Tømmerfløtning 1871-1975 (SA 29) - Statistisk sentralbyrå

II. TREKK AV UTVIKLINGEN FRAM TIL 1870
12
Vi må antakelig mer enn 1 000 år bakover i tiden for å finne begynnelsen til flotning av
tommer og trelast i våre vassdrag. Sagaen og arkeologiske funn har gitt mengder av informasjon
om hvor hus og skip ble bygget. De samme kildene forteller også om hvilke treslag som ble
nyttet til materialer. Disse treslagene vokste ofte fjernt fra boplassene og skipsbyggeplassene.
Derfor må det ha foregått transporter over til dels store avstander. Det er nærliggende å anta
at flotning har vært en viktig transportmåte der forholdene lå til rette for det. Antakelig var
det saltutvinningen som først forte til at flotningen fikk større omfang. Norge var selvforsynt
med salt i sagatiden og forbruket var betydelig. Energiforbruket ved utvinning av salt fra
sjøvann er stort, og det må ha gått med mengder av ved. Etter hvert som de nærmeste skogene
ble uthogd måtte veden hentes fra mer fjerntliggende områder, og flotningen har nok i flere
tilfeller også her vært en naturlig transportmåte.
Gulatingsloven (ca. 950) inneholder bestemmelser om omsetning av skogprodukter, og på
1200-tallet var det tiendeplikt på salg av noen slike varer, f.eks. båter og tjære. Utførselen
av tamer og trelast, som seinere skulle komme til å bli avgjørende for omfanget av flotningen,
startet tidlig. Allerede i landnåmstiden(ca. 870-930) hentet folk fra Island materialer til
husbygging fortelles det i sagaen, men trafikken med trelast til Island ble aldri særlig be-
tydningsfull. Landene ved Nordsjøen skulle komme til å bli langt viktigere. På 1200-tallet
ble det eksportert trelast både til Southampton og London, og på samme tid ble det eksportert
tower og stav til Flandern.
I 1340 vet vi at det ble inngått avtale om salg og flotning av tilvirket trelast fra
Eikeren til Drammen. (I flere vassdrag har det helt fram til vårt århundre vært vanlig å flote
planker og bord i tillegg til tommer.)
Svartedauen (1349-50) forte til sterk nedgang for næringslivet i Europa, en nedgangs-
tid som varte fram til midten av 1400-tallet. I Norge gikk skogsdriften sterkt tilbake, og
trelasteksporten gikk over på utenlandske skip, vesentlig tyske, danske og nederlandske. Han-
delen foregikk gjerne direkte mellom skogeier og skipforer.
Allerede i 1460 var det eksport av tommer fra Drammensvassdraget til Friesland, et
marked som på 1500-tallet skulle bli det viktigste for norsk trelast. Nettopp på 1500-tallet
økte norsk trelasteksport sterkt. Det er antydet at eksporten ble 50 ganger så stor i løpet
av 100-årsperioden etter 1520. Tabell 2 er laget avtollinspektørL.J. Vogt og ble publisert
i Historisk Tidsskrift 1886. De oppgitte kvanta antas å være for små, da en for å oppnå mindre
toll oppgav mindre last enn det skipene i realiteten forte. Ekspansjonen i trelastutskipningen
går likevel klart fram. (En "læst" tilsvarer 5 m 3 .)
På dennetidenvar det generell oppblomstring for vest-europeisknæringsliv, og det var
den store byggevirksomheten (hus, skip, diker m.v.) som forte til den sterke økningen i tre-
lastettersporselen. Forholdene i Norge lå vel til rette for konkurransen om de store vest-
europeiske markedene. Det var fortsatt rikelig med skog i de Kystnære bygdene, og skip fra
norskehavnerhadde kortere vei enn konkurrentene fra Ostersjø-havnene. Norsk trelast var blitt
en viktig faktor i verdenshandelen.
Den sterke produksjonsøkningen hadde ikke vært mulig uten vannsagene som ble tatt i
bruk kort for 1500. Tidligere hadde all trelast vært tilvirket for hånd; elks og kiler var
det vanlige utstyret. Ved innføring av vannkraftdrevne sagbruk ble bord- og plankeproduk-
sjonen sterkt rasjonalisert og råstoffutnyttelsen bedret. Antall sager økte sterkt, og alt
i 1520 var det vannsager ved de fleste større elvene på Østlandet. Skurkostnadenes relative
andel av trelastprisene ble betydelig redusert og lønnsomheten ved produksjonen tilsvarende
bedret. Trelastprisene holdt seg stort sett på det samme nivået i denne perioden.
Eksporten av bjelker og spesialtommer fortsatte likevel å ha en viss betydning,
f.eks. på Sørlandet. Eksporten viste også her økning til tross for liten bedring i produk-
tiviteten.