Tømmerfløtning 1871-1975 (SA 29) - Statistisk sentralbyrå

17
Bommer er lite egnet for slep over store avstander, sopper (buntet tower) er mer velegnet.
Soppingen foregikk -Forst for hånd, men i 1884 konstruerte flotningsbestyrer R.C. Furuholmen den
første soppemaskinen.
3. Flotning og treforbrukende industri
I 1874 var det slutt på høykonjunkturen i trelastnæringen. Etter en stagnasjonsperiode
fram til 1906 ble trelasteksporten stadig mindre. I 1873 var eksporten 2,3 mill. m3 , og den
holdt seg omkring 2 mill. m3 fram til 1906. Bortsett fra midlertidige topper i forbindelse med
første verdenskrig og i 20-årene, var det nedgang i trelasteksporten fram til annen verdenskrig.
I 1940 var eksporten 0,61 mill. m3. Etter krigen har eksporten vært om lag 0,3 mill. m3 pr. år.
I samme tidsrom har skurlastimporten alene vært av samme størrelsesorden, og den har gjennomgående
hatt storre verdi.
Når flotningskvantumet likevel steg helt fram mot 1920, skyldes det i forste rekke tre-
foredlingsindustriens raske utvikling. Mens eksporten av våt tremasse varl 200 tonn i 1876, økte
den til 210 000 tonn i 1891 og 500 000 tonn omkring 1910. Eksporten av cellulose var 3 000 tonn i
1886, vel 100 000 tonn i 1903 og vel 200 000 tonn omkring 1915. Allerede i 1900 ble 30 prosent av
salgsavvirkningen nyttet i treforedlingsindustrien, og i 1915 var andelen nær 50 prosent.
Ved århundreskiftet var prisutviklingen for tremasse og cellulose relativt ugunstig.
Likevel økte tømmerprisene betydelig. Det var hard konkurranse om virket blant tømmerkjøperne.
Mer rasjonell fløtning muliggjorde også en viss økningi prisen til skogeierne.
I tidenomkring første verdenskrig steg cellulose- og tremasseprisene sterkere enn tommer-
prisene. Det var likevel gode tider for skogeierne ettersom prisene på flere forbruksvarer steg
mindre enn tømmerprisene. Den generelle prisutviklingen på dennetidenbidrog til å redusere skog-
eiernes gjeld.
I mellomkrigstiden ble forholdene vanskeligere. Den økonomiske krisen, som slo ut for fullt
i 1921 og 1922, medførte bl.a. sterkt prisfall for skogproduktene og en serie brutte eksportkon-
trakter. Mens flotningskvantumet hadde ligget på 4 mill. m3 eller mer pr. år helt siden 1897, sank
det i 1922 ned til 1,5 mill. m3. Til tross for fortsatt ugunstig prisutvikling for skogproduktene
var flotningskvantumet allerede i 1924 oppe i 4,8 mill. m3. Norsk treforedlingsindustri produserte
gjennomgående mer imellomkrigstiden enn under høykonjunkturen omkring første verdenskrig. Det
eneste unntaket var året 1931.
Den andelen av avvirkningskvantumet som ble flott gikk stadig nedover fra omkring 1920.
1919 og 1920 ble hele 75 prosent av salgsavvirkningen flott. I det første femåret etter annen
verdenskrig var andelen sunket til 50 prosent, og i perioden 1971-75 ble ikke mer enn 11 prosent
av avvirkningskvantumet transportert på elvene.
Nedgangen i flotningen hadde flere årsaker. Transport med jernbane og bil overtok etter
hvert, men det var ikke bare de nye transportmidlenes fortrinn som var avgjørende. Da norsk sag-
bruksindustri ikke lenger produserte så mye for eksport fikk vi en annen lokalisering av bedriftene.
Etter hvert som flere av de store eksportsagbrukene langs Kysten måtte instille, spesielt i 20-
og 30-årene, vokste det fram et stort antall nye, små sakbruk i innlandet som baserte sin produk-
sjon på hjemmemarkedet. Slik disse nye sagbrukene var lokalisert var ikke flotning noen aktuell
transportmetode. Etter hvert som vi også fikk færre og større treforedlingsbedrifter kunne ikke
virkesbehovet lenger dekkes tilfredsstillende med det virket som soknet til det aktuelle vass-
draget.