tolkes som personlig utstyr.
Gravene på Gulli er oppdelt i lengderetningen fra hodet mot føttene i følgende rom, et
utstyrsrom ovenfor hodet (1), et personligrom langs kroppen (2), et økonomirom ved
føttene (3) og et offerrom i gravens ende (4) (Gjerpe 2005:138). Analysen fra Gulli
viste at utstyrsrommet ikke var forbeholdt statusfremmende utstyr, men at denne
gjenstandstypen var nedlagt i det personlige rommet. I økonomirommet ble
håndverket til avdøde belyst, mens offerrommet avspeiler den dødes rituelle rolle.
Spesifikt fremtrer følgende mønster på Gulli. Redskaper ble registrert i samtlige rom,
men med en hovedvekt i rom 2. Våpen viser også en til tendens til å tilhøre rom 2,
dog med unntak av spyd. Tilknyttet økonomirommet er kjeler, smedutstyr,
hesteutstyr, spinnehjul og sigder. Mens rom 1, ved hodet, rommer kniv og bryne
(Gjerpe 2005:141). Skillet mellom rommene kan diskuteres, siden avdødes gravlagte
himmelretning i mange tilfeller er svært usikker. I Hovet II kunne med relativt god
sikkerhet hodets plassering avgjøres, men dette var ikke tilfelle i Hovet I. Med
bakgrunn i jernfragmentene med tekstilrester er det imidlertid rimelig å anta at den
gravlagte i begge gravene lå med hodet mot sør. Med dette forbeholdet representerer
gravgodset i Hovet I rom 1 og rom 2, mens gravgodset i Hovet II var plassert i rom 1,
2 og 3. I Hovet I ble sigden, pilspissene og lauvkniven (sigd) funnet i det personlige
rommet/utstyrrommet, mens kniven ble funnet i det personlige rommet. Hovet I sin
gjenstandsplassering sammenfaller delvis med Gulli. Når det gjelder utplasseringen i
Hovet II er bildet mer harmonisk. Økonomirommet på Gulli var forbeholdt ”yrkes”
gjenstander. Lokaliseringen av brynene, sylen, saksen, ambolten og nøkkelen i rom 3 i
Hovet II sammenfaller med dette mønsteret, dersom brynenes innpass i dette rommet
utelates. På Gulli var brynet nedlagt i rom 1, men antall bryner er lavt og dessuten kan
de absolutt tolkes til å være en håndverksgjenstand. På samme måte som på Gulli er
plasseringen av ildstålet og kniven i rom 2. Et eneste klart unntak kan anføres, og det
er plasseringen av den mulige ambolten i rom 1 i Hovet II. I tillegg vil et særtrekk
fremheves. I Hovet I ble sigden lokalisert i dens sørlige halvdel, 0,05-0,10 meter vest
for dens midtlinje. På Gulligravfeltet er hovedtendensen at sigden ligger i gravens
vestre side (Gjerpe 2005:140), og korresponderer altså med Hovet I. Ut fra den
komparative analysen kan det påstås at gravene på Gulli og Hovet har klare
likehetstrekk. Hvilke implikasjoner har dette? Kunnskapen indikerer ikke bare at
menneskets forståelseshorisont i Valle og på Gulli var nedfelt i den samme
verdensanskuelse, men også at dette kom til uttrykk i gravritualet. Interessant å
bemerke er at kammergraven fremviser et klarere likhetsmønster til Gulli enn
flatmarksgraven.
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Fornminneseksjonen
23