for fremtidens innovative næringsliv. 2010 - Innovasjon Norge

More documents

Recommendations

Info

UTLØSE, FORSTERKE OG AKSELERERE Olav Bardalen er programansvarlig for NCE- og Arena- programmene. Bardalen omtales av kollegaer som ”klyngeideologen vår”. Den sindige herren som stadig understreker at klyngesamarbeid består av komplekse sammenhenger, trenger riktignok bare to minutter på å bli varm i trøya og engasjert legge ut om skaperkraften og dynamikken som blir utløst gjennom NCE- og Arena-programmene. 1
- Klyngeprogrammene har tre klare formål: For det første skal de initiere, utløse og forsterke prosesser. De skal bidra til å skape substansielle resultater. Og så skal de gi oss økt innsikt og læring knyttet til klyngetenking. Klyngeprogrammene skal bidra til å fornye de innovasjons- politiske instrumentene i Norge, starter Bardalen når han blir utfordret på hva som er målsetningene med klyngeprogrammene. - Disse programmene skal gi grunnlag for langsiktig og strategisk satsing. Og jeg mener bestemt at NCE og Arena har satt store spor etter seg. Det tror jeg også at historiene som blir formidlet i dette magasinet vil være bevis for. På den ene siden har vi eksempelvis de tunge, tradisjonelle industristedene som Kongsberg og Raufoss, der klyngeprogrammene har bidratt til fornyelse, vitalitet og nysatsinger. På den andre siden har vi engasjert oss i utviklingen av nye, framvoksende bransjer eller anvendelses- områder for ny teknologi. To nye Arena- prosjekter i 2009 innenfor havbasert vindkraft er eksempler på dette. Hva vet vi om resultatene av klyngeprogrammene? - I 2009 presenterte ECON en evaluering av de seks NCE-prosjektene som ble iverksatt i 2006. Evalueringen var tydelig på at programmet bidrar til nyskaping og at det er relevant. Den sier at vi når viktige mål og at vi er effektivt drevne. Dette er utrolig verdifulle og gode tilbakemeldinger å få. Det er alltid nyttig å få tilbakemeldinger fra utenforstående eksperter, sier Bardalen. – Og så virker det jo som ”sponsorene våre”, myndighetene, setter pris på det som skjer i klyngeprogrammene. Vi har gode og stabile bevilgninger til programmene fra Kommunal- og regional- departementet og Nærings- og handels- departementet. Olav Bardalen Er det gitt at klyngeprogrammene er de rette modellene for alle typer næringsklynger? – En styrke ved klyngeprogrammene er nettopp at de har stor grad av fleksibilitet. Ser man på de enkelte klyngeprosjektene vi støtter, vil man se at de alle er unike, de har ulike samarbeidsformer og har funnet sine egne satsingsprosjekter. Det er delta- kerne i klyngeprosjektene som selv former samarbeidet og som definerer hva som skal være satsingstiltak innad i klyngen. Evalueringen fra ECON viser også at dette er en riktig måte å drive klyngesamarbeid på. Men det er heller ikke slik at klyngesamarbeid alltid er svaret på bedriftenes utfordringer. Klyngesamarbeid er ingen snarvei til suksess. Det er risikofylte prosesser vi engasjerer oss i, men det er jo også virkemiddelapparatets oppgave. Har klyngeprogrammene hatt noen spesiell betydning gjennom finanskrisen? - Mange prosjekter har måttet revidere målene sine og innholdet i satsingene for å tilpasse seg nye utfordringer. Men mange har erfart at klyngeorganisasjonen har spilt en viktig rolle i en vanskelig periode. Gjennom klyngene har en fora for å drøfte mulige felles grep for å møte utfordringene. Dette kan være i form av tiltak for å bevare mest mulig av kjernekompetansen gjennom en periode med redusert aktivitet, eller mer offensivt; gjennom å fornye kompetansen og posisjonere seg i forhold til nye markeder. Vi har også satt i gang følgeforskning