You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Månelanding<br />
Solotur får en ny dimensjon<br />
når man ikke møter en eneste<br />
motorsyklist mellom Oslo<br />
og Middelhavet. I desember<br />
fremstår kontinentet som<br />
grått, livløst og øde for<br />
motorsyklister. Å gå av<br />
sykkelen i Monaco ble<br />
min månelanding. Det er<br />
mulig å omsette drøm<br />
til virkelighet også når<br />
årstid og erfaringsnivå<br />
ikke er optimalt.<br />
Tekst og foto:<br />
Håvard Huseby<br />
Vibrasjoner slo ut<br />
GPS’en. Ved å løsne<br />
skruene og legge inn<br />
«tape-demping» så<br />
forsvant problemet.<br />
Forskjellen på en drøm og et mål er at<br />
man har en konkret plan for å nå målet.<br />
Jeg hadde virkelig lyst til å nå målet om å<br />
anskaffe, utruste og kjøre motorsykkel til<br />
Middelhavet. Men planen hadde to store<br />
hull, økonomi og fritid. Skulle Europaturen<br />
skrinlegges fordi ferien ble forskjøvet til<br />
årets siste måned? Nei. Forsinkede «månelandingsprosjekter»<br />
er det nok av. Men,<br />
noen tilpasninger ble helt nødvendig for å<br />
komme i mål.<br />
Ideen startet i det små, ved å «surfe seg<br />
opp» på MC-litteratur og finn.no. Utpå høsten<br />
dukket en 2010 <strong>BMW</strong> F800GS opp for<br />
salg. Den ble valgt fordi jeg ville ha kvalitet,<br />
allsidighet og lavt forbruk – uten å bli sliten<br />
på langtur. Sykkelen var ett år gammel og<br />
hadde tatt unna det største verditapet. Med<br />
på kjøpet fikk jeg piggdekk. Forrige eier<br />
hadde kjørt sykkelen tre måneder i Øst-<br />
Europa forrige vinter og hadde gode erfaringer.<br />
Etter en uke i tenkeboksen, valgte jeg å<br />
selge bil og hobbysykkel og satse 100% på<br />
en helårssykkel til pendling<br />
og fritidsbruk.<br />
Biltema-utstyret jeg<br />
hadde med fra hobbysykkelen<br />
ble utslitt raskere<br />
enn forventet. Regndress,<br />
fotovertrekk, sidevesker,<br />
hjelm og hansker ble<br />
kastet etter noen ukers<br />
jobbpendling i høstvær. Neste fase av prosjektet<br />
ble derfor å finne kvalitetsutstyr.<br />
Med Touratech-katalogen på nattbordet<br />
sov jeg på saken. Utfordringen var å kunne<br />
takle kulde, gjøre noe med den lave tankkapasiteten<br />
(16l originalt) og få best mulig<br />
sikkerhet i vintermørket. Fra Touratech ble<br />
det skaffet en ekstra bensintank, xenon- og<br />
tåkelys, høyere vindskjerm og magebelte<br />
med 12V varmetråder. <strong>BMW</strong> leverte også<br />
nødvendig utstyr for helårskjøring; varmehåndtak<br />
med håndbeskyttelse, bagasjekasser<br />
og Goretex-dress. Kjørekomputer med<br />
klokke, temperaturmåler og presis tankmåler<br />
ble nødvendigheter – fordi det er mindre<br />
marginer om vinteren, fant jeg fort ut.<br />
Det mest krevende ble å montere ekstratanken.<br />
Original tank, som er montert under<br />
setet, må også av. Bruksanvisningen er god,<br />
men det er ikke akkurat «plug and play»…<br />
Og etterpå får man ikke på veltebøyla.<br />
Bensintanken skal være så solid at det ikke<br />
trengs veltebøyle, mente en av de tyske<br />
Touratech- representantene som gav gode<br />
råd underveis. Xenonlys og større tank. Fra<br />
16 liter original til 36 liter. Fordel: Rekkevidden<br />
øker fra 35 til 85mil. Ulempe:<br />
styrelageret tok skade.<br />
Det aller vanskeligste var å få tid til gjennomføring<br />
av langtur før årsskiftet. Som<br />
oftest blir slike prosjekter nedprioritert<br />
og skjøvet frem i tid til fordel for jobb og<br />
Xenonlys og større<br />
tank.<br />
Tysk würst, stekte<br />
poteter, lokal<br />
«Karamalz»<br />
styrkedrikk og en ny<br />
boks kjedespray til<br />
lunch.<br />
