mars 1934

1934. 224
Produksjonsindeks for industrien 1909-1932.
Fra og med 1927 utarbeider Byrået en årlig produksjonsindeks ph
grunnlag av den årlige produksjonsstatistikk. Indeksen, som baserer sig på
96 pct. av de produserte varer, gir et meget godt uttrykk for forandringene
i produksjonsmengden i den del av industrien som omfattes av produksjonsstatistikken.
Da den årlige produksjonsstatistikk daterer sig fra 1927, er det
på grunn av manglende materiale ikke mulig å forlenge denne indeksserie
bakover på det samme brede grunnlag. Byrået har imidlertid med støtte i
produksjonstellingene i 1909 og 1916 forsøkt å beregne en produksjonsindeks
på grunnlag av de tallserier som foreligger for de forskjellige områder av
industrien. Selv om denne indeksrekke ikke på nogen måte kan måle sig i
presisjon med den som er beregnet for drene efter 1927, gir den allikevel
et meget bedre uttrykk for produksjonsutviklingen enn de tallserier man
hittil har vært henvist til å bygge ph.
Bortsett fra de indirekte serier har man nemlig hittil vesentlig hatt
timeverkene h bygge på ved bedømmelsen av produksjonsutviklingen. Timeverktallene
er viktige fordi de gir uttrykk for det utforte arbeide i industrien,
men de egner sig ikke til å vise produksjonsvolumets bevegelse fra
år til år. For det første stiger efterhvert produksjonsmengden pr. arbeidstime
som følge av rasjonalisering, standardisering o. 1. For det annet er
produktmengde pr. arbeidstime svært forskjellig i de enkelte industrigrener.
Hvis derfor f. eks. en rekke arbeidsintensive industrier går tilbake, mens en
del andre industrier, hvor arbeidet som produksjonsfaktor betyr mindre, er
i fremgang, vil forholdet mellem produksjonsvolum og timeverk kunne forstyrres
ganske betydelig.
Vi skal i korte trekk omtale det materiale indeksberegningen er basert
på og selve beregningsmåten.
Det er for de enkelte industrigrupper utarbeidet relativtall som skal vise
produksjonens gang fra år til år. Produksjonsindeksen regnes ut som geometrisk
veiet gjennemsnitt av de enkelte gruppers relativtall. Som vekter benyttes
gruppenes bearbeidelsesverdi i 1927.
Relativtallene for de enkelte industrigrupper er beregnet på 3 forskjellige
måter, nemlig :
1. For enkelte industrier finnes det årlige produksjonsopgaver, som er
innsamlet av offentlige og private institusjoner gjennem en årrekke. Disse
opgaver er utmerket egnet til beregning av relativtall. Slike opgaver finnes
for bergverk, cellulose-, papir- og kvelstoffindustri, margarinfabrikker og brennerier
og bryggerier. For tresliperier og melkekondenseringsfabrikker foreligger
det opgaver for enkelte år.