for fremtidens innovative næringsliv. 2010 - Innovasjon Norge

- Klyngeprogrammene har tre klare
formål: For det første skal de initiere,
utløse og forsterke prosesser. De skal bidra
til å skape substansielle resultater. Og så
skal de gi oss økt innsikt og læring knyttet
til klyngetenking. Klyngeprogrammene
skal bidra til å fornye de innovasjons-
politiske instrumentene i Norge, starter
Bardalen når han blir utfordret på hva som
er målsetningene med klyngeprogram-
mene.
- Disse programmene skal gi grunnlag for
langsiktig og strategisk satsing. Og jeg
mener bestemt at NCE og Arena har satt
store spor etter seg. Det tror jeg også at
historiene som blir formidlet i dette
magasinet vil være bevis for. På den ene
siden har vi eksempelvis de tunge, tradi-
sjonelle industristedene som Kongsberg
og Raufoss, der klyngeprogrammene har
bidratt til fornyelse, vitalitet og
nysatsinger. På den andre siden har vi
engasjert oss i utviklingen av nye,
framvoksende bransjer eller anvendelses-
områder for ny teknologi. To nye Arena-
prosjekter i 2009 innenfor havbasert
vindkraft er eksempler på dette.
Hva vet vi om resultatene av
klyngeprogrammene?
- I 2009 presenterte ECON en evaluering
av de seks NCE-prosjektene som ble
iverksatt i 2006. Evalueringen var tydelig
på at programmet bidrar til nyskaping og
at det er relevant. Den sier at vi når viktige
mål og at vi er effektivt drevne. Dette er
utrolig verdifulle og gode tilbakemeldinger
å få. Det er alltid nyttig å få tilbake-
meldinger fra utenforstående eksperter,
sier Bardalen. – Og så virker det jo som
”sponsorene våre”, myndighetene, setter
pris på det som skjer i klyngeprogrammene.
Vi har gode og stabile bevilgninger til
programmene fra Kommunal- og regional-
departementet og Nærings- og handels-
departementet.
Olav Bardalen
Er det gitt at klyngeprogrammene
er de rette modellene for alle typer
næringsklynger?
– En styrke ved klyngeprogrammene er
nettopp at de har stor grad av fleksibilitet.
Ser man på de enkelte klyngeprosjektene
vi støtter, vil man se at de alle er unike, de
har ulike samarbeidsformer og har funnet
sine egne satsingsprosjekter. Det er delta-
kerne i klyngeprosjektene som selv former
samarbeidet og som definerer hva som
skal være satsingstiltak innad i klyngen.
Evalueringen fra ECON viser også at dette
er en riktig måte å drive klyngesamarbeid
på. Men det er heller ikke slik at klynge-
samarbeid alltid er svaret på bedriftenes
utfordringer. Klyngesamarbeid er ingen
snarvei til suksess. Det er risikofylte
prosesser vi engasjerer oss i, men det er jo
også virkemiddelapparatets oppgave.
Har klyngeprogrammene hatt noen
spesiell betydning gjennom finanskrisen?
- Mange prosjekter har måttet revidere
målene sine og innholdet i satsingene for å
tilpasse seg nye utfordringer. Men mange
har erfart at klyngeorganisasjonen har
spilt en viktig rolle i en vanskelig periode.
Gjennom klyngene har en fora for å drøfte
mulige felles grep for å møte utfordringene.
Dette kan være i form av tiltak for å bevare
mest mulig av kjernekompetansen
gjennom en periode med redusert
aktivitet, eller mer offensivt; gjennom å
fornye kompetansen og posisjonere seg
i forhold til nye markeder.
Vi har også satt i gang følgeforskning
for å finne mer ut av hvordan klynge-
samarbeidet fungerer i nedgangs-
konjunkturer. Det er Åge Mariussen ved
Nordlandsforskning som følger noen av
prosjektene våre og studerer dette.
Erfaringen ser ut til å være at det
organiserte klyngesamarbeidet er enda
viktigere i krisetider enn i mer normale
tider.
Hvilke forventninger skal vi ha til klyngeprogrammene
i tiden som kommer?
- Evalueringen har pekt på noen
utfordringer, som det er veldig viktig å
ta tak i. Den sier at klyngene bør utløse
flere innovasjoner. Og den sier at man bør
forvente mer ny kommersiell virksomhet.
Dette er områder hvor jeg tror vi må se
flere resultater i tiden som kommer. Til
nå har mange av NCE-prosjektene hatt
fokus på å etablere en felles kunnskaps-
infrastruktur og å finne riktige samar-
beidsformer. Vi kan ta Raufoss som et
godt eksempel. De har investert mye i å
bygge en felles kunnskapsinfrastruktur.
I neste omgang tror jeg vi kommer til å se
at Raufoss vil finne måter å anvende denne
infrastrukturen kommersielt og få flere
resultater.
- Jeg tror også at klyngene kommer til å få
en viktigere rolle i forhold til å markeds-
føre egen region og egen næring. De må
gjøre seg lekre for å sikre kompetent
arbeidskraft og for å vise at de har et
konkurransefortrinn. Det gjelder kanskje
spesielt for den tradisjonelle industrien.
Den må vise at den har noe spennende og
fremtidsrettet å by på og at det er en vits
for unge mennesker å satse på en karriere
der.
Hvilke av programmene er viktigst,
Arena eller NCE?
- Jeg synes de er like viktige, og de utfyller
hverandre. Gjennom Arena kan vi fange
opp utvikling i en tidlig fase og bidra til
at satsingen kan få ekstra fart og kraft.
Oslo Medtech er et eksempel der man
satser på fornyelse av samarbeid mellom
offenlig og privat sektor. Særlig i et lite
land som Norge der ressursene er spredd,
er man nødt til å handle sammen for i det
hele tatt å kunne ta del i en internasjonal
konkurranse. Det ser vi veldig tydelig med
NCE NODE sin satsing mot Brasil. De
mange mindre bedriftene innen drilling og
engineering hadde ikke hatt mulighet til å
satse mot Brasil på egenhånd, men det blir
mulig når man gjør det i fellesskap med
andre.
NCE-programmet har den profilen at det
skal dyrke videre på det som allerede er
verdensledende norske næringsklynger,
og det er selvsagt utrolig viktig. Hvert av
programmene har ulike roller, som begge
er viktige. Vi trenger dem begge.
Hvis vi skal oppsummere, hva
er de viktigste effektene av klyngeprogrammene?
Olav Bardalen trenger ikke lang
betenkningstid før han svarer tydelig og
bestemt. – Det er å utløse, forsterke og
akselerere nyskaping og innovasjon.
2