for å finne mer ut av hvordan klyngesamarbeidet fungerer i nedgangs- konjunkturer. Det er Åge Mariussen ved Nordlandsforskning som følger noen av prosjektene våre og studerer dette. Erfaringen ser ut til å være at det organiserte klyngesamarbeidet er enda viktigere i krisetider enn i mer normale tider. Hvilke forventninger skal vi ha til klyngeprogrammene i tiden som kommer? - Evalueringen har pekt på noen utfordringer, som det er veldig viktig å ta tak i. Den sier at klyngene bør utløse flere innovasjoner. Og den sier at man bør forvente mer ny kommersiell virksomhet. Dette er områder hvor jeg tror vi må se flere resultater i tiden som kommer. Til nå har mange av NCE-prosjektene hatt fokus på å etablere en felles kunnskapsinfrastruktur og å finne riktige samarbeidsformer. Vi kan ta Raufoss som et godt eksempel. De har investert mye i å bygge en felles kunnskapsinfrastruktur. I neste omgang tror jeg vi kommer til å se at Raufoss vil finne måter å anvende denne infrastrukturen kommersielt og få flere resultater. - Jeg tror også at klyngene kommer til å få en viktigere rolle i forhold til å markeds- føre egen region og egen næring. De må gjøre seg lekre for å sikre kompetent arbeidskraft og for å vise at de har et konkurransefortrinn. Det gjelder kanskje spesielt for den tradisjonelle industrien. Den må vise at den har noe spennende og fremtidsrettet å by på og at det er en vits for unge mennesker å satse på en karriere der. Hvilke av programmene er viktigst, Arena eller NCE? - Jeg synes de er like viktige, og de utfyller hverandre. Gjennom Arena kan vi fange opp utvikling i en tidlig fase og bidra til at satsingen kan få ekstra fart og kraft. Oslo Medtech er et eksempel der man satser på fornyelse av samarbeid mellom offenlig og privat sektor. Særlig i et lite land som Norge der ressursene er spredd, er man nødt til å handle sammen for i det hele tatt å kunne ta del i en internasjonal konkurranse. Det ser vi veldig tydelig med NCE NODE sin satsing mot Brasil. De mange mindre bedriftene innen drilling og engineering hadde ikke hatt mulighet til å satse mot Brasil på egenhånd, men det blir mulig når man gjør det i fellesskap med andre. NCE-programmet har den profilen at det skal dyrke videre på det som allerede er verdensledende norske næringsklynger, og det er selvsagt utrolig viktig. Hvert av programmene har ulike roller, som begge er viktige. Vi trenger dem begge. Hvis vi skal oppsummere, hva er de viktigste effektene av klyngeprogrammene? Olav Bardalen trenger ikke lang betenkningstid før han svarer tydelig og bestemt. – Det er å utløse, forsterke og akselerere nyskaping og innovasjon. 2
Page 1 and 2: NÆRINGSKLYNGER - for fremtidens in
Page 3: Dette er en statusrapport fra arbei
Page 7 and 8: NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE OG A
Page 9 and 10: Tysklands første offshore vindpark
Page 11 and 12: ARENA- PROGRAMMET Arena forsterker
Page 13 and 14: Klyngesamarbeid på sitt beste - I
Page 15 and 16: Sammenslåingen og opprettelsen av
Page 17 and 18: Årets skip 2009: Far Samson, verde
Page 19 and 20: Midt-Norsk havbruk Kjenner lusa på
Page 21 and 22: FAKTA • Kongsberg er et av de mes
Page 23 and 24: - Klyngeformen gir oss nødvendig l
Page 25 and 26: - Hadde det ikke vært for de priva
Page 27 and 28: Kobbelv Vertshus, Sørfold. Daglig
Page 29 and 30: selskapene gjør mer bruk av åpen
Page 31 and 32: FAKTA • NCE Raufoss er Norges st
Page 33 and 34: ARENA- PROGRAMMET Arena forsterker
Page 35 and 36: NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE OG A

for fremtidens innovative næringsliv. 2010 - Innovasjon Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?