mars 1934

211
Tømmerfløtningen i de norske vassdrag i året 1933.
Nr, 6.
Den vesentligste del av materialet til denne statistikk er som i de tidligere
år innhentet fra de enkelte fløtningsforeninger. Bare i tilfelle det i et
vassdrag ikke er dannet fløtningsforening eller opgave ikke kan fås på annen
måte blir opgave innhentet gjennem lensmannen i vedkommende distrikt.
Ved siden herav blir det også innhentet supplerende opgaver fra private i
enkelte vassdrag hvor privatfløtning foregår.
De detaljerte opgaver over hengsler (lenser) i vassdragene blev senest
tatt inn i oversikten for 1930. hvortil henvises (Stat. Medd. s. 179-181,
1931).
Den eldre fløtningsstatistikk bygget på opgavene over f r emflø t et
tømmer. Da denne ordning imidlertid viste sig vanskelig å gjennemføre,
-har man siden 1922 søkt å bygge fløtningsstatistikken på opgavene over
mengden av tømmer a nmeldt (merket) til fløtning i vassdragene.
Under normale fløtningsforhold vil opgavene over anmeldt og fløtet tømmer
falle så nogenlunde sammen. Samtidig med denne forandring i grunnlaget for
statistikken blev oversiktstabellen gjort noget utførligere enn tidligere. Spesialopgavene
for de enkelte vassdrag er derimot avkortet betydelig fra de
tidligere femårsvise beretninger. Interesserte henvises derfor til de trykte rapporter
som foreligger for de større vassdrag.
For årene 1927--1932 var fløtningskvantummet opgitt til:
1927 4 256 601 m3 1930 5 320 816 m 3
1928 4 202 248 » 1931 . . . 2 736 004 »
1929 5 262 015 » 1932 2 016 422 »
I 1933 var det anmeldt 3 332 156 m 3. Dette er således betydelig mere
enn i 1932, men er dog bare ca. 77 pct. av det midlere fløtningskvantum
for årene 1886-1930, som utgjør 4.35 mill. m 3 .
Vinteren 1 932---1 933 var over hele landet meget snefattig, og da den
første del av våren også var forholdsvis kjølig, blev vårfiommen i de fleste
vassdrag liten og kortvarig. Utsiktene for fløtningen var derfor gjennemgående
mindre gode. Vannføringen utover sommeren holdt sig de fleste
steder ganske jevn, og fløtningen gikk gjennemgående bra, selv om den lave
vannstand mange steder skaffet ekstra arbeide ved sluttrenskingen av vassdragene.
Da kvantummet var mindre enn vanlig og tømmeret hadde fått
god tørk, gjorde dette også sitt til at de gjenliggende mengder ikke blev
store. 1- Drammensvassdraget blev dog et større parti gjenliggende i Krøderen.
I Numedalslågen, Telemarks- og Sørlandsvassdragene fikk man en
kraftig regnflom i juni. Flaningsinnretningene fikk en til dels voldsom påkjenning
og blev delvis skadet ikke så lite.
I Drammensvassdraget stanset flotningsarbeidet fra 29 mai til 1 august
på grunn av sympatistreik i forbindelse med Randsfjordkonflikten. Ellers
har det i 1933 ikke vært konflikter av betydning for flotningen.