mars 1934

1934. 232
Ennu i 1924 var konjunkturen hele året opadgående, men med 1925
kom også', deflasjonskrisen. Produksjonsindeksen nådde sitt lavpunkt i 1926
med 97.8. Men hvis man ikke dette år hadde hatt en omfattende arbeidskonflikt,
vilde sannsynligvis indeksen ha ligget noget Mere enn i det følgende
år 1927. De to års tilbakegang i produksjonen skapte et sterkt avbrekk
i stigningstendensen.
Til tross for at det således var en betydelig tilbakegang fra 1925 til
1927 ligger produksjonen i 1927, sammenlignet med tidligere år, som følge
av den stigende tendens allikevel temmelig Mt. Det er faktisk bare i årene
1915/16 og 1924/25 at produksjonen har vært storre.
Fra 1927 kom Norge efter gullfestingen av kronen igjen med i den
internasjonale konjunktur, som på denne tid var opgående. Produksjonsindeksen
steg raskt til 124.3 for 1930. Det er et produksjonsnivå som
ligger betydelig over det tidligere toppunkt 1925. Allerede i slutten av
1930 var imidlertid produksjonsvirksomheten på vei nedover. Da så industrien
i kommende år blev rammet av en omfattende arbeidskonflikt, falt
indeksen helt ned til 96.1. Senere har indeksen igjen tatt sig op, og den
har i årene 1932/33 ligget omkring 114. Sett i forhold til konjunkturtoppen
1929/30 ligger produksjonsindeksen i Norge i disse år relativt Ilea. Det er
meget få land hvor produksjonen fra 1929 til 1932 har gått så lite ned som
hos oss. I vårt naboland Sverige, som også hører til de land hvor stillingen
har vært relativt gunstig, sank indeksen med 10 pct. fra 1929 til 1932. Hos
oss gikk indeksen i samme tidsrum ned med 7.5 pct.
Denne opdeling i perioder som viser hovedindeksens bevegelser dekker ikke
bevegelsen for de enkelte gruppeindekser. Det er her flere typer av bevegelser,
og det passer ikke alltid A benytte samme inndelingsprinsipp. Vi skal derfor
behandle de enkelte hovedgrupper enkeltvis for hele perioden under ett.
Serien for hovedgruppene er gjengitt i tabell 4, og indeksene er tegnet
i fig 3a, 3b, 3e og 3d.
Malm- og metallutvinningen viser en meget sterk vekst i førkrigsårene
og de første krigsår, men så følger en markert tilbakegang til 1919. Senere
har det igjen vært en meget sterk vekst, som først har vært midlertidig avbrutt
i 1930. Kurven er sterkt preget av den elektrometallurgiske industri,
som hovedsakelig er utviklet efter 1909.
Jord- og stenindustrien gir et ganske annet billede. Det er her meget
sterke svingninger med en svakt stigende grunntendens. Som det fremgår
av tegningen lå toppårene i 1913, 1919, 1924 og 1930 og bunnårene i 1909,
1917, 1921 og 1926. I de forskjellige undergrupper er bevegelsen hoist
ulike. Stenbrudd og teglverk er således stort sett gått sterkt tilbake, mens
en industri som cementindustrien viser en sterk utvikling.
For jern- og metallindustrien foreligger det ingen indekser for de enkelte
undergupper. For hovedgruppen under ett er det meget sterk vekst helt
frem til 1916. Nivået var ellers under hele krigen og helt frem til 1920