familie. I begynnelsen av<br />
desember ble det endelig<br />
mulig. Rammene for<br />
turen var klare; en uke,<br />
retning sørover, solotur,<br />
så billig som mulig og så<br />
sikkert som mulig. Målet<br />
var Middelhavet og/eller<br />
å komme hjem med gode<br />
erfaringer. Erfaringene<br />
underveis skulle være like viktige som<br />
målet.<br />
Piggdekk er ikke lov i Tyskland, så jeg ville<br />
satse på tørre veier eller plussgrader. Derfor<br />
ble den første utfordringen å komme seg<br />
over «dørstokkmila» til Svinesund med<br />
sommerdekk. Med PC i bagasjen fikk jeg<br />
planlagt dagsetappene for turen fortløpende.<br />
Det er gratis nett på mange av de<br />
større veikroene. Der det er nødvendig med<br />
lokal mobiltelefon for å motta passord, så<br />
hjalp de ansatte meg. På veikroene får man<br />
varmen i kroppen, tøy tørkes over stolen,<br />
værmeldinger sjekkes, neste overnatting<br />
bookes på nett (billigst slik), rute ble lagt<br />
inn på GPS og måltider ble inntatt. I tillegg<br />
skulle begge tankene fylles og kjedet smøres.<br />
Å få til alt dette effektivt er en kunst og<br />
en treningssak. Men denne fleksible måten<br />
å planlegge på var nyttig for å få gjennomført<br />
turen innenfor rammene – fordi vær/<br />
sikkerhet, økonomi og tid måtte vies hensyn<br />
hele veien. Noen utfordringer skulle det<br />
allikevel bli.<br />
Tyskland i desember byr på mye regnvær.<br />
Bra, for det betyr at det er plussgrader!<br />
2-4 grader og stabilt grått vær i time etter<br />
time satte både utrustning og motivasjon<br />
på prøve. En politipatrulje dukket opp fra<br />
intet i kveldsmørket. De sjekket sykkelen<br />
raskt før de rullet videre. Tyskerne mente de<br />
kunne se gnistene fra piggdekk i mørket…<br />
Vi hilste høflig til hverandre og de lot meg<br />
fortsette videre med mitt<br />
prosjekt i fred.<br />
Jeg bestemte meg for å<br />
fortsette gjennom Sveits<br />
og over Alpene mens det<br />
ennå var kjørbart. Snø i<br />
dalsidene gjorde ingenting<br />
så lenge det var oppholdsvær<br />
og tørr asfalt.<br />
I Nord-Italia krøp temperaturen mot null<br />
grader. Tett tåke gjorde at jeg måtte vurdere<br />
kjøreforholdene fortløpende. På kvelden,<br />
når det er færrest biler ute på veiene, kunne<br />
jeg innimellom slakke ned farten for å teste<br />
bremseeffekten. På det tredje døgnet, i<br />
Italia, begynte jeg med enkle, men effektive<br />
gymnastikkøvelser i fart. En primitiv cruisecontrol<br />
på gasshendelen sammen med<br />
leddede fothvilere gjorde det enklere å kjøre<br />
stående og bevege seg for å holde kropp i<br />
aktivitet. Dette skjerper i sin tur også hodet<br />
så man unngår apati fra bl.a. monoton vindstøy.<br />
Dette så jeg på som en reell utfordring<br />
med over 12 timers kjøredager under mentalt<br />
krevende forhold.<br />
Da Middelhavet nærmet seg så skjedde<br />
det underverker. Temperaturen steg fra<br />
null til 14 grader på en time. På den utrolig<br />
velbygde motorveien mellom Genova og<br />
Monaco møter jeg den første motorsyklisten<br />
på turen. Vel fremme i Monaco fikk jeg<br />
koblet av med en lengre trimtur i de bratte<br />
bakkene og god mat på bryggekanten. Jeg<br />
kan ikke huske sist gang det var så godt<br />
å traske gatelangs i T-skjorte og nyte 15<br />
grader…<br />
Turen tilbake skulle bli mer krevende. Jeg<br />
valgte å kjøre tilbake gjennom Sveits etter<br />
å ha sjekket værmeldingen på nettet. Den<br />
bommet totalt. I stedet for plussgrader og<br />
24 <strong>BMW</strong>-bladet <strong>nr</strong>. 1 – <strong>2012</strong><br />
<strong>BMW</strong>-bladet <strong>nr</strong>. 1 – <strong>2012</strong> 25
Change language